desember 2016

I SAW A NEWBORN BABY WITH WILD WOLFES ALL AROUND IT.

Oh, what did you see, my blue-eyed son?
Oh, what did you see, my darling young one?
I saw a newborn baby with wild wolves all around it
I saw a highway of diamonds with nobody on it
I saw a black branch with blood that kept drippin?
I saw a room full of men with their hammers a-bleedin?
I saw a white ladder all covered with water
I saw ten thousand talkers whose tongues were all broken
I saw guns and sharp swords in the hands of young children
And it?s a hard, and it?s a hard, it?s a hard, it?s a hard
And it?s a hard rain?s a-gonna fall

A hard rainsa-gonna fall, Bob Dylan


Aldri har kontrasten vrt strre. 
Julen, magiens og gledens tid er her.
Men lysene og varmen er borte i verden.



I dag har Trondheim vrt dekket med tjukk hvit tke.
Akkurat som om byen holder pusten, mens internasjonale hjelpeorganisasjoner prver  evakuere Allepo.
Jeg holder i alle fall pusten, og jeg holder Stella tett, tett inntil brystet. 

S hvordan er rets julefortelling?
Hvor blir det av magien? 
Vi sitter og ser en ofring av sivile rett foran ynene p oss, fjarde r p rad er vi vitne til en tragedie, som fr meg til skamme meg over vre menneske idag. Etter verdenskrigene, Vietnam, Sarajevo, der jeg kommer fra, Rwanda, hvordan kan vi tillate oss dette? Hvor hardt vil ettertiden dmme oss for at dette skjer? 

En by som en gang var et metropolis, en av verdens eldste befolkede byer, opplever i disse dager et sakte drap. N gr det mot slutten. Situasjonen i Aleppo er s kritisk at det er et mirakel at noen i det hele tatt lever i denne syriske byen etter 4 r med krig og terror. 

Jeg hadde gledet meg til fredag, til helgen, til reisen vr.  Jeg hadde gledet meg tIl jul. 
Jeg har s mye glede meg til, for og om. Jeg er s heldig. Vi er s heldige. 

Jeg gleder meg s masse over de to jentene mine, friske, herlige. Heldige. Samtidig blir jeg s redd over at dette er verden de skal vokse opp i.
At vi i 2016, i det julen nrmer seg, har Aleppo i vr verden.



S hold pusten for Syria og hold dine nrmeste tett inntil deg. Men enda viktigere, vr god mot de som er kommet hele den lange veien fra Syria hit, og nsk de velkommen. Tenk hvordan dette kjennes for de nr alt de elsker str for fall. Vr god. Mot alle menneskene dine. 

Det minste vi kan gjre er donere MASSE til hjelpeorganisasjonene som prver redde det lille som er igjen av vr menneskelig re, i det de hjelper sivile i Syria. 

RDE KORS
REDD BARNA

WINTER IS COMING.









foto: Charles Freger.

Jeg ble kjempe fascinert av disse fotoene som fotograf Charles Fregner tar av europeiske og japanske folklor tradisjoner.  Fregner har ogs gitt ut to bker fra sine reiser, Wilder Mann og Yokainoshima: Island of Monsters. Besk hjemmesiden hans for flere fantastiske serier. 

Litt av en mte nske vinteren velkommen.
Og selv om Stella har en liten bjrnedrakt, tror jeg vi holder oss inne idag nr kulden har satt inn. 

SUNDAY SILENCE.

Sndag, og stillhet.

Det er frste gang p s veldig, veldig lenge at huset er tomt.
Jeg tar meg selv i se meg rundt etter Stella, og hre etter om hun grter.
Men det er ingen Stella, ingen Geir og ingen Una inne akkurat n. En veldig rar flelse.
Jeg vurderte sette p radio, men lot vare. 
Jeg nyter stillheten.

Dette skulle egentlig vre en helg uten s altfor mange planer. Geir var ferdig med kurset og vi hpet p litt roligere dager fremover. Planen var forske komme litt i orden, pakke ferdig julegaver og pakke til den store turen. Og s spille masse videoer og danse mrket vekk.
Men s plutselig skulle nana og jeg ta med Una p Karlsson p taket, og Julemarkedet p Torvet pnet, og Anna ville ha med Una p Leos lekeland, som gjorde at resten av oss fikk en dag i byen. Alt dette var ekstremt koselig, men jeg skal innrmme at fredag og lrdag ble mer hektiske enn vi hpet p.

Og snart, snart braker det ls igjen, med full guffe. Snart skal vi til Blomsterbyen og ha pepperkakehus konkurranse. Frst skal Una ha juleoppvisningen p turn. Og neste uke, den blir litt for travel, den ogs. 

Derfor er denne stillheten utrolig oppleve n. S verdifull. 



Jeg tar p meg ansiktsmaske, den nye, gode jeg fikk av Geir, nyter kaffen, tar s en lang varm dusj



og skriver noen julekort og pakker inn julegaver. Og s skriver jeg dette mens neglelakken trker. 
For s skynde meg finne frem nisseluene til vi skal dra p konkurranse, jeg mener julekos. 

Prvi put, nakon dugo, dugo vremena, sama kuci. Uzivam u tisini. Sa maskom za lice, kaficom i pakovanjem Bozicnih poklona. 

FRIDAY.



Morgenene er veldig mrke for tiden,

s Stella, Vucko og jeg bruker lang tid p det gule badet vrt for komme i riktig humr.

Det er ikke s vanskelig med denne solstrlen 



som fyller 9 uker idag.

Det er s koselig at se Stella bruke arveting. Lua er min, den ste pysjen er Unas.



Denne dyrepysjen var mitt favorittplagg nr Una var liten. S masse gode minner.

Jutra su mracna, ali imam ja moju suncicu, koja sve napravi svijetlim. I probudi u meni hiljadu sjecanja, u Uninoj pidzamici. Cak je i kapica moja. 

I SEE YOUR TRUE COLORS SHINING THROUGH.

For en gr dag vi har hatt i Trndelag, dere. Det blir mrkt klokken 14.00 om dagen, jeg tuller ikke, og verden har mistet farger. Absolutt alt gr ton i ton... i grtt. I tillegg er det vtt. Og det blser. Eneste gjre nr vinteren er slik som dette er:



benytte seg av enhver solstrle som titter frem.



Lage gode, varme te i fargerike kopper, og lese bker fra en annen tid.



Kle seg i fargerike klr.



Og kysse happy feet om morgenen.



Spille spill som minner en om strand og sommer. 



Spise masse antioksidanter. Med hjemmelagd granola og vanilje yogurt. 



Bruke de sommerligste filtrene p snapchat, og ha besta som partner. 



G kledd i rosa ute.



Og ha roser inne. 



Lage vafler. 



Og fargerike tegninger med akvarell.



Spise gode frokoster. 



Ha p sengety i sukkerste farger for drmme ste drmmer.



Fylle huset med blomster.



Og kose masse med jenten i marihne kjolen.

TWO MONTHS.

I dag fyller denne lille stjernen 2 mneder, og vi sier:


"Hipp Hipp Hurra!"

Jeg m hele tiden tvinge meg selv til leve i yeblikket og ikke f panikk over at tiden gr s fort. 
For det har gtt fort og det har vrt gy.
Stella er en sann solstrle. Hun gjr enhver kald og gr dag til en fest. Hun smiler, og skinner, tester stemmen og bevegelsene, elsker folk og elsker kos.

Vi er s heldige at hun kom til oss. 



Osjecamo se jako privilegovanim da je ova mala suncica dosla u bas nasu porodicu.
Danas puni cijela dva mjeseca. 

A SKY INSIDE ME.

Nr jeg gikk gravid med Stella, hadde jeg et enormt behov vre sammen med Una, vre der for henne. Jeg hadde en lett flelse av panikk og angst med tanke p at tiden der det bare var oss to nrmet seg slutten. Men nr man er gravid, er ikke formen alltid p topp, og jeg flte at tiden bare rant fra oss, uten at jeg fikk utnyttet den godt nok. Det var en sr tid.



Jeg skulle aldri ha bekymret meg.

En ny baby i hus beviste at dette hjertet mitt kunne romme enda mer kjrlighet. Og noe av det aller fineste og mest overraskende med at vi er blitt flere, er at kjrligheten til Una er blitt enda sterkere.

Nr jeg trodde at det ikke var mulig elske hun mer, elsket jeg hun enda et hakk hyere.

Elsker deg opp til himmelen, sier vi til hverandre hver natt fr legging. Og hver gang nr jeg har sagt det denne hsten, fles det som om himmelen bor i meg, som om den uendelige kjrligheten er noe som jeg kan kjenne fysisk i kroppen. Som et stort rom, som bare vokser, sammen med at Una vokser.

Man skulle trodd at en ny baby i hus skulle ha gjort at Una virker kjempe stor. Og p mange mter er hun det. Hun er en stolt storesster, hun er en tredjeklassing, hun har vokst i lengden og er blitt voksnere.

Nr jeg ser Stella, ser jeg ogs Una, og jeg husker alt som om det var i gr. Ett hvert mine og ett hvert yeblikk, hele meg er fylt med minner. Jeg innser hvor fort tiden har gtt. For n er Una kul og morsom, og heldigvis fortsatt helt egen. Og plutselig vil hun sende meldinger til mine venner p snapchat og spr om nr hun kan se p Skam sammen med meg.

Samtidig har jeg tenkt p at hun fortsatt er en liten jente. 
Min lille jente.
Min tlmodighetsgrense er blitt opphevet, jeg tror jeg er blitt en bedre mamma for Una. 
Jeg har hatt enormt behov beskytte henne, ta hnd om henne. Legge henne om kvelden, og kose og klemme henne, holde hennes lille store hnd og flette hennes hr. Ha lange samtaler nr tiden for sovne forlengst har passert. 



Jeg vet n at hun for alltid vil vre min lille baby.
Den som gjorde meg til mamma og som fikk hjertet mitt til romme s mange uante flelser, og en helt ny form for kjrlighet. Som fikk hjertet mitt til minst fordoble seg, og som strekker det, utforderer det og fr det til vokse i takt sammen med henne, slik at det kan romme enda mer.

Lille store Una unikum fylte r i helgen og vi startet mandagen med en 8-ring i hus.
Jeg gleder meg til alle mandager som kommer.

Og jeg kommer alltid til elske deg til himmelen og tilbake.


Foto: Nina H. Five


Moja velika curica, ona koja me je ucinila majkom, napunila je 8 godina. 
Ona koja je moje srce prva ispunila majciskom ljubavlju, ona koja mi srce isteze da bi raslo u taktu sa njom, postala je tako velika.

A ja sam pak shvatila jednu stvar; bez obzira koliko brzo raste i koliko godina puni, ostace zauvijek moja mala beba.
Moja mala curica.
Voljet cu te do neba i nazad, uvijek i zauvijek.

Jer sati i minuti nisu cili za slow motion, pjeva Balasevic.
A ja imam toliko potrebu zaustaviti vrijeme. 

FRIDAY.



Frste fredag i desember. Og alle teller ned til jul. Det er fint suge inn all internett juleglede som spres rundt.
Vi, p den andre siden, teller ned til helgen, og den er her straks.



I helgen braker nemlig bursdagsfestivalen ls. Una blir 8 og skal feires som fortjent. Huset er fylt med familien fra vestlandet; besta og Ingvar, Siri og Knut Erik og barna, og i morgen kommer en skokk med barn til Voll grd p feiring. Grten skal kokes, ballonger skal blses opp og muffinsene skal lages. Jeg gleder meg.


Jeg gleder meg ogs til jul, men det blir en annerledes jul for vr del. Vi har hengt opp julekalenderen og lyslenker, huset lukter godt av julekaker som besta lager, men vi har enn ikke ftt hengt opp julestjerne.
Heldigvis har jeg to vakre stejrner som skinner og smiler og danser rundt. Er ikke de fine?

Hper din adventstid er finfin, ogs.



nadja

nadja

37, Trondheim

Hei og velkommen til vr lille blogg! Vi er en liten familie p tre, og frken Una p 4 r styrer vrt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er ogs veldig st. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits