november 2012

CHARLOT, CAMILLE, CHAMPAGNE. AND MORE.

Jeg har allerede vist dere Paris sett gjennom mine øyne. Nå kan vi se hva mademosielle Todal klarte å fange med sin telefon. Hun tar fantastisk flotte bilder og du finner henne på instagram som @marentod. Nå kjører vi:


Cafe Charlot bliss.


Sparkly birthday kid.


Gets a kiss.


Outside. Smile.


Inside. Smile.


Beautifull Marie, in Bouillion Racine.


Champange at Eiffel Tower.


Paris grey roofs from Pompidiou center.


Metro girl.


Autum.


At Place de Vosges.


Leaving from Charles de Guelle.

WAITING FOR THE ONE WHO WENT AWAY.



I dag tidlig.
Ute er det kaldt, blått, rim har satt seg i gresset.
Inne drikker vi varm kakao og spiser leverpostei for å bli sterke.
Pappa G er i Oslo og på Jessheim.
Vi ser på trikkene som kjører forbi. Vi venter. Og gleder oss til imorgen.

Og på fredag, da kommer besta og Ingvar og det gleder vi oss, i alle fall ekstra masse til.

I´LL LOVE YOU TIL ALL TIME IS GONE.

Jeg sitter på jobben. Ute er det kaldt, rått, mørkt. Det er lite tvil om at vinteren er her. Den får bare komme i år også.

Jeg savner min pappa.
Jeg savner han hele tiden.

Når jeg har det fint, når jeg det vondt; Jeg savner han når jeg er usikker, tvilende, når jeg trenger oppmuntrende ord, og jeg savner han når jeg hører på Tom Waits. No one know I´m gone.



Problemet, min kjære pappa, er at vi alle merker så godt at du ikke er.
Alle dager.
Festdager, merkedager.
Sommerdager og vinterdager. Gråe, regnfulle dager. Hverdager.
Hver dag.
Hver natt. Når vi drømmer (og du av og til uanmeldt dukker opp). Når vi ikke får sove og tankene spinner rundt og rundt. Og rundt.

Du er der.
Alltid.
Her.
Men ikke er.
Bare i hjertene våre, og jeg skulle gitt alt, absolutt alt, for å forandre på det.
På alt det siste.
Men deg, den du var, for oss og andre;
den du gjorde oss til og de vi var tilsammen,
det ville jeg aldri forandret noe av. Så lykkelig var jeg over å ha deg som pappa.

Idag var vi på gravplassen.
Vi frøs på hendene og pustet ut frostrøyk.
Una ordnet de fineste rosene foran den slanke, hvite steinen. Din.

Og jeg tenkte bare på at det snart er bursdagen hennes og at hun gleder seg sånt.
Og at det er du, DU, som skulle ha skrevet bursdagsinvitasjoner sammen med henne. Hjulpet den lille, skjelvne, venstre hånden å føre første bokstav på alle inviterte på listen. At du skulle ha sunget bursdagssangen, og vært like spent, og like barnslig og like glad som hun. Du skulle vært her.



Nedostaje mi moj tata.
Nedostaje mi danju, nocu, cak i kad sanjam.
Nedostaje mi dok Una drhtivom, ljevom rukicom pukusava da napise prva slova svojih gostiju za njeno 4. godisnje slavlje.
On je trebao biti tu. Ovdje. Sa nama.
On je trebao pisati sa njom, praviti tu dugu listu, biti na njoj. Uzbudjeno cekati goste, i pjevati rodjendansku pjesmu.

Umjesto toga, danas smo na njegovom grobu ostavili cvijece.
Roze ruze.
Una ih je stavila u vaznu kraj bijelog visokog spomenika. Njegovog.
Smrznuce se na ovoj zimi i dugo ostati tako dugo lijepe.
Kao ova ljubav koja je u meni, koja nikad nece nestati. Lijepa.
Koja me prati, u svakom trenutku, u svakom danu. Kad sam sretna, ili kad bih vrisakala od tuge. Kad mi samo treba malo podrske. Kad se sjecam. Ili kad cak zaboravim.
Ta ljubav je tu.

Ali sve ovo, nije trebalo ovako biti. 
On je trebao pisati sa njom, praviti listu.
Uzbudjeno cekati goste, i pjevati rodjendansku pjesmu. 
On je trebao biti tu.
Ovdje.
Sa nama. 

HANA.





Med bilder av denne finfine jenten, som akkurat har fylt 4 år, ønsker vi alle en god helg!

Najljepsa starleta na svijetu, princeza i mali djavo, maza i ribica, Hana, napunila je juce cijele 4 godine! Uh, kako vrijeme leti.. 

INTO THE SEA.





Hana &Una. Bol, 2012. Into the sea.

DAGENS 271012.




Enda en Missoni kjole. Finfin er den. (Litt kort, hadde kanskje pappa sagt, men fin.)
Nå har jeg forresten klipt håret. Frisøren= Nermin, satset på krøller, så vi får se om jeg får det til hjemme-alene. 

Jos jedna Missoni haljinica. Malo kratka, ali puno fina.

FUTURE.BUILDING.


To arkitektforeldre og en arkitektbestemor påvirker nok den lille piken. Her avbildet med store byggeklosser på Vitenskapsmuseet. For selv om det er mye legobygging, hyttebygging, prosjektering og fargevalg, og karttegninger, har hun også interesse for så masse annet. Blant annet kjøpe og selge i minst tre butikker hun har etablert rundt omkring i leiligheten, lage mat og drive restaurant, synge og danse, turne og kjøre tog. Alle muligheter er åpne! Vi, på andre siden, er helt enige og fast bestemt på at det er en økonomiutdannelse i Sveits hun egentlig trenger.

Når man jobber med byplanlegging og arkitektur, kan man ikke annet enn å bli glad over artikler som denne. Brubygging er en fin ting!

Dvoje roditelja i jedna nana arkitekta, imaju svoj utjecaj na ovo malo bice. Stalno se nesto gradi i projektuje, biraju se boje, i crtaju se karte. Ali radi se jos mnogo toga, pjeva se i plese, prodaju se namirnice, i dijeli se posta, vozi se voz, kuha se rucak...sve mogucnosti otvorene su!

MIDNIGHTS IN PARIS.


Forrige helg tok denne jenten, Ragnhild og jeg et fly..


..og etter noen timer oppe i skyene..


..våknet vi på Charles de Gaulle i Paris, for øvrig, verdens tøffeste flyplass.


Nesten like etter, befant vi oss i Rue de Bretange 38.


Cafe Charlot, anbefalt av fine Charlotte.


Jeg anbefaler den gjerne videre. Et fintfint sted.


Vi fant fort ut at det er lett å ta seg frem med metro i Paris.


Men vi gikk mest rundt, godt hjulpet av denne fine kartboken.


Paris er en fantastisk flott by å spasere i.


Og når man er ute på gaten, kommer man forbi de fineste lunsjstedene og kan gå rett inn.


Flotte  art nouveau metroskilt er det jo bare å ta bilder av.


Vi bestemte oss tidlig for at vi skulle se Notre Dame de Paris.




Det var en helt riktig avgjørelse.


Og en utrolig fin opplevelse.


For å fordøye den... ( og for å feire bursdagsbarnet til venstre på bildet), måtte vi...


skåle i champange..


..og spise østers.


La Rotonde het stedet; og Hemingway, Stravinski og Todal har alle tilbrakt sine timer der.


Vi bodde i Marais. (Du har omtrent alt du trenger der.)


Fra super kule butikker i  Rue Vieille du Temple og deromkring, der selv tepper er stilige.


Til søndags matmarked i Rue Monmarte.


Og slike ting som man bare går rett på. Sånn som denne grafitti utstillingen vi snublet over.


Paris er full av kulhet: Kule biler. Kule folk. Gamle...


..Og unge...


Men et av de fineste stedene fant vi langt fra Marais..


I St. Germain ligger sjarmerende, art nouveau Bouillon Racine.


Og med fantastisk velsmakende mat,


og fantastisk nydelig selskap, Marie og Ragnhild,


..var denne kvelden et av turens høydepunkt.


Og når servitørene, i tillegg uoppfordret, husket vårt lille bursdagsbarn,


må jeg bare anbefale stedet på det varmeste.


Bouillon Racine, Rue Racine 3.


Det ble en skikkelig Midnight in Paris kveld, og det føltes bra.


Racines søster-restaurant fant vi dagen etter på vei til Nasjonalbibilioteket, men vi rakk aldri å prøve den.


Denne blåe sommerfulglen; samt en giraff, en løve og en zebra, var å finne i et av butikkvinduene.


Her er vi igjen- Hei! Hei!, utstyrt med kamera, kartbok og Zorrocape.


Jeg liker å oppleve hverdagen i byer jeg besøker.


Se opp. Eller ned.


Men i selveste Paris, måtte vi jo besøke Place de la République.


Før vi spiste brunch. Som franskmenn betegner som veldig franskt.


Den spises bare i helgene. Anbefales.


Paris ble enda vakrere i regnet, noe vi fikk oppleve en av kveldene.


Vi drakk øl på Lizzard Pub, som føltes langt fra Paris.


Før vi begav oss til det franskeste av det franske.


Nemlig mektige og fantastiske Eiffel Tårnet.


Der kan man, til og med, drikke champange på toppen.


Men vi nøyde oss med å se utover den vakre byen.


Eiffel tårnet er et must!


Og tilbake i Marais...


..varmet vi oss med god og rimelig mat og drikke på Chez Marianne.


Før vi ruslet til hotellet og sa Au revoir! til Paris for denne gang.

DEFENSESYSTEM. DOWN.












Fotoene fra 2009,  Time.com

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Arnulf Øverland, Du må ikke sove

Kanskje er det fordi jeg er mor, at jeg ikke får sove i natt?
Kanskje er det fordi vinteren for 4 år siden fortsatt kjennes nær?
De tunge månedene som startet den november 2008. 
Jeg som fikk mitt første barn. Opplevde et lite mirakel.
Mange som mistet sine. Barn. Og sin tro på mirakler.

Jeg var så sårbar den vinteren. Jeg husker fakkeltog og snøen som blandet seg med tårer, jeg husker at jeg jeg holdt rundt den lille Una kroppen ekstra godt om nettene. Jeg husker at jeg lo av lykke og gråt av sorg om hverandre. Jeg vil ikke ha enda en slik en vinter. Dette er ikke politikk; i den forstand at man kan forenkle det til rett og galt. Dette er galt. Ingen har rett til dette. Ingen har rett til å få noen til å slutte å tro på mirakler. Det må være fryktelig vanskelig å drømme i Gaza. Så jeg sier heller at mødre burde ikke miste sine barn. Barn burde ikke få skolene sine ødelagt med 3 års mellomrom. En fremtid burde være mulig.

Vi, vi heldige, som bor i Norge, kan fortsatt forbeholde oss retten til å drømme. Og håpe. Og holde ekstra, ekstra godt rundt barna våre.



Digni tu lepu glavu,

pogledaj me bar
U suzici sto blista
cuda se trista vide
Tvoja je sreca, samo tvoja stvar
al zato tvoja tuga
to je vec prica druga
To na moj racun ide

Djordje Balasevic, Galicija

COME TOGETHER, RIGHT NOW.

Ha en fantastisk fin helg med masse, masse, maaasse kos.



Zelim vam fantastican vikend. Uzivajte! Pusa!

DAGENS, 111112.





I Paris var jeg utstyrt med Oxford sko, Zorro capen, Sonia Rykiel kjole og en liten blå kartbok. Men fineste tilbehøret jeg hadde, var nok Maren ved min side.





Pariska uniforma; Zorro kaput, Oxford cipallice, plava knjizica sa kartom Parisa i fina gospodjica Todal.

PARIS, JE T´AIME.

GREAT EXPECTATIONS.

Her får du en forventningsfull og meget spent forlover fra forrige torsdag/ fredag.
Like forventningsfult og spent ( kanskje alikevel litt mindre...)  er jeg nå, for helgen tilbringer jeg nemlig i Paris med Maren.

Paristips mottas med takk!

Photobucket
Begge blusene er fra Vero Moda, fløyelstightsen er fra Vivikes og jeg tar den ikke av meg. Så god er den.

Uzbudjena kuma, proslog cetvrtka u Oslu. Ovaj cetvrtak, opet sam uzbudjena, jer vikend provodim u Parizu, sa Maren.

CH-CH-CH-CHANGES.

For 4 år siden, var det valg og det kjentes som om verden kom til å forandre seg.
Vi bodde i blokka, madrasene ble flyttet i TV stua og to store poser med godteri ble spist opp i løpet av natten. Inn i magen min lå en aktiv liten baby som skulle komme ut om ikke så lenge og jeg husker at jeg var lettet når Obama vant, for jeg tenkte at da ble verden en litt bedre sted å komme til.
Jeg synes det fortsatt.
Verden ble forandret, men når det er sagt, så var det ikke Obama som forandret vår verden. Det skyldes mest den babyen som kom 4 uker etterpå. Tenk at en så bitteliten person kan forandre en hel verden i så stor grad. 





Una har de siste to dagene hatt omgangssyke, og vært så slapp at hjertet mitt blir vridd som en klut. Nå er hun på bedringsvei, Obama vant igjen, og jeg gleder meg til morgendagen. I mellomtiden, bygger vi med lego, ser på filmer, drikker cola, og snakker om hvem vi skal invitere i bursdagsselskap. 

Prije 4 godine, ostali smo budni cijelu noc, moleci se i nadjauci se da ce Obama pobjediti. Zeljela sam da Una bude rodjena u svijet bez Busha, cinilo mi se to kao bolje mjesto za sve nas. Obama je pobjedio, i svijet je postao bolji. Mnogo se toga promjenilo. Ali promjene koje su dosle sa Obamom, ne mogu se porediti sa promjenana koje je jedna mala beba prije gotovo tacno 4 godine donjela u nas svijet. Promjenila ga je iz temelja! I ne mogu se vise ni sjetiti kako je sve izgledalo prije nje.  

LOVE IS ALL YOU NEED.

Love, love, love.
Love, love, love.
Love, love, love.


There's nothing you can do

that can't be done. 

 
Nothing you can sing that can't be sung. 

Nothing you can say,

but you can learn how to play the game.
 
It's easy. 


 
Nothing you can make
 

that can't be made.

No one you can save that can't be saved.

Nothing you can do 

but you can learn how to be you in time.


It's easy.


All you need is love.

All you need is love.

All you need is love,

love.

Love is all you need.



All you need is love.

All you need is love.

All you need is love,

love.

Love is all you need.

Og de ble lykkelig gift; og det var latter og tårer, dans og kaker, og mange kyss. HURRA! Alle bilder er tatt av Henning Truslew Gulliksen. 

TUVA = 33 = SANT.



En jente som vi alle forguder fyller år i dag. Gratulerer med dagen, Tuva! Vi er glade i deg!

hits