the list

FRIDAY.



Det er alt! 
Jeg har ingenting mer å gi. 


Slik har det kjentes i det siste.
Med leilighetssalg og flyttesorg, har det vært lite tid til å blogge. 
Nå er vår kjære Nyveibakken solgt, og den er i gode hender, og endelig, endelig, endeeeeelig har vi et liv igjen. 

Det eneste som mangler nå, er at våren kommer, men den lar visst vente på seg. 
Idag snødde det, nemlig. 

Stella og Una, derimot, de stråler. 
Magnoliaen blomstrer.



Og Stellas øyne, de er blå. 

Jeg leser Margerite Duras og gråter. 
Fem minutter etterpå må jeg le av Stella. 

Og så kommer Una hjem og tar med forsmak på våren med seg. 

Og på søndag kommer Guro, og på tirsdag kommer Tuva.
Da kan det fint snø, vi bryr oss ikke, for vi kommer til å få det bra. 

Jeg gleder meg til å blogge igjen. 

MONDAY.

Hjernen min går på høygir for tiden. 
Helsen er ikke topp, og bekymringene er mange. Pakking, flytting, salg og ordning, takstmenn og takstdamer, gir ikke så mye overskudd som jeg skulle ønske. Hjernen går på høygir for tiden. 

Derfor er det ekstra godt å konsentere seg om helt enkle ting, som:

- rydde ut av bokhyllene og vinke farvel til malmkommoder (som har rommet hele livet vårt)



-støtte fantastiske ministrikk prosjektet kalt #minimarked. Stella og Una har nå egen salgsside. 

- la Stella prøve avokado. Så artig. 



- bare henge med denne dama og besøke Marte og Sunniva



- lage klassefest invitasjoner. 

- forsøke å puste rolig. Så enkelt. Så vanskelig. 
 

 

THE LIST OF 2016.

Gjorde du noe i 2016 som du aldri har gjort før? 
Jeg ble
- professorfrue


Så, så, så stolt. Og glad for studentenes og fagets vegne.

- fotballmamma


som heiet ivrig og overrasket meg selv.

- og endelig, endelig ble jeg tobarnsmamma


og hjertet mitt  holdt på eksplodere av lykke over å ha to så fantastiske jenter.

 

Ble noen av vennene dine foreldre i år? 
Ja, flere. Det er en ganske fin 2016 gjeng som om noen år vil rule verden.


Ikke minst ble bestevenninnen min Tuva mamma for første gang til lille Freja.
Det er fint å tenke at hun og Stella med tiden blir, så å si, like gamle. 

 

Vad var din største suksess i  2016?
Største suksess må være at vi holdt ut og til slutt fikk belønning for all strevet, altså Stella. Og for en belønning!
Jeg ble overrasket over hvordan både sinnet og kroppen kom seg gjennom graviditeten, og en alvorlig svangerskapsforgifting og keisersnitt. I tillegg hadde jeg det fantastisk kult med byutviklingsjobben min, og et høydepunkt var Hendelser på Nyhavna i juni..


Hendelser på Nyhavna, da Trondheim oppdaget Nyhavna for alvor. 

 

Hvilken dato fra 2016 kommer du alltid til å huske? 
08. januar, 22. juli og 07. oktober. 

 

Døde noen som sto deg nær? 
Min bestemor døde den 22. juli.
Dagen da Norge markerte 5 år siden Utøya og en venninne begravde sin far, døde min bestemor plutselig. Jeg strøk hardt over magen min i de minuttene før det ble bekreftet at hun var død. Det å bære et liv i meg gav meg styrke til å beholde forstanden noenlunde i behold, men det var og er også en stor stor sorg for Stella og min Beba aldri vil møtes.


Min bestemor og jeg i 1980.

 

Hvilke steder besøkte du?
2016 var et usedvanlig dårlig reiseår. ( Bra for miljøet da! )
Den startet på Tenerife, med en positiv graviditetstest. Med graviditeten kom også kvalmen, og frykten for at noe kan gå galt. Sommeren ble derfor tilbrakt alene i Trondheim med Beba, Wanja og Guro, mens resten av familien og noe som kjentes som hele vennekretsen vår badet i Adriaterhavet.  I juli hadde Geir og jeg en roadtrip med noen få dager hos söta bror, bare et par dager før Beba døde. På tampen av sommeren besøkte vi Kristiansand dyrehage og venner i Oslo og Hamar. Og i desember besøkte vi Tenerife igjen. Ringen ble liksom slutten, denne gangen var Stella med oss, utenfor magen. 


Med mamma i Oslo i januar.


Sverige.


Kristiansand.


Tenerife, tur 1.


Tenerife, tur 2.

 

Det beste kjøpet? 
Alle (!!!) små skoene Stella har fått i Spania.

 

Var det noe som gjorde deg virkelig glad? 


Å bære et nytt liv i magen.
Stella!
Og å se Una og Stella sammen.
Og å vite at vi nå er en gjeng på fire. 


Så ubeskrivelig takknemlig for det.


Og trist?
Det at min bestemor og Stella aldri vil møtes.
Og måtte trøste Una om kvelden når hun tenker på Beba, og å sette hun kaste rosen på hennes grav under begravelsen.
Å vite at mamma aldri fikk tatt ordentlig farvel med sin mor.
I tillegg, å vite at verden er en fucked up sted med Syria, og Brexit, Listhaug og Trump.


Jeg har følt meg veldig heldig mange ganger i år.

 

Årets låtar?
Vi mot världen og Bare få va mig själv, to sterke flotte svenske tjeier og Una og jeg var skikkelig hektet.
Starboyegentlig Una og Geir sin sang, men jeg digger den, jeg også.
Og på repeat, You want it darker albumet til Cohen.

 

Savnet du noe i 2016, som du vil ha mer av i 2017? 
Mindre bekymringer. Mer kontakt med venner. Mer reising. Mer lesing. 
Og for verden sin del: mer fornuft. 

 

Hva skulle du ønske at du hadde gjort mer av? 
Hadde mer tid med de jeg er glad!
Mest av alt min bestemor. Jeg så hun bare to dager før hun døde, men jeg skulle ønske jeg tilbrakte hele sommeren bare med henne. At jeg lot hun snakke ut, snakke ferdig, at jeg ikke alltid hadde så dårlig tid. Jeg savner hun fryktelig, fryktelig masse. Hun var et av de beste menneskene jeg visste om.

 

Hva skulle du ønske at du hadde gjort mindre av? 
Sjekket internett og surfet på mobilen. Bekymret meg over om jeg er flink i jobben min. 

 

Beste boka du leste i år? 
2016 var offisielt verste leseår på lenge, men to bøker gjorde spesielt inntrykk: Mio min mio som jeg lese ut helgen før Beba døde. Og "Ikke skyt en sangfulg" som er en bok som jeg har lyst å stryke under en hver en setning. ( Å markere ting jeg spesielt vil huske, gjør jeg gjennom å understreke. Det er noe jeg har gjort siden jeg var kid) Så mye visdom i en enkel bok. Les den nå!


Vakkert av Astrid Lindgren.



Var du gladere eller tristere sammenlignet med tidligere år? 
Et veldig vanskelig spørsmål- året 2016 har vært preget av ytterpunktene.
Jeg må la Stella og hennes smil veie skålen oppover. 


Året 2016, da vi hoppet i det!

 

Hva brukte du mest penger på? 
Huslån. Og kafebesøk. Med mamma, med Geir, med venner, så å si daglig. Alt for mye. I år skal jeg skjerpe meg.

Noe du ønsket deg og fikk? 


S T E L L A

 

Noe du ønsket deg og ikke fikk? 
At min bestemor fikk kjenne sparkene i magen og fikk se Stella sine blåe øyne.

 

Hva gjorde du på bursdagen din i 2016? 
Jeg fikk masse klemmer fra Una, og et stort kyss fra Geir. Jeg størk den store magen ekstra godt, og klemte mamma ekstra godt og savnet bestemor ekstra mye. Jeg fikk også eplekake servert på sengen.

 

Er det noe som kunne gjort året ditt enda bedre? 
At Hillary vant, at Brexit ikke skjedde, at Beba ikke døde, slike små ting...

 

Hva fikk deg til å ha det bra? 
Min familie og mine gode, fine venner.

 

Hvem savnet du? 
Min far. Mine venner som alle var samlet på Bol i sommerferien. Una når hun var langt vekk fra meg. Mamma når Beba døde.

 

Mest stolt over? 
Min mann som fikk stilling som proffesor i arkitektur på NTNU.
Una som (stortsett ) har vært en flink og omsorgsfull store søster og er en superhelt.

 

Høyeste ønske akkurat nå? 
En roligere verden. Glade barn. Å overleve flyttingen. 

 

Hva tenker du å gjøre annerledes neste år? 
Jeg har mange tanker om dette, og deler gjerne når jeg har fått landet strategien. 


Kle seg ut er i alle fall noe vi skal gjøre mer av i 2016.

MÅNDAGS PEPP. WEEK 5.

Vi oppsummerer forrige og legger planer for denne uken. Den blir spennende. 

Forrige uke fikk vi en fin pakke i posten, og der lå en super liten gave fra Inga til Stella. Takk, Ingvild!



På onsdag dro Stella og jeg over fjorden til en vakker gammel gård.



Og var med på et spennende byplan møte med de beste folkene. ( Er også  glad for dette bilde av meg og babyen, det blir ikke så veldig mange av de. Takk, Grete! )



På fredag viste Trondheim seg fra sin beste side, det var rett og slett magisk, og jeg tenkte at vi var utrolig heldige som bor i en så fin by og med den utsikten her. Og det neste vi gjorde den morgenen var å dra på privat visning i en fantastisk byleilighet. 



Og så var det stas å få helgebesøk av Geir sin gode venn Trond og  de fine kidsa hans. Fint å bli kjent og vise frem byen. Brattøra strandpromenaden, Pirbadet og Rockheim sto på "to do" liste. 



I helgen har Stella bevist at hun er et ekte B-menneske. Som sin mor. 



På søndag ville Constantin gjerne si ha det til Stella før de drar på Adventure of a lifetime, en seksmåneders tur til Costa Rica.

Og vi også skal på noen seriøse adventures i tiden fremover: 
Vi skal mest sannsynlig være med i en budrunde i morgen. 
Vi må søke USA visum før Trump slår seg enda mer rabiat.
Jeg skal begynne på en ny bok og endelig bli ferdig med 2016-listen. 
Vi skal ordne rommet til Stella-bella. 
Men, først og fremst, må Una bli frisk.
 
 

FRIDAY.

I dag er fredag den 13., ullykkesdagen. Jeg har i løpet av mitt liv vært mer eller mindre overtroisk og liker ikke fredag den 13, sorte katter som går over veien og knuste speil. Una oppdaget etter skolen idag at hun sannsynligvis har mistet sin telefon (bursdagsgaven som hun har ventet lenge, lenge og tålmodig på) og hun er helt utrøstelig. Jeg prøvde å forklare henne at det bare er en ting, og at det finnes tusen andre ting å heller bli lei seg for, men jeg forstår at det er kjempe kjipt. Hun har vært så forsiktig med den, så hun har rett og slett hatt veldig uflaks. Vi får håpe at det slutter med denne episoden på fredag den 13. 

Min fredag derimot, den startet harmonisk på gulvet, med kaffekoppen og en liten miss sunshine ved siden av meg. 



Andre fine ting:

Vi har bestilt flere viktige vår reiser. 

Geir har fått pasta maskin i bursdagsgave, dermed skal det lages pasta i helgen. 

Team Bachstad har besøkt min venninne Line Ramstad, som jobber med karenfolket og driver organisasjonen Gyaw Gyaw. Line er minst like blid som Stella, et av de beste menneskene jeg kjenner, og gjør en så viktig jobb, at det bare er å ta hatten av. Line er landskapsarkitekt og vi møttes på 2000-tallet på Agraff. Jeg satt med smil og tårer om hverandre under NRK gjensynet med Line. Se det, du også. 

Vi har tatt på oss fine spanske klær, helgen til ære. Vi venter nemlig finfint besøk, og gleder oss veldig. 



Vi går mot V Å R og i dag er også National Tulip Day. Det er ingen tull å omgi seg med tulipaner. Det veier opp for fredag den 13., tenker jeg. 



Novi vikend, kojem se jako radujemo. Samo da prezivimo petak 13. Una je vec izgubila svoj telefon, i neutjesna je. Ako se zavrsi na tome bit ce dobro. Ja jos uvijek doista ne volim petke 13., crne macke i razbijena ogledala. Tjesi me cinjenica da je danas dan tulipana, to mi se dopada puno vise nego petak 13. Nadam se da ce vas petak i vikend proci dobro, i bez vecih nesreca. 

MÅNDAGS PEPP. WEEK 2.


Klar-ferdig-start!


Endelig er vinteren her. 


Men på biehotellet på Lian, står det mye ledig. Fint, ikke sant?

Etter en helg med oppstart av vinterkaktiviteter, winterwonderland hadde endelig vist seg frem så vi tok med vognen og akebrettet og tok oss en lang tur til Lian, og feiring av min kjære mor, er vi nå klare for uke 2.

Første ordentlige hverdagsuken, liksom. Føles litt som en test. Vi håper den blir bra, selv om den blir travel for oss:

- Stella skal på ny kontroll på helsestasjon og det blir spennende
Utviklingen fysisk (hun er både lang og rund) og motorisk er helt enorm. Nå er det hendene som gjelder!

-Jeg skal lunsje med de gode byplanjentene og bli kjent med min barselgruppe, også skal jeg igang med bekkentrening. Og gjøre ferdig den store 2016-listen. 

- Jeg skal lese ut min bok, og Una skal lese ut sin, så skal vi sammen begynne på Harry Potter

- Una skal for fullt i gang med alle sine aktiviteter, feire to av jentene i klassen og  få den nye nabojenta på besøk. Puh, det blir travelt.

- En stor avgjørelse angående en reise skal tas

- Geir skal ha diplomsensurer med sine studenter, også fyller han år på onsdag! Hurra!


Til det skal gaver ordnes og kjoler skal tas på. Her er Stella på nanas bursdag.

- Og så kommer Jonny og jentene på helgebesøk. Firedobbelthurra!


Det blir fantastisk. Disse "januarfeiring av Geir" helgene er blitt en god tradisjon. 

Det var vår uke 2, dere, den første ordentlige hverdagsuken, liksom. En test.


Men vi skal klare det!

Er dere godt i gang med hverdagen og har planlagt uken?

Sedmica broj 2 godine 2017 bit ce puna desavanja. Mi smo spremni!

FRIDAY.

Hei bloggen! 
Nettene mine begynner å bli litt vel tunge nå. 



Masse vonde tanker har fått lov å ta hus i kroppen min, og de vekker meg om natten. Disse handler liv og død, flaks og uflaks, savn, rettferdighet vs urettferdighet, valgets kvaler ... og slike store ting man helst ikke prøve å løse selv eller tenke så mye på. Spesielt ikke om natten. 



Bebas død virker fortsatt ubegripelig og åpner den store savn brønnen. 
Morgenen jeg skulle på min første tidlige ultralyd med Una, for å se hennes hjerte banke for aller første gang, døde Bebas søster Dila, min grandtante og store helt. Hun har hele livet sitt jobbet for barn, som barnelege både i Sarajevo og i Afrika, og det var utrolig trist at hun aldri ville møte Una. Det ble en spesiell ultralyd time.



Nå vokser en annen super-jente ( det er nå endelig blitt bekreftet: det er en jente!) i meg og jeg er spent og ydmyk og fryktelig redd. I natt trodde jeg at fødselen var i gang, men det var bare kynnere som roet seg etter et par timer. Idag skal jeg derfor pakke sykehusbagen. Nå er vi så nærme målet, og forhåpentligvis har vi hilst på dette lille menneske i løpet av kort tid. 



I mens vi venter (og tenker) blir vi underhold av vår superhelt Una. Hun også tenker mye. Og gleder seg vilt. 

Andre ting vi gjør mens vi venter:
- Endelig fikk jeg møte Maren til en middag på Mathallen og fantastisk Tillersk-Motorpsycho opplevelse på Trøndelag teater
- Kari og jeg dro til stoff og stil for å velge ut stilfull stoff, hun skal nemlig sy en babynest til oss
- Jeg jobber siste uken nå, og tenker mye på at det blir rart å gi slipp i så lang tid på en jobb jeg er så glad i
- Jeg følger andre gravide/ nybakte mamma- bloggere, som gir masse gode tips, som Koffeine, Glamourbibliotekaren, Elsa
- Vi ser på dystre serier som Spionen fra London, og fantastiske, men så hjerteskjærende, Happy Valley
- Jeg gleder meg til bursdagen min som er nå på søndag

Blizi se sastanak sa nasom novom curicom, a uzbudjenje, radost, i strah rastu svakim danom. Noci su najgore, jer tada dolaze sve crne misli. Dani prolaze dobro jer superhero Una nas pozabavi. Pokusacemo ovaj zadnji period cekanja ispuniti lijepim dozivljajima. Kao na primjer, slavljenje mog rodjendana u nedjelju. 

PREGNANCY UPDATE, WEEK 30-33.

Good bye week 33, hello week 34.
Nå merkes det godt at jeg er gravid. Det er nesten litt sånn at jeg sier til meg selv at "Nå er det bare å holde ut." Jeg må holde øynene på målstreken. Hvis ikke blir det for tungt. Med andre ord, jeg har sluttet å lese Caroline Berg Eriksen som løper en mil dagen før terminen.

Hvor langt på vei: I slutten av uke 33. 

Termin: Midten av oktober 2016. 

Dager igjen av svangerskapet: Ca 40!!! Er det mulig?!

Hvor stor er babyen nå?
Vi hadde en ultralyd på St.Olavs i uke 30, og da var babyen 13% større enn gjennomsnittet. På sist ultralyd i uke 33, fikk beskjed at babyen er litt over 2 kg, og ca 6% over gjennomsnittet. Altså stor. 

Hvordan har du det?
Er det lov å klage litt? 
Jeg går i støttestrømper fra morgen ti kveld, og har en hvilepuls på 100.
Jeg er litt (mye) grinete. Og skikkelig glemsk og distre.
Bekkenet har virkelig slått seg vrang, og denne gangen sitter smerten foran i symfysen. Det er ikke et sted man har lyst til å ha vondt. Forestill deg å dette skikkelig hardt på en sykkelstang mellom beina... vel,  sånn kjennes det... ca hele tiden. Det er vondt å gå, sitte og ligge. Jeg har fått låne et bekkenbelte, bestilt både osteopat og fysioterapeut time og sover i Bebas silkepysjamas for å kunne snu meg lettere i sengen. Til tross for all silke i verden, sover jeg dårlig.
Jeg tenker mye på fødselen og er redd ting vil gå fryktelig galt. Med alt det vonde jeg har opplevd før, klarer jeg ikke å slå meg til ro med at dette kan gå bra. Tanker altså... 

Mat du elsker? Mat du hater? Har ekstremt lite plass i magen. Så jeg spiser godt men nyter lite. 

Hva drømmer du om? Hvordan sover du om natten?
Jeg sover ekstremt dårlig. Jeg tenker altfor mye, og det er vondt å snu seg fra side til side. Jeg savner å sove på magen. Og når man går en lengre periode på underskudd på søvn blir man jo litt rar. Jeg er blitt 50% sykemeldt nå, og det gjør at jeg kan ta det litt mer med ro om morgenene. Samtidig er det en haug som skal være på plass før jeg tar permisjonen i slutten av måneden. 

Innkjøp: Vi pusser opp rommet, som jeg plutselig fant ut vi sikkert ikke trenger med det første. Vi hadde skikkelig flaks på gjenbruksdagen og fikk med oss så fantastisk mye fint og neste alt vi trengte til den første tiden. Nå må jeg snart sette meg inn i hva som trengs å pakkes i den berømte sykehusbagen. 

Aktivitet:
Det er fortsatt en god del aktivitet, men bevegelsene er blitt endret. Jeg ble faktisk litt bekymret nå en dag. Men alt er i orden. Babyen har lagt seg med hodet ned, og pleier å stikke rumpen langt ut, slik at hele magen buler på en side. Jeg elsker en hver bevegelse, og spark, som ikke lenger kjennes som spark-spark, men som allikevel kan tvinge meg på do midt på natten.

Kontroll: Ultralyd den 10.august overrasket oss alle da morkaken ikke hadde trukket seg. Dette og noen andre omstendigheter gjorde at det i forrige uke ble en ny kontroll og samtale. Morkaken hadde til denne dagen så vidt trukket seg, men jeg får en ny jordmor og legetime allerede neste tirsdag. Disse tingene stresser meg ekstremt opp.

3 pluss de siste ukene?
- At Una virkelig gleder seg til å bli storesøster og vokser så enormt med oppgaven
- At babyinnkjøpene er unnagjort og babyrommet nesten klart, pluss at vi fant et stellebord som jeg liker
- Å få vikar på min stilling, slik at erfaringsoverføring er igang

3 minus de siste ukene?
- At jeg har så lite energi for Una og Geir og de andre rundt meg
- Smerter i bekkenet
- Redsel for at ting vil gå galt

Hva ser du frem imot?
En avklaring om fødselen og at jeg forhåpentligvis kan begynne å kjenne meg trygg. 


Babyrommet malt, listing gjenstår. 

Sad je vec ova trudnoca dobro teska. Sva sreca blizi se kraju. Ne mogu da vjerujem da cemo za malo vise od mjesec dana upoznati nasu djevojcicu.

A LIST.

Når ikke alt er rosenrødt, må man passe på å omgås rosa!



Som denne planten Geir tok med hjem en dag. Er ikke den fin?



Eller finfine bygninger, som denne fra NTNU Gløshaugen, fargesatt av proffesor Bruno Lundstrom.

Hverdagen er tilbake. Og det er godt:
- Vi har kirsebær i hagen og kirsebær pai er så utrolig godt. 
- Inspirerende møter på jobb og min flinke vikar som blir bra for En blå tråd.
- Babyrommet er sparklet, babysengen montert, babyklærne vasket. Det er koselig. 
- Una og jeg bor hos min mor mens malingen tørker, og det er koselig, det også. 
- NRK viser ny tysk serie. Jeg likte første episoden skikkelig godt. 
- Jeg har to venninne dater å glede meg til. På den ene skal Kari og jeg lage Daim is. 
- Jeg skal, så godt jeg kan, prøve å ikke miste tålmodighet og ikke synes så veldig synd på meg selv. 
- Kanskje hjelper det å lage koselige lister. 
- Og hverdagen hjelper masse, så klart. 

Og den som virkelig er igang med sin hverdag er vår tredjeklassing! Der er det lite innkjøring, det er fult kjør fra starten av, men hun virker til å ha taklet det bra. Husker at jeg følte meg så stor når jeg selv begynte i tredje, og jeg kan på mange måter ikke tro at Una er blitt så stor. Og så kul.



Svakodnevnica je bez daljneg tu!
I prima nam. 
Svima.

PREGNANCY UPDATE, WEEK 27-30.










Hello week 30 og siste trimester.
Jeg hadde gledet meg så masse over denne etterlengtede graviditeten, det hadde vi alle. Beba, også. Bildene over er tatt en ettermiddag i Elgeseter gate, mens vi to var alene i sommer. Jeg hadde kjøpt to nye kjoler, og hadde lyst til å vise de til Beba. En tvers gjennom lykkelig ettermiddag.
Nå når hun ikke lenger ikke er her, skifter jeg mellom dype mørke daler, og gleden over at jeg snart skal møte den lille i magen. Det møtet blir nok ganske spesielt, for savnet etter Beba vil bli ekstra stor. Unas første reaksjon når vi fortalte at hun mistet sin oldemor, var sorgen over at Beba aldri vil møte babyen i magen. Det er en stor sorg for alle, og det kjennes helt uvirkelig at vi ikke kan forandre på det på noen som helst måte. 

Hvor langt på vei: 
Tenker at uke 30 høres helt absurd ut, men nå er den her. 75% av svangerskapet er unnagjort. 

Termin: Midten av oktober 2016. 

Dager igjen av svangerskapet: Ca 70, og 75% av svangerskapet er unnagjort. 

Hvor stor er babyen nå?
Babyen er stor, over 35 cm og 1500 gram. Enda skal den vokse med rekordfart denne siste delen av svangerskapet, og fete seg skikkelig opp. 

Hvordan har du det?
De første dager etter at min kjæreste bestemor Beba døde, gråt jeg uten stopp, jeg kunne ikke sove og jeg kunne plutselig få skikkelige problemer med å puste. Jeg ble oppriktig redd for at dette kunne være skadelig for den lille i magen. Det kunne det ikke, fortalte legen min meg. Sorg er naturlig del av livet. Nå blir jeg lett distrahert, kan plutselig begynne å gråte, for så å le i neste sekund, jeg snakker uavbrutt og er generelt rar. Tror hjernen min prøver å finne måter å ikke ta innover seg sorgen, slik at jeg kan skjerme babyen i magen.

Mat du elsker? Mat du hater?
Jeg har ikke tenkt så mye på mat, men får i meg vitaminer jeg må. Geir lager smoothies og mamma pusher på norske jordbær. Jeg savner spekemat og myke oster. Og vin. Masse vin. 

Hva drømmer du om? Hvordan sover du om natten?
Når jeg først sovner, har jeg hatt masse mareritt etter at jeg mistet Beba. Stygge, vonde drømmer, der alt blandes sammen, blant annet en der jeg faller ned på en steingulv rett på magen. Generelt er det vanskelig å sovne i, også fordi tivoliet i magen starter klokken 00.00 hver natt. 

Innkjøp: 
Geir og Una har kjøpt en nydelig liten Vucko 84 kosedyr til beibien i Sarajevo. Una og jeg har kjøpt en Petit Bateau pysj i Oslo. That´s it.

Aktivitet:
Masse! Jeg elsker det fortsatt, men noen av sparkene begynner å bli ganske så ubehagelige, både mot urinblæra og mot ribbeina.

Kontroll: Ultralyd idag, 10. august. Da skal mammaen min være med og vi får vite om morkaken har trekt seg.

3 pluss de siste ukene?
- At babyen reagerer på Una sin stemme 
- At turen til Kristiansand og Oslo gikk bra 
- Å kose med småtrollene Freja og Nora i Oslo fikk meg til å glede meg skikkelig

3 minus de siste ukene?
- At jeg kan bli så lei meg at jeg ikke får til å puste
- At turen til Kristiansand og Oslo var nok det siste store bekkenet mitt klarte
- Å ikke få sove





Hva ser du frem imot?
Å forhåpentligvis kunne sortere følelsene og sorgen som jeg kjenner på, før den lille kommer.

Listene er en mix, hentet fra Hjartesmil og Caroline Berg Eriksen, to gravide bloggere. Kjolen er fra Zara, og var kjøpt spesielt for vår Dyrepark besøk,(med broderier av giraffer og løver) men minner meg nå veldig om et av de siste fine ettermiddagene med Beba i sommer. 

Zadnje tri-cetri sedmice cine mi se kao ruzan san.
Sva radost koju sam osjecala kad sam napokon ostala trudna, kao da je izbrisana sa Bebom.
Trebace mi vremena da shavtim da je nema, i vremena da se pomirim sa cinjenicom da mala beba nece upoznati veliku Bebu. A mala, ona raste. I radi akrobacije po mom velikom stomaku. Sva sreca, sasvim nesvjesna moje tuge.
Ulazim ove sedmice u zadnji dio trudnoce, 75% vec je odradjeno.

THE LIST WEEK 4.



Åh, som jeg teller ned dagene til jeg ser Una og mamma igjen. Dette ble litt for lenge for oss alle, kjenner jeg nå. Men om akkurat 5 dager henter vi jentene på flyplassen.
Det gleder jeg meg utrolig masse til. 

Og noen dager etter det igjen, setter vi oss i bilen og kjører retning sørover. Foreløpig turplan ser slik ut: Oslo - Lillesand og omsider kos med Freja og Tuva- Kristiansand dyrepark - Hardanger og besta- Langedrag naturpark og så lange veien hjem. Som dere skjønner er sommerens tema dyr. Ikke så rart det kanskje, når vi har en så dyregal jente i hus.
Jeg er spent på hvordan mine hovne bein vil tåle Norge rundt, spesielt siden noe så enkelt som å komme seg inn og ut av bilen begynner å være "morsomt".

Men alt dette er jo lengre frem i tid, jeg skulle jo lage en liste for den nærmeste uken:

- Vi skal nyte varmebølgen som kom over Trøndelag



- Spise masse deilige salater og fisk ( Tips: De har villlaks på Fiskehallen i Taraldgårdsveita.)



- Plukke blomster fra hagen. Se bare så godt de passer med de nye pepper og saltkvarnene. Elsk!

- Fortsette å forberede rommet til babyen, slikt at det er klart for maling.

- Sortere ferdig babyklærene (så bitte små!- helt vilt!) så de er klare for vask i september.



- Bestemme om rommet til babyen skal ha farger. Vi fikk med oss fin inspirasjon på Sverige turen. 

- Se nye Jason Bourne på kino

- Gjøre denne yoga praksisen minst to ganger i uken.  Den funker bedre for meg enn den første jeg prøvde.  



- Spise grønnsaker! Og frukt! Så flotte de er for tiden.

- Drikke alkofrie coctails som Geir lager til meg om kveldene. Konklusjonen er: Hvem trenger alkohol?
Så gode er de.

- I dag skal jeg prøve å ikke gå helt under.
Med 22. juli og alle tanker som vil fylle mitt hjerte, og en begravelse som jeg virkelig gruer meg til. Ei som mistet sin pappa, og som sikkert vil savne han like mye som jeg savner min.  Eller som Elise savner sin mamma.

MONTHLY PREGNANCY UPDATE, JULY.

Hello week 26 
Jeg er alltid litt forvirret med disse uker og dager i en graviditet. Spesielt siden jeg denne gangen mentalt forholder meg til to termindatoer. Men jeg er uten tvil veldig, veldig gravid, så da tenkte jeg at det er koselig å prøve å nedtegne litt hvordan jeg har det for tiden. Jeg har gjort altfor lite av dette med Una, og vi har få bilder av meg med henne i magen. Dette har jeg vært lei meg for i ettertid. Og siden vi ikke planlegger flere graviditeter i fremtiden, vil jeg gjerne huske a l t  for all ettertid denne gangen. Derfor har jeg tenkt å prøve å gjøre disse listene ca hver 4. - 5. uke. Vi prøver.



Hvor langt på vei: 
Jeg er i uke 25 eller i uke 26, alt ettersom om jeg velger å stole på den første eller den andre termindatoen jeg fikk.
Atlså 25 utført- 15 igjen! Helt vilt å tenke på. Enn at alt dette (menneske-byggingen altså) har gått så fort. Kanskje er det tiden som går raskere om sommeren. Og så har det kanskje med å gjøre at dette er en fin, trygg fase av graviditet der man ikke er like redd som de første ukene. (Jeg var, mildt sagt, et nervevrak de første 12 ukene, helt sikker på at dette ikke kommer til å gå veien).  

Termin: Midten av oktober 2016. 

Dager igjen av svangerskapet: Ca 100 til vi får møte den lille i magen. Jeg liker runde tall. 

Hvor stor er babyen nå?
Kjempe stor. I alle fall lang, jordmoren Marie i går målte 27 cm som sitte høyde på den lille, så den er i godt over 30 cm lang. Den veier ikke mye, men nærmer seg faktisk 1 kg. Hvis den skulle bli født nå, ville legene gjort alt som står i deres makt for å redde den. Og den ville mest sannsynligvis klart seg. Den ville pustet selv og klart å fordøye morsmelk utenfor magen. Akkurat det er en fantastisk betryggende tanke å tenke. 

Hvordan har du det?
Vel, jeg hadde det grusomt de første 4-5 månedene, så jeg må si at jeg har det bra nå. Dette fordi jeg var kontinuerlig kvalm store deler av dagen, hver eneste bidige dag. Dette med kvalmen er blitt mye bedre. Og jeg er, som nevnt, mindre redd for at ting skal gå galt. Men graviditet er ikke noe ferie, altså. Nå begynner jeg å kjenne bekkensmerter, kroppstyngden (samtidig som jeg går og småspiser hele tiden- dårlig vane fra da jeg var kvalm), jeg blir andpusten bare jeg går opp en trapp, jeg må tenke meg om når jeg skal gå ut av en bil, blodårene vises i all sin prakt og jeg går med støttestrømer, og jeg har de siste dagene hatt en skikkelig migrene, samt at konsentrasjonen er sånn som så. Men hey, det er så verdt det. Jeg er takknemlig for hvert sekund. 

Mat du elsker? Mat du hater?
Akkurat dette er et vanskelig spørsmål. Jeg småspiser som en helt, i det siste har jeg fått i meg litt for masse sjokolade. Og is, jeg er blitt helt hektet på is! Mango sorbet, sjokolade, kokos, kirskebær med sjokoladebiter....mmmm. I perioder har jeg også fått i meg masse frukt og grønt.
Jeg synes at det er vanskelig å finne på gode ting å drikke. Jeg hadde fryktelig lyst på kald øl under fotball EM og drømmer stadig om en mojito. 
Det er heldigvis ingenting som jeg direkte hater. Det dumme er at det er ingenting jeg direkte elsker for tiden heller. Kanskje det er en fase. Forhåpentligvis går den fort over. 

Hva drømmer du om? Hvordan sover du om natten?
Er det å drømme en spesiell graviditetsting? Jeg gjør i alle fall ikke det. Jeg sover altfor lite til å kunne drømme. Jeg sliter med å finne god liggeposisjon, og lille minien i magen har en egen vekkerklokke som ringer hver gang jeg legger meg ned. Da er det ordentlig disko der inne. 

Innkjøp: Vi har ikke kjøpt mye. Jeg gleder meg til å gå gjennom Unas gamle klær og leker, og vogn og seng har vi. ( Kanskje 8 år kvalifiserer seg til å kalle det for retro? Vi må i alle fall sjekke at alt fungerer slik det skal.) Jeg kjøpte en nydelig sommer sett for neste sommer på Zara. Og selv om vi ikke har kjøpt mye, har vi begynt å ordne babyrommet. Det vil si, vi har begynt å ordne alt det andre, slik at vi om litt kan ordne tilbake til babyrommet. Ja, dere skjønner...

Aktivitet: Oh yes! Og jeg elsker hvert eneste spark. Og rykk. Er det vanlig at babyer rykker sånn?!

Kontroll: Jeg hadde jordrdmor time i går, og ny ultralyd i august på grunn av en morkake plassering som må sjekkes. 

3 pluss i juli?
- At jeg i slutten av måned endelig får se Una igjen
- At Geir er tilbake og at vi sammen kan bygge rede og nyte denne spesielle tiden
- At babyen sparker masse 



3 minus i juli?
- Tyngden, bekkenet, konsentrasjonen
- Å begynne å skjønne at jeg skal "ha fri" fra jobben jeg elsker i lang tid og om ikke så lenge
- At babyen sparker masse (om natten)

Hva ser du frem imot?
At Una kommer tilbake og leser natta historier til babyen. Vi har lest i hele vår, og det var Roald Dahls Mathilda som sto på programmet. Vi får finne en ny fin bok snart, for nå kan babyen faktisk høre stemmer.
Jeg ser også frem til Norges turen vår, som blir etterlengtet alenetid med Una før hun blir store søster.
Også gleder jeg meg til ultralyd i begynnelsen av august. 

Listene er en mix, hentet fra Hjartesmil og Caroline Berg Eriksen, to gravide bloggere. Og Skappelgenseren er strikket av min fantastiske svigermor Ingunn og kom i posten i går.

THE LIST WEEK 3.

Nå er endelig Geir tilbake og det er så godt å ikke være alene igjen! Jeg har funnet ut at jeg virkelig er dårlig til det. Å være alene altså.
Jeg setter pris på egentid, det er ikke det, men det må være korte økter om gangen. Jeg skulle virkelig ønske at jeg var en person som trivdes bedre i eget selskap, men må vel bare innse at jeg er et ekstremt sosialt vesen som trives best i selskap med andre. Alene blir jeg fort litt deppa.

Derfor har jeg, i tiden jeg har tilbrakt uten min lille familie, vært veldig obs på å omgås med folk. Heldigvis har ikke alle bra folk tatt ferie ennå, så det ble både hyggelige lunsjer, middager og turer. Det har vært så fint å være på kontoret og ikke være stresset, men bare konsentrere seg om å gjøre en god jobb. Det har vært fint å være med min bestemor og fint å være hjemme og pusle. Jeg fikk, til og med, prøvd en yoga, som viste seg å være mer hardt enn jeg så for meg. Men det gjorde meg godt. Jeg fikk ikke prøvd lydbok, og det gjenstår å se om jeg får det til. Det jeg derimot fikk gjort var: 



Å savne Una.



Å spise god pai (alene) og se hele siste sesongen av Mad Men. Date med Don Draper.



Å kjøpe to første babyplagg til minien i magen. Disse blir veldig stylish til neste sommer, ikke sant?



Å kjøpe blomster til mannen.

Å gråte når Ronaldo måtte ut, og igjen gråte når han løftet pokalen. 

Nå som Geir er tilbake, skal jeg:
- Gå turer med han hver enste dag
- Riste av meg migrenen som plutselig har satt seg (kanskje gåturer hjelper)
- Fikse babyrommet <3
- Se siste episode av sesong 6 av Game of Thrones ( nå som EM er over og Geir er tilbake)
- Se Springflo og Den fordømte på NRK. Mer tips mottas med takk.
- Bestille overnattinger til vår Norges biltur
- Sende Guros bursdagsgave i posten

Hva finner du på i disse sommerukene?

Dani bez Une lete, i to me raduje jer jedva cekam da je ponovo vidim. Geir se napokon vratio i sve je lakse u dvoje, tako da ove sedmice imamo plan uraditi mnogo toga. Hocemo li uspjeti, to je drugo pitanje. 

THE LIST WEEK 2.

Tiden går, men jeg må ærlig innrømme at jeg savner familien min veldig, veldig mye. Jeg har vært flink til å mobilisere meg selv, samtidig kommer det dager der jeg ikke helt er i form til å gjøre noe som helst. Plutselig er jeg hoven, trøtt, trist og samtidig rastløs. Kan det være slikt det er å gå gravid, mon tro...

Forrige uke ble litegrann anderledes enn planlagt, men på mange måter så mye, mye bedre.



Brev og gaver til Una ble sendt med mamma, som reiste ned og møtte resten av gjengen i Split, og dagen etter dro jeg på ultralyd på en liten date med bøllebolla i magen fordi jeg fortjente det. Det var fint. Jeg glemte å spørre om alt jeg skulle spørre om, blir bare så takknemmelig og ydmyk over at det faktisk banker et hjerte inni meg. 



Guros Norwegian reise ble også utsatt med en dag, men hva gjorde vel det når ukas store overraskelse Wanja, kom allerede på torsdag, med solskinn og latter, og jeg klarte å holde fast i henne helt til lørdag.

Og så fikk jeg tilbrakt tid med Guro på søndag og det føles alltid som en gave. Lykke! 
Hun hjalp meg selvfølgelig med tips til det ene og det andre, det kloke, vakre menneske.



Så mål for uke 2 er som for uke1: Tvinge meg selv til å være aktiv!

Jeg skal tilbringe mye tid med gode folk, både på jobb og utenom. Har allerede avtaler for onsdagens lunsj og torsdagens middag. Og idag hadde min bror og jeg nydelig familiemiddag med min bestemor i anledning Eid. 
Jeg skal se semifinalene i fotball, selv om jeg tviler på at de slår Italia- Tyskland kampen. Fy, så nervepirrende det var. 
Jeg skal prøve denne yogaøkten, som i følge Hjartesmil Mariell skal være bra.
Og så har Guro tipset meg om Storytel. Hun sverger til det, og mener at det vil funke for meg også. Jeg er en lydbok jomfru og jeg gruegleder meg til å gi det en sjanse. De funger litt visst som Spotify, du abonnerer månedlig. Før jeg går til det steget, skal jeg prøve meg på Jane EyreLoyal Books, det er nemlig gratis.



Jeg skal spise masse frukt! Kostholdet mitt er sånn som så om dagen, men frukt har jeg lyst på. 
Jeg skal planlegge Norges turen vår. Med en gang Una er tilbake setter vi oss i bilen og kjører avgårde på eventyr.
Jeg skal telle ned til Geir kommer hjem. Det er nemlig ikke så lenge til.
Jeg skal tenke på D E T T E neste gang jeg får lyst å klage over svangerskaps plager.

Sedmica dva bez mojih najdrazih tu je, i moram priznati da mi jako nedostaju. Zato pokusavam da se aktiviram sto vise mogu, sa dragim ljudima, yogom, malo posla, puno voca i jos vise fotbala. Danas na primjer Hare i ja bili smo pozvani na fantastican ramazanski rucak kod Bebe. Svim mojim prijateljima i rodbini koji slave ramazan zelim Bajram Mubarek Serif Olsun!

THE LIST WEEK 1.

Det er ganske trist å måtte forbli hjemme, mens resten av familien har sommerferie på det stedet som e r selveste s o m m e r for meg.
For det første er dette siste sommer før Una blir store søster, og jeg, fullt og helt, kan være dedikert til henne og bare henne. Jeg savner å se den lille fisken svømme, for så å kose med den lille, solvarme kroppen hennes på stranden.



For det andre, skal fire av våre aller beste vennepar og folk tilbringe sommerferien sin på Bol. I tillegg til besta og Ingvar. Å ikke kunne være med de, er et stort  tilleggssavn. For det tredje, savner jeg  morgenene og kveldene på Marinero. I år er det i tillegg Europamesterskap i fotball, og det finnes ikke et bedre sted for å se fotballkamper enn uteskjermen på Marinero.



For å komme meg gjennom savnet, har jeg måttet bestemme meg for å gjøre minst en koselig ting hver eneste dag mens jeg er alene. Jeg vinket familien min farvel klokken 04.45 forrige onsdag  og siden har jeg prøvd å etterleve regelen jeg selv har gitt meg 

Jeg har: 

- spist fisk med mamma på Jossa (onsdag)

- vinket til kongen og resten av kongefamilien foran Nidarosdomen, og sett på den overraskende gode filmen A Perfect Day, som med humor angriper en fatal og trist konflikt (torsdag)



- sett Korsvikaspillet Håkon og Kark med fine Julie. Vi var begge spel-jomfruer og vi ble ikke skuffet. For noen kulisser.(fredag)

- gledet meg til Kroatia- Portugal kamp, og blitt skikkelig skuffet. Una og Geir derimot fikk i alle fall kjenne på stemningen på Marinero (lørdag)



- spist take away Bangkok mat med Kari på Ravnkloa til klokken ble altfor masse, og avlutttet til og med med en is på en benk i Nordre . Kvalitetestid!  (søndag)

Og nå med en ny uke på tampen, - er dette mine planer for denne ukas koselige øyeblikk:

- gå gjennom babyklær med mamma. Spent på hvilken stand ting er i, det er så fryktelig mange år siden vi pakket de ned. (mandag)

- skrive brev til Una. Mamma drar ned til resten av gjengen og hun ta med seg et langt brev una kan ha som kveldslektyre. Jeg fikk et veldig fint brev fra Una selv. (tirsdag)

- ta pedikyr. (onsdag)

- ta ultralyd. Siden jeg ikke får tillbringe mye tid med den store jenten min, har jeg bestilt meg en ekstra ultralyd time for å hilse på den lille jenten i magen. Det er en stund siden sist nå, og jeg gleder meg veldig. Kanskje blir det enda mer virkelig å få denne private daten oss jenter imellom. (torsdag)

- sjekke ut Ladekaia med Birgit og gutta (fredag)

- også kommer Guro, min Guro, og kan hjelpe meg å legge planer fremover. (lørdag)

Da bi prezivjela bez mojih najmilijih, odlucila sam da svaki dan uradim bar po jednu stvar sto me cini sretnom. Trenutna lista sastoji se od raspakivanja stvari za bebu, pedikire, ultrazvuka, futbalskih utakmica i vremena provedenog sa Guro. 

MONDAY.


Vi har hatt en River maraton denne helgen. Det er andre gang jeg ser denne BBC krimserien , og jeg elsket den like mye denne gangen. For selv om en forbrytelse skal løses, er dette først og fremst en historie om savn og om kjærlighet. 

Og siden jeg har vært hjemme med kranglete kropp, har jeg hatt også fått sett hele SKAM, og jeg skammer meg overhodet ikke! NRKs ungdomssatsing var et forfriskende gjensyn med fjortis-følelsene, og samtidig en til tider skremmende innblikk i hvordan den nye generasjonen har det. Så likt, og så anderledes. Ligger du i sengen med influense, ta laptop i sengen og se den! Sesong 2 kommer straks.

Så nå trenger jeg rett og slett flere råd og tips om det neste jeg skal se bør være. Bring it on!
 

FRIDAY.

Denne helgen skal vi være hos min mamma, siden formen ikke er på topp ennå.
Det blir en skikkelig girlpower weekend. Med Idol, Voll gård og masse snop.
Og River maraton.


Dette bilde av min farmor, den lille i midten, med sine søstre dukket nylig opp. Girlpower der også.

Geir sin form derimot er på skikkelig topp, da han endelig, endelig skal se ManU spille hjemmekamp, sammen med David. Det er en drøm som går i oppfyllelse, og noe vi jentene virkelig unner gutta.

En annen som også fikk drømmen sin oppfylt, er Danis Tanovic, bosnisk regisør som vant sin andre Sølvbjørn i Berlin i forrige uke. Filmen heter Death in Sarajevo, og en av hovedrollene spilles av denne damen her. Jeg blir så stolt og glad når folk som har vært gjennom mye gjør det bra. 


Og så blir jeg tilsvarende lei meg og så fryktelig skuffet over noen, de som muligens ikke har vært gjennom mye, som oppfører seg så dårlig. Mye kan sies om holdninger som forandrer seg, og hvor mye det skremmer meg, for jeg har opplevd det en gang før. Sven Henkriksen oppsummerer det egentlig ganske bra i denne kronikken her: "Rasismen som drysser ned over småkaker og broderte duker er farlig. Den virker så uskyldig."

Men for å avslutte med på en hyggeligere måte, her er tipset til en liten filmperle. Jeg lo så jeg gråt. Se den. Av mannen bak Francis Ha. Se den i samme slengen.

NRUcm9Qw9io

Planovi za vikend:
Biti sa mojim curama, jer su muski na futbalskoj utakmici u Manchesteru. 
Gledati Idola i Rivera.
Smijati se filmu While we´re young
I radovati pobjedi Danisa Tanovica na Berlinskom filmfestivalu

Plus, gledati stare slike. Kao ovu od moje babe Dike sa svojim sestrama.

MONDAY.

Denne uken skal først av alt dreie seg om å bli frisk,



spise grønt



puste med magen og nyte at solen skinner



og bake flere brød.

I helgen prøvde vi denne oppskriften, og kan anbefale den på det sterkeste.
Så godt, så enkelt!

Planovi za ovu sedmicu jednostavni su. Skupiti sto vise snage, jesti sto zelenije, i praviti sto vise svjezeg kruha i radovati se proljecu koje se blizi.

MONDAY LIST.

Den aller første mandagslisten i 2016!
Hurra for den!

Det har vært første skoledag, og første dag på jobb. Første trapp-istedenfor-heis-forsøk. Første hverdagsmiddag i form av pasta carbonara.
Første brødet bakes i kveld. Første drommedar kaffe venter i morgen. Det samme gjør det første jobb møte. Første teaterøving.
Og mammas 60 års dag! På fredag. 
Livet er altså for fullt i gang. 



Idag har jeg kjent på takknemlighet over:
- å ha en mann som baker brød og tar Una med på skøyter på Teisendammer i isende kulde, på en mandag
- at den første uken er en litt rolig uke på jobb, før det braker løs for alvor
- gamle og nye vennskap
- og mest av alt, for at jeg har en mamma som min

Jeg er takknemlig og spent over at våren er den neste årstiden.
Jeg trenger lys. Og jeg trenger farger.



Derfor skal jeg lakkere neglene i rosa og ha på rosa leppestift, begge julegaver fra min kjære mann, som vet akkurat hva jeg trenger. Leppestift og en bysykkel!
Denne julen, og folk rundt oss, har gitt oss fantastiske gaver, og vi er mer mette og fornøyde enn vi kunne drømt om. Derfor skal vi nå gi til Lars og Katrin, for de trenger sokker og skjerf når de snart skal til Lesbos. Bor du i Trondheim, og har lyst til å bidra, er dette en fin mulighet. 

Noen av gavene jeg setter mest pris på er bøker, og de fikk jeg masse av. Jeg gleder meg til å lese, og jeg satser på å lese mer faglitteratur denne våren. Det er herlig å se hvordan Una er blitt en skikkelig leseløve. Det er Jørn Lier Horst sine detektivbyrå- bøkene det går i. Så koselig å høre høytlesing fra sengekanten.

Hva er dine planer denne uken? Og har du leseplaner for våren?



Bildekilder finner du på min pinterest-mappe.


Prvi ponedjeljak u novoj godini. Prvi dan skole, posla, prvi pokusaj you-tube yoge, prvo klizanje, prvi sastanci, zakasnjeli poljubci...i u petak jedan 60. rodjendan.

MONDAY!

Kjennes litt ut som dette!


Elle Fanning by Steven Pan for Interview Magazine, January 2011
 
Du får tre videotips fra meg denne mandagen:

# 1
Det første tipset er å se filmen Arven, om Christian og Philip, en far og en sønn. Christian er dødssyk og har et år igjen å leve, og med små videobeskjeder til ettårige Philip prøver han å ta igjen på forskudd den tiden han og Philip aldri vil få sammen. Filmen er hjerteskjærende, den er varm og den er tankevekkende. Noen av de enkle beskjedene til Christian er så universielle, som for eksempel det å være interessert i andre mennesker. 
Det var farsdag igår, og jeg tenkte på alle sønnene og døtrene som savnet sin pappa i går. Jeg savnet min pappa. 

# 2
Det ble bråk da Karpe slapp en av sine nye singler. FRP kalte det svineri bygget på hat, noe som er fantastisk ironisk da "hatytringene" i video er hentet fra de helt ekte kommentarfeltene. Det er noen som får disse kakkerlakk-kommentarene slengt etter seg, og det stikker i hjertet når jeg ser hvordan de er fremstilt som med alien-lignende øyne og tom, tom blikk. Jeg har vært der selv, og er der selv, en av disse som ikke burde ha vært der. Det er uvesentlig hvor mye jeg bidrar til samfunnet, eller hva mine grunner for å være her er, jeg har ingen rett. 

P.S. Fantastisk liten kronikk til Odd-Magnus Williamson i Dagbladet her. 

 # 3
Det tredje tipset er en liten tegnefilm som forteller deg hva stress gjør med kroppen din. Etter å ha sett den, lagde jeg en liste for den travle uken vi har i vente. I håp om å få til en mestringsfølelse. Og det hjalp!

NOVEMBER.



Oktober ble, i likhet med bladene på trærne, blåst vekk i rekordfart. Plutselig borte!
Måneden bydde på fine reiser, Venezia for Geir, og London for oss, jentene. Den bydde på boklansering i Oslo med de fineste av vennene. Og på masse spennende på jobb og på skolen.
Dessverre bydde oktober på altfor lite hverdag. Og jeg er redd at november ikke blir ulik.
I et forsøk på å strukturere dette livet som ikke struktureres kan, prøver jeg meg på en november -liste istedenfor en mandags- liste i dag. I uprioritert rekkefølge. 

1. Sende bursdags pakker i posten.
Flere av de kjæreste menneskene i vårt liv, feirer sin fødselsdag i november. Det starter med en bursdagsfeiring for de små i Bergen, og fortsetter med en bestis i Oslo og en på Røros, som fyller år rett etter hverandre.

2.Trene!
Jeg får lyst til å le (av meg selv altså), men jeg prøver å holde meg, og beholde håpet. 3-T, here I come!

3. Gå på kino. Minst to ganger.
Og en av gangene skal jeg i alle fall date Bond, James Bond. 

4. Skrive et brev.
Jeg har hatt planer å skrive til min venn Stuart i hele høst nå, uten å få tid til å gjøre det. 

5. Reise til Bergen (Geir og Una) og til Stockholm (Geir og jeg).
Jeg har bodd i Stockholm for lenge siden og jeg gleder meg til å endelig besøke byen med Geir. 

6. Jobbe mindre. Stresse mindre.
Punktum. 

7. Bli kjent med flere på trinnet til Una.
Selv to måneder inn i skoleåret, har jeg ikke god overblikk og det liker jeg ikke. 

8. Detoxe hjemmet.
Klær, leker, kjøkkenutstyr. 

9. Legge planer for Ingunn-besøket.
Vi skal blant annet se Svanesjøen sammen. Jeg gleder meg. 

10. Ikke bli høstdeprimert.
For det er nå det kommer.
Regnet.
Kulden.
Mørket.  
Savnet.

Jeg må prøve å ikke gå under, jeg må tenne på lys, og kose meg inne. 

Novembarska lista:

Poslati rodjendanske poklone novembarskoj djeci.

Trenirati.

Najmanje dvaputa otici u kino. I svakako na date sa James Bondom.

Napistati jedno pismo.

Posjetiti djecu u Bergenu, i moj Stockholm.

Raditi manje. I ne sekirati se.

Upoznati vise od Uninih prijatelja iz skole.

Rascistiti kucu. Ormare, kuhinju, igracke.

Provesti vrijeme sa svekrvom Ingunn, koja dolazi da skupa gledamo ruski nastup baleta Labudovo jezero.

Ne dati da me jesenja depresija proguta.

THE LIST.

I det siste rekker jeg ikke så mye.
Eller, rettere sagt, jeg rekker litt for mye som gjør at jeg ikke rekker å blogge.
Det synes jeg er synd.
Men livet er vel slikt noen gang, og denne høsten føles som en fast forward videosnutt, som jeg ikke helt har kontroll over. Det har vært mye jobb, mye hverdagslige aktiviteter, mye spennende. Vi er blant annet akkurat kommet tilbake fra London.
Håpet for uken(e) som kommer, er at de skal bli roligere. At vi skal få lande. Ikke at livet skal gå i slow motion, men bare i en litt mer normal tempo.
Det er blitt mørkt ute, skikkelig mørkt, og det er på tide å stålsette seg slik at ikke depresjonen tar meg. 

Mandagslisten, på en tirsdag, og planene for uken, er som følger:
- tenne på masse lys når mørket senker seg
- jobbe med utarbeidelsen av belysningsplanen av Nidelva på jobben


Se bare denne fantastiske lysinstallasjonen fra Firenze. River of light, heter prosjektet.

- overleve fulle møtedager på jobb- NB! huske å puste.
- pakke ut vinterklærne, og pakke ned sommerklærne. dette liker jeg.
- lage et blogginnlegg om London turen vår.
- spise pizza med Una på Ristorantino før turntrening. Unas turnterning.
- se Norskov som jeg gikk glipp av forrige fredag.
- planlegge helgen....

Det er nemlig Halloween....
Og våre absolutt favoritt utkledningsvenner kommer på et etterlenget  helgebesøk. Som vi gleder oss!


Dette skjer når vi er sammen. Både store og små elsker å kle seg ut!

MONDAY.

Tykk tåke over Trondheim gjør blikket slørete, og mange store og små happenings denne uken gjør at hjertet banker fort.
Mange av disse er ekstremt hyggelige, som vennegruppe og teaterøving, flere nervepirrende danske serier, og en helt spesiell Oslo tur. Finest av alt denne uken, er kanskje at Geir endelig er tilbake fra Venezia. 

Og selv om tåken er vakker i sin mystikk, og høsten byr på fine opplevelser, lengter jeg tilbake til sommeren. 
Hit...


Bol, sommer 2015.

3 X SUNDAY. 3 X TODAY.

Søndag:

1. En lillebror som ikke lenger er så liten, og som ble feiret på Frati i går.

2. En overaskende, kort men godt gjensyn med Maren på busstoppet. Jeg fikk en klem før hun dro videre til Italia.

3. En våt sopptur, som resulterte i ingen sopp, men allikevel var så etterlengtet og bra.



Uken som er her:

1. Broen! Så fantastisk spennende. Allerede etter første episode.

2. How are woman changing our cities. En fin byplandame tipset meg om denne.

3. Venezia. Geir drar dit i morgen.

MONDAY LIST.

For en uke siden leverte vi en viktig søknad til Kommunal og moderniseringsdepartemenet for å få fortsette med prosjektet En blå tråd.



Og for bare noen dager siden ble jeg engasjert og inspirert av årets Arkitekturdag, som ble avholdt i Trondheim. Birgitte Skjerve fanget meg på film.

I går så jeg Every face has a name, en dokumentar som absolutt alle burde se.

I dag har Nils bursdag, men han feiret vi allerede i helgen, med litt av en fest.




Twiggy og Megan Draper var begge der. Party like it`s 1965.

I morgen håper jeg at jeg er friskere enn i dag.

Om 4 dager fyller jeg år. Det pleier å være en koselig affære, og en liten jente gleder seg veldig.


Om 6 dager fyller lillebrorer min år.

Om litt skal jeg på nytt lage en høstliste. Denne er fra i fjor og denne er fra 2012.

Om 25 dager skal boken som jeg er en del av presenteres i Oslo. Stolt og spent.

Om en måned skal Trondheims jentene dra og besøke London jentene.



Og hver dag skal jeg kose med Una, som trenger kos like mye som meg om høsten.

MONDAY LIST.

Det er så altfor masse som skjer så altfor fort.
Som det at vi plutselig har en andreklassing,
og at det plutselig er skolestart. 
Vi har spisset blyanter til den store gullmedaljer, snakket mye om venner og følelser, og gruegledet oss til dagen sammen.
Det gikk selvfølgelig kjempe fint. 



Men jeg er veldig dårlig på stressende situasjoner.
Jeg prøver å le det vekk, men lykkes ikke, så stresset setter seg i mellomgulvet. Om kvelden prøver jeg å puste sakte, inn, og ut, og huske lydene fra bølgene på stranden.

Når det skjer for mye på jobb,slik som nå, blir jeg litt i villrede om hva jeg skal ha på øre. (Jeg pleier å høre på musikk eller radio når jeg jobber, og stortsett så funker det bra.) Men når jeg er stresset, resulterer det ofte i dårlig utvalgt spotify musikk, som gjør det motsatte med meg enn det jeg trenger. Og verst av alt, gjør meg musikk lei. Jeg har en plan å forandre på dette:
Jeg hører at Dr. Dre er tilbake. Elsker Dr. Dre. Gleder meg å sjekke ut den nye plata.
Jeg skal begynne å høre på podcasts, har nemlig ikke gjort det så mye, og jeg har tenkt å høre på denne bokpodkasten. Kolbein Falkeid er pappa til en Geir sin beste venninne og en poet som jeg har lyst å bli bedre kjent med. 

Det har vært så fint å ha Geir tilbake fra Finland,  ArchDaily har fulgt seminaret Aalto symposium tett, som dette besøket til det fantastiske kirkerommet av OOPEA.
Jeg kjenner at jeg fungerer best i team, og at jeg har savnet han. 
Så nå skal vi sette oss ned i hagen vår, med et glass hvitvin i hånden, og nyte solnedgangen ( det er faktisk sol i Trondheim!) Og så skal jeg puste sakte, inn, og uuuut, se på alle de fine blomstene i hagen min mens jeg lar pulsen senke seg.



Drugacic je krenuo u skolu, sunce sija, i vrijeme leti.
Sunce izadje i zadje, zemlja se okrene.

MONDAY LIST.

Det er mandag, dere, selve dronningen av hverdagsdager!
Og jeg er nødt til å bekjempe frykten for hverdagen og fylle uken med fine opplevelser som får meg til å lande i virkeligheten enda litt mer. 

Å vaske minst 6 fulle vaskemaskiner i helgen, og pakke vekk det meste av sommerklærene, var, uten tvil, virksom reality check.

Litt bedre måte å møte hverdagen på, var besøk til Trøndersk matfestival, som bydde på masse godt for magen, og til å fylle kjøleskap med.
Besøk til Retro Arkivet, outleten til den fine Retro butikken, var heller ikke så dumt. For mannen.

Tur i skogen og besøk på Sverresborg museum viste seg å være en fin søndagssyssel. Dersom du har barn eller bare har lyst til å trimme lattermusklene, få med deg barneteater på Sverresborg museum!



På nettet:
- leste jeg en sterk kronikk om selvmord Den dagen jeg døde
- liksomshoppet rådyre barneklær på salg på uk.cloudokids.co.uk
og nydelige rosa tallerkner med gullkant på suiteonestudio.com
- loved denne superhelt posten til Ingvild Telle
- ble enda mer fascinert av artisten Carsten Höller etter å ha lest dette intervjuet. Å ta rushebanen hans på Tate Modern for en del år siden, var en uforglemmelig opplevelse.

Det hjalp også å snakke en hel time med bestisen i Oslo, og å avtale høstutflukter med fine folk. 

Det var helgen, men nå skal uken fylles.
Jeg gleder meg å møte kollegaene mine. For hvert smil jeg får, kjennes det litt bedre å være tilbake. 
Jeg skal ha et møte angående sprell mellom En blå tråd og Pstereo
Una har hatt sin første dag på SFO, noe hun har blandete følelser til. Hun er litt som meg, klarer ikke å gi slipp på feriefølelsen. 
Men det hjalp veldig å få ettermiddagsbesøk av Silje og dra på skatte jakt i hagen. 



Geir skal til Finland og forelese på selveste Aalto symposium. Jeg er så stolt.
I mellom tiden skal Una og jeg, være med jentene våre i Elgester, mor og bestemor.
Da skal vi bestille billetter til Svanesjøen, forbeholdt oss jenter. Og en jentetur til London. Der finner vi helt sikkert også noen skatter.



Hva er planene dine for denne uken?
 





















Noen grønne minner fra sommerferien i Sarajevo og på Bol.

Tezak ponedjeljak. Lista sa finim stvarima, cini ga malo laksim. I ove slike zelenila iz Sarajeva i Bola. I Trondheim je zelen. Prezelen, gotovo. Ali tako hladan. 

nadja

nadja

37, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits