desember 2011

2011.


Det nye året startet i dedos fang, men snart ble sykehuset vår nye hverdag. RIT ble sakte revet ned. / Nova godina pocela je u dedinom krilu, ali uskoro je bolnica postala nasa nova svakodnevnica.


PappaG fikk dette kortet. Han fylte nemlig 40, og ble kidnappet. I noen øyeblikk levde vi et annet liv med bastards i Milano/ Geir je napunio 40-ti rodjendan i pobjegli smo tom prilikom od zivota. U Milano.


I februar fikk Una et skoskap over seg. Jeg leste en fantastisk bok.  Vi tilbrakte tid på sykehuset. / U februaru je Una fasovala, a ja sam zeljela svaki svoj trenutak provesti sa tatom u bolnici.


18. februar ble det slutt på sykehusbesøkene og slutt på verden slik jeg kjente den./
18. februara bila je zadnja bolnicka posjeta, i moj svijet zauvijek se promjenio.


I mars var jeg full av minner og full av sorg. Una derimot var like fantastisk og blid som alltid. Stortsett./ Mart je bio ispunjen tugom i sjecanjima. Una je, na svu srecu, bila vesela. Uglavnom


Verden fortsatte videre. Vi prøvde å henge med. Jeg dro til Belgia. Og Una kjørte Pippi og hippiestil./ Zivot je cudnovato nastavio dalje. Mi smo ga pokusavali pratiti. U Beligji. I kao Pippi. i hippie.


I april var stilen enklere. Og smilet ble perfeksjonert. Vi dro på kunstutstillinger, og i fantastiske bryllup.(1 i Oslo& 2 i Zagreb)/ U aprilu je stil bio jednostavniji. Isli smo na nedeljne izlozbe i bili na fantasticna vjencanja.(1 u Oslu & 2 u Zagrebu)


Påsken ble tilbrakt på Løyning for noen, og Tenerife for andre. Pappa var med oss. Hele tiden. Og av alle våre favoritt ting er det utvilsomt den lille flamenco danseren som er det mest verdifulle./ Uskrsni praznici provedeni su na Løyningu i na Tenerifama. Tata nije napustio moje misli, ni jednu sekundu. Od svih stvari koje volimo u nasem domu, mala flamenco plesacica najvrijednija je od svih.


I mai kom blomstene og smilene. Og gode venner. Men sorgen var fortsatt med, og flamencokjolen.Vi feiret Amund./ Sa majem dosli su osmjeci i cvijece. A tuga nas je jos pratila. I flamenco haljinica.


Una var blitt så ufattelig stor. Vi klipte håret, likte ting, feiret 17.mai, koste oss hos nana og limte klistremerker på nesen./ Maj je donjeo 17. mai, novu ljetnu frizuru i druzenje sa nanom. I veliku curu.


Nydelige skogsturer preget juni. Med beste venner. Men så kom passet og nana og Una dro. Da festet de voksne.LItt. Og litt til./ Juni: Sumski izleti, izleti u nocni zivot. A onda stize Unin pasos.


Før Una dro, var vi en tur på gravplassen. Og jeg små tegn av kjærlighet dukket stadig opp./
Prije odlaska sa nanom, bili smo na groblju. I mali znakovi ljubavi stalno su se pojavljivali.


I juli var vi endelig fulltallige. Med Hardangerfamilien. Vi spiste massevis av is.Vi spiste generelt masse./ U julu smo napokon bili skupa. Na Bolu.  I jeli tone sladoleda. I tone ostale hrane.


Vi fikk nye venner. I gamle nabolag. Vi badet masse. I klart vann. Og solte oss. Alt var blått. Men sorgen var fortsatt med oss. Og 22. juli ble verden forandret igjen./ Bol: Novi prijatelji. Kupanje. Suncanje. Ali tuga je i dalje sa nama. I 22. jula ponovo je promjenila svijet.


I august var vi hjemme igjen. Vi syslet. Og vi pyntet oss med smykker. Og jeg viste min nye sveis./ U augustu smo se vratili u Norvesku. Sa novom frizurom, i novim nakitom.


Una fikk en ny venn. Vi savnet sommeren. I august var også 6 måneder siden pappa døde. /
U augustu je proslo 6 mjeseci od kad tate nema. A Una je dobila novog prijatelja.


I september feiret vi 4. bryllupsdag. Og gode venner i Oslo. Og enda et brudepar./
U septembru slavili smo 4. godisnjicu braka.I Ragnhild i Olava. I dobre prijatelje.


Vi feiret girlpower. Og vi feiret min bursdag, første uten min far. Og Una hjalp meg å komme meg gjennom den./ U augustu smo slavili moj prvi rodjendan bez mog tate. Na svu srecu sa Unom.


I oktober lekte vi med plastelina. Og gikk fine turer i høstværet. Vi presenterte oss på bloggen. Vi fant oss til rette i hverdagen. / U oktobru smo se igrali s plastelinom, u sumi i presentirali se na blogu.



I oktober skjedde to fine ting. Egentlig flere. Og vi gikk i poncho. Vi ville være prinser. Men jeg følte meg så tom./ U oktobru smo bili princevi. I nosili ponco. A ja sam osjecala strasnu prazninu.


En ny oransje kjole hjalp på humøret. Og jeg vant en solskinnskjole. Det hjalp også. Og lanterne fest hjalp. Mest av alt hjalp Una./ U novembru su malo pomogle nove haljine. A najvise Una.


Una skulle snart fylle 3 år. Men før det ble Hana treåring. Og vi hadde en genial rakfisklag./ Una je trebala napuniti svoj treci rodjendan. Ali prije toga Hana je preduhitrila, a mi smo imali super vece.


På tampen av november ble Frederik født. Og 13. desember lille Isa. Una derimot ble hele 3 år den 4. desember. Besta kom og tok i bruk gjesterommet. Vi feiret. Skikkelig. / Una je uskoro pravo proslavila. Prava party girl. Uz bestu i ostatak drustva. A slavili smo i dolazak Frederika i Ise.


Og nå er året snart slutt. Vi har opplevd julemagi på Løyning, men i denne omgang sier vi bare Godt Nytt År!/ Jos se par stvari desilo ovog decembra, ali posto je 31.12. zelimo vam Sretnu Novu!

WE WISH YOU A..



Kjære alle sammen.
Nå er det straks jul, og godt er det.
Jeg skal til Hardanger i morgen. Der skal jeg kose masse med Una, spise masse god mat og godteri, drikke masse vin, lese gode bøker, se på harepus og ekorn utenfor vinduet, ake ned bakken, møte de nye jentene på Løyning og pynte juletreet. Og slappe av. Masse.
Har du planene klare? Håper du, i alle fall, slapper av. Masse. Goood juuul.


Årets julekort ble et artig påfunn.

Najdrazi.
Zelim vam sretne bozicne i novogodisnje praznike. Moj plan za praznike je pokusati se odmoriti i skupiti energije za novu godinu. I maziti se sa Unom, naravno. A vas plan?

MORNINGS.


desember 2010.

Om 2 dager kan jeg krype under teppe med Una, holde den lille varme hånden hennes mens vi spiser kjeks og rosiner og ser på barnetv. Mens snøen daler ned og ekornet spiser nøtter utenfor. Lykke!

Za 2 dana uvuci cu se pod deku sa Unom, drzati je za rukicu, jesti keks i grozdzice, i gledati crtice. Jedva cekam!

LAST DECEMBER.



Una og Geir er hos besta på Løyning. (med skiskoa) Og jeg trøster meg med bilder fra siste desember. I tilfeldig rekkefølge. Åh, savner de.






















foto: desember 2010.

Geir i Una su u Hardangeru, i vec mi nedostaju. Zato se tjesim sa slikama proslog decembra, dok odbrojavam sate do kad se ponovo vidimo.

SNEAK PEAK.



You like?

50 WORDS FOR SNOW.

Det er snømangel i nord, men minusgradene sørget for røde kinn i dag.

Jeg tenker så mye på forrige vinter. Den kalde, kalde vinteren. Jeg prøver å huske, erindre, skille mellom sannhet og drømmer. Frykt. Og håp.

Jeg husker daglige, noen ganger flere ganger om dagen, turer til sykehuset. Jeg husker at jeg snakket masse med meg selv mens jeg gikk. ( Ikke høyt ,så ingen trodde at jeg var gal, men) hele tiden inni meg, ustoppelig. Jeg hadde så behov å forandre på noe, mens det eneste jeg kunne gjøre var å snakke med meg selv.

Jeg husker RIT som forsvant bit for bit og jeg husker den kalde vinden i ansiktet. Den mekaniske kvinnestemmen som informerte meg om at "Du er nå kommet til 4 etasje". Og hvis jeg lukker øynene og begynner å telle skritt, faller jeg straks tilbake til den endeløse korridoren på smertelindring, St.Olavs. Og rommet i enden av gangen blir så sann som aldri før.

Jeg husker fortsatt navnene på alle sykepleierne. Og hvor stor forskjell de kunne utfgjøre.
Jeg husker at jeg begynte i ny jobb. Og at jeg ikke klarte å konsentrere meg om noe som helst.
Jeg husker at jeg så lite til Una og Geir og at jeg savnet de.
Jeg husker jeg var irritabel og sint på hele verden.
Jeg husker rødvin og tårer blande seg i munnen mens jeg gjenfortalte dagene til Geir etter midnatt.

Alt dette er sant. Og det bare toppen av isfjellet. Det berører verken drømmer, frykt eller håp.

Og det som er det sanneste av alt er de øynene. Hans øyne. Store, svarte øyne som hadde sett på meg i 31 år av mitt liv. Og som for hver dag vokste seg større og større og reddere og reddere.
De er mest sanne. Og de gjør mest vondt.
Kanskje glemmer man de indre monologene og navnene på sykepleierne og kanskje slutter man å drømme om den mekaniske kvinnestemmen i heisen. Etterhvert.

Men de øynene kommer jeg aldri, noensinne, til å glemme.

P.S. I morgen er det 10 måneder siden min pappa døde. Jeg hører på Kate Bushs 50 words for snow og anbefaler albumet på det sterkeste.




foto: vinter 2010-2011.

A CARD.



Et kort adressert til Una havnet i vår postkasse idag. På det sto det:

       Hei Una.
       No er det masse snø her.
       Besta gler seg til du kjem. 
      
Ta med ski sko.
      
Klem frå besta.

Så nå har mamma og pappa en jobb å gjøre. Stor jobb. Hvor i all verden er de ski skoene?...

Una je dobila razglednicu danas. Na njoj je pisalo: Draga Una. Ovdje je puno snjega. Besta se raduje da te vidi uskoro. Ne zaboravi skijaske cipale. Pusa od beste.
Hmmm, gdje li smo samo prosle godine sakrili skijaske cipale?...

FEVER FANTASIES III.

Jeg ønsker meg til jul...


Pynt fra Epla. Som
disse blomstene. Eller dette smykket.


En skjorte til å ha på jobben. Som disse fra Zara.

Varme halsplagg. Denne er altfor nydelig. Og dyr.


Jeg ønsker meg en god varm Marius genser.



Men jeg nøyer meg med f.eks. denne. Og en neglelakk.


Denne tapeten fra Manakani. Jeg vet ikke hva jeg vil med den, men jeg elsker den.


Ny notatbok. Denne gangen svart, da den rosa jeg bruker nå tiltrekker uønsket oppmerksomhet.


En krage. Bik Bok, H&M, alle har en i høst..


Men de fineste er de hjemmelagade.


En ny serie mannen og jeg kan se. Tror denne er lettere å svelge enn Gossip Girl.


En ny bok. Mange nye bøker. For eksempel denne.

Det dyrebare får bli avslutning på disse feberfantasiene. For hver dag, hele året, dør 4.000 barn, etter å ha drukket urent vann. Det er flere dødsfall enn det som forårsakes av krig og konflikter. Og for 267 kroner rekker til 600 poser med sukker-salt blanding til dehydrerte barn. Og bare 120 kroner gir 42 energimatpakker som er to ukers rasjon til et undernært barn. Tre energimatpakker om dagen kan være alt som skal til for å redde livet til et undernært barn.
Jeg trekker tilbake listen min.
Jeg er blitt feberfri.

ISAAAAA!



Hører du hvor glade vi er, Isa?
Om 6 dager får Una og Geir møte den lille jenten som ble født i Bergen igår. Så nå har tante Siri to babyer, som Una sier.
Og om 10 dager er det jul.
Alle hjerter gleder seg.

Una je dobila novu rodicu. Mala curica rodjena je juce u Bergenu i zove se Isa. Za sest dana vidjecemo je prvi put. Skoro pa da ne mozemo toliko cekati..

FEVER FANTASIES II.

FEVER FANTASIES.


















foto: Sommer 2010.

Jeg har vært syk siden lørdag. Med en sjømannshoste. Rennende øyne. Feberen opp i 39 grader. En verkende kropp. Verkende tanker, i det jeg husker hvor vondt pappa må ha hatt det til sammenligning med det jeg opplever som vondt. Jeg har vært sendt til Elgeseterkarantene hvor mamma har stelt godt med meg. Jeg har kompansert mangelen på stemme med å ha to dyner over meg. Jeg har knasket enorme mengder paraceter og drukket litervis av te med honning. Jeg har vært frossen og svett. Jeg har drømt om sommeren. Fine sommeren. Og jeg har drømt om å ha en jentekveld. Ta på en kjole og rød leppestift. Om å drikke drinker. Tørke av den røde leppestiften fra glasset, uten å gidde å ta på et nytt lag. Bli varm i kinnene.Skravle. Le. Til krampa tar oss. Kanskje til og med gråte litt. Tror jeg må gjøre noe med jentekveld drømmen med en gang jeg blir frisk.


foto: Atelierjentefest med Guro, Birgit, Maren, Tuva og Ane. En vinternatt i 2007.

Cetvrti dan sa visokom tempraturom. Sanjam o ljetu. Dobrim prijateljima. A najvise sanjam o tati.

GUEST.ROOM.

Bursdagen er over. Selv tirsdagsfeiringen i barnehagen er over. Det eneste som er igjen er ballonger og kakerester. Alt føles litt tomt. Det er alltid så trist å si ha det til besta og Ingvar. Så nå når vi endelig har et gjesterom vil vi gjerne ha gjester. Igjen. Snart. Så slipper vi å deppe. Kom!







Rodjendan je gotov. Skroz. Cak i slavlje u vrticu. Gosti su otisli, svjetla su pogasena. Sve nam se nekako cini prazno. Jos nas samo baloni i ostatci torte podsjecaju na slavljenicka vremena. Trebaju nam novi gosti. Brzo. Sad kad imamo sobu za goste. Bujrum!

BIRTHDAYPARTIES.

Når de tre marihønene var tent..

..og solbrillene var på..


Og de viktigste gjestene var kommet, besta, Beba og nana..


var det endelig dags å åpne presanger!


De var mange og det var stas! Så stas at en liten gledesdans måtte tas imellom oppakkingen.


Og mens de voksne dekket på..


..måtte bursdagsbarnet roes ned med Hare og Beba og Lion King.


Tante Hege ventet på nanas gode bursdagskake.

Og Una syntes at det var stas at  3-tallet sto på den..

Og at den var hennes.


Også kom kveldens høydepunkt, og det gikk bedre enn i fjor.


Men all bursdagsspenningen tok litt på og en sliten liten frøken..


trengte litt sukker for å få opp energinivået igjen.

For dagen etter var den ordentlige dagen..

Så bestene måtte smile fint og kjolen måtte igjen på.


Det var trist å si ha det til besta og Ingvar.

Heldigvis ble huset snart fullt igjen. Det kom..

Kasper. Og Erlend.


Sofia og Iselin.


Per Andres og den yngste og mest populære gjesten Olav.


Edvin var der, han likte pølse. Og Ola som er like gammel som Sofia.


Per styrte toget og var fin med slipset. Og Siri og Olai var fine som alltid.


De voksne fikk nøye seg med ståplasser. Kari, Eli og Hege, Aslak og Niel, Annette og Gunnhild.


Menyen var enkel; Pølsemat. Boller og muffins. Og den finfine kaken til Aslak og Kari.



Vi kan ikke annet enn å konstantere at Per Andreas smilte bredt, Ola og Per spiste godt og treåringen selv var storfonøyd. Et godt gjennomført og vellykket bursdag med andre ord.


Førnøyde var foreldre også. Slitne, vel å merke, men det var verdt det!

PARTYGIRL.

To utslitte, men veldig fornøyde foreldre slapper av, mens treåringen sover søtt. Vi har hatt en strålende dag. Igår og idag. Bursdag er gøy. Ingen tvil om det.




Ready to birtdhayparty!!! Oh, yeah.

Mrtvi smo umorni, bez zezanja, ko pregazeni, ali vrijedilo je truda. Jedna mala trogodisnja curica slatko spava u svom krevetu nakon dva uspjesna rodjendanska slavlja. Da nam je sad joj jedan ekstra vikend..

UNA= 3.

video:sam8099


Vi tyvstartet igår. Men det er idag den store dagen er.

Juce smo poranili sa slavljem. Danas je pravi pravcati rodjendan.

IN THA HOUSE.

Ingvar og besta in tha house. Hurra!




foto: sommeren 2011

Ingvar i besta napokon u Trondheimu.

DECEMBER, FIRST.

To fine ting denne desemberdagen:
1. Pippis jul kan spilles om og om og om igjen. Det er nemlig lov. Og er den like fin hver gang.
2. Mariannes stemme og et bilde av en liten tass som jeg gleder meg vilt til å møte. Og som, helt objektivt, virker som verdens skjønneste baby. Og som om en time fyller sitt første døgn. Hurra!



Håper alle har en fin første desember.

nadja

nadja

32, Trondheim

Velkommen!Vi har blitt litt eldre siden vi startet, men vi liker fortsatt de samme tingene: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits