travel

LOS ANGELES, DAY ONE.









For en stund siden pakket vi koffertene og satte oss på et fly. Med min golden girl fløy vi over Grønland, og som et tegn fra oven viste de Lalaland om bord. For det var nemlig dit vi skulle. 







En smule jetlaged, men mye mindre enn forventet, våknet vi i den kuleste leiligheten. Geir fant den gjennom airbnb, og den var så bra på så mange måter. Fult av deilig grønt både inne og ute. Og klokken 6 fant vi ut at det måtte være lov å utforske også alt det andre som fantes ute..









Vi bodde på Venice Beach, et par minutter unna Venice Fishing Pier, som klokken 6 om morgenen var full av fiskere. Det var så utrolig stille og vakkert, at det nesten var vanskelig å ta alt inn, og jeg måtte forevige det med en selfie.









Etter en fantastisk ( og dyr) frokost på Eggslut (for et navn!), ruslet vi sakte gjennom de vakre kanalene til Abbot Kinney. Vi drømte oss vekk med å velge hus vi ville bo i. Til slutt kom vi til boulevarden som bærer Kinneys navn, og som sies å være det hippeste stedet i LA. 







Men de hippe, de er ikke oppe klokken 9 om morgenen, og siden alt var stengt, inntok vi like godt solsengene på takterassen vår. Drakk en iskald cola, og måtte nesten klype meg i armen over hvor heldig jeg følte meg akkurat der og da. 











Resten av dagen ble tilbrakt på Venice Beach Broadwalk. Med pizzaslize i hånda, på gresset under palmene. med solskinn i ansiktet og  havsus i ørene. Geir havnet i gateshow (!!!), og vi var enige at skatere er de søteste guttene. Vi fant til og med en til Stella.









Tilbaketrukket fra Broadwalken fant vi den beste italienske kafeen, og så ruslet vi til hippe Kinney for å spise is. Og mens både solen og vi var på vei hjem, under de røde trærene, nikket vi bekreftende til hverandre at vi allerede på dag en er blitt forelsket. I Los Angeles og Venice Beach.

 

Prvi dan u Los Angelesu.
Nas dom, nadjen preko airbnb-a pokazao se kao pravi izbor, cak i sa malom krovnom terasom.  I nakon prvog dana punog novih dozivljaja u nasem hoodu, slozili smo se da je i Venice beach bio pravi izbor. 

THE BIG OVERSEA TRIP.

United Stetes of America, we are so ready for you.



Den store Amerika reisen går til California. 



Der skal vi skinne om kapp med stjernene i City of Angeles.



Gjennoppdage kjærlighet i Disneyland og møte min tante i San Diego. 



Henge ved poolen på Ace Hotel i Palm Springs, og  sjekke ørkenen i Joshua Tree National Park. 




Før vi setter snuten (emmm. SUV-en...) nordover og tar kystveien til San Francisco. 

Selvfølgelig kommer vi til å stoppe i Monterey, som leder til neste spørsmål : Har dere sett Big, little lies? 
Og kanskje enda viktigere: Noen tips, anyone?

Vi kommer til å henge på instagram, under navnet @unanane og @nyveibakken, du kan henge med.

VIVA ITALIA!



Nå har mannen vært altfor lenge i Italia, synes vi jentene. Det er på tide å få han hjem.
Og imellom tiden, og fordi vi virkelig elsker Italia, kan vi mimre tilbake til noen av de gangene vi sammen opplevde Milano og Venezia. 



I januar 2011 pakket jeg min røde hatt og tok med bursdagsbarnet til hans bestevenn i Milano. 





Vi bodde hos Lorenzo. 





Hang både på kaffebarer og på barer. 





Så på Lorenzos prosjekter og hilste på hans venner. 











Fant oss en favoritt siciliansk restaurant, som vi ikke ville ikke forlate. 







Men januarlyset fikk oss til å oppholde oss ute fra morgen til kveld. 

Mer fra Milano 2011 turen her. 



Så nå følger vi altså Geirs fotspor, for akkurat nå er han og studentene i Venezia. En by både Una og jeg elsker. 















Kanskje ikke så rart?







Når den har Arkitekturbienallen med utstillinger i Giardini. Og i Arsenale.









Nydelig mat og drikke. 











Og vi i tillegg får ta på oss kjoler, og bo i venezianske palasser med gode venner...







Da er det bare å ta en dans for vakre Venezia!

For flere innlegg fra våre turer til Venezia, kan du klikke deg inn
HER
HER

HER 
HER
HER
HER

HER
HER

Viva Italia bonanza!
Geir se sutra napokon vraca kuci, a mi nismo sigurni da li nam vise nedostaje on ili Italia. Zato se tjesmimo slikama sa nasih putovanja u Milano i u Veneciju. 

SÖTA BROR.







Tidlig på lørdagsmorgen satte vi oss i bilen og kjørte i retning Sverige. Der preget de røde stugan landskapet, høyt gress og blomster vokste langs veien og med Bo Kaspers på høytalerne.







I Åre ventet fargerike alkoholfrie cocktails, en bok klassiker i deilig hotellseng og virkelig etterlengtet kvalitetstid med denne fine mannen.







Vi sjekket nemlig inn på Petter Stordalens pampiga Copperhill Mountain Lodge. Der hadde vi det fint; med svenske skoger og fjelltopper som utsikt, deilig, deilig mat og, ikke minst, spa.







En tur til Copperhill kan absolutt anbefales. Vi har i alle fall tenkt å gjenta dette. Med Una og flere til.





Og når vi først allikevel var i Sverige, bestemte vi oss å besøke Østersund på søndag. Vi fulgte Isabelles råd, shoppet litt, og lekte turister. Og så fant vi en konditori. Vi er veldig gode til akkurat det.

Og når vi omsider kom oss hjem, kunne vi konkludere med at en utenlandsk tur til Sverige er gøy.
Så likt, men dog så eksotisk.
Det er deilig å være norsk i Sverige, er det det man sier? (Tulla bare.)

Weekend getaway prosli vikend bio je Åre, u Svedskoj. Sa malim crvenim kucicama, luksusnim spa hotelom i bezalkoholnim koktelima, i nedeljnom posjetom Østersundu.
Sve u svemu, nije nam bilo lose. 

INTO THE OCEAN.

Dette skjedde på Tenerife:



Jenten vår løp inn rett i Atlanteren og ble der en stund. 
Las Teresitas heter den hvite stranden, og er en sjeldenhet i den ellers mørke, vulkanske øya. Atlanteren var blå og kald, jeg kom så langt til at jeg dyppet lille tåa i den. Jeg fant meg en plass på den lokale baren og tok en naranja naturale, og etterpå fant jeg meg en seng og beunderet Una, som heldigvis ikke har arvet mine pysegener. Vi var der i fjor også, men da var det verken sole eller badetempraturer. 




Las Teresitas, Santa Cruz, Tenerefi, 2016.

Neko je hrabriji od mame. Sva sreca. 

LONDON. WITH KIDS.



I forrige uke tok jeg med den lille jenten min, altså Una, og den store jenten min, altså min mamma, på besøk til to fine jenter i London, Hana og Edina, som bor i Chiswick. Una hadde aldri vært i London før, og forventningene var såååå store. De er det for tiden, alle disse forventningene hennes, er det en alder-ting?
Vi hadde bare 4 dager på oss, så her oppsummerer jeg mine fem råd til hva som funket perfekt å gjøre med barn i London. 

# 1
BENYTT DEG AV KOLLEKTIVTRANSPORT OG KJØR MASSE RUNDT.





Det viste seg å være en opplevelse i seg selv. 
Benytt deg av metroen, og ikke minst, 2.etasjers busser. Vanlig busser kan være like spennende som turistbusser, hvis du gjør litt research og finner riktig rute. Prøv å få tak i første rad i 2. etasje. Du kan også utfordre barna til å selv sette seg inn i transportsystemet, Una hadde ansvaret for vårt metro-kart. 







# 2 
NATURAL HISTORY MUSEUM







Du får alt! Dinosaurer, dyr og muligens blir de gira til å bli forskere etter å ha besøkt det nye Cocoon senter. 
Det var fult av skolebarn, selv på en vanlig torsdag morgen, så forbered deg på kø i dinosaur-avdelingen. Men det er så verdt det. 
Du bruker lett en dag på dette besøket. ( Psst. Victoria and Albert ligger like vel, dersom det skulle vise seg at tiden og energien strekker til enda et museumsbesøk.)







# 3
HYDE PARK







Parken var helt nydelig om høsten!
Gråe ekorn, en haug med, mer eller mindre, spennende fugler og massevis av frisk luft og plass å løpe på. Jeg ble lei meg for at vi kom akkurat for sent til å oppleve årets Serpentine pavillion, men for barn som Una, som elsker dyr, og løping, er dette en veldig fin måte å tilbringe dagen på.









# 4
HARRODS





Når du har en heeeel etasje med leker, med tusenvis av playmobil og 1:1 legofriends, kan man ikke annet enn å smile. Men selv om det er overveldende og magisk for de små, er det også litt slitsomt. Når du er på Harrods, sørg for å gå innom deres haute couture avdeling for barn. De små Dolce& Gabbana kjolene er nydelige, samtidig er det fullstendig galskap. 



# 5
THE PUMPKIN PARTY





Vi var i London noen uker før Halloween, noe som gav store muligheter, både til innkjøp av Halloween effekter, og en før-halloweensk party.
Jeg har ikke klart å finne ut om dette er en engelsk tradisjon, eller bare noe vi var heldige å oppleve, men Pumpkin Party på Chiswick House and Gardens var en utrolig kul affære.
Tenk deg små utkledde barn løpende i engelske hager...så skummelt. Og samtidig ikke. Vi hadde med oss en pirat og en vampyrprinsesse, samt ei Una til.
Masse aktiviteter, musikk og enormt store gresskar. 





# 6
LONDON ZOO



Når man er så glad i dyr, som Una alltid har vært, er en besøk til dyrehagen et must. Vi pleier å gjøre det i enhver by vi besøker, og det viser seg alltid å være en suksess for både de store og de små. Og etterhvert blir man veldig god til å føle seg som dyrehage-sammenlignings-ekspert. 
London Zoo var spennende. Med alt man kan tenke seg, fra bugs til tigre, til spennende underjordiske tuneller for barn. Er du i London med barn, dette er stedet du skal til.









Regent Park med Primrose Hill, ligger like ved, med utsikt over hele London. Har du sett 101 Dalmatinerne, har du også sett Primrose Hill, det er derfra roper Pongo beskjeden om de forsvunne valpene videre. 







Og så til det aller viktigste når man er på tur. 
Man må like de man er på tur med. 





Vi var så heldige å besøke Hana, Unas 16 dager eldre tremenning som bor i London, og jentene hadde det så fint sammen. 



Det ble litt drama.



Mye latter.



Og masse kos. 









Og de fikk hjertet mitt til å smelte opp til flere ganger om dagen. 




Zadnji vikend u oktobru proveli smo u Londonu. Mi cure u familiji posjetile smo nasu Hanu i Edinu u Chiswicku.
Una nikad nije bila u Londonu, i ocekivanja su bila tako velika, da je imala problema zaspati par veceri prije puta.
Najvise od svega radovala se vidjeti Hanu.
Kao i mi. 

London sa djecom funkcjonise perfektno.
Ovo su neke od stvari sto smo probali: 
1. Voziti se drzavnim saobracajem. Autobusi na 2.sprata prava su turisticka atrakcija, mi smo uspjeli uhvatiti prvi red!
2. Natural History Museum sa svojim dinosaurima i zivotinjama, vrijedan je posjete. Racunaj da tu provedes cijeli dan. 
3. Hyde Park. Sa sivim vjevericama, pticama, svjezim zrakom i divnim jesenjim bojama. 
4. Harrods. Sa jednim cijelim spratom sa djecijim igrackama, ovo je raj za djecu. 
5. Pumpkin party. U Londonu smo bili sedam dana prije Halloweena i dozivjeli nas prvi Pumpkin party u Chiswick House and gardens. Zabavno!
6. London Zoo. Obavezna cijelodnevna posjeta. 
Vrt lezi u Regents parku, gdje se mozes popeti na Primrose hill i vidjeti cijeli London. Kao Pongo iz 101 dalmatinca.

Ipak ono sto ce zauvijek ostati u mom srcu nakon ove posjete u Londonu, je prijateljstvo Hane i Une.
Ove dvije rodice, koje dijeli samo 12 dana, toliko su slicne i toliko razlicite, i toliko fantasticne.
Istopile su mi srce sto puta u toku nase posjete Londonu.
Od srece. 

FANTASTIC FOSEN.



Det er ikke uten grunn at de kaller det for fantastiske Fosen...



Og det var dit vi dro på lørdagen.



Der møtte vi denne solstrålen av ei jente. Hun bor nemlig der.



Vi lekte blomsterdekoratøre, og samlet skatter.



Tente et bål.



Og ventet på at fiskeren Geir skal komme hjem med middag.



Det gjorde han også. Andre kastet sikret oss denne torsket.



Og Vigdis sto for fileteringen.



Det ble perfekt!



Mens torsken ble grillet..



Kunne vi rusle litt rundt,



Og utforske enda mer.



Vigdis og Una ble raskt venner.



Og denne svarte katten ville også være vennen vår.



Una avsluttet kvelden med grilla marshmallow.



Mens vi voksne var langt fra ferdige med kvelden.



Vi fortsatte på terassen med sjelden rosevin, jordbær og tortilla chips. 



Jentene overnattet med oss på hytta, og det betydde felles kvalitetstid ved frokostbordet.



Dyrequiz der vinnerplassen ble delt mellom Vigdis og den svarte katten. Praktiske oppgaven var treklatring.

Og timelang ludo mens regnet banket på vindusrutene.



Når det klarnet litt, dro vi til Hindrem.



Og dette fine, gamle huset, som Vigdis og Margrethe har kjøpt. Det har de fineste farger inne. 



De eier ikke bare huset, men et helt småbruk, med låve, rosehage og gressplen.



Og rundt den lille gården, finnes det masse fine turmuligheter. 



Vi fikk en smakebit. Så noen rare trær.



Nøt nydelig utsikt fra Borgen.



Og fikk god oversikt over grenda.



Alt i alt, var dette en nydelig utflukt, avsluttet med tunfiskpasta med det beste selskapet vi kunne tenke oss. Fosen, we´ll be back! 

Prosli vikend pobjegli smo iz grada. I kako nam je samo dobro bilo. Pusudili smo vikendicu nasih prijateljica Vigdis i Margrethe, koje na Fosenu zive u svom malom imanju. Jedna stvar je sigurna, vracamo se opet brzo!

EASTER PART I.



Dette er fantastiske Løyning. 
Ovo je fantasticni Løyning. 



Una, Geir og lammet dro dit for å tilbringe tid med besta, Ingvar og Unas 26 tremenninger.
Una, Geir i janje posjetili su bestu, Ingvara i ostatak rodbine, ukljucujuci 26 rodjaka.



Jeg fulgte etter, og vi ble vartet opp med deilige frokoster og deilig solskinn. 
Ja sam im se pridruzila. Sunce je sijalo i prijalo. I dugi dorucci su jako prijali.



Trygve og kjæresten Guro var også der. Påskegule og fine.
Trygve i njegova djevojka Guro bili su isto tu. Uskrsno zuti i fini.



På torsdag hadde vi en seriøs jobb å gjøre: vinne den årlige påskequizen på Løyning!
U cetvrtak nas je cekao ozbiljan zadatak. Rjesavnaje uskrsnog kviza.



Dette er team Kleiven. Og ikke for å skryte, men vi vant.
Ovo je nas team. I vjerovali ili ne, pobjedili smo!



Det feiret vi med god kokekaffe i snøen.
To smo proslavili sa kafom u snjegu.



Og soloen i solskinnet.
I sa narandzinim sokom na suncu. 



Dette er Unas grandonkel Reidar. Han er 75 år og liker å klatre i trær. For å skaffe ved til bålet.
Ovo je Unin praujak Reidar. Ima 75 godina i voli da se penje po drvecu.



Beundret og høyt elsket av barna. 
Djeca ga obozavaju. Kako i ne bi?



Vel hjemme etter timer i frisk luft, slappet jentene inne ved peisen.
Napokon kuci, djevojcice su se odmarale uz kamin.



Mens Geir og jeg nøt solstrålene ute. 
Dok smo Geir i ja uzivali u suncevim zrakama vani. 



Og en øl og påskekrim.
Sa pivom i uskrsnim krimicem.

Før legging måtte vi igjen gå til gården og si god natt til Brusa. 
Prije spavanja morali smo pozeliti laku noc i konju Brusi. 



Og etterhvert koste vi voksne oss med deilig mat og vin. 
A mi odrasli nastavili smo noc sa super vecerom.



Mens fullmånen skinte over Løyningsvannet.
Dok je pun mjesec sijao iznad Løyningskog jezera. 



Enda en ny solfylt dag og nye vintereventyr i sikte. Til og med jeg prøvde meg på ski!
Jos jedan novi suncani dan i nove zimske avanture. Cak sam i ja skijala. 



Og på lørdag var det endelig tid for årets påskeolympiade. En gira lite frøken gjorde det riktig så bra!
A u subotu je bilo vrijeme za novo takmicenje. Mala skijasica odlicno je skijala i sijala.



Når vi kom oss hjem til gården feiret vi hennes medalje. Skål!
I mi smo mogli proslavili njenu medalju.



Ingunn stråler om kapp med solen.
Zivjeli! 

Og vi hadde påskeegg jakt.
A zatim smo krenuli u potragu za uskrsnim jajima.



Det var godt gjemt, disse eggene. 
Bila su dobro skrivena u snjegu.



Til og med gjemt i fuglekassene. Denne påskeharen var lur, men Una var lurere og fant alle.
Cak i u kucici za pticice. Ali Una je bila pravi detektiv i sve ih nasla.




Til siste middag serverte Ingunn en bosninsk gryte. Den dama er god på kjøkkenet.
Za veceru Ingunn man je servirala bosansku tavu. 



Det var helt fantastisk godt, takktakk. En perfekt avslutning på en perfekt påskeferie!
Bilo je strasno ukusno. Perfektan zavrsetak jednom perfektom uskrsom raspustu.



For idag tok en liten fuggel og vi flyet hjem til Trondheim, og snart starter hverdagen.
Jer danas smo se pticica i mi vratili u Trondheim, i uskoro pocinje svakodnevnica.

PARQUE GARCIA SANABRIA













I hjertet av Santa Cruz oppdaget vi en nydelig grønn oase, anlagt i 1926 og med det klingende navnet Parque Garcia Sanabria. Det føltes som å oppdage en skikkelig skatt, så vi dro på skattejakt. 











Vi både fant frosk, og vi kysset en.
Prinsen, han kom ikke, men vi hadde en nydelig dag ut i det grønne.
Hvis du er i Santa Cruz, anbefaler jeg at du tar deg en tur dit. 
















U Santa Cruzu, otkrili smo jednu pravu zelenu oasu, park Garcia Sanabria. 
Nasli zabce, cak i poljubili jednog, ali princ se nije pojavio. 
Bez obzira na to, dan vani u zelenilu bio je divan.

EASTER BLISS.

Påsken i år kommer tidlig, og våre planer er klare.
Det blir Løyningspåske i år, som i fjor, og denne gangen skal jeg også være med. 
Vi har allerede begynt å glede oss. Mest av alt til å se alle store og små, som Isa og Amund, men også til å gå på ski, sitte i solveggen og være i det fine hjemmet til Ingunn og Ingvar. 
































Løyning, påsken 2014.

KIAN + UNA.







Jeg tenkte at det ikke fantes en bedre måte å starte uken på enn å hylle et nytt og vakkert vennskap.
For det var utrolig rørende å se to små mennesker ta hverandres hånd, uten forbehold, og fryktløst utforske ukjente landskap.
Kian har vi ikke sett på veldig lenge, men noen mennesker blir man bare instant glad i, og han er et slikt ett menneske.









Løpe mot bølgene i Punta Brava.
Gå opp i trærene imellom fuglene på Loropark,
og i ettermiddags solskinnet i Puerto de la Cruz.







Rusle hånd i hånd på tivoli,
en i den røde capsen sin og hendene på ryggen, den andre med den røde nisselua sin.
Una tok rollen som "storesøster" meget seriøst.







Resten av familien er også en fin gjeng.
Vi ser de så altfor, altfor sjeldent. Tenk at vi måtte hele veien til Tenerife for å være sammen.
Nå er det bare å håpe at det ikke går altfor lang tid før neste felles fiskemiddag.



For vi liker de skikkelig godt.
Og Kian tror jeg liker striper, like godt som meg.

Kian i Una kao da se godinama poznaju.
Jer neka nova prijateljstva vrijede zlata.  

TICK-TACK.







Vi teller ned nå.
For straks drar vi til byen med fargerike paraplyer.











Vi måtte gå noen runder med oss selv før vi bestemte oss for dette.
Feire jul i syden, liksom, er vi blitt helt gale?








Men vi trenger dette nå.
Lyset, solen, bølgene, roen. Tiden.











Spør du Una så er det Tivoli hun gleder seg mest til. 
Mr. Bean, biler, bamser og fargerike neonskilt. Og sukkerspinn.







Og til Loro park.




Jeg gleder meg til utfluktene.
Bilturene.
Som denne til Maska.







Eller denne til El Teide.









Og så skal vi tilbringe ekstra lang tid på Tenerife denne gangen.
Vi skal være en hel uke i hovedstaden, Santa Cruz. 
Den byen har masse å by på, blant annet dette fine museet tegnet av Herzog & de Meuron.












Og det beste med hele ferien er at både mamma og to kjære vennepar skal være med!
Hvor fantastisk er ikke det?
Jeg gleder meg som et lite barn. 

Sutra krecemo na Tenerife. Nas bijeli Bozic ove godine bit ce malo drugaciji. 

LJUBLJANA.



For litt over en måned siden var så heldige til å tilbringe høstferien vår i Ljubljana.







Geir skulle holde en forelesning under Design dagene i byen, og vi fikk et stort rom på hotell Lav (Løve), med brede vinduskarmer som fungerte som scene og badekar. Gode hotellrom er gullverdt.







Det var fint å ta med familien ut i høstsolen.







Bli kjent med byen. Se på fine hus, fargerike hus, rosa hus.







Rusle over mange av bruene over Ljubljanica. Ta en kaffe på koselige cafeer, eller sitte i parkene.







Men aller finest av alt, var at ved en av bruene ved Ljubljanica ventet Matea på oss. Min venninne
som jeg ikke hadde sett på over 20 år. Men tiden må ha stått stille, for det kjentes som om vi hadde
møttes i går, selv om vi begge hadde med oss en helt ny generasjon som fort som bare det fant tonen.
Borja og Olja, vi savner de allerede, og  det ikke kommer til å gå 20 år før vi neste gang ser hverandre.







Mens Geir var på jobb, var vi i dyreparken. Der så vi giraffer spise mens vi spiste suppe.
Det var en så fin dag, og det var en så fin dyrehage at det kommer en hel bloggpost om den.







Og når besøket i Ljubljana, i tillegg, resulterte i noen helt nye vennskap, da må vi kalle den vellykket.
Hana tok oss så godt imot, og om kvelden hilste vi på Katja og Mila. De var like skjønne som forventet.





Jeg tror det er ganske innlysende at vi hadde det bra. Med litt egentid, mye kjæreste og familietid,
mye faglig påfyll, solen i ansiktet, helt nye vennskap og gamle vennskap som jeg har savnet.
Og masse god mat! Som denne fiskemiddagen, på markedsplassen, kalt Lille fisken.
Ljubljana vi ses igjen! Snart!

Prije nekih mjesec dana imali smo priliku provesti nas jesenji raspust u Ljubljani.
Malo rada, puno zabave i ugodne sunceve zrake na nasem licu. Cijenili smo svaku.
Cijenili smo i veliku subu u hotelu Lav,
roze kuce lijepog grada,
veliko drvece, jos uvijek zeleno, u gradskim parkovima,
mostove i kafice uz rijeku Ljubljanicu i 
jedan cijeli dan u zoloskom vrtu
i fantasticno dobu klopu.

A opet sve ti lijepi dozivljaji, ne mogu se porediti sa onim sto je bilo naj, naj, najlijepse za vrijeme naseg ostanka u Ljubljani.
Jer najvise od svega cijenili smo prijateljstva.
Nova. I stara.  
Hana, sa zarkim stramplicama, kovrdzavom kosom, kristalnim glasom  i zvjezdanim narukvicama i snovima. I Katja, sa plavim ocima i toplim osmjehom, i bebom slatkom kao secer. Nova prijateljstva koja cijenim.

I ono jedno staro, zlata vrijedno. 
Matea. Moja Lajtnerka.
Jos uvijek tako cool, tako slatka, tako svoja.
Dvadeset godina starija, i dvoje, isto tako cool i slatke, dijece bogatija, ali ne promjenjena. 
A moglo je biti drugacije.
Zato i vrijedi zlata.
Sve uspomene iz osnovne skole Silvije Srahimir Krancevic, i sad neke nove, kod  Ribice ili u kasne sate u jazz klubu. I obecanje da nece proci iducih dvadeset godina bez novih uspomena.

VENICE IN A DAY.




For et par uker siden besøkte vi igjen den vakreste byen jeg vet om.
Vi hadde bare en dag i Venezia, kort oppsummert skjedde dette:



Tur.


Italia og meg.


Biennalen.


Arsenale.



Inne.


Ute.


Retur.

Og litt lengre fortalt:







Rusle og oppdage.








Vannhistorier. Bruer, grønnsaksbåt, blomsterbåt og søppelbåt.










Vinke til Una og Geir og en tur til Arsenale. Loved it!










En tur til Giardini ble det også. Elements of Architecture ble absorbert raskt.








Nydelig lunsj og hvile. Og spritz, så klart!








Is og godteri. Og oppdagelsestur. Jeg føler meg alltid som på skattejakt når jeg er i Venezia.






Kanalene med syngende gondolførere. Una og jeg satte oss ned og nøt sangen.


Det ble en kort, men fin opplevelse. Etter denne kaffen, satte vi oss nemlig i bilen og kjørte til Ljubljana.

Jedan dan u Veneciji. Bilo je fino, ali je kratko trajalo.

VENICE LOVE.



Om noen dager er vi der igjen.















I den vakre, VAKRE byen ,med lyset og vannet, som vi elsker å danse oss gjennom.









Sist vi var der, bodde vi på et veneziansk palass. Og det ble vi glade av. Slik så ingangspartiet ut.









Når vi ikke danset ballet og hoppet på antikke møbler...













utforsket vi stedets skatter, og tilbrakte tid med masse koselige folk som fylte pallaset vårt.











Rommet vårt var stort, hadde et flott gammelt speil, en piano og ,det beste av alt, en balkong.







Vi tok på oss kjoler, og utforsket nabolaget og byen.











Om kveldene hadde vi det gøy under den dramatiske Venezia himmelen.









Vi oppdaget nye steder (men vi besøkte også Piazza San Marco). Og så vi fikk veldig vondt i føtter av all vindusshoppingen. Første bildet er fra Prada sin butikk. Jeg gikk ikke inn.












Vi besøkte også Arkitekturbiennalen, både Giardini og Arsenale. Det resulterte i noen heftige trassanfall. Men til tross for disse, var Venezia turen virkelig en opplevelse.


Prije dvije godine proveli smo predivne dane u Veneciji. Za par dana vracamo se tamo. I ja jedva cekam.

HVAR.



Vi er tilbake i hverdagen, i alle fall fysisk, men mentalt henger vi nok litt igjen i mer sydlige strøk. ( Er det flere som bruker litt tid å komme seg på plass, eller er det bare meg?)
Derfor kommer det nok flere sommer relaterte innlegg fremover. Og jeg benytter denne fredagen til å vise dere hva som skjedde når denne lille fine frøken og flere dro på tur til Hvar. 










Vi fant oss en båt som het Frane, og tok med nana og besta og Ingvar på eventyr. Det var mye fint å se på veien, og mer fint hadde vi i vente.













Hvar er en helt nydelig by, som har mye å by på. Vi fant masse perler, deriblant en bortgjemt og forlatt kirke, mange fine vindus detaljer og et par turtelduer. Hele byen er som en stor collage, og det er bare å komme seg litt opp i høyden og nyte utsikten.











Vi tok turen helt opp til festningsborgen, og fikk servert nydelig utsikt, kald brus, litt fengsling og mer kjennskap til Hvars historie.







Og nede i byen besøkte vi det første offentlige teateret i Europa. Una fikk prøve seg på scenen.







Og etter alle disse opplevelsene fant vi den perfekte fiskerestauranten ved navn Marinero og fikk servert tidenes måltid. Ingunn ble i alle fall mett, og vi var alle fornøyde!

Jedan od dana spremili smo se za malu Hvarsku avanturu.

BOL IN MAY.







En tidlig morgen i mai, landet vi i en regntung Split og tok fergen over til øya vår.







Selv i regnet er Dalmacija vakker.






Vi var kommet for å feire min mormor Bebas 80-årsdag. Det var hun som bygget hytten vår, en gang for 34 år siden. Med seg hadde Beba sine venner, Remza og Rade, og Una fant raskt tilbake til sine. 







Vi gikk lange turer mens vi ventet på solen.






Aldri har Zlatni Rat vært så tom. Men så plutselig tittet solen frem, dannet skygger i den magiske skogen og alle fargene kom frem. Og stranden ble fort fylt med folk.







Noen tøffinger i familien hoppet rett i havet. Jeg nøyet meg med å kjenne på vannet og dokumentere.







Det var en nydelig familietur, dette. Og alle mine jenter var glade for den. Spesielt bursdagsbarnet.

Jeg har forresten skrevet en artikkel om å feriere på Bol med barna, på foreldremanualen. Du kan lese den HER.


Pocetak maja proveden je u Bolu, sa jubilantom, malo kise u ogromnim kolicinama, jos vise sunca, puno mirisa i boja, i mojom najblizom familjom, i mojim curama.  

GRENLAND, BABY!







For ikke så lenge siden, reiste vi til Porsgrunn for å være med de vi ikke hadde sett på lenge.
Der hadde jeg aldri vært før, men jeg visste at, når alle disse kvalitetsmenneskene valgte å bosette seg der,  jeg kom til å like Grenland.
Dagen med venner ble fort til sen natt, og vi ruslet en tur langs ælva som lignet på glass, med et tykt lag tåke over seg. Som porselen nesten, og det passet jo bra siden det var Porsgrunn vi var i.
Da morgenen kom var barna uthvilte,  mens foreldre var litt mer slitne, men humøret var på topp.







Porsgrunn bydde på fantastistisk vær, så det var bare å komme seg ut. 
Leander er en racer på sykkel, han lærte å sykle som treåring, mens små jentene måtte nøye seg med å sitte i en sykkelvogn. 
Første stopp var barnehagen til Eira, der trehytter vokste i store trær.







Og så gikk ned til vannet, så klart. Vi nøyer oss med å kalle den for ælva.
Porsgrunn er en fantastisk fin by.
Og hva annet ord enn fantastisk fint kan man bruke, når man i tillegg til alt det andre får med seg gratis lydprøver til Paal Flaata? Med to små jenter som danser i solskinnet. Som i en drøm.







Porsgrunn har fått et nytt kulturhus, kalt Ælvespeilet. 
Der besøkte vi Kunsthall Grenland,  og fikk med oss utstillingen This year´s model. 
Super kul utstilling, for store og for små.
Med store, og små kunstverk.







Som om denne turen ikke var nok, arrangerte vennene våre en fantastisk hagefest. 
Der møtte vi gamle og kjære kjente, og vi skapte nye bekjentskaper. 
Barna tok det med ro i gresset. ( og løp masse rundt, selvfølgelig.)
Jentene koste seg og det samme gjorde guttene. 








Det var det Berit som sørget for.
Berit er min gode kollega og venninne, som har flyttet hjem til Porsgrunn for en del år tilbake.
Å tilbringe tid med henne igjen, fikk meg til å forstå hvor mye jeg savner slike bra folk som henne i nærheten. Hun serverte reker, sørget for nyklipt, mykt gress, og for strålende sol. For en dame!





Dagen etter tilbrakte vi på stranden i Osebakken. 
Solen skinte igjen,  men vannet var iskaldt. Og da mener jeg, v i r k e l i g  i s k a l d t.
Det stoppet ikke de minste, og den største, fra å bade.
Tøffinger!








På ettermiddagen kjørte vi til Brekkeparken i Skien, for å gå i en barnebursdag. 
Brekkeparken er en slags åpen folkemuseeum, og et helt fantastisk sted der man får utsikt over Skien.
Tenk bare å bli feiret i den lille hvite paviljongen i mellom alle blomstene! For en drøm, som tydligvis er virkelighet i Grenland.
Mens barna feiret, hvilte vi voksne oss i skyggen og nøt Rosannas gode bakst.
Og plutselig hadde helgen blitt slutt, og det var på tide for Geir og Una å ta farvel med vårt vertskap.







Jeg, derimot, var så heldig at jeg fikk tilbringe enda en kveld i frodige Porsgrunn, før jeg satte kurs mot tvillingbyen Skien og to spennende dager på konferanse.
Der møtte jeg Margrethe igjen, og om kvelden utforsket vi Skiens bakgårder. 
Vi fikk også til en tur i Telemarks kanalen med den gamle ferga Skarsfos.

En ting er, i alle fall, sikker; Grenland, we´ll be back! 

P.S. Tror du Una ble litt betatt av gutten med de fine krøllene? Gjett om! 

DAGENS UNA 07052014








Zlatni rat

HOLIDAY PART V.

Det har vært meget travle dager, men alt stresset har vært lettere å takle fordi vi, hele tiden, har visst at belønningen ventet på oss. 
I morgen drar vi til Bol!
Vi skal slikke sol, gå lange turer, kjenne på vannet med tærne, vi skal spise godt, men mest av alt skal vi feire den fineste bestemoren min som er blitt 80 år gammel. 

Vi drar i morgen tidlig, og jeg tenkte at det kunne passe seg å se litt på hva som venter oss der nede. 
Dette er den siste del av fjorårets Bol spesial, del En, To, Tre og Fire finner du her.



Augustsolen farget verden i varme, gode farger. 


Og vi fikk besøk av nana, til beste venninnen Unas store glede.


Vi ruslet i gatene på jakt etter nye steder.


Det var mye å oppdage. 


Vi møtte disse to finingene daglig. 


Og Hana kom også til Bol.


Med resten av familien.


Noen morgener var vi oppe tidlig.


Og som oftest trakk vi ned det krystalklare vannet. 


Vi liker oss spesielt godt på denne stranden her.


Timene gikk.


De meste av de ble tilbrakt i vannet.


Og vi svømte uten svømmeringer.


Solnedgangene var fine.


Og vi opplevde mange av de.


Av og til, lot vi solen gå helt ned.


Andre ganger ruslet vi inn til byen og så på fiskebåtene.


Eller vi pyntet oss hjemme.


For å gå og spise god middag ute.


Og ruslet ned bakken vår.

Og nå snart, skal vi gjøre mange av de tingene igjen.
Ønsk oss god reise!

SUMMER IV.


Plutselig, en dag, hadde alle våre venner dratt og vi bestemte oss å gjøre noe helt annet.


Vi leide bil og kom oss opp på fjellet til Nono Ban, der vi spiste lam og ble venner med påfuglene.


Dagen etter, derimot gjorde vi det vi pleier å gjøre. Gå ned bakken vår...


Og legge oss på stranden, nærmest vannet.


Og slik ble dagen til kveld, og skumringene på Bol er vakre. Og plutselig var vi heller ikke alene lenger.


To små og to store venner hadde ankommet. Una, og vi, er heldige som har slike i livene våre.


Og mens de store smakte på kroatisk vin, lagde de små en butikk på kaikanten.


Anne Lene kjøpte en stein. Og Eli og Niel tok en tango for oss. En perfekt ettermiddag.


Og da vi trillet ned bakken igjen.


Tilbrakte vi dagen med disse to jentene. Unas kusine Hana og hennes mamma Edina.


Og blide, fine fetteren Danis.


Niel og jentene var på Bol en hel uke. Og vi gjorde masse gøy. Vi badet på Zlatni rat.


Utforsket klosterhemmeligheter.


Spiste god pizza til lunsj. (Jentene inspiserer at kokken gjør jobben sin riktig.)


Så en barneforestilling om en gullfisk og en gammel mann.


Vi leide båten til den fine stranden på Murvica. Jeg tenkte masse på min far.


Og nøt en Orangina og den mest perfekte utsikten man kan tenke seg.


Om kveldene oppdaget vi et nytt sted i det grønne.


Der vi nøt fantastiske fiskemiddager, og ble angrepet av bier og mygg. Lykke!


Bojan og Iza kom selvfølgelig også til Bol. Det er alltid så fint å se de.


Og denne fine Isa jenten tok med seg flere fine polske jenter.


Og de overtalte meg til å bli med ut på byen. Det hender ikke så ofte.


Men gøy var det, og jeg møtte en gammel venn etter mange år. Adis, Monica og jeg.


Og for å toppe det hele, kom Maren og strålte om kapp med solen.


Den jenta er så bra, altså.


Vi måtte vise henne at Una har lært å svømme som en fisk.


Vi spiste masse is.


Og så The Great Gatsby på utekinoen i full storm. Slikt skjer når Maren er i nærheten.




Og så, plutselig, var Boltiden kommet til slutt, for denne omgang. Vi pakket veskene for å reisen hit.  

 

Par dana bili smo sami na Bolu i otisli do u planine do Nono bana da se druzimo sa paunima i jedemo janjetinu, a odmah zatim dobili smo posjetu od Niela, Eli, Sofie i Ameli. Druzili smo se i sa Hanicom i Edinom, a i Danis je kao ribica plivao jadranskim morem. Nasi najdrazi poljaci, Bojan, Iza i co, pravili su nam drustvo, uglavnom po noci. A onda je dosla i Maren, i sijala jace od sunca. Una joj je pokazala da je naucila da pliva, u kinu smo gledali Velikog Gatsbija, i jeli tone sladoleda. O onda smo spakovali nase torbe i uputili se ka Sarajevu...

OSLO LOVE.


Oslo dagene begynte litt tåkete, men tok seg fort opp med super inspirerende foredrag og kaffedate med Helenacafe Laundromat. Fin jente og fint sted. Solen begynte å skinne etter dette møtet.


Også fikk jeg tilbringe litt tid med disse to fine gutter. Og deres mamma og pappa.


Før jeg gav meg ut på tur til Tuvsen min og Erlend og det nye huset deres. Og for et hus!


Selv om jeg bare ville være der og nyte utsikten måtte jeg komme meg litt ut og spise. Valget falt på Ekebergrestauranten. Jeg har aldri vært der før. Det var det beste hjemmekontor jeg noensinne har hatt.


Fra Ekeberg nøt jeg utsikten til Oslo og nye Barcode, og jeg sjekket ut kunsten i Ekebergparken.


Og så ruslet jeg ned i solskinnet og møtte denne jenten på Kunstnerenes hus. Har savnet hun masse!


Men kvelden var fortsatt ung, for Mare og David inviterte de beste i Oslo til en helaften med pizza og tapas. 


Og bonusen var å våkne med denne nydelige gutten og få servert super frokost. Fred, du er fin!


Som om ikke alt dette var nok, rakk vi å se Sverre Bjertnes sin utstillingStenersen museet. Den kommer til å sitte i meg lenge, og jeg er så glad for at vi tok oss tid til det. Sjekk Nasjonalgalleriet.


Det hadde vært en av de beste helgene i mitt liv, men det var helt greit å si Ha det Oslo, og komme til disse to. Og enda hadde vi en hel søndag igjen av helgen! Tusen takk Oslo og tusen takk kjære venner. 

RØROS.































En helg i februar tilbrakte vi på Røros.

Der serverte Maren gode frokoster, og introduserte Nils for oss.
Vi hilste også på Øystein for første gang, og på Eon igjen.
Vi luktet bål og var mette på sveler etter magiske timer i bakgårder under Rørosmartnan. 
Og vi kjørte med reinsdyr rundt tjernet!

Tusen takk for oss, Røros.

Jedan egzotican vikend u snjeznom Rørosu. 

EL TEIDE.







En av de mektigste opplevelsene på Tenerife turen var utflukten vi hadde til El Teide. 
Kjøreturen til selve nasjonalparken var en opplevelse i seg selv; fra tropisk sommer, våren, den rødlige høsten, gjennom tåket, gjennom skyene og helt opp til solen og et månelandskap. Og i enden av det hele ventet en snøkledd vulkun.

For meg handlet turen til El Teide også om noe mer. 
Når jeg for ca 6 år siden overrasket mine foreldre med å vente på rommet deres i Puerto de la Cruz (Pappa ante overhodet ingenting, han trodde jeg var på firmatur på Røros, og gjett om han ble overrasket), var El Teide en naturlig utflukt vi måtte få med oss. Mamma og pappa hadde vært der tidligere, og pappa var så entusiastisk over at han skulle ta meg med dit. Når han ble entusiastisk, forvandlet han seg plutselig til et barn. Et glad barn. Han var allerede syk da, veldig syk, men han hadde en utrolig evne å legge smertene til side, bite tennene, og smile.

Vi leide en bitteliten hvit bil som tok oss opp alle svingene, pappa elsket å råkjøre på svingete og trange veier. Landskapet var så ubeskrivelig vakkert at vi måtte stoppe på veien. Utkikkspunktet raget over flere århundre gammel sko med store trær, og i horisonten kunne vi se Atlanterhavet. Et perfekt bildemotiv, med andre ord. Pappa og jeg hoppet på og stilte oss på en lav vegg, og tok på oss det beste smilet vi hadde. Vi var så lykkelige, men det var vi nesten alltid når vi var sammen. Mamma knipset. Vi lo av den snømannen noen hadde laget, de måtte ha tatt med seg snøen hele veien ned, fra vulkanen.
Og så gikk vi tilbake til bilen, og bilen, den var der. Men resten av innholdet i bilen var borte. Sekkene, veskene, lommebøkene, mobiltelefonene og kamera. For første gang i vårt liv, hadde vi blitt ranet. Pappa lo, mamma fortvilet, vi snudde bilen, kjørte de krappe svingene ned, vinket til vulkanen i det fjerne, og tilbrakte resten av dagen på politistasjon.

Formen til pappa gjorde at det ble ikke flere lange kjøreturen den gangen, og jeg fikk aldri opplevd vulkanen han var så imponert over med han.
Derfor var det spesielt å endelig få kjøre gjennom tåken og opp til den klare blå himmelen, gå på dette månelandskapet, la se forføre av fargene, puste inn den friske luften, kjenne på de lette steinene. Uten han. Med mamma, Geir og Una. Og som så mange ganger tenkte jeg at han burde ha vært der. Med oss.













El Teide er, med sine 3718 meter over havet, Spanias høyeste fjell og Altanterhavets høyeste punkt. Den er tredje største vulkanen i verden, og er aktiv, men heldigvis sovende. Siste utbrudd skjedde i 1909. Nasjonalparken El Teide er på UNESCOs verdensarvliste og er en av verdens mest besøkte nasjonalparker. Ikke så veldig rart, spør du meg. 

















Nasa tura na vulkan El Teide. Najvisu planinu u Spaniji, i najvisu tacku na Atlantiku. 
A jedino o cemu sam ja razmisljala je da tu ljepotu ne mogu dozivjeti sa mojim tatom. Iako smo jednom davno pokusali. 

PLAZA DE LA IGLESIA.







Tenerife, desember 2013. Røde julestjerner. Ray ban solbriller. Min jenta og jeg.

Tenerife u decembru. Crveno cvijece, suncane naocale, i moja cura i ja. 

FAMILY PHOTO, MASKA, 161213

For et sted!!!

Opp i skråningen til de mest dramatiske fjelltoppene, skarpe som kniv. Opp de mest svingete og trange ( og litt skumle) veiene, og med den beste tapasen, så langt. 
Og vi hørte til å med fire dyr! En hund bjeffet, en geit, en hane og en fulg, i følge Una. Det var nok det som gjorde mest inntrykk. Den jenten er vanskelig å imponere.

Stedet heter Maska, og navnet passer bra til den scenografien.
 
 


 

Koje mjesto. 

Koja dramaticna scenografija.

Zove se Maska i ime joj bas pase.












Maska, Tenerife, 16.12.2013.

O MARINERO.



På Bol finnes det en liten kafé under to store trær, nesten verdens største trær. Kafeen heter Marinero. Uansett hvor varm dagen er, på Marinero finner man alltid skygge og det er alltid en behaglig stemning.
I tillegg til verdens største trær, har de verdens søteste og flinkeste kelnere, som husker bestillingene, er nokså raske (husk det kan være 40 graders varme), som ikke smisker (hater kelnere som smisker) og som serverer god morgenkaffe og kald ettermiddagsøl. De serverer ikke mat, men man kan kjøpe eget på bakeriet og ta med. Ingen blir sure. Om kvelden kan man se på fotball på storskjerm eller mimre til skikkelig 80-talls musikk.

I løpet av en sommerferie tilbringer vi uttalige timer på Marinero. Både morgen og kveld.  Det fine i år var at vi var der med mange små barn. Og det funket så fint, det også. Tegning og ludo, klatring i brannstigen, og knusing av glass, alt gikk bra. Marineno funker visst for alt.














HOLIDAY, PART III.

Himmelen over Trondheim har vært så umotiverende grå, og i går regnet det så kraftig at det føltes at noen hadde skrudd på en vannkran der oppe. Så i protest til dette uakseptable august været, er dagens tilbakeblikk på ferie en hyllest til late, solfylte dager på stranden.Og timer i vannet.


Etter at besta og Ingvar dro, fant vi heldigvis disse to smilende vesen i sanden.


Onkel Haris var også der, full av energi til Unas store glede. 


Noen av oss lot fantasien løs.


Mens andre var linselus.



Herreavdelingen, derimot, slappet av under en solparasol.


Den store stranden på Bol heter Zlatni rat. Den har verdens fineste furuskog.


Man kan komme seg dit med en taxibåt, og en kapteinen i Tennessee Whiskey t-skjørte.


Og man kan slå følge med disse to fine gutter.


Man kan også ta tog dit, eller selvfølgelig også bare gå dit. Og alt er mer gøy i godt selskap.


I varmen er det veldig viktig å smile pent, noe Mare klarer utmerket, og å drikke nok vann.


Har man først kommet seg til Zlatni, må man få meg seg ettermiddagene. 


Når stranden tømmes for folk og alt blir stille, er den fineste tiden.


Og man bør bli der til solen går ned.


Dersom man ønsker, kan man også leie en egen liten båt.


Det pleier vi å gjøre. Det er mange hemmelige små strender å oppdage.


Sørg bare for å ta med noen med såååå blåe øyne at de matcher havet. Fred har de fineste.


Og en dyktig kaptein.


Og nå når himmelen har mistet sin farge og høsten kommer, er det godt å ha disse bildene.


Og huske på tiden som vi hadde med Haris og Hege, og David, Marianne og Fred. <3

HOLIDAY, PART II.

Nå kommer fortsettelsen på Holiday part I. Ovo je nastavak, Holiday, dio I.


Dere husker hagen vår? Den var så fin, men alt ble enda finere... U nasem vrtu, bilo je jos ljepse...


..da vi ble flere å dele den med. Besta og Ingvar kom og bodde med oss. ..kad su besta i Ingvar dosli..


Una var så glad over å tilbringe tiden med de. Una je ko sunce blistala od srece.


Bestakos etter timer med bading er det beste, syntes Una.
Jer nista nije kao odmaranje u bakinom krilu nakon dugosatnog kupanja.


Og når vi fikk nok av strandliv, kunne vi dra til Mali Raj, som ligger like i nærheten.
Kad bi nam dosadila plazu (kako tezak zivot!), otisli bi do Malog raja.


Der kan man klatre i trær. Tamo se moze penjati po drvecu.


Eller leke med gresshoppere. Ili igrati sa skakavcima.


Vi voksne konsentrerte oss mest om maten. Og om disse to finingene, Line og Torkel.
Mi odrasli, koncentrisali smo se najvise o klopi. I o ovo dvoje, Line i Torkel.


Noen kvelder kjørte vi bil mens solen gikk ned. Eller gikk på kattejakt.
Neke zalaske sunce proveli smo u automobilu. Ili trazeci mace u nasoj ulici.


Og en kveld eller to, tok vi på oss finstasen og gikk til Ranch. Par veceri, skoknuli smo do Rancha.


Der trengte Ruzica hjelp, og Una var ikke vanskelig å be. Gdje je Una pomagala Ruzi.


Tiden gikk så fort, for plutselig var en uke gått og beste og Ingvar måtte dra hjem.
Vrijeme je proletilo, i odjednom smo morali mahnuti bye-bye besti i Ingvaru.


Det ble litt ensomt etter at vi vinket de avgårde. Bili smo malo usamljeni nakon sto smo ostali sami.


Men heldigvis ble Anne Lene og jentene igjen, til småføtters store begeistring. ( se bildet)
Sva sreca, ostali su tu jos Anne Lene sa prijateljicama, i male nogice radovale su se tome. ( vidi sliku)



Og isbjørnen fra Svalbard minnet oss om besta og hennes uke på Bol.
I naravno, polarni medo sa Svalbarda da nas posjeca o bestinoj sedmici provedenoj na Bolu.

SARAJEVO.











Moja ulica je dugacka dvjesto i osamdeset normalnih koraka desetogodisnjeg djeteta, a siroka trideset i pet stopa noge broj trideset i cetiri.
S jedne strane, poput sivog bedema uzdizu se nanizane, sive, prekrivene gipsanim ukrasima, austrougarske kuce.
S druge strane, njihovoj strogosti, ukocenom i oholom izgledu, prkose bosanske, prizemne kucice od zutog ceramida (ili cerpica), smijesno naherene, poduprte stubovima.
Neinventivni pisci i novinari bi, dakle, moju ulicu nazvali mjestom gdje se sudaraju Istok i Zapad.
Vise puta je mijenjala ime. Ja pamtim samo dva. Jezero i sadasnje Kate Govorusic.
Dario Dzamonja
A moj grad?
Koliko je on dug? Koliko sirok? I koliko sjecanja moze da skrije jedno prekinuto djetinstvo?
Ko se sad igra u dvoristu Silvije Strahimir Krancevic? 
Koje tajne kriju su u tatinim neispricanim pricama? Ko ce mi sad pricati o djetinstvu na Kovacima?

Moj grad je jos uvijek lijep. Prelijep.  
Hoce li Una ikada pomisliti da je malo njen? Grad?
























Min by. Sarajevo. 

Vi rusler gatelangs. Gjennom minnene. I mine barndoms fotspor.
Vi følger kartene mine fars fortellinger lagde. 

Kan jeg kalle den min by lenger? Den er ikke lenger bare det. Men den er vakker. 

Vil Una noen sinne føle at den er litt hennes?
Hennes Sarajevo.

HOLIDAY, PART I.


For noen uker siden kom vi til fine Split og tilbrakte dagen der. Prije par sedmica dosli smo u Split.


Men final destination var en øy kalt Brac. U odmah se uputili prema Bracu.


Stedet vårt heter Bol, og vi kjenner det godt, så vi hoppet rett i havet. Mjestu koje poznajemo i volimo.


I denne gaten skulle vi bo. Ovo je ulica u kojoj zivimo.


Og der bodde også mange katter. Mi, i mnogo maca.


Denne katten het Pepi og Una ble forelsket. Ova se zove Pepi i Una je obozava.


To andre katter kom også på frokostbesøk, Kjersti og Borghild. Jos dvije mace dosle su u posjetu.

I
I hagen blomster de nydeligste blomstene, og jeg tok på meg Cecilie Melli kjolen min. U nas divni vrt.


Vi leide leilighet av en gammel dame som het Mirjana. Teta Mirjana zvala se vlasnica naseg stana.

Og hver dag kom hun inn til oss med ferske egg. I svaki dan dobivali smo svjeza jaja.


Morgenene var rolige. Jutra su bila mirna.

 
Men snart var vi på vei til stranden som heter Zlatni rat. Ali uskoro krenuli bi do Zlatnog rata.


Haris og Hege var nemlig der. Gdje bi se sreli sa Haretom i Hege.


Tante Hege er en tøffing og løp inn i sjøen først. Hege bi prva uletala u vodu.


Og det var stor stas å bade med onkel Hare. A Una uzivala u kupanju sa dajdzom.


Når solen ble for sterk, kjølte vi oss ned i skogen. Od vrucine bi se rashladjivali u sumi.


Eller med en stoooor is. Ili sa velikim sladoledom.


Noe av det første vi gjorde på Bol var å få en sommerklipp. Naravno da smo morali dobiti i ljetni friz.


Og en dag dro vi alle på besøk til Tonko og Mirna, som inviterte på grillparty. A jednog dana posjetili smo...


Eller badeparty, for Una var non-stop i vannet med Franko og Tonko. ...Franka i Tonka u Sutivanu.


Om ettermiddagen, før solen går ned, blir alt så rolig, her på Bol. Predvece u Bolu uvijek je predivno.


Og en liten jente sovnet utslitt og lykkelig om kvelden og sov lenge, lenge om morgenen.
I jedna mala curica zaspala bi sretna svake veceri, i spavala duze nego ikad ujutro.


Og jeg fikk nyte en magisk kveld med Trollmannen fra Oz på sommerkinoen.
A ja sam dozivjela magiju sa Caraobnjakom iz Oza u ljetnom kinu.

Magien fortsatte, så følg med.

To be continued...

HEADED SOUTH.



Grunnen til at det har vært ltt stille på bloggen i det siste, er at vi paKket våre kofferter og headet sørover for en stund siden.

Vi forventer oss litt av dette og mer til.
Håper du vil følge med.






































Sommer 2012.

Razlog zasto je na blogu tako tiho je taj da smo spakovali nase kofere i uputili se ka jugu. A tamo nas ceka ovo, i jos mnogo toga?
Nadam se da ces nas pratiti.

LITTLE LUTRY.



For litt siden var vi så heldige å tilbringe noen dager i vakre Lutry.
Lutry ligger langs Genevesjøen, noen kilometer fra Lausanne, og selv om byen er bitteliten, er det ikke noe å utsette på sjarmen. Byen ligger, sammen med andre småbyene i Lavaux regionen, faktisk på UNESCO verdensarvliste, på grunn av sine karakteristiske, terrasserte vinåkere i skråningene mot Geneva sjøen. Og disse var, unektelig, et vakkert syn.
Like vakker var grunnen til at vi kom oss til Lutry. For hva er vakrere enn å feire kjærligheten, beruset av solskinnet og den gode vinen?
Men mer om kjærligheten senere. Her er litt mer av Lutry: 


Utsikt fra rommet på Rivage.


Snødekte fjelltopp. Hei Frankerike! - på andre siden av sjøen.


Rose? Ja, takk! sa jolie Julie.


Og mer vin ble det,


..det sørget brudeparet for.


Et tut-tut-tog tok meg og jentene,


og gutta..

 
..til vinåkere der vi kunne nyte utsikten. Og, ikke minst, selskap med brura.


Brugdommen og Oda var selvfølgelig med.


Og Oskar, som var kul med gul caps.


Og på turen ned,  tenkte vi at vi er ganske så heldige,


som vi får oppleve dette her.


Sa noen: Riviera?


Sa noen: Is?

 
Jaaaa!
Gjerne med Siri Sol mens solen skinner.


I Lutry var vinduene pyntet med hjerter, akkurat som om hele byen ville feire kjærligheten... 


Og jeg hadde med hjertevesken, brudeparet til ære.

Prije par sedmica ljubav nas je odvukla do Lutrija, na Genevskoj obali.
Lutry, sa svojim vinogradima na Unescovoj je listi, i nije bilo tesko razumjeti zasto. Sa dobrim prijateljima, lokalnim vinom i vjencanjem kao iz bajke, nasi dani u malom, sarmantom Lutriju, prosli su ko u snu.
A o mladencima, uskoro...

OSLO.


For litt siden, pakket Una kofferten sin...


...og tok mammaen sin på tur.


Vi fløy ned til magiske Oslo, som var tåkete og mystisk.


Og selv om snødde ute, skinte solen inne hos denne fine damen.


Una og Tuva fikk endelig litt alenetid sammen over frokostbordet.


Og hos Tuva var det lov å drikke sjokkomelk  i sofa på en fredag mens man så på barnetv.


Siden alle andre skulle på jobb den dagen, bestemte vi oss for å ha en skikkelig jentedag, dvs å henge med damene i permisjon. Vi besøkte Vigdis som har fått verdens blideste unge Maria. Fine!



Og så dro vi til Astrup Fearnley og møtte Ingrid og Elise. Elise hadde blitt så stor. Og fortsatt like snill.


Det var først på kvelden at vi møtte gutter. Og ikke hvilke som helst gutta heller. 


Om kvelden inviterte Mare&David de beste menneskene jeg vet om til middag. Savn!


Og det kan sies at barna var mye søtere enn de voksne dagen derpå.


Men dette var ikke en hvilken som helst dag. Pappa G feiret nemlig 10 års jubileet på galleri 0047.


Og Una bestemte seg at hun hadde noe å bidra med under forelesningen.


Siden det var en 10 timers forelesning(!), måtte vi finne på noe annet å gjøre.


Vi skulle feire Inaja sin 4-årsdag! Hurra! Alle de nye lekene var en heaven for Una.


Og før det hadde gått lang tid, var vi på farta igjen.
 


Vi skulle nemlig ligge over til disse to.


Barna skulle sove...og jeg skulle ta mora deres ut på vift!


For om kvelden var det tid for partyyyyy! Hurra for Brendeland&Kristoffersen.


Marianne og Birgitte lyste av lykke.


Og David Grandorge and Tuvs var selvfølgelig også der.


Vi danset og danset, til klokken var mye og til det tikket inn en melding om at Una savnet oss.



Dagen etter fikk vi servert nydelig frokost, og vi så alle på Lego Star Wars.


Una og Teodor lekte ridder og prinsesse. Og mamma og pappa.


Det var som om de hadde sett hverandre igår. De har god trening i å være venner. Siden de var små.


Vi fikk tid til å ta med prinsessen og  resten ut på søndagsrusletur på St.Hanshaugen.


Før vi måtte si ha det til de finfine vennene våre. Det var hyggelig! Og vi sees snart igjen!

RØROS.



Vet dere hva?
Jeg kommer ikke til å si så mye denne gangen. Bare: sol og spark, hest og slede, vin og reisdyrbiff, tøffe Maren min og aking på rompa nedover Slegghaugen. Og så lar jeg bildene tale for seg selv. Ok?















Bili smo u Rørosu, i bilo je magicno. Sankanje na guzi, voznja konjem i sankama, sunce na kozi( napokon), dobra klopa i dobro drustvo. Magicno.

LOVE IT, BITE IT.


En magisk tåke hadde lagt seg over Oslofjorden.


Og inne på museet ba Una meg telle Hirst sine sommerfugler. Eulogy.

På fredag var Una og jeg på Astrup Fearnley på Tjuvholmen.
Det nyåpnede museet har fått gjennomgå av kritikere, og det med god grunn. Likevel gledet jeg meg vilt til å få oppleve museet, først og fremst siden det innebar  en hel dag med Una. Jeg hadde lovet henne at vi skulle kose oss, (les: spise så mange boller og så mange kopper kakao hun bare orker). 
Det ble en skikkelig jentedag og vi møtte ingen gutter før klokken var nærmere leggetid.
Men vi møtte Ingrid og Elise, og alle var overlykkelige over å se Michael Jackson.

Man kan mene mye om arkitektur. Man kan mene mye om samtidskunst. Men ingen kan argumentere mot at det å gå med en 4-åring på en utstilling er bare genialt. Barn ser kunst med helt andre øyne enn vi voksne gjør. Vi har så mye å lære. Alle gullkornene er gullverdt og et museumsbesøk med barn anbefales på det sterkeste.


Ingrid og Elise overtalte henne om at jeg skulle få slippe.


God Alone Knows. Ingrid er skeptisk. Elise er bare søt.


Betrakteren. 


Koons sin. Det må her sies at Ingrid og familien har et spesielt forhold til kongen av pop.


Jeg trodde at dette var godteri, men det var visst diamanter. Felix Gonzalez-Torres.


Vi måtte selvsagt speile oss i kua. Una var mest opptatt av kalven.


We loved it, selv om det er laget av grisehud. Spise eller røre, fikk vi ikke lov til!


Det tar på å være på museet, og derfor er det godt å slenge seg på betonggulvet og
se på en obskur film der en kunstner holder en kanin. Og snakker. På engelsk.

Og bolle og kakao ble det også på oss! 

Prosli petak Unana i ja, sa Ingrid i Elisom, otisli smo u novi muzej moderne umjetnosti u Oslu, Astrup Fearnley.  I, na kraju dana, zakljucila sam da je 4 godine jedina prava dob za posjetu (i razumjevanje) moderne umjetnosti. Jer djeca sve to tako drugacije i cisce vide. Mi smo se super proveli.

A DAY AT A ZOO.

Nå kommer det en København Zoo overload.
Jeg kan ikke noe for det. Jeg elsket det, every bit of it.
Nesten like mye somden dyregale jenten vår.
Dyrehagebesøk må være den perfekte måten for småbarnfamilie å tilbringe dagen på, vi har pleid å praktisere det når vi har reist. Og når dyrehagen er like stilig som resten av København, er det, rett og slett, et must å gå dit.


Først måtte vi få en overblikk (det er meget viktig å orientere seg), så vi fant et kart.


Og Una bestemte at vi skulle se dyrene i Afrika først.


Der var det mye vi ikke hadde sett før, som f.eks. denne; okapi.


Og denne eventyrlige fuglefangeren som var for rask til å fange på film.


Og så, tittet vi på flodhestungen.


Og den stilige moren hennes.


Vi drakk en varm kakao, det var tross alt januarkaldt ute.


For lite visste vi om at noen få skritt lenger fantes en tropezooe der vi kunne få varmen i oss.


Der inne var det fuktig og fantastisk.


Og jeg var glad, ikke la deg lure av bildet. Jeg har bare vondt i ryggen.


Vi tittet på fulger.


Og vi hadde med oss fineste turtleduene som finnes, besta og Ingvar. Altså brudeparet.








Og så kom vi til apejungelen, dette er løveaper.


Og sjimpanser.


Og denne aktive lille krabaten. ( Aper er virkelig fascinerende)


Det var denne tannskarpe kompisen også. Fascinerende.


Og endelig fikk vi hilse på en tukan også.


Akkurat som Rafi i Rio.


Solen skinte i tropelandskapet.


Men snart  beveget vi oss nærmere mer kjente landskap og dyr.


Fineste lille gutten var, selvfølgelig med. Amund.


Og han fikk sett både isbjørn..


..og sovende tigre.


Tusen takk for en finfin dag, Anne Lene, Selma, Ingvar, Ingunn og Trygve.

U januaru smo posjetili Kopenhagen Zoo. Bio je to super dan, i za velike i za male. Posebno za Unu.

WE <3 COPENHAGEN.



Vi har vært i Køben og feiret et bursdagsbarn, et brudepar(!!!), gått ute i sol (og vind), shoppet, hilst på dyrene og spist og drukket herskaplig. Vi kan ikke si annet enn at vi ELSKET DET! Vi kommer tilbake.



Kopenhagen, pravo nam se svidjas! Vidimo se sigurno uskoro opet.

CHARLOT, CAMILLE, CHAMPAGNE. AND MORE.

Jeg har allerede vist dere Paris sett gjennom mine øyne. Nå kan vi se hva mademosielle Todal klarte å fange med sin telefon. Hun tar fantastisk flotte bilder og du finner henne på instagram som @marentod. Nå kjører vi:


Cafe Charlot bliss.


Sparkly birthday kid.


Gets a kiss.


Outside. Smile.


Inside. Smile.


Beautifull Marie, in Bouillion Racine.


Champange at Eiffel Tower.


Paris grey roofs from Pompidiou center.


Metro girl.


Autum.


At Place de Vosges.


Leaving from Charles de Guelle.

MIDNIGHTS IN PARIS.


Forrige helg tok denne jenten, Ragnhild og jeg et fly..


..og etter noen timer oppe i skyene..


..våknet vi på Charles de Gaulle i Paris, for øvrig, verdens tøffeste flyplass.


Nesten like etter, befant vi oss i Rue de Bretange 38.


Cafe Charlot, anbefalt av fine Charlotte.


Jeg anbefaler den gjerne videre. Et fintfint sted.


Vi fant fort ut at det er lett å ta seg frem med metro i Paris.


Men vi gikk mest rundt, godt hjulpet av denne fine kartboken.


Paris er en fantastisk flott by å spasere i.


Og når man er ute på gaten, kommer man forbi de fineste lunsjstedene og kan gå rett inn.


Flotte  art nouveau metroskilt er det jo bare å ta bilder av.


Vi bestemte oss tidlig for at vi skulle se Notre Dame de Paris.




Det var en helt riktig avgjørelse.


Og en utrolig fin opplevelse.


For å fordøye den... ( og for å feire bursdagsbarnet til venstre på bildet), måtte vi...


skåle i champange..


..og spise østers.


La Rotonde het stedet; og Hemingway, Stravinski og Todal har alle tilbrakt sine timer der.


Vi bodde i Marais. (Du har omtrent alt du trenger der.)


Fra super kule butikker i  Rue Vieille du Temple og deromkring, der selv tepper er stilige.


Til søndags matmarked i Rue Monmarte.


Og slike ting som man bare går rett på. Sånn som denne grafitti utstillingen vi snublet over.


Paris er full av kulhet: Kule biler. Kule folk. Gamle...


..Og unge...


Men et av de fineste stedene fant vi langt fra Marais..


I St. Germain ligger sjarmerende, art nouveau Bouillon Racine.


Og med fantastisk velsmakende mat,


og fantastisk nydelig selskap, Marie og Ragnhild,


..var denne kvelden et av turens høydepunkt.


Og når servitørene, i tillegg uoppfordret, husket vårt lille bursdagsbarn,


må jeg bare anbefale stedet på det varmeste.


Bouillon Racine, Rue Racine 3.


Det ble en skikkelig Midnight in Paris kveld, og det føltes bra.


Racines søster-restaurant fant vi dagen etter på vei til Nasjonalbibilioteket, men vi rakk aldri å prøve den.


Denne blåe sommerfulglen; samt en giraff, en løve og en zebra, var å finne i et av butikkvinduene.


Her er vi igjen- Hei! Hei!, utstyrt med kamera, kartbok og Zorrocape.


Jeg liker å oppleve hverdagen i byer jeg besøker.


Se opp. Eller ned.


Men i selveste Paris, måtte vi jo besøke Place de la République.


Før vi spiste brunch. Som franskmenn betegner som veldig franskt.


Den spises bare i helgene. Anbefales.


Paris ble enda vakrere i regnet, noe vi fikk oppleve en av kveldene.


Vi drakk øl på Lizzard Pub, som føltes langt fra Paris.


Før vi begav oss til det franskeste av det franske.


Nemlig mektige og fantastiske Eiffel Tårnet.


Der kan man, til og med, drikke champange på toppen.


Men vi nøyde oss med å se utover den vakre byen.


Eiffel tårnet er et must!


Og tilbake i Marais...


..varmet vi oss med god og rimelig mat og drikke på Chez Marianne.


Før vi ruslet til hotellet og sa Au revoir! til Paris for denne gang.

PIAZZA SAN MARCO.






















Venezia, august 2012.

VENEZIA. ON INSTAGRAM.


The sky.


Lion at San Marco.


All these churches...


Oh, Venice, You are beautiful.


Old friends. Make me think of mine.


On the way to Biennalen.


Our palace.


Our ceiling.


The lamp.


Murano, I guess.


Little girl. Big room.


Doesn't scare her at all.


A boy with a rabbit.


And a zebra on a wall.


Great wedding anneversary at Paradiso Perduto. Late night.


Don't let the light in.


Ok, let the light in.


And play some funky music, white boy.

RAINDROPS AND SECRET TREASURES.

 





Det regner ute. S-k-i-k-k-e-l-i-g. Det kommer visst til å storme i natt også. Det kjennes som november, ikke i det hele tatt som fine, lune september som jeg er så glad i.
Det kjennes helt feil.
Regnet som slår mot vindusruten, minner meg om en regndag i sommer.
Den ene regndagen i sommer.
Dagen da vinden vekket oss om morgenen, men asfalten fortsatt kjentes varm dette til tross.
Dagen da himmelen ble tappet for farger og overdekket med tunge skyer, mens plantene endelig fikk skinne i sin fulle glans.
Da jorden fikk sin etterlengtede næring.
Dagen da vi bestemte oss å leie en bil og dra på utforskning av øya.
Dagen da vi følte at vi oppdaget en skatt i det vi ruslet rundt langs forlatte steinhus i landsbyen Skrip.
Da vi hilste på en gammel dame med en gammel, mørk vinkjeller og god rød vin.
Dagen da  klemmene til Una varmet oss alle litt ekstra.


Det er rart hvordan selv regnfulle dager kan føles som de fineste og de varmeste...
I dag er ikke en slik dag. Regnen ute minner meg om at en lang, mørk vinter er på vei. Una sover. Jeg savner min mamma. Og min pappa. Skjulte skatter er langt, langt borte.























































Cudno je to kako cak i jedan kisni dan moze biti lijep.
Kao ovaj na slikama; oblacni; ljetos. Kad smo iznajmili kola i igrali se istrazivaca otoka Braca. Kad smo bili sigurni da smo otkrili blago nadjeci selo Skrip. Kad su Unini poljubci grijali malo ekstra.

I danas je kisa. Ova je hladnija i najavljuje zimu. Mrak. Nema nista lijepo u njoj.
Meni nedostaje moja mama.
Moj tata.
Una spava. 
Skrivena blaga negdje su daleko.

PALLAZO ZEN E UNA BALLERINA FAMOSA.





Lille ramp har de siste dagene danset rundt i vår venezianske palass. Det tar på, it's a hard life. Mange rom å løpe rundt i. Men la oss ta en titt først.


Palasset heter Palazzo Zen. Og i en uke var det vårt hjem. Velkommen!


Leiligheten er enorm og det tar lang tid å løpe gjennom alle rom. Det er fryktelig høyt under taket.


Og det er mange antikke møbler å hoppe på.


Soverommet vårt har en balkong med utsikt over kanalen.


Det er så stort at det fint går an å hoppe tau.


Bare se..


Hopp!


Leiligheten har mange, mange, fine gamle speil så man ser seg selv når man danser.








Men nå, nå er vi tilbake til hverdagen og til 2.50 under taket. Det er fint, det også. Men Venezia, vi savner deg allerede, du har vært eventyrlig. Det vi ikke savner er dine mygg, det ble mange nok myggstikk som det er.

( P.S. Det er 13 år siden Tuva og jeg bodde ulovlig på gulvet til klassegutta og ble skjelt ut morgenen etter av en veldig sint eier- og alle vet hvor sinte italienske damer kan bli.. Palasset var noe ganske annet og noe ganske magisk, vi har vært super heldige over å finne det. Dersom du skal til Venezia en dag, anbefaler jeg det på det sterkeste)

Mala primabalerina (ili mozda prije Pipi Dugacarapa) isplesala se i iskakala se i izuzivala se u palaci Zen u kojoj smo zivjeli zadnjih pet dana u Veneciji. Sada smo se vratili u nasu svakodnevnicu i u 2,50 do plafona, i moram priznati da nije ni to lose.

WHEN IN ROME..

...do as Romans.
...When in Venice, do as Venetians....




foto: From Venice for Unadostres, Ragnhild A.T.

Her skal vi visst bo i Venezia!
Men denne æren skyldes at noen har gjort seg fortjent til den.
Og den noen, er nemlig min flinke mann og hans partner, alias Brendeland & Kristoffersen, som skal stille ut både i hovedutstillingen og i den nordiske paviljongen på arkitekturbiennalen i Venezia. Flinke gutta! Jeg gleder meg å se de, og jeg gleder meg som et lite barn til å se utstillingen. Og ikke minst, Venezia; det er 13 lange år siden.

Sutra idemo u Veneciju, i zivjecemo u jednom malom dvorcu pored kanala. Geir ima izlozbu na arkitektonskoj bienali, a mi smo tako ponosne i idemo se igrati obozavatelja! Arriverderci!

FOREIGN LANDSCAPES. DISTANT SHORES. RAINLESS SKY.











































































Tyrkia, februar 2012./ Turska, februar 2012.

BUENOS AIRES ZOO.

Hvert år når høstmørke setter inn for fullt og kulden begynner å kjennes for ordentlig, lengter jeg tilbake til november 2009. November da vi dro til Argentina for å feire kjærligheten. (Og selvfølgelig for å  få litt sol på kroppen.)
November i år, er ingen unntak, for nesten samtidig med bryllupsdagen til Marit og Koco, kommer savnet etter Argentina. Som er, til tider, veldig stor. Men nå, tilbake til en spesiell dag..


En varm dag, da vi bestemte oss at: Nå er det nok av storbyen, vi vil ut i naturen...


Eller rettere sagt: Dyrehagen!!! En grønn oase i tette Buenos Aires.


Der møtte vi mange artige skapninger på vår vei.


Noen store...


..Og noen små..


Noen hadde vi sett før..


..Og andre for første gang. ( P.S. Vet noen hva dette er?)


Alle disse nye bekjentskapene og inntrykkene gjorde oss utrolig matte.


Så vi måtte hvile litt...


Men hva gjør vel det, når man er omringet av trær som blomstrer lilla?


På vei ut, traff vi på kjentfolk! De blir vel glad over å se sine fjerneslektninger i Norge...- tenkte vi...


Men responsen var skuffende liten. Det ble, til manglende reaksjon, et supert besøk i dyrehagen.

Flere natur innlegg fra La Pampa finner du her og her. Og vær sikker på at enda flere Argentina innlegg kommer, for idag tidlig viste gradstokken bare så vidt seg over null. Brrrrrr....

LATE APRIL WEDDING. ZAGREB.

Sent i april, var det på tide med mitt andre aprilbryllup for året.
Det var min skjønneste Lea som skulle endelig få sin Rok Kralj ( =Konge), samme dagen som Will and Kate sa I Do til hverandre. Tuvs og jeg møttes på Gardemoen, snakket ustoppelig over Tyskland og landet hese i Zagreb.

Kasni april i vrijeme je za moje drugo aprilsko vjencanje. Napokon je moja najdraza Lea dobila svog kralja, istog dana kada su Will i Kate rekli I Do. Tuvu sam pokupila u Oslu, pricali smo bezprestano preko cijele Njemacke i sletjele promukle u Zagreb.


Der ventet Lana og Robert... Tamo su nas cekali Lana i Robert.


..og viste oss den finfine byen. I pokazali nam prelijepi Zagreb.


Sightseeing..


Til Gornji Grad. ..do Gornjeg grada.


Og vi var hoppende glade.. I mi smo bili toliko sretni,


..for våren hadde kommet til Zagreb. da je cvijece procvjetalo u Zagrebu.


Men når lysene ble slått på, fant vi veien hjem for neste dag hadde vi en kongefest i vente.
Kad su se svijetla pocela paliti, mi smo krenuli kuci, jer smo za kraljevsko vjencanje zeljeli biti odmorni.



Vi hentet bruden hjemme. Hun var NYDELIG. Prelijepa Lea. <3


Onkelen Edo kjørte til kirken. Og nå var det bare å vente i spenning på brugdommen.
Sa Edom i sa najljepsim osmjehom na licu pred crkvom.


Leas forlover. Leeina kuma.


Og søstrene Lana og Ana, ladies in red. I prelijepe, ladies in red, Lana i Ana.


Tuva og jeg hadde pyntet oss også. I Tuva i ja smo se sredilie.


Det samme hadde Robert gjort. A i Robert.


Mødre og fedre ventet i spenning på brugdommen. Roditelji su nestrpljivo cekali na mladozenju.


Og endelig kom han!  Vi gikk i kirken og de begge sa JA. <3
A kad je nas Kralj napokon stigao, mogli smo uci u crkvu i njih dvoje su postali muz i zena. <3


<3 <3 <3




Etterpå trengte man bare å tørke tårnene og gratulere til herr og fru Konge.
Poslje ceremonije  je samo trebalo obrisati suze radosnice i cestitati bracnom paru.




Deretter kunne alle disse finfine skoene danse natten lang. Mine kom av, etterhverhvert.
I onda su sve ove fine cipalice mogle plesati po cijelu noc.


Dagen etter var vi så glade... Sutradan smo bile toliko sretne,


..og følte at vi må feire med litt shopping i Zagrebs koselige gater.
da smo morale nastaviti slavlje sa malo kupovine po finim zagrebackim ulicicama.


Vi møtte Unas venninne Gabi, med mamma Olja og pappa Paul.
Sreli smo Uninu prijateljicu Gabi, sa mamom Oljom i tatom Paulom.


Og om kvelden driakk vi øl og bestemte oss at vi skal komme tilbake til Zagreb snart igjen.
I navece smo pili Sarajevsko pivo sa Rokom i odlucili da cemo ponovo doci u Zagreb. Uskoro.

MONSIEUR BORDEAUX. MERCI.













GENT.


Husker dere jeg dro til Belgia i mars? To fly, en buss og Pål tok hele Byplankontoret til..


Gent!*


Vi fulgte den røde pilen inn i Gents bymuseum..


for å gjøre oss kjent med byen.


Før vi  trosset regnet og begav oss på en båttur i kanalene.









Men så kom tiden å utforske byen fra..

*

*

forskjellige perspektiv.*










Ikke minst, fra shoppeperspektivet. Påskeharer, sommersko og sommerhatter prydet butikkvinduene.


Belgisk vaffel med is, for energi!


*

* Og fine, nye kollegaer for en god latter!


Om kvelden...


kunne man ikke annet enn å smake på god belgisk øl.


Men ikke flere enn at jeg fikk meg en rusletur til.
 









Hus jeg vil bo i, vår i luften og par som gikk hånd-i-hånd.


Takk for nå, Gent, vinket jeg tilbake til disse. Jeg fikk nemlig ikke smakt blåskjell og
pommes frittes, og det må man visst gjøre når man er i Belgia. Så da vi sees igjen.


Moje putovanje u Gent. Sa mojim novimurbanistickim biroom. Fina raja, fina cokolada, fino pivo, fin grad. Belgija je interesatna. Sutra nas ceka novi put, napokon sa Unom i Geirom.

*Bildene med stjerne er tatt av Henning L., Trond B og Kjersti R.

NEGROS Y AZUL.

Det var unektelig deilig å kjenne glovarm, vulkansk sand i mellom tærene.
Tenerife er fint. Nå i første omgang byr jeg på bilder. Svart og blått i alle varianter er tema, også inkludert svart sjokolade og mye blå himmel.  Dersom det er farger du er ute etter, finnes de her.
Jeg begir meg på ny lang reise imorgen, ett kongelig bryllup står nemlig for tur. So long!















































Tenerife 2011.

Sutra se spremam za novi put. Moram prisustvovati jednom pravom, pravcatom Kraljevskom vjencanju. U medjuvremenu jos fotkica sa Tenerifa. Ovaj put, u crno plavim tonovima, sa velikim variacijama. Puno plavog neba i malo crne cokolade i vrelog, vulkanskog pijeska. A fotkice u boji, pronaces ovdje.
So long!

LOS COLORES.



Fargene på Tenerife er fantastiske. Boje na Tenerifima su fantasticne.













































WHERE THE WILD THINGS ARE.



How amazing is this??? Wow!

LINE.


Line med barna. Og skjønneste Arn Le Mo, Unas nye kjæreste.

Av og til, finnes det folk her i verden som virkelig utgjør en forskjell.
Av og til, finnes det folk som setter seg selv til side, for å hjelpe andre. Som har et hjerterom stort nok til å huse ett helt barnehjem, som har evnen til å lytte, evnen til å føle med, evnen til å lære. Det er i møte med disse, jeg føler at vi vokser.
Jeg kjenner en slik jente.
Jeg har villet skrive om henne tusen ganger før, og hver gang jeg setter igang, får jeg det ikke helt til. For Line har det største smilet av alle jeg vet om. Det er ubeskrivelig. Når jeg begynte å jobbe på Agraff, var det hun som tok meg imot. Alltid med et smil og hundre klem på lur. Åpen og varm som få, hun gjorde hverdagen vår på Agraff god.
Men hun ville mer. Så i 2008 sa hun opp sin trygge og godt betalte stilling som landskaparkitekt i Norge og sammen med Yashar og Andreas reiste til Thailand og lille landsbyen Noh Bo på grensen til Burma. Der bygget de dette fine prosjektet for de foreldreløse karen flyktingbarna.
Guttene fortsatte å bygge storarkitektur, mens Line ble igjen i Noh Bo og kaller det idag for sitt hjem.
Jeg savner Line.
Men jeg er uhyre stolt av det hun har fått til. Sjekk bare Widow prosjektet hennes.
Hun bygger hus, bygger broer mellom kulturer og får oss til å stoppe opp ett lite øyeblikk å tenke på noe annet enn vår egen selvopptatthet. Det er kanskje derfor så vanskelig for meg å skrive om det Line holder på med, jeg som er til de grader oppslukt av Una, og design og fine kjoler. Kanskje blir vi alle veldig små i forhold til de store tingene Line oppnår hver dag i jungelen. Kanskje er vi uvant med å bruke så store ord for å beskrive noen, men av og til så må det til. Besøk bloggen til Line, og legg igjen en hilsen. Støtt prosjektene hennes eller bli fadder dersom du har muligheten. For verden trenger folk som Line. Verden hadde i alle fall blitt ett verre sted å være uten de. Og gjør som Line alltid gjør: SMIIIIIIL!


foto: Line Ramstad.

Moja prijateljica Line napustila je svoj dobro placeni posao arkitekta u Norveskoj i preselila se u tajlandsku djunglu na granici prema Burmi. Tamo radi sa izbjeglicama i djecom iz sirotista. Line mi svakodnevno nedostaje, a u isto vrijeme, cini me toliko ponosnom. Uistinu vjerujem da je svijet bolje mjesto za zivjeti, dok ima ljudi kao Line.

MILANO DAYS. AND SOME BASTARDS.

MILANO DAY 1.


PappaG ble vekket med kake og lys i sengen, og straks bar det, til hans store forbauselse, ut i luften...


...og noen timer senere hentet vi nøkler og en kopp espresso i denne kaffebaren i Milano.


Nøklene ledet opp en trapp..


Til denne fine leiligheten.


Der denne gutten bor, 37 år eldre enn på bildet.


Siden det var stordag, tok vi på oss finklærene...


..og gikk ut i natten;


beundret de pyntede trikkene,


..tenkte at neste gang må vi sjekke inn på UNA hotel,


..men først måtte vi finne en frisør. Valget falt på frisøren med navnet Jack.


Og med nyklipp, kunne vi endelig møte Lorenzo og vise fingeren til Børsen.


Etterpå gikk vi til verdens fineste Zuccabar, der drinkene var gode og kelnere gikk i hvitt.


..og når klokken begynte å bli sent..


..var det på tiden med en ordentlig siciliansk bursdagsmiddag. Skål!

MILANO DAY 2.


Dette var dagen for røde hatter.


Etter frokost hoppet jeg rett i i  bl.a. en Roberto Cavalli kjole. Den forble i Milano..


men litt shopping, og mye vindusshopping ble det.


Vi gikk tilbake til vår sicilianske Ottimofiore,


og vi var mye mer fornøyde enn Geir her gir uttrykk for.


Maten var nemlig ypperlig, (Pasta ala Norma 4ever <3, altså!)


Vi elsker Sicilia, også.


Ute var det en nydelig dag.




Og Milano er en nydelig by.


Duomo-en i solen.


Milano blir enda bedre siden Lorenzo jobber som arkitekt der,


og vi gikk byggeplassbefaring på ett av prosjektene.


Til slutt besøkte vi Bastard store, enda ett av prosjektene.


Der er Claudio sjef, og de har en skatebowl inne på kontoret.


Ikke rart prosjektet vant prisen for Building of the Year 2009. These bastards know how to do it.


Etter litt hvile,


og en kopp te,


møtte vi Claudio og Lorenzo på verdens koseligste Trattoria.


Det ble en topp kveld, og en topp Milano tur. Men det var topp å klemme Una når vi kom hjem også.

Nakon sto smo Geira iz kreveta odvukli na ajrodrom,  jos uvijek pospanog i sokiranog, nasa talijanska afera je pocela. Geirov najbolji prijatelj, the talented Mr. Bini, zivi u Milano, i bio je nas domacin cijela tri dana, dok su nana i dedo cuvali Unanu. Milano nam se pokazao sa svoje najbolje strane, cak je i sunce sijalo. A da ne spominjemo haljiname i klopu...

COLOURFULL BUENOS AIRES VS OSLO.

Det er ett år siden vi var i Buenos Aires, og jeg lengter tilbake. Hver dag. Masse. Speiselt når jeg ser Mari sine filotte BaAs bilder. Eller leser den fine bloggen EpaEpe.
Men Nå, NÅ er jeg på vei til for å feire verdens beste venn. Jeg kommer til å savne Una, Geir, mamma og pappa, men jeg kjenner også at det blir utrolig godt med en Oslo helg. Så alle man, ha en en finfin fredag og en finfin helg!
Nyt disse bildene i høstmørket.
Åh, savn. Jeg savner Buenos Aires. Jeg savner Marit og Koco. Biffen. Fargene.









































U ovom jesenjem mraku nedostaje mi Buenos Aires. Svaki dan. Vise puta dnevno...
Ali trenutnu sada, na putu sam za Oslo da proslavim rodjendan najboljeg prijatelja na svijetu. Vec mi nedostaju Una, Geir, mama i tata, ali se istovremeno pravo radujem. Plan je da se u nedelju vratim svakodnevnici puna novostecene energije i snage. Do tada uzivajte u ovim raznobojnim Buenos Aires slikama. Cmok!
P.S. Ako zelite jos Buenos Airesa, posjetit ovu i ovu stranu.

POLISH TIMES.






foto: Lodz, september 2010.

Tidlig i september reiste Geir og jeg til Polen for å feire kjærligheten. Altså, i enda ett polsk bryllup. ( Dette var Geirs fjerde! Polske! Det er ikke dårlig, det.) For meg, var dette bryllupet spesielt siden det var en god venn som skulle gifte seg. Det har seg nemlig slik at, på samme måte som jeg under Bosniakrigen havnet i Norge, kom Bojan og Lado til Polen. Der ble de, og der fant de kjærligheten. Jeg har kjent disse gutta fra enhver sommerferie i 30 år, og nå når eldste broren skulle gifte seg, hoppet vi gledelig på ett fly. Det ble fire fine dager, med mye latter, mye shopping, endel vodka, mat, krølling av håret, og, ikke minst, bryllup.
Lodz er en fin by, Polen er ett fint land, og våre polske venner er fantastisk fine venner. Dziêkujemy!


Napokon, ponovo u Lodzu! Jos jedno poljsko vjencanje! I Manufaktura. Napokon.


I ponovo sa dragim, dragim prijateljima. Fina teta Jasminka i cika Jaro, nakon predugo vremena.


Ali pravi razlog naseg dolaska, bili su ova lijepa mlada i mladozenja. Monika i Lado. <3


U istoj sali kao od prije 5 godina, dali su jedno drugom svoja obecanja. I meni su suze potekle.


Nije samo da me ljubav rasplace, ljubav me cini sretnom. I teta Jaca me cini sretnom.


Nakon kise dobrih zelja, upitili smo se na svadbeno slavlje.


A kako to obicno biva, nakon dobrog ica i pica, bilo je i plesa.


Puuuuno plesa. Do u kasne nocne sate.



Ovo dvoje lijepih mladenaca stvarno vjeruju u ljubav.



Isto kao i ovaj par. Bojan i Iza. <3


A i mi se trudimo.


Dobra klopa. Ljubav. Sta nam vise treba u zivotu?


Da, umalo da zaboravim: Dobri prijatelji.
Hvala, dziêkujemy i vidimo se uskoro!

LA PAMPA, II.




















foto: Argentina, november 2009.

LA PAMPA, I.

Det er sol i Trøndelag. Men det er kaldt, ahh, så kaldt. Jeg savner Argentina.


























La Pampa, Argentina, november 2009.

HALDEN DAY

A DAY AGO..












foto: Halden sentrum, Oreid Gård, Norwegian fly Rygge- Trondheim

P.S. Jeg er så nysgjerrig på hvem er det som er fra Halden, og som la igjen kommentaren på bloggen i går? Jeg trenger nemlig Halden tips.

PUERTO DE LA CRUZ

For akkurat 2 år siden dro mine foreldre meg på min første sydentur. ( Dette stemmer ikke helt; Pappa ante ikke at jeg kom, før han møtte meg i hotelldøra. )Turen gikk til Tenerife, og den fornadret mitt syn på charterturisme for alltid. Jeg vil gjerne være en. Charterturist.
Det var så deilig å oppleve dagslys og sollys. Naturen var storslått. Plantelivet vakkert. Og som alltid hadde jeg det utrolig gøy med foreldrene mine. Dersom man er litt smart så slipper man alle turistfellene. Og det faktumet at vi ble ranet på teitest mulig måte, forteller vi idag som en morsom historie.Nå er de der igjen. Uten meg. Jeg savner dere.

Prije tacno dvije godine prvi put sam sa mamom i tatom bila na charterputovanju. Bilo je to pazljivo isplanirano iznanadjenje koje mi tata jos nije skoz oprostio, ali sam sigurna da mu je drago zbog toga sto sam ucinila. Bili smo u Puerto de la Cruzu na Tenerifama, i ja sam se zaljubila u zivot charterturista. Priroda, flora i fauna su fantasticni, dozivjeti sunce i svijetlo u decembru isto tako. Sa mojim roditeljima nikad nije dosadno.
A jos kad nas opljckase( joj, rajo, opljackase nas!!), nasa sreca bila je potpuna.
Mama i tata ponovo su u Puerto de la Cruz. Kako bi fino bilo da smo i mi sa vama. Nedostajete nam.










































LA BOCA

Det lukter tango, det lukter fotball, og det lukter turisme, også. Kanskje er dette det ene stedet i hele byen jeg følte at ting var rigget opp for turistene. Men slikt må man jo tåle.
Jeg er glad jeg ikke gikk glipp av Maradonna lookalike som livnærte seg som ..hmmm...  Maradonna lookalike. ( Foto con Diego! Foto con Diego!)
Og vi fikk kjøpt et ganske fint oljemaleri som skal vises frem når koffertene er pakket ut.


Caminito er fargerikt.


Una holder på å få tenner. Litt gretten. Men hun matcher det meste i rosa og gult.


Jeg kjører Senorita Style med svarte blonder og blomst i håret. Hola!




Maradonna må tjene levebrødet ved å la seg avbilde med skolebarna.

tita


Legendariske La Perla har den dag idag upålklagelige sikkerhetsvakter. Sjekk denne karen!


Inspirasjonskilden til portrett fotograferingen nedenfor.







p1050315
To av de mest berømte og beste fotballagene er det mestvinnende Club Atlético River Plate og erkerivalen Boca Juniors. Geir fikk med seg en River Plate kamp og gliste i minst et døgn etterpå.






Er du glad i farger anbefaler jeg en tur til La Boca. Men å besøke lille Caminito gaten holder. 

Posjeta La Boca distriktu u Buenos Airesu vrlo je saren dozivljaj. I mozda jedino mjestu u gradu gdje se osjecas kao turist. Mozes se slikati sa Maradonna kopijom, plesati tango sa profesjonalcima, kupiti slike( mi smo kupili super ulje!) ili samo uzivati u bojama i suncu. La Boca je naravno i dom Boca Juniorsa, najpopularijeg futbalskog tima u Buenos Airesu. Argentinci su ludi za futbalom. ( Ne mogu da vjerujem da je Bosna danas izgubila...zasluzili smo pobjedu)

SOUTHERN HEMISPHERE

Om akkurat en måned ( E N M Å N E D!!!) lander min lille familie og jeg i Buenos Aires. Det skal bli så bra. Vi skal feire Marit og Koco og nyte vårværet i byens park. Men før den tid skal globusen studeres ( Ingen av oss har flydd så langt før) og Argentina litteratur absorberes. Og det passer bra siden disse er inneaktiviteter.

Za tacno mjesec dana slijecemo u Buenos Aires. Moja mala familija i ja. Tamo cemo slaviti Marit i Koca, i setati u tek procvjetalim parkovima. Do tada cemo se po ovakvom vremenu drzati kuci, i studirati globus i putnu literaturu.

p1130448
foto: Svartlamon vindu, Strandveien 37. Og en lysende globus. Vi må huske å skifte lyspære i vår.

STROMBOLI. HEAVEN.

For (nesten) nøyaktig to år siden var Geir og jeg nygifte og cruiset langs sicilianske veier der betongarbeider sto stille. På slutten av bryllupsreisen overrasket Atelieret oss med en tur til Stromboli. Jeg ble kjørt til en hurtigbåt som tok oss med til øya som virkelig ser ut som tegneserieøy. Jeg mener: Det er bare en vulkan som kommer rett opp fra havet.
Vi fikk så bo på det beste hotellet, der vi var de eneste gjestene, og vi fikk drikke så mye hvitvin vi bare ville. Det er bra gave, det. Tur til vulkanen ble det også tid til, uten at Agraffere og Atelieret viste at høyde og fyr og flamme er mine store frykter. La oss bare si det slikt: Vi overlevde, men Geir nøt det mer enn meg.
På Stromboli klarte jeg å slette alle bildene vi hadde tatt i ukene i forveien så disse bildene er det eneste bildemateriale vi har fra bryllupsreisen vår, men resten lever friskt i minnet. Og vi må bare ta akkurat den samme reiseruten igjen en gang snart.

snc11552
Geir sover. Christine booket hotellet for hun likte bilder med uoppredde senger. Riktig tenkt. Og se her.

snc11554
Utsikt 1. Rett fra sengen.

snc11562
Utsikt 2. Sjekk solsengene med skygge for lesing. Love it.

snc11558
Geir, hvem elsker du mest i verden etter meg? Er det kronprinsessen, eller? T-skjorte fra  0047-gutta.

snc11575
I huset over veien forelsket Ingrid Bergman og Roberto Rossellini seg mens de filmet Stromboli.

snc11577
På vei til å utforske. På med kjolen!

snc11598
Religiøs katt. Det finnes ingen gatebelysning i Stromboli. Det er herrrlig mørkt om natten. Bare stjerner.

snc11595
Sanden er svart, og båtene fine. De matchet kjolen. Fisking er fortsatt meget viktig.

snc11604
Smiiil til kamera. Og opp fra stein til stein. Lett å smile på denne turen.

snc11597
Pastellkjøretøy. Det nærmeste man kommer en bil på øya. Elsker fargene.

snc11626
Og nå vulkanen: Er det rart jeg var redd når vi gikk opp til den fullt aktive vulkanen?

snc11619
Geir derimot elseker hvert sekund av ferden. Han er en skikkelig vulkan nerd.

snc11628
Det er ikke jeg. Se frykten i mine øyne. ( Jeg var redd, men glad jeg gjorde det, bare det er sagt!)

snc11621
Høyt oppe, men ennå ikke høyt nok. Legg merke til skyggen i havet.

snc11624
Jeg ser kanskje lykkelig ut, men jeg klamrer meg fast til Geir og smiler uten kontroll.

snc11625
Og kysser Geir, som om det er vårt siste kyss. Litt Krafft moment her.

snc11629
CampPeople. Jeg ser døden i øyet, mens Geir smiler til kamera.

snc11646
Tilbake på hotellet, lykkelig, forelsket og i live. Det var en ganske fin bryllupsreise. Og vi skal tilbake.

PARIS

Sig spør på bloggen sin om Hva  er din favorittvegg? og det fikk meg til å tenke på  Paris. To av mine favorittvegger er nemlig adressert i Paris.
Også kan det hende at det er det Trondheimske gråværet som fikk tankene til å forflytte seg. Ikke fint. Været. I motsetning til Paris gråe tak som er ekstremt fine i dagslyset.
Åh, Paris...ønsketur til 30 årsdagen.

En av favorittene
p1010014
er Jean Nouvels Institut du Monde Arabe fasaden. Etter så mange år fortsatt imponerende.

Som arabisk mosaikk som siler lyset inne.
p1010035
(Og jeg har såååå lyst på de røde stolene.)

p1010030
Ingenting å si på utsikten heller.

En annen favoritt er enda en gammling.

p1010041
...Pompidou senteret. Etter alle år, (bygget på 70-tallet! ) fortsatt tøft.

Og oppe på taket..
p1010048
venter røde roser på deg.

Med sjampis og gode venner..
jana
..er det en ganske hyggelig opplevelse.

p1010056
Ingenting å si på utsikten her heller. Se de fine gråe takene.

kevin
Kevin likte seg best nede på plassen.

p1010094
Beste Arc jenter: Siri, Berit og Jana.

Arkitektene på tur...
villa savoye5
beundrer ...

villa savoye3
mesterverket  fra lang hold..

og nyte det..
villa savoye10
på nært hold.

palais de tokyo4
En av de tøffeste, og røffeste,  byggene i Paris er Palais de Tokyo.

paris1
Men parkene duger i massevis, hvis man blir lei av arkitekturkjøret.

la vilette5
En by å drømme seg bort i...

paris
..og ha det artig i, ja! Jeg vil tilbake! Med min kjære denne gangen.

Shoppingen fortjener en egen post!
Alle bildene er tatt under studietur med mitt gamle kontor, Arc i 2004.

Na polju kao i obicno kisa. Sivilo. Podsjetilo me to na jedan drugi sivi grad, koji je mnogo ljepsi i suncaniji od Trondheima. Na pariske sive krovove. Paris. Je t´aime. Qui. Hocu nazad.
Slike su sa ekskurzije sa mojom bivsom firmom Arc.

SPLIT TIPS

p1020028
Vær tidlig oppe! Split er fantastisk grytidlig om morgenen.
Ustani rano da dozivis grad dok se budi, Split je fantastiscan u ranu zoru.

p1020050
Det er en spesiel stemning når byen våkner, og maskineriet setter i gang.

p1020019
Geir tok med Una på tur denne morgenen, og en sliten mor fikk hvile seg.


Bo innenfor Palasset. Rom er billige, og lette å finne, men be de som leier ut vise deg på kartet hvor rommet ligger. Foretrekk lokalitet fremfor standard.

Izaberi lokaciju, bez obzira na standar sobe. Zivjeti u starom dijelu grada je must.

p1010968
Vårt hadde ufattelig stygt interiør men lå super sentralt med tre gatekafeer rett utenfor.


Shoeshopping! er et must. Split har tusenvis av fantastiske butikker, men sko er det du boer kjøpe her. Jeg har aldri sett så mange varianter av gladiatorsandaler som i de timene jeg gikk rundt i butikkene. Shoeshopping je takodje must.


p1010940
Drikk morgen kaffen din på Gradska Kafana som ligger på Pjaca.
Kavica u Gradskoj Kavani za jutarnje traceve.


Spis gjerne litt utenfor gamlebyen, vår favoritt ligger i Sperun og har fantastisk gode og rimelige sjøretter.

Nas favorit restoran u Sperunu servira super morsku hranu.


Gå ned til havnen, Rivaen, eller klatre opp på Marjan for utsikt.

Setaj lukom, rivom ili se popni na Marjan za pogled na grad.


l1040064
Bruk gjerne litt tid på Dioklecian og hans utrolige byggverk.

p1010988
Eller bare la deg inspirere av to tusen år gammel by som er smeltet sammen og fungerer utmerket idag.

Posjeti Dioklecanovu palacu,  uzivaj i u cudnim metamarfozama 2000 godina starog grada.

p1020025
Pass deg for duene og due baesj. Una ble truffet!
Pazi se da te golub ne poka.. To se desilo Uni. Mala ima srece.


l1040054
Split har bra uteliv og mange kule kafeer, enjoy!
Splitski kaficu su super, sjedi i izivaj.


p1010995
Besøk gjerne et galleri eller to. Denne gangen var vi på E.Vidovic galleriet, det anbefales.

Ako imas vremena, posjeti neke od splitskih galerija i muzeja.

Kjøp et par fake RayBans eller en Rolex på marked til en hundre lapp. Jeg blir alltid så utslått av utvalget at jeg går tomhendt hjem. Og det angrer jeg alltid på etterpå.

Kupi fake naocale ili sat na pijaci, izbor je ogroman.

BLOMSTRING I HARDANGER

Nå nærmer Unas fest seg med stormskritt. Vi gleder oss veldig. Hardanger er jo så nydelig i mai, virker det som. Nasjonalromantikken på sitt beste. Jeg har fortsatt til gode å oppleve det. 
Fjord, snødekte fjelltopper, sol, epleblomstring, nyfødte lam. Sukk.
Det blir et bra bakteppe for feiring av lille frøken.

img0570

img0863

img0849

img0853

fotoene: Tatt av Simen, Geir og Olav. Mai i fjor, når gutta var på tur
i Hardanger. I mai i år blir vi flere som får oppleve herlighetene.

BILLETTEN I (INN)BOKS

Da er ferien ordnet. Billetten bestilt. Det blir i år, som i fjor (og for min del som alle de andre årene av mitt liv) Kroatias kyst og Bosnias fjell. Avreise den 08. juni. Austrian har supertilbud til Zagreb.
Med? Anyone?

kopi av kroatia2006 080
foto: Jada, du finner oss på Zlatni Rat  i år også. Bildet er fra 2006.

HARD-LIKE STONE-FOOTBALL

l1120855
foto: Gamlebymuren i Dubrovnik duger til fotballek også. Hit skal vi i sommer.
Blant annet. Vi skal mimre om mitt fantastiske frieri. Og kanskje spille litt ball.

TIMANFAYA NOW, HAWAII NEXT

l1200115

l1200119

l1200122
foto: Timanfaya Nasjonal Park, Lanzarote, februar 2009.

Vi har det med å klatre opp på vulkaner, min mann og jeg.
Geir har alltid vært fascinert av vulkaner, helt siden han var liten. ( Jeg ser han klart for meg, den lille rødhårete gutten med store øyne og en drøm om å bestige vulkaner) Jeg derimot har aldri hatt en slik drøm, kanskje heller det motsatte.

Alikevel har vi i løpet av vårt korte ekteskap klart å skape egen vulkansk historie. Den begynte med turen til Stromboli som mine kjære Agraffere hadde fikset til oss i bryllupsgave. Det var den beste gaven og den særeste opplevelsen, men jeg innrømmer gjerne at selve turen opp på vulkanen skremte vettet av meg. Jeg tenkte virkelig at dette var Slutten.  Det blir til en trist historie å bli drept på bryllupsreise. Også tenkte jeg på stakkar Agraffere, at de aldri kom til å tilgi seg selv for vår død. LItt dramatisk, jeg er enig, men så redd var jeg altså. (Stromboli må jeg skive mer om, den fortjener en egen post)
Etter Stromboli har jeg besøkt Tenerife og El Teide, og nå senest Timanfaya på Lanzarote. Hehe, for en dreven vulkanfarer jeg er blitt. Kanskje Geir og jeg kan bli de nye Katia og Maurice Krafft. Foruten dødsfallet, selvfølgelig.

snc11624horz
foto: De nygifte  på toppen av Stromboli i 2007. Jeg klamrer meg fast til Geir i
frykt for å falle ned i flytende lava. Nesten like tøffe som
disse to, men bare nesten.

DEN ULTIMATE GUIDEN TIL LYKKE

Eller i alle fall til lykkelige dager i Marrakech.
Det første du må gjøre er å gå inn på Norwegian og bestille flybillett.
Vi gjorde dette i mars ifjor, og jeg synes fortsatt at det er et av de beste valgene vi har tatt det året. Og jeg liker å tenkte at Una ble til på denne turen...absolutt et av de beste valgene vi har tatt.


Finn et fint sted å bo på. Det er mange riader å velge mellom.
Byen er såpass intens, at det er veldig godt med litt ro og luksus.


Sov skikkelig ut i din 1001 natts rom.


Få frokosten servert ute på takterassen, nyt smaken
av pannekaker, ferske jordbær og yogurt med honning.


Oppdag din egen Riad..



.. vi bodde på Dar Mousinne. Se flere her.



Kom deg ut i Marrakechs fargerike gater.




Prøv å prute, det er egentlig ganske gøy.

Det er mye å se, vær lur og velg riktig. Turistbuss er et godt og sikkert tips.


Ikke irriter deg over å ha blitt tvangs-henna-tatovert.

Finn din favoritt cafe, det er enkelt i en by som Marrakech.


Drikk den kjente mintteen, og tenk på alle de
kule hippie-kjendiser som har gjort det før deg.


Besøk villa Majorelle, der asken til YSL er spredd
og så skjønner du hvorfor Yves elsket stedet og byen.

Bli inspirert av jenten med Majorelle blått skjerf..
..kjøp ett selv og bruk det, det er lov å herme..

Mønster mønster mønster...


... det er bare å beundre.


Solnedgangen ved Djama al Fna....
se hvordan stedet forvandler seg fra dag til natt...


..og la deg fascineres av menneskemengden.

Elsk den du er sammen med (dette gjelder
uansett hvor i verden du befinner deg)

Les en bok på terassen...


..mens imamene kaller til aftenbønn.


Thousand shades of Pink. Nyt hver og en av de.

Benytt deg av i alle fall en av mange fremkomstmidler, gjerne hest og kjerre.


Kom hjem, glad og brisen og mett etter å ha spist den fantastiske,
marokkanske maten på en av byens mange restauranter.


..eller velg å bli inne en natt, men husk å bestille mere vin .


Legg deg i din gode sengen og gled deg til neste dag!

MITT FAVORITTLANDSKAP PÅ LANZAROTE






Både Geir og jeg elsket La Geria-området på Lanzarote.

Vingårdene i disse svarte vulkanske fjellsidene, med halvsirklete levegger i lavastein, er virkelig et vakkert syn. Unas Brio Happy vogn passet perfekt inn i det monokrome landskapet.
Og vinene smakte veldig godt.

MARKED I TEGUISE

Vi tok vår rolle som Sydenturister meget seriøst.
Skal det være, så skal det være.
Allerede dagen etter ankomsten meldte vi oss på en arrangert tur til Teguise, tidligere hovedstad på Lanzarote.
Una hadde sin første busstur uten noen form for sikkerhet, verken bilbelte eller bilstol. Jeg lurer på om sol og varme gjør at folk generelt føler seg mindre engstelige..
Byen blir markedsført for sin søndagsmarked, noe vi fort fant veldig uinteressant og vi trillet raskt vekk fra selve markedet og inn i små bygater. Vi ble imponert over hvor konsekvent byggeskikken og fargebruken var; hvitt, svart og grønt, og bare to-etasjes bygninger. Lett å jobbe på byggesakskontoret der.

Og allerede denne dagen fant jeg antrekket som kom til å prege hele turen: Det nye svart-hvit skjørtet matchet de hvite veggene og lava steinen utmerket.


Ingen barnebilstol til meg??!


Pappa passer på.

 
Eneste vi fant interessant på markedet var appelsinjus (Åh,
de er så gode, de appelsinene!) fra markedets beste salgsstand.


Jeg ønsker meg grønne øredobber.


Skjørtet og veggen.


På veien. Lett å trille.

CHARTERFEBER


På vei til Syden. Værnes, Trondheim kl.07.20

Nye turister på vei inn

God natt bjørnedrakten!


Sommerklær til tørk


Unas nye uro; palme og solparaply


Una i Apollo-verden


Krangel mellom solsengene

Aguazul


Det er helt OK med Sangria


Ettermiddagstur


Min mann matcher palmene

MANDAGENS MAROKKO, 20.01.09





foto:privat


Min nydelige ektemann laget en fantastisk middag i kveld. 
Ingrediensene var svisker,  honning, mandler og kylling servert med couscous med fersk tomat, agurk og persille. 
Han kalte middagen for Mandagens Marokko.
nadja

nadja

37, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits