desember 2014

TICK-TACK.







Vi teller ned nå.
For straks drar vi til byen med fargerike paraplyer.











Vi måtte gå noen runder med oss selv før vi bestemte oss for dette.
Feire jul i syden, liksom, er vi blitt helt gale?








Men vi trenger dette nå.
Lyset, solen, bølgene, roen. Tiden.











Spør du Una så er det Tivoli hun gleder seg mest til. 
Mr. Bean, biler, bamser og fargerike neonskilt. Og sukkerspinn.







Og til Loro park.




Jeg gleder meg til utfluktene.
Bilturene.
Som denne til Maska.







Eller denne til El Teide.









Og så skal vi tilbringe ekstra lang tid på Tenerife denne gangen.
Vi skal være en hel uke i hovedstaden, Santa Cruz. 
Den byen har masse å by på, blant annet dette fine museet tegnet av Herzog & de Meuron.












Og det beste med hele ferien er at både mamma og to kjære vennepar skal være med!
Hvor fantastisk er ikke det?
Jeg gleder meg som et lite barn. 

Sutra krecemo na Tenerife. Nas bijeli Bozic ove godine bit ce malo drugaciji. 

APRIL. MAY. JUNE.


Borgerkrigen i Syria herjet og gjorde oss triste, og morgenstunder med bestemor betydde ekstra mye.


Geir og Una resite med den gule kofferten til besta, og jeg ble igjen med Mannen som plantet trær.


Jeg følte meg litt alene og litt blue.


Og overlalt fant jeg små spor av Una. Heldigvis var mamma i byen og vi fikk kost oss på Emilies.


Jeg lengtet etter de, og så plutselig var de på vei tilbake. Til meg. Lykke!


Morgenene ble fargerike og glade.


Og fulle av solskinn, kos og klemmer.


Jeg kledde meg i skjørt og kjole.


Og vi fikk vaffelbesøk av disse fine folkene.


Himmelen over Trondheim var helt magisk en dag.


En lørdag i april kom vi oss ut i byen...


og hadde det nydelig med Maren.


Og på søndagen dro vi til Midtsantangen.


Vi hadde besøk fra jentene fra barnehagen.


Hadde fuglerace med playmobil, og førskoledagene på skolen.


I mai forlot vi regntunge trøndeske veiter og svarte trær og fargerike brygger,


for dette!


Vår kjæreste Beba fylte nemlig 80 år og vi dro til Bol for å feire henne!


Når vi kom tilbake hadde Trondheim også blitt blå.


Vi danset  masse, blant annet på Barnas verdensdag.


Spiste god mat.


Og jobbet i hagen.


Det lønnet seg.


Vi var mye inne.


Og etterhvert også mye ute.


17. mai ble preget av dramatikk. 


Mens vår tid med venner, kan ikke beskrives som annet enn


en ganske så perfekt helg i Grenland.


Mai ble avsluttet med å feire Chris og Svein Inge, danse og mimre.


Ledenko startet juni med å klatre i trær, og lyset var på sitt sterkeste.


Una tegnet og tegnet.


Og jeg drakk enorme mengder kaffe, og ble avhengig av søt chilli på Drommedar.


Det skjedde masse spennende på jobben.


Vi ruslet langs En blå tråd, og hørte om rottehjerner på Jabb før Moser vant sin prisen.


Jeg var så stolt og glad når Geir og Olav vant Treprisen! Det feiret vi med champis.


Vi hadde med barnehagevenner på hagebesøk. Det gjorde oss glad.

 
Det var vemodig å tenke på at dette var siste sommeren i barnehagen. 


Vi øvde på bokstaver, besøkte Birgit og de søteste gutter,


Hare, Hege og hundene, og venner i Blomsterbyen.

 
Og så klatret Una masse. 


Og fortsatte å tegne.


Noe av det aller fineste i juni var å få besøk av Matea.


Og fotball VM, så klart! Bosnia var med for første gang.


Jeg stjal til meg litt egen tid. 


Og koste masse med Ledenko.


En av dagene dro vi til Østmarkneset.


Og ettermiddagene ble tilbrakt i parkene. 


Hagen var i full blomst, og det meket man inne også.


Fine venner fylte år og vi ropte Hurra!


Verden var blitt blå...


Nettene lyse og festene actionfylte.


Juni var så nydelig og alikevel savnet jeg pappa så masse.

BERGEN 2014.

I slutten av november fikk vi endelig til en Bergens tur. Det var så lenge siden vi hadde møtt søskenbarna Isa og Amund, og det gjorde godt å se de igjen. Skjønnere barn skal man lete lenge etter.
Det ble en helg fylt med bursdagsfeiring, masse lek og pepperkakebaking.











Og fra den ene søte pepperkakeverden til Pepperkakebyen
Det var magisk sist vi opplevde det, og denne gangen var det enda mer magisk. Sentralbadet er blitt forvandlet til eventyrlig by, og na som ikke lar seg lett imponere, ble stum når vi entret rommet. 

Når Bergen i tillegg bydde på nydelig kaffe og mat, veldig inspirerende konferanse og møte med to like inspirerende damer, Silje og Ingvild på det nyåpnede Litteraturhuset, er det bare å konstatere at vi gleder oss å komme tilbake.
Men først venter vi på at Isa og Amund kommer på besøk til oss.











Krajem novembra bili smo u Bergenu. Tamo smo se druzili sa Isom i Amundom i posjetili grad od kolacica. Bilo je magicno.

MONDAY- COUNTDOWN.



Det er siste uken før hele landet tar juleferie, og det merkes både på jobb, skole og hjem. 
På skolen synges det ( de skal synge på et sykehjem i morgen, hvor fint er ikke det?), det pyntes og bakes, og man er så heldig og ser på Frost i timene.  
På jobben derimot skal absolutt alt gjøres ferdig før man får ta fri, og det er lite tid til pynting, baking og synging. Men folk smiler med stjerner i øynene som vitner om snarlig ferie.
Ute er det kullsvart og inne tenner vi masse lys for å veie opp, mens vi pakker de siste gaver.
Dersom du trenger fine juleinnpakkingstips vil jeg anbefale deg å ta en titt på denne bloggen til Birgit, Tidelibom. Masse fin inspirasjon!

Hvordan er det med deg i disse førjulstider?
Klarer du å kose deg, eller er du stresset? 

Husk, de viktige tingene her i livet... 


Una er blitt så glad i sin røde julekjole fra i fjor. Den skulle absolutt på forrige søndag da juletreet, og kakene, på Somma skulle utforskes. 

JANUARY. FEBRUARY. MARCH.


Januarmorgenene var mørke, kalde, og det var vanskelig å komme seg opp av sengen. 


Derfor var det fantastisk å få besøk av Siri Sol og Teodor,


som gjorde det hele masse bedre.


Alt lysnet litte grann. Slik så en dag i januar ut.


Geir og jeg pleide å slå følge til jobben, og vi kunne konstatere at Trondheim er fin.


Vi var mye ute. Det var dårlig med snø, men vi matet endene og prøvde skøyter.


Mamma var på tur, og tok med seg ost hjem. Det var fint å kunne drikke kaffe med henne igjen.


Hver lørdag var vi i turnhallen, og snurret rundt.


Ellers var det mye lek med playmobil og mye tegning i hverdagen.


Og en helg i januar byttet vi ut dukker,


med folk i sofa. 


Ikke med hvem som helst heller, men med denne finfine gjengen.


For mannen hadde burdag, og det måtte feires.


I februar var morgenene blitt enda litt lysere. 


Vi brukte helgene for å skape litt orden i det nyrenoverte hus.


Også kom Marianne og Fred på besøk, og det var så fint det.


Una og Ledenko skinte om kapp med sola og veltet seg i gullmynter.


Og så dro vi på besøk. Til fineste Røros.


Der ventet Maren og martna, sol og reinsdyr og sukkerspinn. Magisk var det.


Vi hadde med venner hjem og løven ble med oss fra Røros. 


I barnehagen var det karneval. Og hjemme danset vi flamenco.


Og så ble Una skrevet inn på skole. En stolt og glad frøken, med en like stolt og glad mor.


Februar gikk fort og snart kunne vi si, Hello March!


I mars fikk vi kjenne på litt vinterstemning, og akte ned bakken. Den varte ikke lenge.
 
Vi prøvde å komme oss ut når vi hadde mulighet.


Gier var i Praha og i Sveits, og det var kjedelig for oss jenter, men han tok med sjokolade hjem.


Vi spilte kort, og Ledenko fikk gjennomgå og ble kledd i kanindrakten.


Sparkesykkel ble brukt hyppig på vei til barnehagen, og inne blomstret det.


Vi begynte å ane lysere tider.


Og jeg hadde en finfin Oslo tur.


Det fineste var at mars var den den store vennemåned med besøk fra Sveits, Oslo og fra Beba.

Januar je bio mracan, hladan i tuzan, sve dok nisu dosli Siri Sol i Teodor i svijet napravili malo svjetlijim. Jutra smo provodili vani, dane na poslu, popodneva smo zavrsavali renovaciju stana, a subote smo provodili na gimnastici. Jedan od vikenda u januaru proslavili smo Geirov rodjendan, sa najboljom ekipom na svijetu.

Februar je postao malo svjetliji, Marianne i Fred dosli su u posjetu iz Osla, a mi smo otisli kod Maren u Røros i imali jedan magican februarski vikend. U vrticu je bio karneval, i Una je bila bijeli zeko, dok se kuci plesao flamenco. A onda, krajem februara upisala se u skolu, i ja sam bila jako ponosna.

Mart je prije svega bio mjesec posjeta i prijateljstva.
Geir je putovao puno, do Praga i do Svice, dok sam ja provela vikend u Oslu sa mojim najdrazim prijateljicama. U martu je prvi put pao snjeg, napravili smo snjeska bijelica i sankali se niz ulicu, ali zima nije dugo potrajala. U zraku smo vec mogli osjetiti proljece. 

SATURDAY NIGHT DANCE.

FRIDAY.

Siden sist:
Vi har en seksåring i hus
Vi har to Nobelpris vinnere i byen vår
Vi har vært i Bergen og i Oslo
Vi har hatt tre skikkelige parties for å feire seksåringen vår
Vi har hatt besta og Ingvar på besøk
Vi teller ned til reisen vår

Få med deg Nobel fredspris utdelingen i år. Se på talen til Malala med sitt klare budskap, lov meg at du kommer til å høre og lese talen til Kailash. Husk den og ha den med deg i ditt hjertet. Ikke minst motet, bruk heller følelsene for å kjenne på håp.
Kjenn etter hva er viktig. Kjøp i alle fall julegavene dine her eller her eller her. 

La oss demokratisera kunnskap.
La oss skape universell rettferdighet. 
La oss samen globalisere medmenneskeligheten for våre barns skyld!

Kailash Satyarthi

nadja

nadja

35, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits