UNA.dos.tres

Denne kjolen har allerde blitt hyppig brukt. Anskaffet på Tante Isabel loppis og lagt opp av bestemor. Jeg aner en liten vinterfavoritt allerede. Støvlene er fra BsAs og blir sikkert en favoritt, de også.
Det er mandag, dere, (yeah), så ha en fin mandag!
P.S. En annen liten favoritt er denne jenten her:




Ova haljina vec je postala moj zimski favorit. (Hvala Bebice na snajderaju.) Jos jedan zimski favorit je ova mala curica. A ni dedo joj nije los.

Når mars-måneden begynte..


forsto vi at vi hadde fått oss en ordentlig kosejente.


Hun elsket å bli holdt i hånden mens hun sov, og kandidatene til å gjøre jobben var mange.


Unas hanekam nådde nye høyder...


..som her, på besøk i Blomsterbyen.


Der Ola viste Una hvor flink han var å spise alene.


Una begynte så vidt å kunne bevege seg, rundt og rundt.


Og ble selv overrasket over denne fremskriften.


"Jeg kommer til å finne på mye gøy, bare jeg begynner å krabbe"-tenkte hun lurt..


Hun var nydelig når hun sov.


Og nydelig når hun våknet.


Una ble god venninne med rosa dukken hun fikk av besta. Dukken fikk navnet Hana.


Pappa var en tur innom London og tok med seg fine gaver hjem til begge jentene. 


Vi husket at vi glemte å ta fotavtrykk. Så da gjorde vi det. I mars.


Vi feiret også Kari! De små grønneskoene ble med på fest i Blomsterbyen.


Og vi feiret Marit. (Denne gangen var det forøvrig bare mamma som ble med på fest.)


Solen tittet inn vinduet vårt.


Og Una sosialiserte både ute og inne.


Ute var det godt å ha Unavotter på, som fine frøken Åshild strikket og sendte i gave.


I mars var vi ute og fløy igjen. Vi var på Gardemoen og besøkte bestefar og Mette.


Mamma og pappa skulle på den nye Operaen for første gang.


Og vi måtte hilse på Teodor og Oscar og deres mammaer for første gang.


Vi lot oss imponere over Oscar sine krabbeferdigheter.


Mamma var på fest igjen. Pappa satt barnevakt.


Hele familien likte seg på Oslo besøk.


Vi koste oss veldig. Og vi koste oss tilbake i Trondheim.










Generelt så var livet ganske så fint. Og inneholdt mye kos i sengen.

- Forrige fredag møtte jeg denne fine jenten. Hun er flink å ta bilder. Følg med på bloggen hennes.
- Una nekter fortsatt å sove om natten. Slitsomt. Hjelp!
- Leiligheten har aldri vært ryddigere. Og den kommer ut på finn i neste uke. Løp og kjøp.
- Fotograf er unnagjort. Boligfotograf. Han var kjedelig. Og jeg som gledet meg slik til fotografering...
- Banken: unnagjort. Kontrakt: underskrevet.
- Jobb: Vi har fått nye badekåper. De er grønne og rosa. (Jeg jobber ikke på fredager. Ennå.)
- Kari-Anne er tilbake. Juppi!
- Besteforeldre får endelig hvile seg. De har virkelig tatt være på oss mens Geir var vekk.
Vi også skal hvile oss med en gang vi får Una til å sovne. I morgen skal vi rusle til det nye huset og beundre det. Og vi må skynde oss med Unakavalkaden, den henger litt etter, kan man vel trygt si. I neste uke, blir det bursdagsfeiring.








En sløv gjeng ser på Drømmehagen etter en fantastisk middag og kaker fra Franske Fristelser.

Måneden starter med at både Una og mamma blir veeeeldig glade i smukken til Una.
Unin drugi mjesec poceo je s tim da su i Una i mama zavolile cuclu.


Og flere nye favoritter får vi også.. Ole Brumm spinner rundt og rundt. Og dyret er godt og mykt.
Dobili smo jos neke favorite. I poceli spavati u svom malom krevetu.




Men best av alt er å kose med pappa. Det synes mammaen til Una også.
A ipak najvise smo voljeli da se mazimo sa tatom. I Una. I mama.


Olli viser seg å være prikk lik lille Una fuglen.
Una je pokazala veliku slicnost sa Olliejem.


Hyggelige folk er innom og sier "Hallo!"
I jos mnogo dragih osoba doslo nas je pozdraviti.


Men frøken liker også å dra på tur og på besøk selv. I bjørnedrakten så klart.
A sada se vec i Una navikla ici vani. Ni snijeg, ni vjetar, ni kisa nisu je sprjecavali.


Flere turer til Fosen blir det.
I vise puta dogurali smo i do Fosena.


Og i kalde januarkvelder har vi den fine, varme hvite kjolen på. Ull gjelder. For tiden.
Posto je zima, garderoba se uglavnom sastoji od vune. Ali mi izgledamo divno, i u vuni...


Det gjelder også å øve på å holde hodet oppe.
Sada vec vjezbamo drzanje glave uspravno. Drzi gore, gore, gore!


Smilet til Una er morsomt. Og herlig.
I Unin osmjeh pravo je smjesan.


Hun vegrer ikke med å bruke den. Også i søvne.
Koristi ga i u snu.


Vi er fornøyde med å ha fått en liten datter. Og livet begynner å ligne på livet før Una.
Mama i tata jako su zadovoljni novim clanom porodice. Zivot pocinje liciti normali..


Bare enda bedre! Mye bedre!
..samo sto je jos puno, puno bolji!

foto: Sophie og Una i sine senger flyr over Atlanteren.

Nå er vi tilbake!
Bakken gynger fortsatt men vi er ikke annet enn lykkelige etter to fantastiske uker i en fantastisk by. Vi fikk være mye med folk vi er glade i, vi fikk sole oss og nyte dagslyset, vi fikk feire kjærligheten og danse til kl.05.30 i et argentinsk bryllup.
Vi fikk se så mye kult at det kommer å ta tid å førdøye alle inntrykk. Jeg mistenker at bloggen kommer til å lide under Buenos Aires syndrommet i dagene som kommer.
Men nå først skal vi sove, og så skal vi vaske alt skittentøyet, og så skal vi sove litt til.
P.S. Jeg skjønner nå at det har vært Farsdag. Så for to av verdens beste fedre:
Vi er glade i dere. Una og Nadja






Za najbolje tate na svijetu: Sretan Fathers day. Iako mi to ne slavimo i zaboravili smo i da je bilo...

Napokon smo kuci iako ne bi imali nista protim malo cesce posjetiti Argentinu. Divno smo se proveli, najeli, izplesali, izsuncali, nagledali i dozivjeli toliko finog da ce uziti malo vremena sve to primiti u interni hardisk. Ali sada se prvo moramo dobro naspavati i odmoriti. Slike iz Buenos Airesa slijede. Pusa!