november 2016

A LITTLE FROG.

Denne lille her, altså.



En liten Kung fu figher. 

Så sterk, så tilstedet.
​​Allerede. 

En liten frosk. 



En kattepus, som strekker seg så mykt og maler når hun våkner. 



Så mye.
Så egen.
Helt fra begynnelsen.

Men når jeg ser på bildene fra forrige måned, ser jeg forandringen klart. 
Hun er mer våken og følger enda mer med. 



Hun ler mer. Hun snakker, og blir overrasket av sin egen stemme. 



Hun er enda sterkere.
Om mulig enda søtere.
Og fortsatt like fantastisk å kose med. 

Mali zabac raste nam pred ocima. Svakim danom sve jaca, sve budnija, sve vise dio nase ekipe, sa svojim glasicem, koji je pravo iznenadi i najsladjim osmjesima na svijetu.

ON THE ROAD AGAIN.

Nå som det er gått 7 uker siden keisersnittet, begynner (Stella og) jeg å bli mer og mer mobile for hver dag som går......Hvis jeg kunne velge hadde jeg valgt meg vår eller tidlig høst som den perfekte permisjonstiden, men man får vel gjøre det beste ut av det....

Så vi tar på oss masse deilig fargerik ull og drar til Bakklandet, der alle små fargerike husene er. Og så drikker jeg en rykende varm søt chilli, mens lille stjernen sover.

Vi kan ikke klage.



Iako je hladno i sivo, pokusavamo se istrgnuti iz zimskog sna.
Obacimo vunu u najljepsim bojama i setamo Bakklandet-om gdje su kucice kao iz Ivice i Marice, a i najbolji kafebar u gradu.
Sve u svemu, ne smijemo se zaljiti.

FRIDAY.





I dag feirer lille frøken 6 uker. 
Siden det både er merkedag og fredag har vi tatt på oss kjole. Det vil si, Stella har på kjole, jeg går med nesespray, halstabletter og snytepapir som dagens viktigste accessories.





Det å ligge på magen, øver vi på hver eneste dag nå, og lille pluggen er veldig sterk. Det fine teppe fra Ferm Lliving fikk hun av Tuva, og det passer perfekt som bildebakgrunn, så jeg måtte knipse litt bilder. 

Flere bilder skal knipses i helgen, for fantastisk flinke Nina H Five kommer for å ta bilder av jentene. Jeg gleder meg veldig. 
Ellers er planene få.
Vi skal bli friske, står øverst på lista. 
 



Vi skal nyte det det varme morgenlyset somfarger elven rosa. 
Vi skal henge med nana.
Vi må rydde alt kaoset som har hopet seg opp. Om en uke og litt til kommer endelig familien fra Vestlandet på besøk og vi gleder oss sånt. 
Vi skal fylle neste ukers kalender med flere koselige treff vi måtte utsette pga denne ukens sykdom. Jeg har gått analog, og har anskaffet meg en god, gammeldags, klassisk Moleskine planner. Det er så fint å fylle inn koselige ting og avtaler i den.
Vi skal lage ferdig Una sine invitasjoner og Stella sine takkekort. 
Jeg har lyst å oppsummere Stellas første måned på bloggen. 

Glamourbibliotekaren har noe hun kaller for glamorøsfredag, og jammen fikk hun seg en tidlig, liten fredags gave idag. Sånt blir man fryktelig glad av. Hurra for slike fredager!


Også skal vi generelt kose mye, for det er det vi lever av her i huset. 

GROWING UP.


Stella, en liten ball, 14.oktober.





Stella, med tommel opp, 17. november.

Den lille stjernen vokser i rekord fart. Rett foran øynene mine, nesten så jeg kan se at det skjer. Derfor klarer jeg ikke å la vare å stirre, akkurat som når man er nyforelsket og ikke vil blunke for man er redd at man vil gå glipp av noe.

Morgenene våre er spesielle. Når hun krøller seg som en ball, strekker seg som en katt, lager lyder som en liten løve og ser meg dypt inn i øynene. 

Stella vokser, og det samme gjør storesøsteren. Det virker som om Una har blitt et par hoder høyere og mange ganger roligere og klokere etter at lillesøsteren kom. Samtidig er hun fortsatt den bittelille babyen min. Og det tror jeg hun alltid kommer til å forbli. 




Una, Østmarkneset, 22. oktober. 

Vrijeme leti, a cure rastu. Brzo, prebrzo. Ova mala kao iz vode, a cini mi se, sa njom, i ova velika. I iako rastu, zauvijek ce ostati moje male bebe. Obje.

THIS IS HOW WE ROLL.

Denne høsten har vært full av opp og nedturer.
Jeg har opplevd mitt livs lykkeligste øyeblikk, og kjent på dyp, dyp sorg om hverandre.
Jeg mistet min kjæreste mormor i juli, bare måneder før at Stella fikk komme til oss. Jeg hadde et nytt liv voksende inni meg, samtidig som den som kjente best til alt i mitt liv ikke lenger var til.



Så kom Stella. Og verden ble lyst opp.
Geir ble professor og jeg var så stolt. Og vi bestile en solfylt tur.

Men så fikk verden Trump og mistet Cohen. Og jeg følte at alle mine helter forsvinner. En etter en. Beba og Leonard var like gamle. De fikk aldri hilst på hverandre. Men jeg spiller massevis av Cohen til Stella. Slike tanker tenker jeg for tiden. Og jeg blir trist igjen. Jeg ser på Stella og jeg savner pappa. Og dagene blir kortere og våtere og kaldere.



Heldigvis har Una og Stella masse å gi.
Det er ingenting som er så god terapi som å sove lenge ved siden av en liten, varm og myk baby. Kose. Klemme. Få blikk kontakt og oppleve de første smilene. Høre om Unas skoledag og lese i Roald Dahl bøkene. 

Når jeg er trist må jeg bare ta imot. Og min familie gir meg masse. Det hjelper enormt mye.
Vi er veldig, veldig heldige. Jeg klarer å huske det, og jeg er takknemlig.


Hva er bedre terapi mot alt det vonde i verden enn dette her?

Kada dani postanu teski, kad mi tata strasno nedostaje, kad mozak shvati da Bebe vise nema, kad Trump pobjedi izbore a Cohena pobjedi smrt, samo jedna stvar pomaze. Moji najblizi. U velikim dozama. 

 

BITS AND PIECES, SUNDAY 06112016.





Det som denne familien er helt avhengig av i disse mørke, kalde tidene er mye kos. Geir tar jentene om morgenen og de koser seg, steller og spiser frokost. Og så kommer Stella på for å få litt morsmelk påfyll etter en stund. Det er slik vi starter dagene våre. Også denne søndagen.



Etter en stund spilte vi en omgang med Ludo og jeg fikk sitte i fred og ro og lese mens Stella tok seg et blund. Jeg har begynt på Harper Lees  "Drep ikke en sangfugl". Fantastisk og viktig bok, som jeg prøver å ta innimellom amming, kosing og husarbeid. 





Una bladde i Geir sin babybok og vi så på "Skal vi danse?" semifinalen. Una heiet på Raylee. 



Også dro en liten tur til loppis på Sverresborg. Der lot vi denne fine vesken være igjen, men spiste mange gode kaker. 





Når vi kom tilbake tok Una på seg DJ-rollen og var ansvarlig for musikk. Stella digget det!





På kjøkkenet ble det laget vafler til den store gullmedaljen.



Vi fikk nemlig viktig søndagsbesøk. Birgit og verdens fineste tvillings gutter , Brage og Vetle, kom for å hilse på Stella og Una. 





Helt til slutt denne søndagen hadde minispa, fikset håret og dollet oss opp. Slik som vi liker. Og når barna var i seng, var det på tide med Westworld. Klarer ikke å bestemme meg hva jeg synes om den, men det er en helt annen sak.

U ovim nesigurnim vremenima, fino je imati jedan obican dan. Svakodnevnicu. Kao ova prosla nedjelja. 

THE GIRLS ARE ALL RIGHT.

En måned før Una ble født, i 2008, holdt Geir og jeg pusten gjennom en hel november natt.
Vi hadde valgvake i vår lille stue i den orange blokken på Ila. Vaken besto av oss to bare, samt en kilo med godteri og hjerte i halsen.
Det føltes så viktig at Una skulle fødes i en verden som virket litt lysere og tryggere.
Change we ca believe in, ropte Obama, og vi trodde på han med hele oss. Gleden var stor han vant. Vi enset håp og det føltes litt bedre å bringe et barn inn i denne usikre verden.
Jeg tror ettertiden vil vise at president Obama og verdens kuleste first lady fikk utrettet ekstremt mye bra i løpet av de 8 årene de bodde i Det hvite hus. 

Nå 8 år etterpå, hadde vi en ny valgvake. Og riktig valgresultat føltes like viktig, spesielt nå, siden jeg var blitt mamma til to jenter. USA hadde mulighet å få sin første kvinnelige president, noe som i seg selv, ville gjort verden til et bedre sted, og vist at ved å stemme på "den jenten", kan alle jentene tørre å drømme stort. På den andre siden ville et annet utfall av valget være katastrofalt på uttallig mange måter. 

I dag er Trump blitt USAs neste president. 
I dag er jeg målløs, motløs og dypt trist. 
På vegne av USA, verden, mine og alle andre jenter i verden, alle gutter, alle oss. 
Idag har jeg bare lyst å trekke dyna over hodene våre, og lage en egen, skjermet verden for meg og jentene mine. Ikke stå opp, ikke slå opp på nyhetene, ikke tenke på hvor mye urett Tramp klarer å utrette i de kommende 4 år. Bare kose med Stella. Bare klemme på Una. 



I morgen, derimot, kommer jeg til å stå opp og samle motet igjen.
Jeg kommer til å svare på alle spørsmål Una sitter med, jeg kommer til å bruke min tid på å være et godt forbilde for mine jenter, jeg kommer til å bry meg om andre, jeg kommer til å jobbe mot urettferdigheten i verden, og med tiden kommer jeg til å tro på det gode i mennesket igjen. For selv om verden har mistet kompass idag, skal vi finne den igjen. 


YES WE CAN.  The girls will be all right. 

First they came for the Communists
And I did not speak out
Because I was not a Communist
Then they came for the Socialists
And I did not speak out
Because I was not a Socialist
Then they came for the trade unionists
And I did not speak out
Because I was not a trade unionist
Then they came for the Jews
And I did not speak out
Because I was not a Jew
Then they came for me
And there was no one left
To speak out for me

Danas je tuzan dan u istoriji covjecanstva. Danas sam zabrinuta za buducnost mojih, i svih ostalih curica, djecaka, amerikanaca, svijeta.
Kao da ovaj izborni rezultat otvdjuje jos jednom koliko smo izgubili kompas.
Kompas da nadjemo ljudskost u nama, da razmisljamo i pravimo inteligentne odluke i vjerujemo u ljubav i solidarnost. 

Danas sam tuzna, ali sutra cu ponovo skupiti snage da nadjem vjeru u covjeka. I svakodnevno cu davati primjer mojim curicama, kako da ucine svijet boljim.

4.2 KILOS OF LOVE.





Stella har det godt! - sier helsesøsteren. 
( Og det er så koselig å bruke mine gamle babyklær, som denne håndbroderte skjorten, som også Una har brukt. )

Stella raste ko iz trave. I koristi odjecu koju sam je koristila kao beba, izmedju ostalog ovu kosuljicu koja je rucni rad. 

nadja

nadja

37, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits