desember 2012

FASHION REVIEW, YEAR 2012.





Har man først en blogg, så bør man ha en fashionblog, eller hva?
Jeg synes det. Haha.
Så her er et utvalg av kjoler, busker, topper, sløyfer og danser som har preget 2012.
Vi håper 2013 blir et enda mer stilfull år!

Og her er et tilbakeblikk til 2010.

Kad vec imamo blog, to mora biti fashion blog. So here we go, haljine, suknje, masnice i plesovi 2012. Nadamo se da ce 2012 biti jos vise fashionable.

FROM DUSK TO DAWN.


























(eller omvendt)...ER DET BARE KOS...
Vi bygger med playmobil, ser på Julekongen( først nå etter jul og ja, vi er hektet ), tenner i peisen, spiser masse sjokolade og masse annet god mat, blar i bøkene vi fikk i julegave og sover til sent om morgenen. Vi snakker om året som skal komme. Dagene er ikke så verst for tiden.

....SE FINO ZABAVLJAMO... Gledemo crtice, gradimo playmobil, citamo knjige i jedemo strasne kolicine cokolade.

NÅR EN PEPPERKAKEBAKER,BAKER PEPPERKAKEKAKER...


En dag før julaften, besøkte vi denne fine stripegjengen.


Først måtte de vise frem gavene sine. Det syntes Una var skikkelig spennende.


Og så spiste vi grøt.


Nissegrøt. Med søteste nissen av alle.


Det var en lykkelig liten pike som fant mandelen og fikk premie. Hurra!


Men nissegrøt spiste vi bare for å samle energi...


For her skulle det nemlig jobbes..


Eller rettere sagt pepperkakebakes.


Vi lagde en P for Per. <3


Og enda mye mer.


Mødrene ville også være med.


Og Per levde seg skikkelig inn.


Søtinger.


Voilà!


Og deigen smakte jo bare godt den også.


Jeg benyttet sjansen å kose med nissen.


Gjett om det var koselig?


Mens andre jobbet..


Hardt. (Bare sjekk tungen!)


Pepperkakebaking er gøy!


Skikkelig gøy!


Og da er det jo klart at fedrene også ville være med.


Og når pepperkakene var ferdige, var det tid for pynting.


Det var snakk om mange kaker.


Veldig mange.


Og det skal sies at de ble fantastisk fine.


Når vi var ferdige, kom Tuva. Først ville hun leke.


For så ville hun smake på både grøt og kaker.


Det ble disse to veldig glade for.


For de er så fine sammen. Det ble en superfin dag i Blomsterbyen! Tusen takk for oss!

Bili smo u posjeti Kari, Oli, Peru, Aslaku i Mari i napravili pravu malu fabriku kolaca.

WE WISH YOU A MERRY CHRISTMAS.



Åh, for en hyggelig kveld. 

Et hett tips bare. picmonkey.com. Lar deg lage masse morsomt. Som denne collagen.
Ha en fortsatt nydelig kveld. 

Pusa za Bozicno vece od nas i Pepeljuge. 

SAYING SOMETHING STUPID LIKE "I LOVE YOU".



Prognosene for juelkos så ganske så dystre ut.
Julemarkedet ble tatt ned allerede 16. desember, før hjernen min hadde skjønt at det er desember en gang. Dårlig gjort.
Men salg på julepynt på Ålhens og nana som satt barnevakt, gjorde at huset lukter godt av grønnsåpe og at juletreet ble pyntet i år også. Gavene har, så vidt, fått plass under det, og nå er det bare å glede seg til i morgen og til små føtter kommer trampende ut i stua, og øynene blir store av forundringen. Når vi i tillegg fikk med oss en hel boks med pepperkaker etter dagen i Blomsterbyen, må vi vel konstatere at dette var tidenes opptur. 


Disse tre har en date imorgen. Jeg må bare skaffe de noen nøtter.


Men før det er det kjærestetid. Vi ønsker dere en riktig god jul!

Bozic se blizi, nova godina nam dolazi. Jelkica( pa bas i nije mala) je nakicena, kuca oprana, kolacici napravljeni. Haha. Manje vise. Ali prijatelji su. Sto je, na kraju svega, najvaznije. Uvijek.

LATENIGHTWORKSHOP.

Tdilig desember. Sen kveld. Natt egentlig.
Og sånn går no dagan...

















Rani decembar. Kasna noc. I malo zabave.

BIRTHDAY. PART I.



Dette er bursdagsfeiringpost, del I.

En spent liten pike, på 3 år og 362 dager, tok på seg fineste kjolen hun har, og ventet spent på besøk.
Når gjestene kom, satte vi oss fint til bords. Avtalen var at vi først skulle spise middag før vi åpnet gavene. Og vet dere hva? Den klarte hun faktisk å holde! Imponerende, eller hva?


Bursdagsbarnet fikk selvfølgelig lov å ha to partysugerør i glasset. Vi andre måtte nøye oss med stek.


Og etter middagen, var det dags for å åpne gaver. Nesten alle var like spente.


Haris og Hege kom med kveldens tøffeste gave. En tigerpus. Den har siden sovet i Unas seng.


Vi overrasket henne med en sykkel hun har seg ønsket kjempe lenge.


Det var utrolig mange flotte gaver å åpne. Vi måtte ringe til de som var savnet.


Nana kom med Hello Kitty kake.


Og etter bursdagssangen ble fire lys blåst ut.

Una var så utrolig happy og det var ingen tvil om at hun hadde det topp. Alle hadde det topp. Det var kjoler, og ballonger, og sykler, og tigre, og god mat, og Hello Kitty. Men det viktigste var, selvfølgelig, menneskene. Og på denne festen var Una omgitt med de hun stoler mest på og føler seg tryggest med. Nemlig familien sin.


Fine Hege og fine dajdza Haris.


Besta og Ingvar.


Beba.


Nana. ( Og nei, de to damene så ikke før de kom i selskapet, at de var helt identisk kledd)




Og oss. (Ikke verst, det heller.)

NEWS IN.

Jeg har kjøpt meg en ny veske. Jeg trenger ikke flere ting, men en veske trengte jeg faktisk. Og så likte jeg fargen så veldig godt. Og størrelsen. Så jeg dro kortet. Ennå jeg skal prøve å la vare. Jeg lykkes sånn passe. I november, rensket jeg skapene og en god del av det som har tynget de, havnet på Fretex. Noe  har, og skal, havne på finn. Blant annet skoene. Du ser annonsen her. Du finner Marc Jacobs ballerinas, fantastiske skinnstøvler og kule sandaler her. Løp og kjøp! - skulle jeg til å si. Og er det noe du lurer på, bare spør.

P.S. Una er litt bedre. Kanskje blir det hopping i sengen idag. Kanskje. Forhåpentligvis.



Nova tasna, i nova griznja savjesti. Ali tasna mi je uistinu trebala. Zaista.
Unana je malo bolje, mozda cak bude i skakanja po krevetu danas. Iskreno se nadamo tome, nakon 8 dana temprature.

NOVEMBER RAIN. AND SOME OTHER STUFF.

 Hei! Hei! Vi har det fint!

Vintermørke, barnehagesykdommer, ekstremt mye jobb og andre sosiale medier( les instagram), har gjort at tiden til å blogge ikke strekker til. Det har vært dårlige bloggtider i det siste, virkelig dårlige, men vi har ikke tenkt å gi oss riktig ennå. Så jeg tenkte vi kunne ta en titt på hva vi har gjort i i november, sett gjennom Geirs iPhone. 

Ovu jesen nikako da dobijemo dovoljno vremena da pisemo blog. To je zato sto nam se puno drugih stvari desava u zivotu, nekih finih, a nekih manje finih, kao na primjer tempratura koja traje danima, i hrpe posla koje svakim danom rastu. Ovo su uglavnom novembarske slike, koje sadrze malo sunca i puno snjega, jednog jarca, Paris i Lian, jednu funky koku i funky dj-a i jos mnogo toga.


Solfylte høstsøndager tilbrakte med geita på Voll.


Og om kveldene hadde Beba og Una verksted og lagde høstfine ting.


Snøen kom tidlig, men forsvant fort.


Jeg dro til Paris!


Heldigvis hadde Una laget et kart, så jeg ikke gikk meg vill.


Og jeg hadde jo Maren med meg for å passe på.


Med meg hjem hadde jeg et lysende Eiffeltårn. Beste kjøpet ever!


Og det var veldig hyggelig å komme hjem og kose med disse to.


Una møtte vennen i sitt liv. Han heter Trygve, bor i Lillehammer og er visst en kjernekar.  


I hele høst har vi turnet masse. Med en mor som heter Nadja, må vel Una bli en turner.


Geir og jeg dro til Oslo og tok en drink med Tuva. 


Men mest av alt var vi der for å feire kjærligheten, og fine Siri og Amund.


Og for å danse hele natten, selvklart.


Oslo var, som alltid, fint. Men det er jo Trondheim også.


Naboen hadde fest.


Lea var på besøk.


Og barnehagen hadde Lanterne fest.


Vi ruslet en tur på Ladestien.


Og selv om det var iskladt ute..


...tente vi nok i peisen, for å kunne gå med sommerkjoler.


Og når snoen, atter en gang, forsvant, dro vi til Lian og grillet pølser.


Og klatret i trær.


Fosenkaia var fin i solskinnet.


Og vi lekte turister i egen by.


Her er Camera Obscura ved Royal Garden.


Una tegnet funkye høns.


Og Sophie Lloyd spilte funky music på Diskoteket. Her med Tale og Bjørnar.


Jeg jobbet myemye, men blogget, som nevnt tidligere, lite. Derav, denne lange bloggposten.

De fleste bildene er fra Geir sin instagram. Eller vår instagram, kanskje. Du finner oss @nyveibakken. Jeg eier fortsatt ikke en iPhone, og er strålende fornøyd med min gamle Nokia. Tror jeg lett kunne blitt instagramavhengig dersom jeg hadde en. Er du blitt hektet?

121212.





Dagene flyr. Svooosj! Ski-k-k-e-l-i-g.
Vi sykler i stua, lærer oss  å plystre, sover med tigeren i sengen, jobber masse, reiser masse, er i passe dårlig form( 1 uke med feber og omgangssyke) men vi klager ikke. Ikke mye.
Men vi gleder oss til jul. MYE.
Åh, så mye.












Dani lete.
Mi pokusavamo da ih pratimo, uspjevamo djelimicno.
I jedva cekamo bozicni odmor.

RED. WITH DOTS.





SUCH A PERFECT DAY. I´M GLAD I SPENT IT WITH YOU.



Med to av mine absolutt favoritt mennesker i et rom, på en tirsdag. Ok, ikke hvilken som helst tirsdag...bursdagstirsdag, men allikevel. Det å  kunne sitte i sofaen og jobbe, med god musikk kommer fra anlegget og varmen som kommer fra peisen og med denne utsikten... Det kaller jeg luksus.





Slavljenica u krevetu sanja slatke snove, mi umorni, ali jako zadovoljni, zavaljeni na kaucu i vec davno spremni za krevet. Dan je bio savrsen!
A ja jos uvijek ne mogu da vjerujem da imamo cetverogdisnjaka u kuci.

HURRA, I LOVE YOU.



Fine, kule Una. Du er blitt 4!
Du våknet tidlig, med store, store øyne og ble glad over at dagen endelig er her. Du har ventet leeeenge.
Og klokken 10 kom alle barnehagevennene dine på besøk, for du ville så gjerne ha alle med.
Du er glad i folk. Skikkelig.
Skal det være fest, så skal det være fest.
 
Jeg liker innstillingen din. Jeg liker deg.
Jeg elsker deg. Store, lille jenten min.
Jeg kan ikke annet enn å gjenta det jeg følte ifjor, for jeg er fortsatt Crazy in love.

Od danas sa nama u kuci zivi jedna cetverogodisnja curica. Nasa cetverogodisnja curica.
Najdraza na svijetu!



Når jeg tenker på at jeg er mamma, blir jeg svimmel. Fortsatt. Det er helt sant.
Det er så overvelmende. Ufattelig. Stort. Og skummelt.
Og viktig.
Viktigst av alt.


Å ha delt min kropp i ni måneder med et annet menneske.(med Una!!!)
Dijeliti moje tjelo sa drugom osobom koja u meni raste devet mjeseci.


Å dele min seng med to, og å synes at det heeelt greit.
Djeliti bracni krevet na troje, i uzivati u tome iako su noci kratke.


Å føle seg nyforelsket i en liten baby og bare ville kysse.
Biti zaljubljen u jednu malu bebu, i samo je zeljeti ljubiti.


Å trille rundt. Å feire morsdagsdag. Her min første på Lanzarote. (Grattis Birgit og Mare med deres!)
Vozati okolo kolica. Moja prva vozacka dozvola. Slaviti dan majki, moj prvi na Lanzarotama.



Å tåle timevis med gråt, trass og urimelighet... Trpiti sati i sate placa i svadja...


...til jeg har lyst til å rive meg i håret. Eller å tillate noen å faktisk rive meg håret...
Do granice kad si zeljim pocupati svu kosu sa glave.

 
For så å tilgi. Og å glemme. A onda oprostiti. I zaboraviti.


Å oppdage gamle, kjente ting på nytt. Dozivjeti stare, poznati stvari na novo.


Som det å ligge sammen i gresset. Kao na primjer, lezati u travi.


Eller myse mot solen. Gledati pravo u sunce.


Å oppleve helt perfekte sommerdager. Uzivati u ljetnom odmoru.


Eller helt nye ting. Sammen. Dozivjeti skroz nove stvari. Zajedno.


Å måtte forklare triste ting. Ting som hun er for liten å forstå og som får mitt hjerte til å briste.
Morati objasniti tuznu stranu zivota, koju je ona premala da shvati, a koja mene boli.


Eller fortelle koselige historier. Som setter det fineste smilet i verden på hennes lille ansikt.
Ili pricati o finim stvarima, koje nas obije nasmiju i cine sretnim.


Å pusle i timevis... Slagati slagalice do beskonacnosti...


..når jeg egentlig bare har lyst å lese avisen istedet. Helst uten selskap også.
Kad ustvari samo zelim citati novine. Najradije sasvim sama.


Men å glemme avisen og alt annet på hele jorden når hun hvisker at hun elsker meg opp til himmelen.
A zatim zaboraviti i novine i sve ostalo na svijetu, kad mi sapne da me voli do neba.


Å ville holde den lille hånden i timevis om det trenges,
Zeliti drzati njenu rukicu po cijeli dan i noc kad je bolesna..


når hun er syk. Å være skikkelig, ordentlig, forferdelig redd og håpe at alt skal gå bra.
I biti uplasen kao malo djete i nadati se da ce sve to brzo proci i da ce uskoro biti bolje.


Å være såååå sliten etter en lang dag på jobb.. Biti strasno umoran nakon dugog dana na poslu..


...for så å ta de virkelig tøffe kampene hjemme. A znati da te kuci cekaju nove borbe.


Å bli venner igjen. Å være så stolt. Av henne. Ali i nova pomirenja.


Og å danse hemningsløst sammen. Plesati ko ludi skupa.


Til vi ikke orker mer. Dok ne crknemo od umora.


Å se hun i øynene og tenke at jeg hennes mamma.
At vi forhåpentligvis en dag er like gode venner som min mamma og jeg er .
At jeg vil gjøre alt i min makt at hun skal ha det bra.
At det er krevende og vanskelig og utfordrende til tider.
Men at jeg og elsker henne heeelt opp til himmelen.
Og at det er viktigst. Av alt.

Og å bli svimmel av disse tankene.

Gledati je duboko u oci i shvatiti da sam je njena mama. Nadati se da ce me voljeti koliko ja volim moju. Ciniti sve da joj u zivotu bude dobro. Znati da ce biti jos puno borbi. Ali voljeti je. Do neba. Bezuslovno. Da je to najvaznije. Od svega.
I pokusati se ne onesvjestiti kad shvatim sta to znaci.

BICYCLE! BICYCLE! I WANT TO RIDE MY BICYCLE! I WANT TO RIDE MY BIKE!

Først fikk hun tigeren.
Så fikk hun en fantastisk Electra sykkel. Og hun lærte seg å sykle på en-to-tre.





Prvo je dobila tigra. A zatim divno Electra biciklo. I naucila da ga vozi.

FINT!









Det var så fantastisk fint å ha besøk av disse fine to.
Det var fantastisk fint å ha familiebursdagsfest for en fantastisk fin (snart)fireåring. 
Snart fire år.. Ganske uforståelig at tiden går så fort.
Det som, i alle fall, er sikkert er at denne uken kommer til å løpe fra oss; med et spent bursdagsbarn, med barneselskap, mye spennende som skjer på jobb og en svipptur til Kroatia til helgen.

Og så kommer jeg til å bruke ethvert sekund av de neste to dagene å nusse på min treåring, holde henden hennes hardt før hun sovner, og om kveldene kommer jeg til å ta et glass vin og puste dypt inn og si stille og alvorlig til meg selv: Takk, Una, for at du er du, og for at du er vår. For du er en fantastisk treåring, og jeg har stor tro på at du fortsetter i samme stil som fireåring, den kuleste jenten av alle.

Og når tirsdagen kommer, kommer jeg til å gi hun et stort-stort kyss, og synge av full hals med den falske stemmen min. Inni meg kommer jeg til å savne pappa, og jeg kommer til å være forferdelig nostalgisk og tenke at tiden går altfor, altfor fort. Men om kvelden kommer jeg igjen til å føle meg som verdens heldigste. Er ikke alle vi alle mammaer verdens heldigste?

Så blogging blir det ikke så masse av. Men Emily har en veldig fin adventkalenderidé, som man kan slenge seg, dersom man har litt mer tid enn det vi har. 

hits