desember 2013

DAGENS 311213.

Det er fullstendig fred i huset.
Geir er p jobb, Una lager nyttrskort.
Jeg har llama ull mot huden, te i koppen, jazz p ret og Vogue i hendene.
En 4-meters sofa boltre meg p.
Og rd slyfe i hret, s klart.

Dette fr bli rets siste dagens.
Mtte det bli mange flere i det nye ret.







Totalna tisina u kuci i zadnja outfit trivia za ovu godinu. Sa crvenom masnicom u kosi.

2013.

Tolv-tretten var kontrastfullt, slik som livet ofte er, har jeg endelig forsttt.

Vi begynte ret med en fantastisk tur for feire et av de tre januarbursdagsbarna til Kpenhavn og beskte dyrehagen. Ogdagene hjemme var fine, og helgene var finest.
Februar var tung. Den kommer alltid til vre tung. Jeg har sltt meg til ro med at min kropp, min sjel og mitt livaldri kommer til bli den samme igjen.
I mars ble Brendeland og Kristoffersen feiret i Oslo. Ogs fikk vi oppleve litt Rros magi,og psken var fylt med solog med gode venner.

Ellers var ikke vinteren s kul, men s kom vren, og med vren kom en kjreste-Europa-turne for feire hele to brudepar. Dette betydde nesten to hele uker med venner man savner over alt p jorda. Og s var det plutselig blitt lyst og grnt og verden var et vakrere sted leve i.

2013 var ret da babyen igjen ikke kom og vi slo oss til ro med det. Men p slutten av ret, fikk vi oss en kul katt.

Begge jentene i huset har spart hret, den lille leder og er umulig sl.

Una har turnet og puslet og tegnet. Masse. Og hun har snakket. Masse.

Gutten har jobbet og fartet og jobbet.
Og nr sommeren kom var alle klare for en skikkelig ferie. I r var det mange som var med oss til Bol, jeg nevner i slengen: Niel, Eli og jentene, besta og Ingvar, Anne Lene og co, Line og Torkel, Maren, Haris og Hege, Marianne, David og Fred, Hana og Edina, og sist men ikke minst, nana. Og med en gang da vi kom tilbake,kom besta p hstbesk. S vi fikk vre litt mer med venner i r, slik vi nsket oss i begynnelsen av ret.

Nr vi kom tilbake til Norge, begynte vi rive ut vinduene og nr vi begynte med det, kunne vi bare fortsette, fant vi ut. Dette resulterte i tre mneder uten et hjem, og et mye hyere bankln, men ogs bonus kos oss med nana og Beba og etterhvert et fantastisk nytt hjem.

Hsten var vakker i r, bde i Trondheim og i Oslo, men en liten jente som kjempet mot kreften gjorde at jeg flte meg s skjr igjen.
Jeg var heller ikke i form, men sakte fikk jeg bygget meg selv opp igjen, og plutselig var ryggen min bra igjen og da kjentes alt lysere, selv om dagene begynte bli mrkere.
Men savnet slapp ikke taket.

Byplankontoret fikk seg en ny sjef, og det er alltid spennende med forandringer.
Una byttet ogs gruppen i barnehagen, og selv om jeg av og til er redd for forandringer, var det absolutt for det beste. Hun er s uredd, den jenten der. Hun har begynt p ballett og opptredd p Isak. Hun har stortsett vrt snill, men det har ogs, av og til, lst seg skikkelig, og vrt vanskelig bde vre henne og vre hennes foreldre. Hun har litt av en temperament.

Vi har ikke danset s mye,som vi skulle nske.
(For ikke snakke om trening. 2014 var ret da 3t medlemskapet ble offisielt avsluttet. Uoffisielt har det vel aldri fungert.)

Men vi ( ikke jeg da) har akt nedover bakken vr.

2013 var ret da vi oppdaget at Una er like glad i sove som sin mor. Til sin fars fortvilelse.

Og i 2013 feiret vi vr femring bde en og to ganger. Og s fikk hun beske Tenerife for frste gang. Og feire jul i detnye huset til besta.

P rets siste dag har jeg alltid et enormt savn i meg.
Og snart gr vi inn i tolv-fjorten, dere, tenk det. Og n har vi sett tilbake.
Snart p tide se fremover....



NOVEMBER, THIS LATE DESEMBER NIGHT.


















Vi er tilbake etter noen f fine og avslappende dager i Hardanger.
Bestas og Ingvars nye hus er blitt fhelt antastisk, jeg gleder meg til vise det senere. Vi har spist kjempe god julemat, sett p Harry Potter, jentene har laget vaffelrre som ble stekt p blet og de har laget seigmenn som ikke ikke var menn, men som var ste og seige. Himmelen var bl en dag, og snen var god nok til ake i. Ungene p grden har vokst seg store, og Una har ftt seg en ny venninne og ftt ridd p en hest. Vi rakk til og med rets julefrokost hos Solfrid og Agnar og en fototur til Smelteverket.

Desember er alts nesten omme, og jeg tenkte at vi kunne ta en titt p hvordan november har vrt.


Oppussingen begynte nrme seg slutten, og november var mned vi endelig flyttet hjem igjen.


Unas sm venner var de frste middagsgjestene som innviet det nye kjkkenet.


Una var fornyd med det nye rommet sitt, og smting ble neatly organisert.


Jobben var travel og spennende, og dagene/nettene var vte og mrke.


Himmelen var forstatt fin om morgenen, og len, om kvelden, smakte godt etter lange timer med jobb.


Det var Hjertefred i Trondheim, en vakker arrangement for alle som som savner noen.


Rde hjerteballonger ble sluppet opp til himmelen og nesten samme dag kom snen dalende ned.


Hsten ble alts erstattet med vinteren.


Vi ble invitert i et finfint selskap og jeg tok p meg den nye Isabel Marant toppen min.


Una ogs satte pris p selskapligheter. En gang i mned mtes de bosniske barna for leke sammen.


Men hun syntes at det var utrolig deilig bare vre i sitt eget hjem alene. Vi andre ogs.


Vi lagde show, og slik s huset ut, #bakfasaden.


En sndag kom Lea p besk for f tiden til g. Vi var nemlig veldig spente.


Den sndagen fikk vi nemlig Ledenko. Det resulterte i mye morsomheter og i litt vondt.


Ogs endelig, kom besta og Ingvar. Det var, som alltid, s koselig.


Pizzasnurrer ble bakt og bursdag ble feiret.


Og flere bursdagsselskaper ble planlagt, for lille Una skulle bli store Una, p hele fem r.

WE WISH YOU A MERRY CHRISTMAS.


Family photo, Puerto de la Cruz, 20.12.2013


Kjre venner, vi nsker dere nydelige juledager. Selv har vi kommet fra Tenerife til Hardanger, og p veien har vi glemt/ forbyttet kofferten med julegaver og juleklr p Flesland. Men jul ble det allikevel, og vi koser oss veldig.

Dragi prijatelji, srecne bozicne praznike zelimo vam iz Hardangera u snijegu. Nismo vise na suncanim Tenerifama.

PORTRAIT OF A CHILD, 49/52.



En liten jente som venter i vinduet p gjestene slik at bursdagsfesten kan starte.

Jeg elsker alt ved dette bildet.
Mest fordi jeg kan kjenne flelsene fra den dagen; Una sin forventning, hennes store brune yne som er s lykkelige over endelig, endelig, eeeendelig ha bursdag selv. Det er ikke bare-bare ha bursdag sent p ret, hun har gledet seg til den siden hsten. Og n var dagen endelig kommet. Hun fylte heeele fem r.
Og p bursdagen kom ogs snen i bursdagsgave.

Jedna mala slavljenica nestrpljivo i sa uzbudjenjem ceka svoje rodjendanske goste. Cekala je svoj rodjendan jos od ljetos, i napokon ga docekala. Sad joj treba jos malo strpljenja, gosti su uskoro tu, i festa moze da pocne.
Obozacam ovu sliku, jer znam koliko je sretna bila ta dan.

FAMILY PHOTO, MASKA, 161213

For et sted!!!

Opp i skrningen til de mest dramatiske fjelltoppene, skarpe som kniv. Opp de mest svingete og trange ( og litt skumle) veiene, og med den beste tapasen, s langt.
Og vi hrte til med fire dyr! En hund bjeffet, en geit, en hane og en fulg, i flge Una. Det var nok det som gjorde mest inntrykk. Den jenten er vanskelig imponere.

Stedet heter Maska, og navnet passer bra til den scenografien.




Koje mjesto.

Koja dramaticna scenografija.

Zove se Maska i ime joj bas pase.












Maska, Tenerife, 16.12.2013.

HASTA LA VISTA, BABY!

N aker vi ned til flybussen, setter oss p flyet og flyr hele veien til sommeren og Tenerife! Vi snakkes.

Zazelite nam sretan put na Tenerife!

DAGENS, A NEW SOFA AND AN OLD CECILIE MELLI DANCING DRESS.















Hva gjr man nr man har ftt ny sofa som man digger skikkelig skikkelig skiiiiiiiiikkelig mye? Og som er F I R E meter lang!
Man tar p en av de fineste kjolene man har, setter p den beste musikken man vet om og danser av glede!Spa og julebord neste!
God fredag!

Nova sofa.
Mora se proslaviti sa jednim malim plesom.

B-PARTY.

Du trodde kanskje at vi skulle gi oss med EN bursdagsfest og EN bursdagskake... da kjenner du oss ikke godt nok.

Selvsagt mtte vi ha flere fester p selveste dagen. Geir og jeg hadde litt mindre ambisjoner i r, vi gikk for en pastellrosa kake, mens nana lagde utrolig gode gullerot muffins. Begge gikk unna fortere enn fort.Men la oss ta det fra begynnelsen:






Vi blste opp ballonger og femringen selv hjalp til pynte bordet, fr vi jentene pyntet oss selv. Nye hvite kjolen fra Lindex ble tatt i bruk, og ikke bare en, men to blomster var satt i hret. Og s ble muffinsene pyntet til slutt.






Og s ventet vi spent i vinduet, som i fjor. En liten, men stor i vre hjerter, gjeng kom med trikken. Barnehagen til Una kom nemlig p formiddagsbesk og de ble fort husvarme. Det var utrolig gy ha huset fult av glade barn.






Og s ble det spisetid, og Una var s stor og snill, og hjertet mitt holdt p briste av bde glede, og litt tristhet over tiden som gr s altfor fort, men mest av alt av kjrlighet, tror jeg. Under sangen tok hun like godt en liten dans for publikum. Og det er et ganske fint publikum vi hadde, en finfin gjeng.

Men trodde du at det slutett der?
Neeeeiiii da.
For om ettermiddagen fortsatte vi. Med familie og flere gode, store venner. Ola og Per var kjekke i sine matchende skjorter, nana kom, og store helten Ingrid, Ameli, Sofia og Lea. Ikke noe drlig si om den gjengen der, heller.











Og nr de fem lysene ble blst ut, alle gjestene hadde gtt, og vi endelig kom oss i seng, sa Una:Dette har vrt en perfekt bursdag, mamma!
Og jeg var helt enig. (Og litt sliten.)

Zar ste mislili da cemo se zadovoljiti samo jednom rodjendanskom festom?
Ma, ne dolazi u obzir! Naravno da smo morali imati jos bar par, na sami rodjeni dan.

Slavljenenica je samo uredila stol, ukrasila mufinse, i svoju kosicu, pa zatim sjela na prozor cekajuci raju iz obdanista. A oni kad su stigli, u sekundi su se osjecali kao kod kuce. Veseli kaos!

A popodne, dosla nam je nana, sa predivnim mufinsima od mrkve, dosla je Ingrid, Sofie, Ameli i Lea, a i Ola i Per. Torta je ove godine bila pastelno roza, ne kao proslogodisnji safari.
I kad su svjecice ispuhane, kad su gosti otisli, svijtela se pogasila, i mi napokon nasli krevet, Una mi je sapnula da je rodjendan bio bas onakav o kakvom je sanjala. A ja sam se slozila sa njom.

MEET LEDENKO.





Han elsker vre en in the spotlight.
Mer kosete og rampete katt skal man lete lenge etter. S glad jeg er for at du kom til oss, lille venn.












PORTRAIT OF A CHILD, 48/52



I uke 48 kom Ledenko til oss, og vre liv ble forandret. Una kaller han for lillebror og han er kanskje det kuleste tilskuddet i familien vi kunne ha ftt denne vinteren.

Dobili smo malu macu, ili malog brata kako ga Una zove. Inace, ime mu je Ledenko i cool je pravo.

STAGE OF MIND. OR EMILYS 10TH.

Koreansk kunstner JeeYoung Lee skaper drmmeaktige landskap i sitt lille studio p 3x6 meter. Hun bruker uker, og noen ganger mneder skape den riktige stemningen, for s entre scenen selv, og f tatt et bilde. Scenene stammer fra hennes drmmer, mareritt, fantasier, frykt, opplevelser og tradisjonelle korenaske folkefortellinger.
Jeg sier bare WOW!, dette er vakkert.














Korenaska umjetnica JeeYoung Lee stvara scenografiju kao iz sna u svom malom studiu od 3x6 metara. Scene su njeni snovi, nocne more, strahovi, nade, i tradicijonalne koreanske price. Bad kao iz sna?

EMILYS THIRD, FOURTH AND FIFTH.

Vi fortsetter medhele tre (okey da,egentlig to, eller kanskje til og med, en og en halv) luker i julekalenderentil fine frken Dahl.

Luken 3 skulle avslre hva jeg nsker meg i julepresang.
Sanheten er at jeg har altfor mye av alt.
S i r, s er det greit bremse for min del, tenker jeg.
Jeg har fortsatt mange bker til gode i min egen bokhyllen lese. Jeg har altfor masse klr jeg ikke rekker g med. Jeg har kokebker og mat i kjleskapet.
Og jeg har funnet ut at ting ikke gjr meg lykkelig. ( Hallelujah!) Det er nesten slikt at jeg vurderer kjpestopp til neste r.
Men mange, altfor mangeandre trenger helt livsndvendige ting, som mat for eksempel.

Luken 4 var et skikkelig lurt sprsml, nemlig dette: Hur du fr dina klder att hlla lngre?
Jeg hadde fryktelig lite fornuftig svare p akkurat dette, men jeg lrte masse av lese de andre svarene. Trenger du tips, er det bare se p kommentarene under Emilys luke 4. Masse nyttig der!

Luken 5 skulle avslre hvilket plagg fr meg til fle meg sterk.
Jeg kommer jo langt fra Norge og er en jente som liker seg best i varmen. Vinteren er blitt noe av det verste jeg vet. Nr jeg fryser, glemmer jeg alt, i alle fall hvordan jeg ser ut. Men i det siste har jeg funnet meg et par-tre plagg som fr meg til fle at "dette overlever jeg, lett". Og da blir jeg stolt over meg selv og fler meg, kanskje til og med, litt sterk.

Det er viktig ikke fryse p beina. For noen vintre tilbake, kjpte den fine mannen min et par selskinnsko til meg. Beste gaven, ever, uten tvil! Jeg lever i de gjennom hele vinteren, og synes at de er fine.
Min svigerinne Siri, har stikket en deilig gr hals og hrbnd i tjukk ull til meg. Jeg elsker de og er evig takknemlig.
Og i fjor fant jeg en genser i de nydeligste grnne toner, som er varm og som fr meg til tenke p tffeSarah Lund og p at jeg kan klare alt.



Zimska uniforma je tu!

FIRST SUNDAY IN DECEMBER.

Det er s rart at sndager n plutselig er blittmin favorittdag. Tidligere elsket jeg fredager, men etter min pappas dd, brukte jeg lang tid til bli venn med den tidligere favoritt.
Men i det siste har jeg altsfunnet en helt egen godflelse p sndager. Forrige var like fin som sndagen fr.




Selv om den startet med et farvel. For besta og Ingvar mtte dra tilbake til Hardanger. Det var trist, s vi mtte trste oss med slottet og alle de andre gavene som ble pnet p bursdagsfesten, kvelden fr. Playmobil ruler, det er det ingen tvil om.


Planene om en tur til julemarked p Atelier Ilsvika ble erstattet ved se p vind og storm fra vinduskarmen med katten. Og se Ferdinand the Bull og andre gamle klassikere. Katten likte den ogs. Den er visst like kosete som jenten vr, s jeg er s lykkelig.


Og siden det var blitt 01.desember, kunne vi, endelig,med god samvittighet pne julebrus. Til middag serverte vi grt, og Una fant mandelen. Og fr leggetid ble disse to sittende i stua og synge fra den store sangboka, mens jeg bare flte meg s endelig takknemlig for ha opplevd en slik en fin dag.

Jos jedna nedelja je tu. Prosla je bila divna. Mirna. Topla. Puna mazenja. Kao i ona prije nje.
Sve mi se cini da je nedjelja preuzela petkov prijasnji status kao favorit dan u sedmici.

JUL, JUL STRLANDE JUL.

NIB vil titte inn i de norske hjem og se hvordan det ser ut nr rets koseligste tid begynner.

Jeg er ikke s julete av meg, men visse ting er et must nr julefreden senker seg.

Det frste er LYSET. I alle former; levende lys, lysslinger, stjerner...alt! Men ikke for mye, heller punktvis, for overraske. Kontrasten mellom mrke og kulden ute, og lyset inne i varmen, kan skape magiske stemninger.

Ingen jul, uten et JULETRE. Lukten av det. Forberedelsene og utpakkingen av julepynten. Tradisjon. Pyntingen.Stotheten etterp. Fjorrets var pyntet med gull og rdt, og lysende kuler.

Litt ekstra PYNT blir det ogs, men du finner ingen nisser rundtomkring. En ekstra fint rdt eller rosa pute finner sin plass i sofaen. Og fine pledd fulle av historie tas frem i lyset.

Men julen er s mye annet enn ekstra pyntede hus.
Jul er fyr i peisen. Jul er pepperkakebaking og lukten av mandariner. Jul er pning av julekalenderen mens morgenen enda ser ut som natt. Jul er sndagsgrt. Jul er ullsokker og pysj til langt ut p dagen. Jul er stillhet. Jul er kjenne p savnet. Jul er store barneyne fulle av forventninger.

EMILYS SECOND.



02. desember var en ikke dag, men igr derimot, den 04. var en stor dag. Burs- dag. Og her venter vi p gjestene fra barnehagen. Jeg har p meg et skjrt som sikkert er 20 r gammel, og nye redobber fra Gina Tricot. Mens Una, femringen min, har pynta seg med ny kjole fra Lindex( de har s masse fint for tiden!) og finfine sko. Vi er glade. Og spente foran den store festen.

Danas nam je divan dan. Sredile smo se i cekamo goste.

FROM HERE. TIL THE SKY. AND BACK.

Nr jeg tenker p at jeg er mamma, blir jeg svimmel. Fortsatt. Det er helt sant.
Det er s overvelmende. Ufattelig. Stort. Og skummelt.
Og viktig.
Viktigst av alt.


Šha deltmin kropp i ni mnedermed et annet menneske.(med Una!!!)
Dijeliti moje tjelo sa drugom osobom koja u meni raste devet mjeseci.


Šdele min seng med to, og synes at detheeeltgreit.
Djeliti bracni krevet na troje, i uzivati u tome iako su noci kratke.


Šfle seg nyforelsket i en liten babyog bare ville kysse.
Biti zaljubljen u jednu malu bebu, i samo je zeljeti ljubiti.


Štrille rundt. feire morsdagsdag. Her min frste p Lanzarote.(Grattis Birgit og Mare med deres!)
Vozati okolo kolica. Moja prva vozacka dozvola. Slaviti dan majki, moj prvi na Lanzarotama.



tle timevis med grt, trass og urimelighet...Trpiti sati i sate placa i svadja...


...tiljeg har lyst til rivemeg i hret. Eller tillatenoen faktisk rivemeg hret...
Do granice kad si zeljim pocupati svu kosu sa glave.


For s tilgi. Og glemme.A onda oprostiti. I zaboraviti.


oppdage gamle, kjente ting p nytt.Dozivjeti stare, poznati stvari na novo.


Som det ligge sammen i gresset.Kao na primjer, lezati u travi.


Ellermyse mot solen.Gledati pravo u sunce.


oppleve heltperfekte sommerdager.Uzivati u ljetnom odmoru.


Ellerhelt nye ting. Sammen.Dozivjeti skroz nove stvari. Zajedno.


mtte forklaretriste ting. Ting som hun er for liten forst og som fr mitt hjerte til briste.
Morati objasniti tuznu stranu zivota, koju je ona premala da shvati, a koja mene boli.


Eller fortellekoselige historier. Som setter det fineste smilet i verden p hennes lille ansikt.
Ili pricatio finim stvarima, koje nas obije nasmiju i cine sretnim.


pusle i timevis...Slagati slagalice do beskonacnosti...


..nr jeg egentlig bare har lyst lese avisen istedet.Helst uten selskap ogs.
Kad ustvari samo zelim citati novine. Najradije sasvim sama.


Men glemmeavisenog alt annet p hele jorden nrhun hvisker at hun elsker meg opp til himmelen.
A zatim zaboraviti i novine i sve ostalo na svijetu, kad mi sapne da me voli do neba.


ville holde den lille hnden i timevis om det trenges,
Zeliti drzati njenu rukicu po cijeli dan i noc kad je bolesna..


nrhun er syk. vre skikkelig,ordentlig, forferdeligredd og hpe at alt skal g bra.
I biti uplasen kao malo djete i nadati se da ce sve to brzo proci i da ce uskoro biti bolje.


vressliten etter en lang dag p jobb..Biti strasno umoran nakon dugog dana na poslu..


...for s ta de virkelig tffe kampene hjemme.A znati da te kuci cekaju nove borbe.


bli venner igjen. vre s stolt. Av henne.Ali i nova pomirenja.


Og danse hemningslstsammen.Plesati ko ludi skupa.


Til vi ikke orker mer.Dok ne crknemo od umora.


se hun i ynene og tenke at jeg hennes mamma.
At vi forhpentligvis en dag er like gode venner som min mamma og jeg er .
At jeg vil gjre alt i min makt at hun skal ha det bra.
At det er krevende og vanskelig og utfordrende til tider.
Men at jeg og elsker henneheeelt opp til himmelen.
Og at det er viktigst. Av alt.

Og blisvimmel av dissetankene.

Gledati je duboko u oci i shvatiti da sam je njena mama. Nadati se da ce me voljeti koliko ja volim moju. Ciniti sve da joj u zivotu bude dobro. Znati da ce biti jos puno borbi. Ali voljeti je. Do neba. Bezuslovno. Da je to najvaznije. Od svega.

I pokusati se ne onesvjestiti kad shvatim sta to znaci.

FAMILY B-PARTY.





P lrdag hadde vi en ordentlig maratondag. Men for en fantastisk maratondag det ble.
Det var ballettforestilling ( frste gangen jeg s Una bli sjenert), julemarked p Steinerbarnehagen, der Geir og jeg hadde ansvar for ansiktsmaling, og sist, men ikke minst, en familiebursdagsfeiring siden Ingvar og Ingunn var p besk.

Jeg var ganske spent p forlpet, i og med at det var s mye som skulle skje, og Una hadde gledet seg s masse til hver av disse happenings, at fallhyden var ganske stor. Men nr man senker skuldrene litt, (eller masse) og lar bursdagsbarnet lpet rundt med regnbue i ansiktet, gr alt bra. (Og selvflgelig nr svigermor og mor begge trr til)

Det ble masse god mat, fancye fargelys som ble blst ut, masse kos og familieportrettering med katten, (altfor) masse gaver og lykkelige mennesker. Den lille store sovnet, i alle fall, med et smil om munnen.

N er det bare samle energi til to selskaper til , som venter p oss, p den ordentlig- o r d e n t l i g e dagen.Jeg gleder meg!



























Rodjendansko subotnje slavlje.
Subota je bila maratonski dan. Baletska predstava (prvi put da se Una postidila), bozicni marked u vrticu i, na kraju, vec u mrak, rodjendansko familjarno slavlje. Una se toliko neopisivo puno radovala svakom od ovih dogadjaja da smo se bojali da to njeno malo srce ( i raspolozenje) nece podnjeti.

Ali sve je proslo fantasticno. Divna klopa, rodjendanske svijecice u boji, previse poklona, puno obiteljskog fotografisanja sa macom i jos vise mazenja.
Mala- velika curica sa dugom na licu zaspala je sa osmjehom na licu.

Sad skipljamo energiju za jos dva slavlja koja nas cekaju u srijedu.

EMILYS FIRST.

Fineste frken Emily har startet rets julekalender, og selv om jeg fortsatt har til gode avslutte hennes fjorrets, drister jeg meg til bli med.

1. luken handler om noe s vanskelig som beskrive sin stil.
(Jeg tror at desember m vre den verste mned bli stilt det sprsmlet.
I alle fall er vr situasjon for tiden kaotisk; etter mneder med oppussing, fler jeg at jeg har ingenting ha p meg, og jeg har konstant panikk om morgenen.
Jeg fr heldigvis p meg noen klr daglig, men vi kan vel ikke snakke STIL akkurat...)

Allikevel er jeg en av de som synes at mote og klr er bde artig og viktig.
Jeg liker atthis is what makes us girls.

En vakker kjole, eller en kpe kan vre en kunstverk i seg selv. Eller godteri.
Fra tidlig i tenrene, har jeg brukt sparepengene mine p Vogue ( og samlingen er fortsatt i vekst)og nr internett kom til verden, brukte jeg natt etter natt til sjekke ut kolleksjonene og drmme meg vekk.

Jeg har aldri brukt mye penger p merkeklr. Merkene i seg selv er uinteressante, selv om jeg hadde skikkelig vte drmmer om denne kjolen til bryllupsfesten. Jeg har vrt heldig arvet en fantastisk samling.Jeg liker det gode hndverket mange av de gamle klr innehar.

Jeg setter stor pris p alle de fine kjolene ( og skjrtene) jeg har arvet eller samlet p i lpet av rene. De str klare i skapet, og venter p neste anledning, og jeg hper at Una kommer til sette pris p de nr hun blir stor.

Jeg liker mten klr er minner. Brudekjolen henger fortsatt i skapet. Det samme gjr mine aller frste dr.Martins sko. Jeg samler p disse minnene.

Jeg liker mten klr kan sette meg i en bestemt stemning.
Hvordan de kan forsterke mten jeg fler meg p.


Hvordan man kan iscenesette seg selv.


Eller skape stemninger gjennom mten vi kler oss p.


Er jeg lei meg, kan jeg velge spille p lag med flelsene, F meg til fle meg mindre alene.


eller f meg til fle meg bedre.Jeg er ikke redd for bruke farger.


Kjoler gjr nesten alltid det; Fr meg til fle meg bedre.


Jeg trodde lenge at jeg bare kunne g i kjole.Men, i det siste, har ogs bukser fungert.


Det siste ret har jeg faktisk, stort sett, brukt bukser.


Kanskje har det med den store, lille jenten gjre. Eller med vret i Norden...


...For sommeren er fortsatt forbeholdt kjoler.


Og alle de finfine skoene med hye heler, m vike for praktiske skoty.


En annen ting som kan f meg til fle meg bedre, er hret. Det har lenge vrt ca. snn som det her.
Og n er det snart p tide ta en ny runde med fornyelse. Kanskje blir det en liten crop igjen?


Jeg vet at min stil har forandret seg veldig med f barn.
Jeg har mindre tid til meg selv og jeg har et annet fokus n enn fr.
Jeg har drlig tid om morgenen og frste rekke kommer alltid ullklrene til Una.
Jeg er glad for det. Det gjr absolutt ingenting.
Og det ufattelig kule med ha barn, er at jeg helt lovlig kan g med krone og slyfe i hret, p en helt vanlig dag!

For mer av den forvirrede stilen min, klikk her ogher.

BITS AND PIECES. ON A SUNDAY.


Det blir lyst sent for tiden. Men forrige sndag var lyset nydelig og verden bl-hvit.

Helgen har vrt helt fantastisk, og hektisk.
Besta og Ingvar har vrt p besk og vi har hatt familieselskap, det har vrt julemarked og ballettforestilling.
Sndagen har vrt fullstendig ro.
h, de er gullverdt disse sndagene.
Og her er bildene fra forrige sndagen.
Like fin og rolig.
La oss se:




Mannen lagde omlett for:Helgefrokoster er hellige! (Vi har, forresten, ftt oss et nytt teppe.)




Una lekte( les: rotet) p rommet sitt. Apekatten fikk henge i halen sin. Pingvinen flgte med.






Det var kommet mye sn i lpet av natten. Og akeforholdene mtte selvsagt sjekkes ut.


Det holdt med en liten tur for meg. S jeg kom meg inn og fikk en etterlengtet yoga halvtime.




Og s kom jentene ogs inn huset, rullet seg i tepper, fikk servert godteri og s p film.




Geir hengte opp fulgemat, fr han satte seg for jobbe med et spennende hus.






Vi satte p en god kjttsaus til sndagspasta, ryddet ut av pappeskene og inn i skapene.
Jeg har verdens beste hjelper som skal sette alt i system. Perfekt! Og ndvendig.




Og s ville Una ogs tegne, s da ble det tegnestund rundt bordet. Alt for sl i hjel tiden...




For egentlig ventet vi p disse to her, og den lille de hadde med seg. Mt Ledenko,
det nye familiemedlemet. Resten av kvelden ble tilbrakt med kose med den.
Og helt siden forrige sndagen, har vi gjort bare det.

Slike prosle nedjelje. Tako divan dan. Dugi dorucak, sankanje, posjeta male prijateljice Lee, nedjeljna pasta, i Hare i Hege. Ali najvazniji dozivljaj bio je da smo dobili novog clana obitelji. Upoznajte Ledenka.

nadja

nadja

34, Trondheim

Hei og velkommen til vr lille blogg! Vi er en liten familie p tre, og frken Una p 4 r styrer vrt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er ogs veldig st. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits