FOREIGN LANDSCAPES. DISTANT SHORES. RAINLESS SKY.
Tyrkia, februar 2012./ Turska, februar 2012.
travel
BUENOS AIRES ZOO.
Hvert år når høstmørke setter inn for fullt og kulden begynner å kjennes for ordentlig, lengter jeg tilbake til november 2009. November da vi dro til Argentina for å feire kjærligheten. (Og selvfølgelig for å få litt sol på kroppen.)
November i år, er ingen unntak, for nesten samtidig med bryllupsdagen til Marit og Koco, kommer savnet etter Argentina. Som er, til tider, veldig stor. Men nå, tilbake til en spesiell dag..
En varm dag, da vi bestemte oss at: Nå er det nok av storbyen, vi vil ut i naturen...
Eller rettere sagt: Dyrehagen!!! En grønn oase i tette Buenos Aires.
Der møtte vi mange artige skapninger på vår vei.
Noen store...
..Og noen små..
Noen hadde vi sett før..
..Og andre for første gang. ( P.S. Vet noen hva dette er?)
Alle disse nye bekjentskapene og inntrykkene gjorde oss utrolig matte.
Så vi måtte hvile litt...
Men hva gjør vel det, når man er omringet av trær som blomstrer lilla?
På vei ut, traff vi på kjentfolk! De blir vel glad over å se sine fjerneslektninger i Norge...- tenkte vi...
Men responsen var skuffende liten. Det ble, til manglende reaksjon, et supert besøk i dyrehagen.
Flere natur innlegg fra La Pampa finner du her og her. Og vær sikker på at enda flere Argentina innlegg kommer, for idag tidlig viste gradstokken bare så vidt seg over null. Brrrrrr....
LATE APRIL WEDDING. ZAGREB.
Sent i april, var det på tide med mitt andre aprilbryllup for året.
Det var min skjønneste Lea som skulle endelig få sin Rok Kralj ( =Konge), samme dagen som Will and Kate sa I Do til hverandre. Tuvs og jeg møttes på Gardemoen, snakket ustoppelig over Tyskland og landet hese i Zagreb.
Kasni april i vrijeme je za moje drugo aprilsko vjencanje. Napokon je moja najdraza Lea dobila svog kralja, istog dana kada su Will i Kate rekli I Do. Tuvu sam pokupila u Oslu, pricali smo bezprestano preko cijele Njemacke i sletjele promukle u Zagreb.
Der ventet Lana og Robert... Tamo su nas cekali Lana i Robert.
..og viste oss den finfine byen. I pokazali nam prelijepi Zagreb.
Sightseeing..
Til Gornji Grad. ..do Gornjeg grada.
Og vi var hoppende glade.. I mi smo bili toliko sretni,
..for våren hadde kommet til Zagreb. da je cvijece procvjetalo u Zagrebu.
Men når lysene ble slått på, fant vi veien hjem for neste dag hadde vi en kongefest i vente.
Kad su se svijetla pocela paliti, mi smo krenuli kuci, jer smo za kraljevsko vjencanje zeljeli biti odmorni.
Vi hentet bruden hjemme. Hun var NYDELIG. Prelijepa Lea. <3
Onkelen Edo kjørte til kirken. Og nå var det bare å vente i spenning på brugdommen.
Sa Edom i sa najljepsim osmjehom na licu pred crkvom.
Leas forlover. Leeina kuma.
Og søstrene Lana og Ana, ladies in red. I prelijepe, ladies in red, Lana i Ana.
Tuva og jeg hadde pyntet oss også. I Tuva i ja smo se sredilie.
Det samme hadde Robert gjort. A i Robert.
Mødre og fedre ventet i spenning på brugdommen. Roditelji su nestrpljivo cekali na mladozenju.
Og endelig kom han! Vi gikk i kirken og de begge sa JA. <3
A kad je nas Kralj napokon stigao, mogli smo uci u crkvu i njih dvoje su postali muz i zena. <3
<3 <3 <3
Etterpå trengte man bare å tørke tårnene og gratulere til herr og fru Konge.
Poslje ceremonije je samo trebalo obrisati suze radosnice i cestitati bracnom paru.
Deretter kunne alle disse finfine skoene danse natten lang. Mine kom av, etterhverhvert.
I onda su sve ove fine cipalice mogle plesati po cijelu noc. 
Dagen etter var vi så glade... Sutradan smo bile toliko sretne,
..og følte at vi må feire med litt shopping i Zagrebs koselige gater.
da smo morale nastaviti slavlje sa malo kupovine po finim zagrebackim ulicicama.
Vi møtte Unas venninne Gabi, med mamma Olja og pappa Paul.
Sreli smo Uninu prijateljicu Gabi, sa mamom Oljom i tatom Paulom.
Og om kvelden driakk vi øl og bestemte oss at vi skal komme tilbake til Zagreb snart igjen.
I navece smo pili Sarajevsko pivo sa Rokom i odlucili da cemo ponovo doci u Zagreb. Uskoro.
GENT.
Husker dere jeg dro til Belgia i mars? To fly, en buss og Pål tok hele Byplankontoret til..
Gent!*
Vi fulgte den røde pilen inn i Gents bymuseum..
for å gjøre oss kjent med byen.
Før vi trosset regnet og begav oss på en båttur i kanalene.
Men så kom tiden å utforske byen fra..
*
*
forskjellige perspektiv.*
Ikke minst, fra shoppeperspektivet. Påskeharer, sommersko og sommerhatter prydet butikkvinduene.
Belgisk vaffel med is, for energi!
*
* Og fine, nye kollegaer for en god latter!
Om kvelden...
kunne man ikke annet enn å smake på god belgisk øl.
Men ikke flere enn at jeg fikk meg en rusletur til.
Hus jeg vil bo i, vår i luften og par som gikk hånd-i-hånd. 
Takk for nå, Gent, vinket jeg tilbake til disse. Jeg fikk nemlig ikke smakt blåskjell og
pommes frittes, og det må man visst gjøre når man er i Belgia. Så da vi sees igjen.
Moje putovanje u Gent. Sa mojim novimurbanistickim biroom. Fina raja, fina cokolada, fino pivo, fin grad. Belgija je interesatna. Sutra nas ceka novi put, napokon sa Unom i Geirom.
*Bildene med stjerne er tatt av Henning L., Trond B og Kjersti R.
NEGROS Y AZUL.
Det var unektelig deilig å kjenne glovarm, vulkansk sand i mellom tærene.
Tenerife er fint. Nå i første omgang byr jeg på bilder. Svart og blått i alle varianter er tema, også inkludert svart sjokolade og mye blå himmel. Dersom det er farger du er ute etter, finnes de her.
Jeg begir meg på ny lang reise imorgen, ett kongelig bryllup står nemlig for tur. So long!
Tenerife 2011.
Sutra se spremam za novi put. Moram prisustvovati jednom pravom, pravcatom Kraljevskom vjencanju. U medjuvremenu jos fotkica sa Tenerifa. Ovaj put, u crno plavim tonovima, sa velikim variacijama. Puno plavog neba i malo crne cokolade i vrelog, vulkanskog pijeska. A fotkice u boji, pronaces ovdje.
So long!
LOS COLORES.
Fargene på Tenerife er fantastiske. Boje na Tenerifima su fantasticne.
WHERE THE WILD THINGS ARE.
How amazing is this??? Wow!
LINE.
Line med barna. Og skjønneste Arn Le Mo, Unas nye kjæreste.
Av og til, finnes det folk her i verden som virkelig utgjør en forskjell.
Av og til, finnes det folk som setter seg selv til side, for å hjelpe andre. Som har et hjerterom stort nok til å huse ett helt barnehjem, som har evnen til å lytte, evnen til å føle med, evnen til å lære. Det er i møte med disse, jeg føler at vi vokser.
Jeg kjenner en slik jente.
Jeg har villet skrive om henne tusen ganger før, og hver gang jeg setter igang, får jeg det ikke helt til. For Line har det største smilet av alle jeg vet om. Det er ubeskrivelig. Når jeg begynte å jobbe på Agraff, var det hun som tok meg imot. Alltid med et smil og hundre klem på lur. Åpen og varm som få, hun gjorde hverdagen vår på Agraff god.
Men hun ville mer. Så i 2008 sa hun opp sin trygge og godt betalte stilling som landskaparkitekt i Norge og sammen med Yashar og Andreas reiste til Thailand og lille landsbyen Noh Bo på grensen til Burma. Der bygget de dette fine prosjektet for de foreldreløse karen flyktingbarna.
Guttene fortsatte å bygge storarkitektur, mens Line ble igjen i Noh Bo og kaller det idag for sitt hjem.
Jeg savner Line.
Men jeg er uhyre stolt av det hun har fått til. Sjekk bare Widow prosjektet hennes.
Hun bygger hus, bygger broer mellom kulturer og får oss til å stoppe opp ett lite øyeblikk å tenke på noe annet enn vår egen selvopptatthet. Det er kanskje derfor så vanskelig for meg å skrive om det Line holder på med, jeg som er til de grader oppslukt av Una, og design og fine kjoler. Kanskje blir vi alle veldig små i forhold til de store tingene Line oppnår hver dag i jungelen. Kanskje er vi uvant med å bruke så store ord for å beskrive noen, men av og til så må det til. Besøk bloggen til Line, og legg igjen en hilsen. Støtt prosjektene hennes eller bli fadder dersom du har muligheten. For verden trenger folk som Line. Verden hadde i alle fall blitt ett verre sted å være uten de. Og gjør som Line alltid gjør: SMIIIIIIL!
foto: Line Ramstad.
Moja prijateljica Line napustila je svoj dobro placeni posao arkitekta u Norveskoj i preselila se u tajlandsku djunglu na granici prema Burmi. Tamo radi sa izbjeglicama i djecom iz sirotista. Line mi svakodnevno nedostaje, a u isto vrijeme, cini me toliko ponosnom. Uistinu vjerujem da je svijet bolje mjesto za zivjeti, dok ima ljudi kao Line.
MILANO DAYS. AND SOME BASTARDS.
MILANO DAY 1.
PappaG ble vekket med kake og lys i sengen, og straks bar det, til hans store forbauselse, ut i luften...
...og noen timer senere hentet vi nøkler og en kopp espresso i denne kaffebaren i Milano.
Nøklene ledet opp en trapp..
Til denne fine leiligheten.
Der denne gutten bor, 37 år eldre enn på bildet.
Siden det var stordag, tok vi på oss finklærene...
..og gikk ut i natten;
beundret de pyntede trikkene, 
..tenkte at neste gang må vi sjekke inn på UNA hotel,
..men først måtte vi finne en frisør. Valget falt på frisøren med navnet Jack.
Og med nyklipp, kunne vi endelig møte Lorenzo og vise fingeren til Børsen.
Etterpå gikk vi til verdens fineste Zuccabar, der drinkene var gode og kelnere gikk i hvitt.
..og når klokken begynte å bli sent..
..var det på tiden med en ordentlig siciliansk bursdagsmiddag. Skål!
MILANO DAY 2.
Dette var dagen for røde hatter.
Etter frokost hoppet jeg rett i i bl.a. en Roberto Cavalli kjole. Den forble i Milano..
men litt shopping, og mye vindusshopping ble det.
Vi gikk tilbake til vår sicilianske Ottimofiore,
og vi var mye mer fornøyde enn Geir her gir uttrykk for.
Maten var nemlig ypperlig, (Pasta ala Norma 4ever <3, altså!)
Vi elsker Sicilia, også.
Ute var det en nydelig dag.
Og Milano er en nydelig by.
Duomo-en i solen.
Milano blir enda bedre siden Lorenzo jobber som arkitekt der, 
og vi gikk byggeplassbefaring på ett av prosjektene.
Til slutt besøkte vi Bastard store, enda ett av prosjektene.
Der er Claudio sjef, og de har en skatebowl inne på kontoret.
Ikke rart prosjektet vant prisen for Building of the Year 2009. These bastards know how to do it.
Etter litt hvile, 
og en kopp te,
møtte vi Claudio og Lorenzo på verdens koseligste Trattoria. 
Det ble en topp kveld, og en topp Milano tur. Men det var topp å klemme Una når vi kom hjem også.
Nakon sto smo Geira iz kreveta odvukli na ajrodrom, jos uvijek pospanog i sokiranog, nasa talijanska afera je pocela. Geirov najbolji prijatelj, the talented Mr. Bini, zivi u Milano, i bio je nas domacin cijela tri dana, dok su nana i dedo cuvali Unanu. Milano nam se pokazao sa svoje najbolje strane, cak je i sunce sijalo. A da ne spominjemo haljiname i klopu...
COLOURFULL BUENOS AIRES VS OSLO.
Det er ett år siden vi var i Buenos Aires, og jeg lengter tilbake. Hver dag. Masse. Speiselt når jeg ser Mari sine filotte BaAs bilder. Eller leser den fine bloggen EpaEpe.
Men Nå, NÅ er jeg på vei til for å feire verdens beste venn. Jeg kommer til å savne Una, Geir, mamma og pappa, men jeg kjenner også at det blir utrolig godt med en Oslo helg. Så alle man, ha en en finfin fredag og en finfin helg!
Nyt disse bildene i høstmørket.
Åh, savn. Jeg savner Buenos Aires. Jeg savner Marit og Koco. Biffen. Fargene.
U ovom jesenjem mraku nedostaje mi Buenos Aires. Svaki dan. Vise puta dnevno...
Ali trenutnu sada, na putu sam za Oslo da proslavim rodjendan najboljeg prijatelja na svijetu. Vec mi nedostaju Una, Geir, mama i tata, ali se istovremeno pravo radujem. Plan je da se u nedelju vratim svakodnevnici puna novostecene energije i snage. Do tada uzivajte u ovim raznobojnim Buenos Aires slikama. Cmok!
P.S. Ako zelite jos Buenos Airesa, posjetit ovu i ovu stranu.
POLISH TIMES.
foto: Lodz, september 2010.
Tidlig i september reiste Geir og jeg til Polen for å feire kjærligheten. Altså, i enda ett polsk bryllup. ( Dette var Geirs fjerde! Polske! Det er ikke dårlig, det.) For meg, var dette bryllupet spesielt siden det var en god venn som skulle gifte seg. Det har seg nemlig slik at, på samme måte som jeg under Bosniakrigen havnet i Norge, kom Bojan og Lado til Polen. Der ble de, og der fant de kjærligheten. Jeg har kjent disse gutta fra enhver sommerferie i 30 år, og nå når eldste broren skulle gifte seg, hoppet vi gledelig på ett fly. Det ble fire fine dager, med mye latter, mye shopping, endel vodka, mat, krølling av håret, og, ikke minst, bryllup.
Lodz er en fin by, Polen er ett fint land, og våre polske venner er fantastisk fine venner. Dziêkujemy!
Napokon, ponovo u Lodzu! Jos jedno poljsko vjencanje! I Manufaktura. Napokon.
I ponovo sa dragim, dragim prijateljima. Fina teta Jasminka i cika Jaro, nakon predugo vremena.
Ali pravi razlog naseg dolaska, bili su ova lijepa mlada i mladozenja. Monika i Lado. <3
U istoj sali kao od prije 5 godina, dali su jedno drugom svoja obecanja. I meni su suze potekle.
Nije samo da me ljubav rasplace, ljubav me cini sretnom. I teta Jaca me cini sretnom.
Nakon kise dobrih zelja, upitili smo se na svadbeno slavlje.
A kako to obicno biva, nakon dobrog ica i pica, bilo je i plesa.
Puuuuno plesa. Do u kasne nocne sate.
Ovo dvoje lijepih mladenaca stvarno vjeruju u ljubav.
Isto kao i ovaj par. Bojan i Iza. <3
A i mi se trudimo.
Dobra klopa. Ljubav. Sta nam vise treba u zivotu?
Da, umalo da zaboravim: Dobri prijatelji.
Hvala, dziêkujemy i vidimo se uskoro!
LA PAMPA, II.
foto: Argentina, november 2009.
LA PAMPA, I.
Det er sol i Trøndelag. Men det er kaldt, ahh, så kaldt. Jeg savner Argentina.
La Pampa, Argentina, november 2009.
HALDEN DAY
A DAY AGO..
foto: Halden sentrum, Oreid Gård, Norwegian fly Rygge- Trondheim
P.S. Jeg er så nysgjerrig på hvem er det som er fra Halden, og som la igjen kommentaren på bloggen i går? Jeg trenger nemlig Halden tips.
foto: Halden sentrum, Oreid Gård, Norwegian fly Rygge- Trondheim
P.S. Jeg er så nysgjerrig på hvem er det som er fra Halden, og som la igjen kommentaren på bloggen i går? Jeg trenger nemlig Halden tips.
PUERTO DE LA CRUZ
For akkurat 2 år siden dro mine foreldre meg på min første sydentur. ( Dette stemmer ikke helt; Pappa ante ikke at jeg kom, før han møtte meg i hotelldøra. )Turen gikk til Tenerife, og den fornadret mitt syn på charterturisme for alltid. Jeg vil gjerne være en. Charterturist.
Det var så deilig å oppleve dagslys og sollys. Naturen var storslått. Plantelivet vakkert. Og som alltid hadde jeg det utrolig gøy med foreldrene mine. Dersom man er litt smart så slipper man alle turistfellene. Og det faktumet at vi ble ranet på teitest mulig måte, forteller vi idag som en morsom historie.Nå er de der igjen. Uten meg. Jeg savner dere.
Prije tacno dvije godine prvi put sam sa mamom i tatom bila na charterputovanju. Bilo je to pazljivo isplanirano iznanadjenje koje mi tata jos nije skoz oprostio, ali sam sigurna da mu je drago zbog toga sto sam ucinila. Bili smo u Puerto de la Cruzu na Tenerifama, i ja sam se zaljubila u zivot charterturista. Priroda, flora i fauna su fantasticni, dozivjeti sunce i svijetlo u decembru isto tako. Sa mojim roditeljima nikad nije dosadno.
A jos kad nas opljckase( joj, rajo, opljackase nas!!), nasa sreca bila je potpuna.
Mama i tata ponovo su u Puerto de la Cruz. Kako bi fino bilo da smo i mi sa vama. Nedostajete nam.
LA BOCA
Det lukter tango, det lukter fotball, og det lukter turisme, også. Kanskje er dette det ene stedet i hele byen jeg følte at ting var rigget opp for turistene. Men slikt må man jo tåle.
Jeg er glad jeg ikke gikk glipp av Maradonna lookalike som livnærte seg som ..hmmm... Maradonna lookalike. ( Foto con Diego! Foto con Diego!)
Og vi fikk kjøpt et ganske fint oljemaleri som skal vises frem når koffertene er pakket ut.
Caminito er fargerikt.
Una holder på å få tenner. Litt gretten. Men hun matcher det meste i rosa og gult.
Jeg kjører Senorita Style med svarte blonder og blomst i håret. Hola!
Maradonna må tjene levebrødet ved å la seg avbilde med skolebarna.
Legendariske La Perla har den dag idag upålklagelige sikkerhetsvakter. Sjekk denne karen!
Inspirasjonskilden til portrett fotograferingen nedenfor.
To av de mest berømte og beste fotballagene er det mestvinnende Club Atlético River Plate og erkerivalen Boca Juniors. Geir fikk med seg en River Plate kamp og gliste i minst et døgn etterpå.
Er du glad i farger anbefaler jeg en tur til La Boca. Men å besøke lille Caminito gaten holder.
Posjeta La Boca distriktu u Buenos Airesu vrlo je saren dozivljaj. I mozda jedino mjestu u gradu gdje se osjecas kao turist. Mozes se slikati sa Maradonna kopijom, plesati tango sa profesjonalcima, kupiti slike( mi smo kupili super ulje!) ili samo uzivati u bojama i suncu. La Boca je naravno i dom Boca Juniorsa, najpopularijeg futbalskog tima u Buenos Airesu. Argentinci su ludi za futbalom. ( Ne mogu da vjerujem da je Bosna danas izgubila...zasluzili smo pobjedu)
Jeg er glad jeg ikke gikk glipp av Maradonna lookalike som livnærte seg som ..hmmm... Maradonna lookalike. ( Foto con Diego! Foto con Diego!)
Og vi fikk kjøpt et ganske fint oljemaleri som skal vises frem når koffertene er pakket ut.
Caminito er fargerikt.
Una holder på å få tenner. Litt gretten. Men hun matcher det meste i rosa og gult.
Jeg kjører Senorita Style med svarte blonder og blomst i håret. Hola!
Maradonna må tjene levebrødet ved å la seg avbilde med skolebarna.
Legendariske La Perla har den dag idag upålklagelige sikkerhetsvakter. Sjekk denne karen!
Inspirasjonskilden til portrett fotograferingen nedenfor.
To av de mest berømte og beste fotballagene er det mestvinnende Club Atlético River Plate og erkerivalen Boca Juniors. Geir fikk med seg en River Plate kamp og gliste i minst et døgn etterpå.
Er du glad i farger anbefaler jeg en tur til La Boca. Men å besøke lille Caminito gaten holder.
Posjeta La Boca distriktu u Buenos Airesu vrlo je saren dozivljaj. I mozda jedino mjestu u gradu gdje se osjecas kao turist. Mozes se slikati sa Maradonna kopijom, plesati tango sa profesjonalcima, kupiti slike( mi smo kupili super ulje!) ili samo uzivati u bojama i suncu. La Boca je naravno i dom Boca Juniorsa, najpopularijeg futbalskog tima u Buenos Airesu. Argentinci su ludi za futbalom. ( Ne mogu da vjerujem da je Bosna danas izgubila...zasluzili smo pobjedu)
SOUTHERN HEMISPHERE
Om akkurat en måned ( E N M Å N E D!!!) lander min lille familie og jeg i Buenos Aires. Det skal bli så bra. Vi skal feire Marit og Koco og nyte vårværet i byens park. Men før den tid skal globusen studeres ( Ingen av oss har flydd så langt før) og Argentina litteratur absorberes. Og det passer bra siden disse er inneaktiviteter.
Za tacno mjesec dana slijecemo u Buenos Aires. Moja mala familija i ja. Tamo cemo slaviti Marit i Koca, i setati u tek procvjetalim parkovima. Do tada cemo se po ovakvom vremenu drzati kuci, i studirati globus i putnu literaturu.
foto: Svartlamon vindu, Strandveien 37. Og en lysende globus. Vi må huske å skifte lyspære i vår.
Za tacno mjesec dana slijecemo u Buenos Aires. Moja mala familija i ja. Tamo cemo slaviti Marit i Koca, i setati u tek procvjetalim parkovima. Do tada cemo se po ovakvom vremenu drzati kuci, i studirati globus i putnu literaturu.
foto: Svartlamon vindu, Strandveien 37. Og en lysende globus. Vi må huske å skifte lyspære i vår.
STROMBOLI. HEAVEN.
For (nesten) nøyaktig to år siden var Geir og jeg nygifte og cruiset langs sicilianske veier der betongarbeider sto stille. På slutten av bryllupsreisen overrasket Atelieret oss med en tur til Stromboli. Jeg ble kjørt til en hurtigbåt som tok oss med til øya som virkelig ser ut som tegneserieøy. Jeg mener: Det er bare en vulkan som kommer rett opp fra havet.
Vi fikk så bo på det beste hotellet, der vi var de eneste gjestene, og vi fikk drikke så mye hvitvin vi bare ville. Det er bra gave, det. Tur til vulkanen ble det også tid til, uten at Agraffere og Atelieret viste at høyde og fyr og flamme er mine store frykter. La oss bare si det slikt: Vi overlevde, men Geir nøt det mer enn meg.
På Stromboli klarte jeg å slette alle bildene vi hadde tatt i ukene i forveien så disse bildene er det eneste bildemateriale vi har fra bryllupsreisen vår, men resten lever friskt i minnet. Og vi må bare ta akkurat den samme reiseruten igjen en gang snart.
Geir sover. Christine booket hotellet for hun likte bilder med uoppredde senger. Riktig tenkt. Og se her.
Utsikt 1. Rett fra sengen.
Utsikt 2. Sjekk solsengene med skygge for lesing. Love it.
Geir, hvem elsker du mest i verden etter meg? Er det kronprinsessen, eller? T-skjorte fra 0047-gutta.
I huset over veien forelsket Ingrid Bergman og Roberto Rossellini seg mens de filmet Stromboli.
På vei til å utforske. På med kjolen!
Religiøs katt. Det finnes ingen gatebelysning i Stromboli. Det er herrrlig mørkt om natten. Bare stjerner.
Sanden er svart, og båtene fine. De matchet kjolen. Fisking er fortsatt meget viktig.
Smiiil til kamera. Og opp fra stein til stein. Lett å smile på denne turen.
Pastellkjøretøy. Det nærmeste man kommer en bil på øya. Elsker fargene.
Og nå vulkanen: Er det rart jeg var redd når vi gikk opp til den fullt aktive vulkanen?
Geir derimot elseker hvert sekund av ferden. Han er en skikkelig vulkan nerd.
Det er ikke jeg. Se frykten i mine øyne. ( Jeg var redd, men glad jeg gjorde det, bare det er sagt!)
Høyt oppe, men ennå ikke høyt nok. Legg merke til skyggen i havet.
Jeg ser kanskje lykkelig ut, men jeg klamrer meg fast til Geir og smiler uten kontroll.
Og kysser Geir, som om det er vårt siste kyss. Litt Krafft moment her.
CampPeople. Jeg ser døden i øyet, mens Geir smiler til kamera.
Tilbake på hotellet, lykkelig, forelsket og i live. Det var en ganske fin bryllupsreise. Og vi skal tilbake.
Vi fikk så bo på det beste hotellet, der vi var de eneste gjestene, og vi fikk drikke så mye hvitvin vi bare ville. Det er bra gave, det. Tur til vulkanen ble det også tid til, uten at Agraffere og Atelieret viste at høyde og fyr og flamme er mine store frykter. La oss bare si det slikt: Vi overlevde, men Geir nøt det mer enn meg.
På Stromboli klarte jeg å slette alle bildene vi hadde tatt i ukene i forveien så disse bildene er det eneste bildemateriale vi har fra bryllupsreisen vår, men resten lever friskt i minnet. Og vi må bare ta akkurat den samme reiseruten igjen en gang snart.
Geir sover. Christine booket hotellet for hun likte bilder med uoppredde senger. Riktig tenkt. Og se her.
Utsikt 1. Rett fra sengen.
Utsikt 2. Sjekk solsengene med skygge for lesing. Love it.
Geir, hvem elsker du mest i verden etter meg? Er det kronprinsessen, eller? T-skjorte fra 0047-gutta.
I huset over veien forelsket Ingrid Bergman og Roberto Rossellini seg mens de filmet Stromboli.
På vei til å utforske. På med kjolen!
Religiøs katt. Det finnes ingen gatebelysning i Stromboli. Det er herrrlig mørkt om natten. Bare stjerner.
Sanden er svart, og båtene fine. De matchet kjolen. Fisking er fortsatt meget viktig.
Smiiil til kamera. Og opp fra stein til stein. Lett å smile på denne turen.
Pastellkjøretøy. Det nærmeste man kommer en bil på øya. Elsker fargene.
Og nå vulkanen: Er det rart jeg var redd når vi gikk opp til den fullt aktive vulkanen?
Geir derimot elseker hvert sekund av ferden. Han er en skikkelig vulkan nerd.
Det er ikke jeg. Se frykten i mine øyne. ( Jeg var redd, men glad jeg gjorde det, bare det er sagt!)
Høyt oppe, men ennå ikke høyt nok. Legg merke til skyggen i havet.
Jeg ser kanskje lykkelig ut, men jeg klamrer meg fast til Geir og smiler uten kontroll.
Og kysser Geir, som om det er vårt siste kyss. Litt Krafft moment her.
CampPeople. Jeg ser døden i øyet, mens Geir smiler til kamera.
Tilbake på hotellet, lykkelig, forelsket og i live. Det var en ganske fin bryllupsreise. Og vi skal tilbake.
PARIS
Sig spør på bloggen sin om Hva er din favorittvegg? og det fikk meg til å tenke på Paris. To av mine favorittvegger er nemlig adressert i Paris.
Også kan det hende at det er det Trondheimske gråværet som fikk tankene til å forflytte seg. Ikke fint. Været. I motsetning til Paris gråe tak som er ekstremt fine i dagslyset.
Åh, Paris...ønsketur til 30 årsdagen.
En av favorittene
er Jean Nouvels Institut du Monde Arabe fasaden. Etter så mange år fortsatt imponerende.
Som arabisk mosaikk som siler lyset inne.
(Og jeg har såååå lyst på de røde stolene.)
Ingenting å si på utsikten heller.
En annen favoritt er enda en gammling.
...Pompidou senteret. Etter alle år, (bygget på 70-tallet! ) fortsatt tøft.
Og oppe på taket..
venter røde roser på deg.
Med sjampis og gode venner..
..er det en ganske hyggelig opplevelse.
Ingenting å si på utsikten her heller. Se de fine gråe takene.
Kevin likte seg best nede på plassen.
Beste Arc jenter: Siri, Berit og Jana.
Arkitektene på tur...
beundrer ...
mesterverket fra lang hold..
og nyte det..
på nært hold.
En av de tøffeste, og røffeste, byggene i Paris er Palais de Tokyo.
Men parkene duger i massevis, hvis man blir lei av arkitekturkjøret.
En by å drømme seg bort i...
..og ha det artig i, ja! Jeg vil tilbake! Med min kjære denne gangen.
Shoppingen fortjener en egen post!
Alle bildene er tatt under studietur med mitt gamle kontor, Arc i 2004.
Na polju kao i obicno kisa. Sivilo. Podsjetilo me to na jedan drugi sivi grad, koji je mnogo ljepsi i suncaniji od Trondheima. Na pariske sive krovove. Paris. Je t´aime. Qui. Hocu nazad.
Slike su sa ekskurzije sa mojom bivsom firmom Arc.
Også kan det hende at det er det Trondheimske gråværet som fikk tankene til å forflytte seg. Ikke fint. Været. I motsetning til Paris gråe tak som er ekstremt fine i dagslyset.
Åh, Paris...ønsketur til 30 årsdagen.
En av favorittene
er Jean Nouvels Institut du Monde Arabe fasaden. Etter så mange år fortsatt imponerende.
Som arabisk mosaikk som siler lyset inne.
(Og jeg har såååå lyst på de røde stolene.)
Ingenting å si på utsikten heller.
En annen favoritt er enda en gammling.
...Pompidou senteret. Etter alle år, (bygget på 70-tallet! ) fortsatt tøft.
Og oppe på taket..
venter røde roser på deg.
Med sjampis og gode venner..
..er det en ganske hyggelig opplevelse.
Ingenting å si på utsikten her heller. Se de fine gråe takene.
Kevin likte seg best nede på plassen.
Beste Arc jenter: Siri, Berit og Jana.
Arkitektene på tur...
beundrer ...
mesterverket fra lang hold..
og nyte det..
på nært hold.
En av de tøffeste, og røffeste, byggene i Paris er Palais de Tokyo.
Men parkene duger i massevis, hvis man blir lei av arkitekturkjøret.
En by å drømme seg bort i...
..og ha det artig i, ja! Jeg vil tilbake! Med min kjære denne gangen.
Shoppingen fortjener en egen post!
Alle bildene er tatt under studietur med mitt gamle kontor, Arc i 2004.
Na polju kao i obicno kisa. Sivilo. Podsjetilo me to na jedan drugi sivi grad, koji je mnogo ljepsi i suncaniji od Trondheima. Na pariske sive krovove. Paris. Je t´aime. Qui. Hocu nazad.
Slike su sa ekskurzije sa mojom bivsom firmom Arc.
SPLIT TIPS
Vær tidlig oppe! Split er fantastisk grytidlig om morgenen.
Ustani rano da dozivis grad dok se budi, Split je fantastiscan u ranu zoru.
Det er en spesiel stemning når byen våkner, og maskineriet setter i gang.
Geir tok med Una på tur denne morgenen, og en sliten mor fikk hvile seg.
Bo innenfor Palasset. Rom er billige, og lette å finne, men be de som leier ut vise deg på kartet hvor rommet ligger. Foretrekk lokalitet fremfor standard.
Izaberi lokaciju, bez obzira na standar sobe. Zivjeti u starom dijelu grada je must.
Vårt hadde ufattelig stygt interiør men lå super sentralt med tre gatekafeer rett utenfor.
Shoeshopping! er et must. Split har tusenvis av fantastiske butikker, men sko er det du boer kjøpe her. Jeg har aldri sett så mange varianter av gladiatorsandaler som i de timene jeg gikk rundt i butikkene. Shoeshopping je takodje must.
Drikk morgen kaffen din på Gradska Kafana som ligger på Pjaca.
Kavica u Gradskoj Kavani za jutarnje traceve.
Spis gjerne litt utenfor gamlebyen, vår favoritt ligger i Sperun og har fantastisk gode og rimelige sjøretter.
Nas favorit restoran u Sperunu servira super morsku hranu.
Gå ned til havnen, Rivaen, eller klatre opp på Marjan for utsikt.
Setaj lukom, rivom ili se popni na Marjan za pogled na grad.
Bruk gjerne litt tid på Dioklecian og hans utrolige byggverk.
Eller bare la deg inspirere av to tusen år gammel by som er smeltet sammen og fungerer utmerket idag.
Posjeti Dioklecanovu palacu, uzivaj i u cudnim metamarfozama 2000 godina starog grada.
Pass deg for duene og due baesj. Una ble truffet!
Pazi se da te golub ne poka.. To se desilo Uni. Mala ima srece.
Split har bra uteliv og mange kule kafeer, enjoy!
Splitski kaficu su super, sjedi i izivaj.
Besøk gjerne et galleri eller to. Denne gangen var vi på E.Vidovic galleriet, det anbefales.
Ako imas vremena, posjeti neke od splitskih galerija i muzeja.
Kjøp et par fake RayBans eller en Rolex på marked til en hundre lapp. Jeg blir alltid så utslått av utvalget at jeg går tomhendt hjem. Og det angrer jeg alltid på etterpå.
Kupi fake naocale ili sat na pijaci, izbor je ogroman.
BLOMSTRING I HARDANGER
Nå nærmer Unas fest seg med stormskritt. Vi gleder oss veldig. Hardanger er jo så nydelig i mai, virker det som. Nasjonalromantikken på sitt beste. Jeg har fortsatt til gode å oppleve det.
Fjord, snødekte fjelltopper, sol, epleblomstring, nyfødte lam. Sukk.
Det blir et bra bakteppe for feiring av lille frøken.
fotoene: Tatt av Simen, Geir og Olav. Mai i fjor, når gutta var på tur
i Hardanger. I mai i år blir vi flere som får oppleve herlighetene.
Fjord, snødekte fjelltopper, sol, epleblomstring, nyfødte lam. Sukk.
Det blir et bra bakteppe for feiring av lille frøken.
fotoene: Tatt av Simen, Geir og Olav. Mai i fjor, når gutta var på tur
i Hardanger. I mai i år blir vi flere som får oppleve herlighetene.
BILLETTEN I (INN)BOKS
Da er ferien ordnet. Billetten bestilt. Det blir i år, som i fjor (og for min del som alle de andre årene av mitt liv) Kroatias kyst og Bosnias fjell. Avreise den 08. juni. Austrian har supertilbud til Zagreb.
Med? Anyone?
foto: Jada, du finner oss på Zlatni Rat i år også. Bildet er fra 2006.
Med? Anyone?
foto: Jada, du finner oss på Zlatni Rat i år også. Bildet er fra 2006.
HARD-LIKE STONE-FOOTBALL
foto: Gamlebymuren i Dubrovnik duger til fotballek også. Hit skal vi i sommer.
Blant annet. Vi skal mimre om mitt fantastiske frieri. Og kanskje spille litt ball.
TIMANFAYA NOW, HAWAII NEXT
foto: Timanfaya Nasjonal Park, Lanzarote, februar 2009.
Vi har det med å klatre opp på vulkaner, min mann og jeg.
Geir har alltid vært fascinert av vulkaner, helt siden han var liten. ( Jeg ser han klart for meg, den lille rødhårete gutten med store øyne og en drøm om å bestige vulkaner) Jeg derimot har aldri hatt en slik drøm, kanskje heller det motsatte.
Alikevel har vi i løpet av vårt korte ekteskap klart å skape egen vulkansk historie. Den begynte med turen til Stromboli som mine kjære Agraffere hadde fikset til oss i bryllupsgave. Det var den beste gaven og den særeste opplevelsen, men jeg innrømmer gjerne at selve turen opp på vulkanen skremte vettet av meg. Jeg tenkte virkelig at dette var Slutten. Det blir til en trist historie å bli drept på bryllupsreise. Også tenkte jeg på stakkar Agraffere, at de aldri kom til å tilgi seg selv for vår død. LItt dramatisk, jeg er enig, men så redd var jeg altså. (Stromboli må jeg skive mer om, den fortjener en egen post)
Etter Stromboli har jeg besøkt Tenerife og El Teide, og nå senest Timanfaya på Lanzarote. Hehe, for en dreven vulkanfarer jeg er blitt. Kanskje Geir og jeg kan bli de nye Katia og Maurice Krafft. Foruten dødsfallet, selvfølgelig.
foto: De nygifte på toppen av Stromboli i 2007. Jeg klamrer meg fast til Geir i
frykt for å falle ned i flytende lava. Nesten like tøffe som disse to, men bare nesten.
DEN ULTIMATE GUIDEN TIL LYKKE
Eller i alle fall til lykkelige dager i Marrakech.
Det første du må gjøre er å gå inn på Norwegian og bestille flybillett.
Vi gjorde dette i mars ifjor, og jeg synes fortsatt at det er et av de beste valgene vi har tatt det året. Og jeg liker å tenkte at Una ble til på denne turen...absolutt et av de beste valgene vi har tatt.
Finn et fint sted å bo på. Det er mange riader å velge mellom.
Byen er såpass intens, at det er veldig godt med litt ro og luksus.
Sov skikkelig ut i din 1001 natts rom.
Få frokosten servert ute på takterassen, nyt smaken
av pannekaker, ferske jordbær og yogurt med honning.
Oppdag din egen Riad..
Kom deg ut i Marrakechs fargerike gater.
Prøv å prute, det er egentlig ganske gøy.
Ikke irriter deg over å ha blitt tvangs-henna-tatovert.
Drikk den kjente mintteen, og tenk på alle de
Besøk villa Majorelle, der asken til YSL er spredd
... det er bare å beundre.
..og la deg fascineres av menneskemengden.
..mens imamene kaller til aftenbønn.
Thousand shades of Pink. Nyt hver og en av de.
Kom hjem, glad og brisen og mett etter å ha spist den fantastiske,
..eller velg å bli inne en natt, men husk å bestille mere vin .
Legg deg i din gode sengen og gled deg til neste dag!
Det første du må gjøre er å gå inn på Norwegian og bestille flybillett.
Vi gjorde dette i mars ifjor, og jeg synes fortsatt at det er et av de beste valgene vi har tatt det året. Og jeg liker å tenkte at Una ble til på denne turen...absolutt et av de beste valgene vi har tatt.
Finn et fint sted å bo på. Det er mange riader å velge mellom.
Byen er såpass intens, at det er veldig godt med litt ro og luksus.
Sov skikkelig ut i din 1001 natts rom.
Få frokosten servert ute på takterassen, nyt smaken
av pannekaker, ferske jordbær og yogurt med honning.
Oppdag din egen Riad..
Kom deg ut i Marrakechs fargerike gater.
Prøv å prute, det er egentlig ganske gøy.
Det er mye å se, vær lur og velg riktig. Turistbuss er et godt og sikkert tips.
Ikke irriter deg over å ha blitt tvangs-henna-tatovert.
Finn din favoritt cafe, det er enkelt i en by som Marrakech.
Drikk den kjente mintteen, og tenk på alle de
kule hippie-kjendiser som har gjort det før deg.
Besøk villa Majorelle, der asken til YSL er spredd
og så skjønner du hvorfor Yves elsket stedet og byen.
Bli inspirert av jenten med Majorelle blått skjerf..
..kjøp ett selv og bruk det, det er lov å herme..
Mønster mønster mønster...
... det er bare å beundre.
Solnedgangen ved Djama al Fna....
se hvordan stedet forvandler seg fra dag til natt...
..og la deg fascineres av menneskemengden.
Elsk den du er sammen med (dette gjelder
uansett hvor i verden du befinner deg)
uansett hvor i verden du befinner deg)
Les en bok på terassen...
..mens imamene kaller til aftenbønn.
Thousand shades of Pink. Nyt hver og en av de.
Benytt deg av i alle fall en av mange fremkomstmidler, gjerne hest og kjerre.
Kom hjem, glad og brisen og mett etter å ha spist den fantastiske,
marokkanske maten på en av byens mange restauranter.
..eller velg å bli inne en natt, men husk å bestille mere vin .
Legg deg i din gode sengen og gled deg til neste dag!
MITT FAVORITTLANDSKAP PÅ LANZAROTE
Både Geir og jeg elsket La Geria-området på Lanzarote.
Vingårdene i disse svarte vulkanske fjellsidene, med halvsirklete levegger i lavastein, er virkelig et vakkert syn. Unas Brio Happy vogn passet perfekt inn i det monokrome landskapet.
Og vinene smakte veldig godt.
Og vinene smakte veldig godt.
MARKED I TEGUISE
Vi tok vår rolle som Sydenturister meget seriøst.
Skal det være, så skal det være.
Allerede dagen etter ankomsten meldte vi oss på en arrangert tur til Teguise, tidligere hovedstad på Lanzarote.
Una hadde sin første busstur uten noen form for sikkerhet, verken bilbelte eller bilstol. Jeg lurer på om sol og varme gjør at folk generelt føler seg mindre engstelige..
Byen blir markedsført for sin søndagsmarked, noe vi fort fant veldig uinteressant og vi trillet raskt vekk fra selve markedet og inn i små bygater. Vi ble imponert over hvor konsekvent byggeskikken og fargebruken var; hvitt, svart og grønt, og bare to-etasjes bygninger. Lett å jobbe på byggesakskontoret der.
Og allerede denne dagen fant jeg antrekket som kom til å prege hele turen: Det nye svart-hvit skjørtet matchet de hvite veggene og lava steinen utmerket.
Ingen barnebilstol til meg??!
Pappa passer på.
Eneste vi fant interessant på markedet var appelsinjus (Åh,
de er så gode, de appelsinene!) fra markedets beste salgsstand.
Jeg ønsker meg grønne øredobber.
Skjørtet og veggen.
På veien. Lett å trille.
Skal det være, så skal det være.
Allerede dagen etter ankomsten meldte vi oss på en arrangert tur til Teguise, tidligere hovedstad på Lanzarote.
Una hadde sin første busstur uten noen form for sikkerhet, verken bilbelte eller bilstol. Jeg lurer på om sol og varme gjør at folk generelt føler seg mindre engstelige..
Byen blir markedsført for sin søndagsmarked, noe vi fort fant veldig uinteressant og vi trillet raskt vekk fra selve markedet og inn i små bygater. Vi ble imponert over hvor konsekvent byggeskikken og fargebruken var; hvitt, svart og grønt, og bare to-etasjes bygninger. Lett å jobbe på byggesakskontoret der.
Og allerede denne dagen fant jeg antrekket som kom til å prege hele turen: Det nye svart-hvit skjørtet matchet de hvite veggene og lava steinen utmerket.
Ingen barnebilstol til meg??!
Pappa passer på.
Eneste vi fant interessant på markedet var appelsinjus (Åh,
de er så gode, de appelsinene!) fra markedets beste salgsstand.
Jeg ønsker meg grønne øredobber.
Skjørtet og veggen.
På veien. Lett å trille.
CHARTERFEBER
På vei til Syden. Værnes, Trondheim kl.07.20
Nye turister på vei inn
God natt bjørnedrakten!
Sommerklær til tørk
Unas nye uro; palme og solparaply
Una i Apollo-verden
Krangel mellom solsengene
Det er helt OK med Sangria
Ettermiddagstur
Min mann matcher palmene
Krangel mellom solsengene
Aguazul
Det er helt OK med Sangria
Ettermiddagstur
Min mann matcher palmene
MANDAGENS MAROKKO, 20.01.09
foto:privat
Min nydelige ektemann laget en fantastisk middag i kveld.
Ingrediensene var svisker, honning, mandler og kylling servert med couscous med fersk tomat, agurk og persille.
Han kalte middagen for Mandagens Marokko.
