november 2011

POSTER PAT.

video:sam7819


Åj, fy søren så fort tiden går. Og så slitne vi er for tiden. Og stresset.
Det må være mørket som gjør det. 
Men også det at vår julekalender har 31 luke, at bursdagen til Una er om 5 dager, at juleferien starter allerede den 20.12., og at alle fristene for innlevering av saker til politisk behandling er fremskyndet med minst to uker.
Men det er ingen vits i å legge seg ned, det er baaare å komme seg opp, dra opp buksa og Bank! Bank! Banke! = Hopp! Hopp! Hoppe! Som Poster Pet. (???)

SOON TO BE THREE.



Det snør. Det får Una til å rope: Jeg har bursdag idag!
Det har hun ikke.
Ikke før om en uke.
Men hun er blitt fortalt at når snøen og besta kommer, da blir Una tre år gammel. Så nå venter vi bare på besta og neste søndag.
Og Una, hun venter fortsatt på sin dedo og spør stadig om han også kommer til bursdagen hennes. Og så sier hun at hun har elsket han.
Jeg kan ikke tro at det snart er tre år siden hun ble født. Selv om jeg nesten ikke kan huske livet uten henne. Og jeg kan ikke tro at dedo faktisk ikke skal få komme i bursdagen hennes...
 
Siri Nilsen: Brev


Danas veju, veju pahulje. Snjeg me uvijek podsjeti na moje djetinstvo. Kolika je samo djecija sreca ugledati prve pahulje. Moje djetinstvo bilo je sretno.
I Una je jutros bila presretna. Mama, pada snjeeeeg!
A kad padne snjeg Una zna da se blizi njen rodjendan. I onda dolazi besta.
Jos uvijek se nada da ce doci i njen dedo. Sa snjegom i rodjendanom.
Ne mogu da vjerujem da su uskoro prosle tri godine od kako je Una promjenila nase zivote. I ne mogu da vjerujem da dedo uistinu nece doci na njen treci rodjendan...

THREE.



Hana suser av gårde og fyller tre år. Hurra! Vi er glade i deg. Og vi besøker deg snart i London.





Djevojcica sa najljepsim plavim okicama na svijetu napunila je tri godine. Ona je Unina veeeelika rodica. I moja mala lavica. Volimo te Hana, i dovuci cemo se uskoro do Londona da te izljubimo.

RAKFISKLAG.





Av og til er råtten fisk og gode venner akkurat det man trenger.



















Frokost med venner er gull, også! Jeg er blitt en stor tilhenger av sleepovers. Koselig for barna og koselig for voksne.
Nordtrøndere og Maren, surströmming neste! Og da skal denne dama være med!










Vrijeme provedeno sa prijateljima, uvijek je dragocijeno. Posebno kad ostanu da prespavaju, pa se mozemo druziti i dan poslje. Sleepovers su moj novi favorit hobi. Hoce me neko pozvati na spavanje?

ESTUDIO BABO.

Jeg lar bildene tale for seg om hvor flinke mine Marit, Koco og Francesc er.
Jeg lar de tegne Casa UNG anytime. Helst i Argentina. Urugvay will do, også.
Se og nyt: Estudio BaBo!


Casa MYP




CLF casas & Casa VOL


Casa LYP


Casa LYP & Casa ZAG


Casa LYP & Casa ZAG

Moji Marit i Koco iz Estudio BaBo.

HEI. AGAIN.

Øyeblikk jentenes utfordring denne måned er en selvportrett. Hvem er jeg?



Her er jeg. En del av meg. Den største  delen, kanskje.
Der mitt hjerte er. 
Det er så nytt. Og allikevel føles det så naturlig. Og selvsagt.
Det er fantastisk, og sterkt. Og allikevel overvelmende. Og uffatelig nifst.
Jeg får bruke alle de andre delene av meg, til min fordel. Og hennes fordel. Gjøre så godt jeg kan. Gjøre det beste ut av det. Ut av all den kjærligheten.
P.S. Og her er alt det andre ; de andre bitene, delene, interessene. Si hei, da vel.
P.P.S. Det ble en del selvportretter og kos under permisjonstiden. Jeg savner det. Tiden. Resten av bildene fra denne serien finner du her.

UNA.





Lille store jenten. Som snart er tre.

Som liker Pippi Langstømpe.
Som vil være med på alt, og nekter å bli satt til side.
Som omtaler seg selv om 1. storjente og 2.panda. (..men for all del ikke en prinsesse..)
Som har sin egen vilje( Åhh, sin egen vilje...Ja, det er Una som hylende ligger midt på Torvet.. )
Som lager de fineste tegningene, som jeg må summe meg for å få hengt opp.
Som er åpen og imøtekommende. Og inviterer hele barnehagen hjem til oss.
Som elsker kos.
Som har sitt eget tullespråk i tillegg til sine to morsmål. Og som fører lange monologer.
Som husker så presist, at det av og til er skremmende.
Som er totalt uredd. Og tester grenser hele tiden.
Som blir utrolig sliten midt i uken etter lange barnehagedagene.
Som turner rundt som en sirkusartist.
Som gleder seg til besta kommer på besøk, og som nesten ikke snakker om annet enn bursdagen sin.
Som kommanderer oss på gulvet for at vi skal være mamma og pappa dinosaur.
Som elsker å opptre; gi dama en mikrofon og en scene.
Som ikke har lært seg begrepet innestemme.
Som elsker å komme på nattlige besøk til vår seng, og spørre fint: Kan jeg få holde hånden din?
Som om morgenene i Elgester løper inn til oldeBeba for å se på tegnefilmene i sengen hennes.
Som maser om å få en lillebror/lillesøster og har navnevalgene klare.
Som nekter å ordne håret sitt.
Som veldig ofte nekter å kle på seg.
Som hvisker: Jeg elsker deg opp til himmelen hver natt i øret mitt.
Som blir veldig stille når hun forstår at noen er triste.
Som vil ha is og bonbon til enhver tid, men nekter å spise grønnsaker.
Som gleder seg til snøen.
Som venter i spenning på tantes Siris prinsesse og Mariannes prins.(..litt babygal, rett og slett)
Som gjerne vil ut og fly. Hele tiden.( Det ligger i genene.)
Som liker å sove til sent om morgenen( Ligger også i genene)
Som har nana som bestevenninne.
Som ofte vil kysse meg på begge kinnene, klemme og gni nesensin  mot min.
Som elsker å hoppe i sengen, og "banke"!
Som pynter dyrene sine med smykkene, men liker ikke å bli pyntet selv.
Som påstår hun har grønne øyne(selv om de egentlig er brune), slik som sin onkel Haris.

Una som savner sin dedo. Som spør om han. Ikke for ofte, men ofte nok. Med alvorlig mine. Og når jeg sier at han ligger på gravplassen og sover, da vil hun gå på gravplassen og vekke han. Og når jeg sier at ikke det går, da sier hun at klart det går, hun skal rope høyt, høyt, HØØØØYT at det er på tide å stå opp. Og som, når hun så oppdager en tåre i mitt øynekrok, skjønner nok til å ikke insistere videre på det.

P.S. I morgen er det 9 måneder siden min pappa døde.
Det går ikke en time i døgnet at jeg ikke savner han.
Alle de fantastiske tingene jeg får oppleve gjennom Una, gjør også litt vondt.
Jeg skulle så gjerne ha spurt han om hvordan han husket meg som 3-åring, om hva han kjente, hva han følte som pappa, om han også, av og til, hadde problemer med å sovne fordi han var så lykkelig over å ha det lille menneske som en del av sitt liv.. Jeg skulle så gjerne snakket med om disse tingene.
Fast jeg vet at han husket meg utmerket godt som treåring. Og at han følte seg utrolig lykkelig over å ha meg i sitt liv og elsket meg over alt på jorden.
Helt opp til himmelen.

musicnodes
Laleh: Mamma

Mala velika djevojcica.
Kojoj ce uskoro treca godina.
Koja obozava Pipi Dugucarapu
Koja zeli da ucestvuje u svemu. Koja je 1. velikacurica ili 2. panda( a nikako princeza)
Koja ima svoju volju( Hahaha, vrlo jaku volju)
Koja pravi najljepse crteze na svijetu

Sto je otvorena i druzeljubljiva. I poziva cijeli vrtic kod sebe kuce
Koja obozava da se mazi
Sto ima svoj( samo svoj, tajni ) treci jezik, i koja vodi duge monologe
Cije je pamcenje toliko jako da me nekada uplasi
Sto je skroz bez straha
Koja se umori tamo negdje oko srijede, veliki vrtic i velika djeca cine svoje
Koja se prevrce i pravi salta ko prava cirkuska princeza
Sto se raduje svom rodjendanu, i posjeti beste
Sto nam komanjuje da budemo mama i tata dinosauri i puzemo po podu
Sto obozava nastupati; Ma pusti muzikuuuu!
Sto zna saptati, ali se uglavnom dere
Koja obozava da se uvuce u nas veliki krevet, i stisne moju rukicu
Sto cim se probudi trci do Bebine sobe da se uvuce u krevet i gleda crtane
Sto silno zeli malu sestru ili brata
Sto ne da joj se sredi kosa
I sto ne voli da se oblaci
Koja mi svako vece sapne u uhu: Volim te do neba, i tri put iza ledja
Koja usuti kad vidi da je neko tuzan
Koja zeli jesti sladoled i bonbon, i gotovo nista drugo
Koja se raduje snjegu
I tetka Sirijinoj maloj princezi i malom princu od Marianne
Sto bi svaki cas zeljela putovati negdje(bilo gdje) avionom (Lezi u genima)
Sto voli da spava do kasno u jutro ( Isto tako u genima)
Kojoj je najbolja prijateljica njena nana
Sto trlja svoj nosic od moj
Koja obozava da skace po krevetu i luduje
Sto tvrdi da ima zelene okice( kao Haris), iako su joj u stvari smedje

Una, kojoj nedostaje njen dedo. Za kojeg pita. Cesto. Ne precesto, ali dovoljno. Koja ne shvata zasto- ako se samo dovoljno jako dere i vice: Dedoooo, ustajanjeee!- i kako ga onda ne moze probuditi. I koja kada vidi suzu u mojim ocima, ne insistira vise, vec me samo zagrli.

P.S. Proslo je devet mjeseci od smrti moga tata. Za ovih devet jeseci nije prosao niti jedan sat, niti jedan minut da mi nije nedostajao. Sve ovo fantasticno sto prozivljavam kroz Unu, kao da malo ekstra i boli.
Tako bi volila da on to moze dozivjeti sa mnom.
Znam da bi uzivao.
Tako bi volila da ga mogu pitati da li se on sjeca mene kao trogodisnje djevojcice, da li se sjeca da li i on ponekad nije mogao da zaspe od srece i cudjena nad tim malim bicem. Da li je njegova ljubav bila toliko jaka, kao moja...
A opet sva ova pitanja bila bi nepotrebna, jer ja znam da se sjecao svakog trenutka provedenom sa nama. I da je bio sretan, da se osjecao kao najsretniji covjek na svijetu. I da me je volio... do neba..i triput iza ledja.

SUNSHINE DRESS.

For litt siden var jeg så heldig å vinne Ingrid Riddevolds Solskinns kjole. Heldige, heldige meg. Jeg har eeelsket alt super flinke Ingrid lager i årevis og Una har nytt godt av min kjærlighet til de søte småkjolene til Ingrid. Og nå fikk endelig mora også svinge seg rundt i en drøm av en gla`kjole.
Åh, Ingrid, du er flink, og jeg går med dine kjoler anytime.



Jeg er en ordentlig kjole jente, noe vennene mine tydligvis vet. Til bursdagen min, fikk jeg denne fine boken av Marianne. Og nå lurer jeg på : Hvilken er din favoritt kjole; drømmekjole eller reallife kjole?

(P.S. Og har du lyst på en ny kjole(eller sko... eller jakke..), sjekk Epla butikken min. Den oppdateres forløpende, jeg har stor opprydding på gang...)

P.P.S. Jeg fant også ut at solskinnskjolen matchet interiøret i Unas rom perfekt. Den gjør meg glad! Det gjør selvsagt Una også.



Sunshine dress, fantasticni rad telentovane Ingrid Riddevold. Sada i Una i ja mozemo plesati u Ingriinim kreacijama.

FATHER'S DAY.



En rar farsdag. Jeg har ikke lenger noen far.
Men Una, skjønne, morsomme, nydelige, omtenksomme og oppmerksomme jenten og den beste pappaen hennes har fått boller og kakao. For det fortjener de.  Den skjønne, morsomme, omtenksomme og oppmerksomme pappaen hennes fortjener det. 

Fedre og døtre har ubrytelige bånd imellom seg, og jeg kunne ha sagt mye om akkurat dette.
Men jeg lar være i kveld. Det jeg kan helt objektivt si er at både Una og jeg har vært over gjennomsnittet heldige med våre fedre. <3






Desember 2008.

Danas je dan oceva. Boli. A utjehu nalazim u tome sto Una ima najboljeg tatu na svijetu. Koji je do neba voli. Koji nas do neba voli. Bas kao sto je nas volio moj tata.

11.11.11


Bildet av min farmor Dika fra1948, året før pappa ble født. Øredobbene fra bildet hadde jeg på meg i pappas begravelse. De var med som en liten del av henne, en liten del av han, en del av de rare ledd som lenker våre liv sammen. Pappa minnet meg sånt om farmor. Jeg savner begge hver eneste dag.

Jeg drømte om pappa i natt.
Jeg drømmer sjeldent.
Jeg innbilder meg ofte at jeg drømmer. Jeg lurer meg selv, for i drømmer er alt lov, mens ønsketenking blir tåpelig og urealistisk.
Som oftest ønsketenker jeg.

Men i natt drømte jeg.
Og han var i den.
Svak, og tynn, en skygge av sitt gamle jeg, er det bildet jeg sitter igjen med etter 3 måneder på smertelindring.
Men han var frisk!
Og full av energi!
Når jeg spurte om hvordan han hadde det, så svarte han Supert! Han ville øvelseskjøre med meg, og han ville løfte og bære og rydde. Ingenting gjorde vondt.
Han lo. Og var glad.
Hendene hans var levende. De var seg selv like. Hendene er det siste som forandrer seg på et sykt menneske, husker jeg at jeg tenkte en gang.
Men selv om kroppen virket svak, var han så sterk.

Jeg var glad for gjennsynet, selv om det bare var i drømme.
Mamma har ennå ikke drømt. Om han.

Det var min andre drøm.
Det er, på mange måter, det jeg har igjen.
Drømmene og minnene.
Man blir glad og lei seg på samme tid.
Men de varme hendene, høye latteren, stemmen har levd i meg i hele dag.

P.S. Jeg overhørte på radio idag, (informasjon på radio om morgenene bare suser forbi meg på en måte)at dagens dato skal bringe lykke. Du skal helst føde eller gifte deg på denne dagen,ble det sagt.  Jeg gjorde ingen av delene. Det blir hundre år til neste 11.11.11.
Men jeg fikk se min pappa.
Om det så bare var i en kort kort drøm.

P.P.S. Vi hadde lanternefest i barnehagen til Una idag.
Det var vakkert å se de store barne øynene undre seg over fortellingene. Og å se de små lysene bevege seg fort i mørke, slik bare små barneføtter kan.















BUENOS AIRES ZOO.

Hvert år når høstmørke setter inn for fullt og kulden begynner å kjennes for ordentlig, lengter jeg tilbake til november 2009. November da vi dro til Argentina for å feire kjærligheten. (Og selvfølgelig for å  få litt sol på kroppen.)
November i år, er ingen unntak, for nesten samtidig med bryllupsdagen til Marit og Koco, kommer savnet etter Argentina. Som er, til tider, veldig stor. Men nå, tilbake til en spesiell dag..


En varm dag, da vi bestemte oss at: Nå er det nok av storbyen, vi vil ut i naturen...


Eller rettere sagt: Dyrehagen!!! En grønn oase i tette Buenos Aires.


Der møtte vi mange artige skapninger på vår vei.


Noen store...


..Og noen små..


Noen hadde vi sett før..


..Og andre for første gang. ( P.S. Vet noen hva dette er?)


Alle disse nye bekjentskapene og inntrykkene gjorde oss utrolig matte.


Så vi måtte hvile litt...


Men hva gjør vel det, når man er omringet av trær som blomstrer lilla?


På vei ut, traff vi på kjentfolk! De blir vel glad over å se sine fjerneslektninger i Norge...- tenkte vi...


Men responsen var skuffende liten. Det ble, til manglende reaksjon, et supert besøk i dyrehagen.

Flere natur innlegg fra La Pampa finner du her og her. Og vær sikker på at enda flere Argentina innlegg kommer, for idag tidlig viste gradstokken bare så vidt seg over null. Brrrrrr....

HARDANGER PIKENE.





Alle like fine. Savn!
Nedostaju nam.

LAVENDELSMELLS AND HURRAS!





Vi har ganske mye å rope Hurra for, til tross for alt. For eksempel Hurra for beste venn som fylte år i helgen. Og Hurra for Anna som fylte sitt første. Og Sara som er blitt født. Hurra også for minner om varme sommerkvelder, lavendellukt, god mat og familien rundt oss.
P.S. Det lille nakkehulrommet. på første bildet.. Jeg elsker den lille kroppsdelen, hvis man kan kalle det hulrommet for en kroppsdel. Nå har håret til Una blitt så langt at jeg ikke ser den så ofte. Og når jeg prøver å kysse det, ler hun seg ihjel. For det kiler. Men jeg tror hun liker det. 






foto: sommer 2011, Ranch, Bol.

MARKS.

I går skjedde dette igjen.
Alt var fint; vi var på sushidate, vi fikk billetter til verdens beste sigøynerband, og selv om jeg visste at jeg kom til å bli lei meg, selv om jeg visste at hver tone kom til kjennes som en pil rett gjennom hjerte, var det fint.
Det jeg ikke visste var at pappas lege kom til å være på samme konserten. Det satte meg ut. Jeg ville være lei meg på mine premisser.
Idag skal man minnes de døde. Vi tente et lys på graven.
Jeg merker at ord fortsatt er vanskelige. Så jeg legger ved bilder, funnet i en glemt, gammel nokia telefon. Jeg ser på de og jeg tenker at vi var lykkelige. Vi var heldige. Men det er bilder fra et liv med pappa, og et liv uten Una. Nå er det omvendt, og jeg kan ikke annet enn å føle at det ikke er rettferdig og at det burde være plass til begge de to i livet mitt. Det føles som det eneste riktige.



foto: 2006-2007. Alle favorittmenneskene samlet i en telefonminne, minus Una.

Jos uvijek mi fali rijeci.
Fali mi tata.
Danas norvezani pale svijece svojim mrtvima. Jezim se od same rijeci. Ali svijecu smo upalili.
P.S. Slike su bile zaboravljene u staroj Nokiji i svjedoce o jednom drugom zivotu. Zivotu sa tatom, i zivotu bez Une. Sada je obrnuto. A jos uvijek, nakon osvih ovih mjeseci, toliko nepravedno. U mom zivotu ima mjesta za njih oboje, i jedino mi se to cini prirodnim.

ORANGE DRESS.

Å ha en lysende oransje kjole i høst garderoben hjelper på humøret i høstmørket. Spesielt når den har utsøkt detaljering. (Og fantastisk pris- kr. 75 på salg!) Å vite at fineste oldeBeba kommer på overnattingsbesøk hjelper også på humøret i høstmørket. 
Kos dere i helgen, alle sammen.





OCTOBER MORNING ON A NOVEMBER NIGHT.

Å rulle på gulvet hjelper alltid mot det meste.
Una hjelper mot det meste.
Derfor har vi rullet masse i helgen.
P.S. Og det gjør da ingenting at brillene blir ødelagt i løpet av rulleseansen.





Valjanje po podu pomaze puno. Dobro je protiv svih muka. Zato smo se puno valjali ovaj vikend.

nadja

nadja

34, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits