oktober 2016

STELLA, 3 WEEKS.





Lille venn, n har du vrt en del av vr familie i hele 3 uker.

P mange mter har tiden gtt fryktelig fort, og du er fortfarende fersk og ny.
P den andre siden, kjennes det som om du alltid har vrt her. Jeg kjenner n lydene du lager, jeg kan tolke dine behov, og vi kan begge holde hverandres blikk lenge, lenge, lenge mens vi danser. Du blir en mester i stirreleken, det er det ingen tvil om. 

Du er liten, men du er ikke lenger helt ny. Ikke lenger nyfdt.
Den aller frste fasen er allerede forbi. Fasen der alt er instinkt, og du var som et lite srbart dyr som man ville beskytte uansett hva. Fasen der du luktet som kanel, og kroppen din ble glovarm nr du fikk kroppskontakt. Fasen der alle bevegelsene var s kjente for jeg har kjent de mange ganger tidligere i magen min. Som da du strakk venstre foten din helt ut, mens du krllet deg sammen som en ball, og jeg tok meg selv i stryke p magen der jeg pleide  kjenne den lille foten stikke frem.







Alle disse instinktene fader ut n, og du blir mer og mer deg selv. God og rund og mett, vken og smilende. Og samtidig holder hjertet mitt p g i tusen biter for tiden den gr s altfor fort og jeg nsker bare fryse den i et yeblikk og nyte. 

Samtidig s vet jeg at det er n eventyret vrt starter, vi er s vidt i gang bare, og vi har mange yeblikk vi skal nyte fremover. 

I dag er vr frste dag, helt alene hjemme.
Jeg gleder meg til tiden som kommer. 

Draga moja Stella.
Tek si stigla, a kao da si oduvjek tu. 

Vrijeme leti, i vise nisi novorodjence. Ta prva faza tako brzo prodje. Ne vladaju vise instinkti, taj slatki miris bebe poprimio je miris svijeta sto ga okruzuje, i postajes svikim danom sve visi TI. 

A ja, ja zelim zaustaviti vrijeme, ili ga bar malo usporiti. Zelim se sjecati svake sekunde, svake grimase, svakog pogleda. 

A opet znam da je nasa bajka tek pocela i da nas cekaju mnoge avanture zajedno. 



Stella 28.10.2016, 3 weeks old.

SHINE BRIGHT LIKE A DIAMOND.



Or like a star, little Stella!
We are so happy you are finally here, with us. 
I hope the sun will always shine for you.

We promise that we will take care of you. <3





Stella Sahbegovic Brendeland, 07.10.2016, 10.49.

LONG AND WINDING ROAD.

S lang veien hit har vrt. N er vi snart i ml. 
Og frst nr vi har ftt det litt p avstand, forstr vi hvor sterkt vi har nsket dette. 

Una took us by surprise. S egen, men s passet hun s perfekt, for akkurat oss. Like glad i danse som foreldre, like emosjonell som mora og med like fin strek som faren. Og s stor kjrlighet man fler for sitt barn, det ble nesten litt overveldende.

Men s fortere enn fort viste graviditetstesten to streker igjen, og vi gledet oss til bli fire, tross for sjokket, mens jeg hadde en uro i meg som viste seg til stemme. Det er slikt som skjer, sa alle. Og vi trodde p det.

rene som fulgte var fulle av fullkommen glede og bunnls sorg. se et barn vokse opp og se sin far svinne vekk, er virkelig livets motsetninger. Det krevde mye av oss. Og nr endelig vi samlet nok krefter til hverdagen, kom den andre streken fort igjen. Denne gangen gikk det skikkelig galt. 

Og etter denne gangen ble de to strekene noe vi lengtet etter, men de ble uoppnelige.
Jeg prvde glede meg for alle sskenforkelsene rundt oss, jeg prvde med smil svare p sprsml som, av og til, kunne oppleves srende, jeg holdt fokuset p Una, og visste at vi i grunn var veldig, veldig heldige. 

Det er masse god hjelp f, nr man sliter med f barn, bde i det offentlige og det private. Men det er ikke alltid at det gr til tross for all teknologien, alle hjelpsomme hender, til tross for alle gode rd og all verdens postiv tenking. Det lengte etter barn, og ikke f det til, er en sorg og et kjr. Fysisk. Og psykisk. Nr mnedene gr over til r.

Og selv om vi prvde ikke stresse med dette, var vi nok ganske s stressa. S vi kom til et punkt da vi mtte si til oss selv: Vi er heldige! Samtidig begynte vi underske adopsjon og prverrsbehandling i utlandet. Og en siste gang gav vi sjanse til en norsk lege ved navn Hausken, som Geir digget, muligens fordi han var fra Haugesund, eller kanskje fordi han lignet p dr. House. Anyway. Det gikk. 

Og n er vi snart fire. Una skal bli storesster. Og jeg klarer enn ikke helt tro det. 

nadja

nadja

37, Trondheim

Hei og velkommen til vr lille blogg! Vi er en liten familie p tre, og frken Una p 4 r styrer vrt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er ogs veldig st. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits