oktober 2014

HANA AND EDINA.























En av grunnene til at bloggen har fått lide, er at vi var så heldige å ha disse to fine jentene på besøk i en uke. De små pusene, Hana og Una, fant på masse fint, og huset kjennes tomt nå, etter at jentene fra London har dratt.
Bildene er fra i sommer, og jeg kjenner på at jeg allerede savner sommer nå. Mørket og kuldenhar for fullt slått inn.
Da varmer slike besøk ekstra mye.

Zadnjih sedam dana imali smo posjetu od ove dvije mace.
Sad je kuca prazna, i vec nam nedostaju.
Slike su od ljetos, a ljeto mi vec nedostaje. Mrak i hladnoca osvojili su svijet.
Zato ovakve posjete zlata vrijede, jer pravo griju. Iznutra.

SO MUCH LOVE.





Det å kunne gi.
Uendelig mye kjærlighet.
Å gi en klem, ikke bare når man ønsker hverandre god natt, men når som helst. På dagen. Morgenen. Ettermiddagen.
Å kunne si: Jeg elsker deg, på en helt vanlig grå søndag. Uten noen spesiell grunn.

Det er det som jeg sitter igjen med etter min pappa. Som jeg bærer i mitt hjerte.
Og som jeg prøver å leve etter.

Davati. 
Beskrajno mnogo ljubavi. Poljubaca.
Pohvala. Ne kad neko to zasluzi, nego u svakodnevnici. Bez ikakvog razloga.
Govoriti: Volim te. Cak i jedne sive kisne nedjelje. Tek tako.

To je ono sto ce mi uvijek ostati u srcu, od mog tate. I sto je nacin na koji zelim da zivim svoj zivot.

LINDY HOP HAPPY!

video:sam9867


Me and my lindy hop girl wish you a happy weekend!

ARRIVERDERCI!

Når vi ankommer Venezia, skal jeg først bestille en Aperol Spritz ute i solskinnet, og så skal vi dra å spise på Paradiso Perduto. Vi får bare en natt i Venezia, før vi kjører videre til Ljubljana, men jeg kommer til å rekke Arkitekturbienalen. I mens skal Una og Geir finne en eller annen palass de kan danse i.

 

Denne genseren skal holde meg varm i Ljubljana. Jeg fikk den i bursdagsgave av Geir og Una, og den er så god og myk. (Pluss at jeg elsker fargen.)

 

Denne boken skal få bli med i reisevesken; tusen takk Marianne. Det er lenge siden jeg har lest Alice Munro, så jeg gleder meg. Det at det er en samling av noveller gjør det perfekt å ha med på reise.

 

I Ljubljana skal Geir jobbe, og vi må jentene klare oss alene. Una har bestemt at vi skal dra hit. Ljubljana Zoo. 


Og så skal vi møte denne jenten, Hana, og denne jenten, Katja. Jeg er spent og gleder meg!

Og om litt er vi tilbake igjen. Ha en nydelig høstferie.



 

Spremni smo za Veneciju i Ljubljanu. Do vidjenja!

VENICE LOVE.



Om noen dager er vi der igjen.















I den vakre, VAKRE byen ,med lyset og vannet, som vi elsker å danse oss gjennom.









Sist vi var der, bodde vi på et veneziansk palass. Og det ble vi glade av. Slik så ingangspartiet ut.









Når vi ikke danset ballet og hoppet på antikke møbler...













utforsket vi stedets skatter, og tilbrakte tid med masse koselige folk som fylte pallaset vårt.











Rommet vårt var stort, hadde et flott gammelt speil, en piano og ,det beste av alt, en balkong.







Vi tok på oss kjoler, og utforsket nabolaget og byen.











Om kveldene hadde vi det gøy under den dramatiske Venezia himmelen.









Vi oppdaget nye steder (men vi besøkte også Piazza San Marco). Og så vi fikk veldig vondt i føtter av all vindusshoppingen. Første bildet er fra Prada sin butikk. Jeg gikk ikke inn.












Vi besøkte også Arkitekturbiennalen, både Giardini og Arsenale. Det resulterte i noen heftige trassanfall. Men til tross for disse, var Venezia turen virkelig en opplevelse.


Prije dvije godine proveli smo predivne dane u Veneciji. Za par dana vracamo se tamo. I ja jedva cekam.

SUNNY SUNDAY.













For en deilig søndag det har vært. 
Vi fikk puslet i hjemme, og mens vi satte lammekjøttet i ovnen, dro vi en tur til Kyvannet. 
Der i skogen så vi et søtt rødt hus, som vi fikk lyst å flytte inn i, vi gikk over en bru under hvilken det bodde et troll, og mest av alt nøt vi solskinnet.
Alt det solskinnet. Som jeg suger til meg og prøver å lagre i minnet, for å trekke frem når mørkere tider kommer.
Alt det solskinnet. Som får farger til å skinne.
Det var en vakker tur.
Og da vi kom hjem, luktet hele huset av deilig høst mat, og snart kom mamma, Beba og Hare på middagsbesøk. 
Nå er jeg mett, litt trøtt og veldig fornøyd. 


Kyvannet, 05.10.2014.

Suncana nedjelja donjela je puno veselja. Svjezeg zraka, sunca na kozi, predivnih boja u sumi, poljubaca na obrazima, i bajramskog rucka sa Haretom, Bebom i mamom. 

PORTRAIT OF A CHILD, 25/52.



En betenkt liten indianerjente ser på verden utenfor vinduet våkne til livet og eksplodere i alle nyasner av grønt. Jeg elsker utsikten vår. Og jeg elsker å tenke på at hun har sittet i samme vinduskarmen og sett himmelen utenfor i så mange år nå. ( Og morsomt å tenke på at den forrige utsikten hun kjenner til, var ganske lik denne)

Toliko godina sjedi vec pored istog prozora i gleda isti pogled. Moja mala zamisljena indianka.

ARSENALE.



Etter en tur til Giardini, som gav masse inpirasjon, var det tid for å dra til Arsenale.
Den 13. arkitektur bienallens tema var Common Ground. Et fint tema, tenkte vi alle. Så Harald, Geir, Una og jeg tok båten og kom oss til Arsenale sammen.





Alvaro Sizas pavillion og Eduardo Souto de Moura pavillion var flotte å oppleve.







Men bare det å være i området var en stor opplevelse. Og man kunne jo løpe barbeint i gresset.





Inne på Arsenale, ble man møtt av store, og tankevekkende, fotografier av Thomas Struth. Favoritter på hovedutstillingen var Urban-Think-Tank og Olgiatis Pictographs der forskjellige arktitekter ble bedt om å vise opptil ti bilder som er viktige for dem. Det ble en fin reise inn i deres univers.

Også fant vi noen kjent folk også. Huset på Svartlamon var nemlig utstilt på hovedutstillingen. Sergison Bates valgte ut 6  boligprosjekter i Europa under tittel Feeling at home. Stas!







Arsenale var et fantastisk opplevelse. (Og det var litt slitsomt for både føtter og hjernen.)
Derfor skal Una slippe å bli med på årets utstilling når vi er i Venezia om 4 dager. Jeg derimot klarer nesten ikke å vente. Rem Koolhaas har hatt ansvaret for årets biennale. Joggeskoene er pakket og jeg er klar.

Bienala arkitekture u Veneciji prije dvije godine. Za par dana ponovo smo tamo.

FRIDAY!




Oktober 2011.

Åh endelig en ny fredag.

Så her kommer en liten fredagsliste:
 

Denne artikkelen om barn fikk meg til å tenke meg grundig om. Gi barna dine tid, og tillit. Tid til å modnes, hver i sitt tempo, og tillit til at de vil gjøre nettopp det. Bør leses av alle foreldre. Nå!

Denne artikkelen fikk meg til å gråte. For en viljestyrke! Og for en ressurs denne jenten kan bli for Norge!

Denne serien holder oss klistret til skjermen om kveldene. The shadow line- britisk krim på sitt beste.

Denne lørdagen skal Geir og jeg prøve å danse tango. Jeg er spent. 


Været har stelt pent med oss i det siste, høsten har vært så mild.
Fortsetter det slik skal vi absolutt komme oss ut i naturen i løpet av helgen. Una går mot sin første høstferie, og jeg klarer til tider ikke å skjønne at hun virkelig er blitt en skolejente. Det virker ikke så lenge siden hun ruslet med ponchoen sin på Gamle bybru, eller matet hestene på Lian, i høstsolen. Tiden altså...

 




Oktober 2012.

HELLO OCTOBER.

Velkommen skal du være!
Tiden raser av gårde, og selv om høsten for lengst er ankommet, later vi fortsatt at det er sommer, i det vi omgir oss med blomster, og går i blomstrete kjoler.
Om under en uke, er vi i Venezia, for så å dra til Ljubljana, og yr fortalte meg idag at det er meldt over 20 varmegrader i begge byene den kommende uken. Vi trenger alle den høstferien, kanskje mest av alle Una. 

Annet som er fint å tenke på er at:
Fine Line har bursdag i dag!
Og at lille Ingrid både har hatt bursdag og blitt mamma alt i løpet av forrige uke.  
Kort med fargerike blad som Una har laget til Osvald og læreren sin Jartrud. (Så mange høstbarn rundt omkring, altså!)
Solskinnet ute, og rusleturer langs elven,
med søt chilli fra Drommedar i den ene hånden og kamera i den andre.
Også er det fint å tenke på at det er bare to dager til helgen. Og vi har ingen planer! Deilig.

hits