oktober 2017

A YEAR AGO.

Torsdagen for akkurat et r siden, vknet jeg p sykehuset. Jeg hadde blitt lagt inn kvelden fr for blodtrykket mitt plutselig hadde forandret seg. Stella var i magen min, og jeg visste at jeg uansett skulle f mte hun snart, keisersnittet var avtalt til den 19. oktober. Blodtrykket var heller ikke skyhyt, men det var hyt nok til at min kloke, kloke lege ba meg om ikke nle med komme meg til sykehuset. S jeg gjorde det.

Jeg har ikke s gode erfaringer med sykehus. Jeg er klar, og uendelig takknemmelig, over at vi bor i ett land med gratis og velutviklet helsevesen. Men for meg har sykehuset, helt siden jeg mistet min pappa der, vrt forbundet med vonde opplevelser. S det vre innlagt gjr meg alltid anspent. Hva hvis ting gr galt? jeg hrer alltid en liten stemme i mitt hode. Og denne gangen hadde jeg s masse tape. Derfor var sykehuset det beste stedet for meg vre.

Morgenen kom, med en smilende jordmor, og hun kunne informere meg at resultatene fra 24-timers blodtrykksmling var kommet inn og at de s fine ut. Mest sannsynlig kunne jeg dra hjem etter lege visitten. Jeg ringte Geir og mamma, og gledet meg veldig til se Una, for jeg visste at disse dagene og ukene var de siste vi hadde bare oss og henne. Om litt ville livet vrt forandre seg.

Legevisitten kom, og den eldre kvinnelige legen s litt bekymret ut. Det var noe p blodprvene mine som ikke stemte helt, sa hun. Hun ville gjerne at jeg begynner faste, ta nye blodprver og s skulle de bestemme om de tar ut babyen i dag eller i morgen.

Men fr helgen kommer du til mte den som n bor i magen din.

Say whaaat?!?
Faste.
Fde.
Mte.
Den lille som n bor i magen min?


Blodprvene kom og legen likte de ikke. Keisersnittet ble avtalt til morgenen etter. Bde mamma og Geir ble veldig glade for det.

Jeg var mest spent, s spent. 
N skjer det, tenkte jeg.  
Om ettermiddagen kom Una kom, rett etter skolen, hun l ved siden i meg i sykehussengen, og var plutselig blitt liten igjen. Min lille baby.
Tidspunktet for keisersnitt ble satt til tidlig fredag morgen. Geir fikk en anbefaling om sove hjemme, slik at vi begge fikk godt nok med svn.  Jeg sov ingenting. Jeg gikk fra rommet mitt til sykehustoalettet utenfor, og jeg klarte ikke ta ynene fra den magen med et helt nytt liv i seg. Jeg var s fascinert som om jeg ser den for frste gang. Jeg strk den, og visste at det er siste gang jeg ser den.

Tenk at dette gikk. Tenk at du snart er her.

Fredagsmorgen timene fltes som en evighet.
Geir kom. Mamma kom og gav meg et kyss. Minuttene sto stille. Og s kom to solstrler av jordmodre, fikset en haug av ting p meg, flyttet meg p en ny seng, og kjrte meg ned. Til operasjonsstua.
Der mtte vi mange, men vi var ikke redde, selv om hele kroppen min skalv. Ikke s veldig uvanlig reaksjon, forsikret anestesi sykepleieren meg, du er full av adrenalin n, ikke bli redd.

Trene rant, ogs en ren kroppslig reaksjon.
N, n skjer det.
Geir strk meg p kinnet.
De hadde advart oss at det kunne ta lengre tid fr babyen begynte grte, nr den blir forlst med keisersnitt. Men den lille inni meg, den begynte grte allerede i magen. Jeg ser et hode med masse svart hr, og hun skriker, kunne anestesilegen informere om over forhenget.

Og jeg var s lettet. Jeg var s lykkelig. Jeg flte at jeg kunne sveve.

De la henne fort p brystet, mens de gjorde seg ferdige, og jeg tenkte at hun det vakreste jeg noensinne hadde sett. Akkurat slik jeg tenkte nr jeg frste gang s Una.

Jeg kom meg fort etter keiesernittet, men svangerskapsforgifting HELLP, som jeg hadde, var en skremmende affre.  Det er en type som rammer ytterst f, og er livsfarlig fordi det frer til rask organsvikt. Frst i ettertid skjnte jeg hvor stor fare jeg var utsatt for. Jeg er s takknemmelig for at legen min  tok meg serist, og at alt gikk min vei.



Men tilbake til den lille som kom ut for snart ett r siden. Hun hadde det kraftigste suget, og det kraftigste brlet, og det kraftigste svarte hret. Hun var stor, hele 3.755 og veldig klar for komme ut og mte oss. Storessteren ble overrasket av et bilde av lillessteren nr hun ble hentet p skolen, og jeg har aldri sett Una s glad som den dagen. Mens jeg var p oppvkningen, kunne hun virkelig passe p vrt nye familiemedlem. Solen skinte den dagen, nobel fredsprisvinner var blitt annonsert og vi var blitt 2 barns foreldre.

Lite visste vi at hun kom til hete Stella, navnet fikk hun noen uker etterp, siden oktober nettene var s krystallklare og fulle av stjerner.

nadja

nadja

38, Trondheim

Hei og velkommen til vr lille blogg! Vi er en liten familie p tre, og frken Una p 4 r styrer vrt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er ogs veldig st. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits