oktober 2012

DE ANDRE.

Tenk deg at himmelen fins og at det er der vi har vår opprinnelse. Alle sammen. Alle som en. Skapt der oppe, eller borte. Tenk deg at vi fantes der før vi fantes her og tenk deg at vi var gjennomgode og lykkelige. Glade i alle om vi var glad i en. Ingen forskjeller, ingen forskjellsbehandling. Lykke.

Tenk deg så at Gud dukker opp. Han er kanskje en, kanskje mange, og han, eller de, lurer på om vi er klare for jorda. Han spør om vi er klare.

Vi sier ja. Fordi mer enn noe vil vi dit, vil vi hit, det var derfor vi finnes overhodet.

Men Gud er urolig.

Han må spre oss utover et stort område, sier han, fjell og hav og skoger vil skyte opp og strekkes ut mellom oss. Det kan ta dager å dra fra et sted til et annet. Kommer det til å forandre på ting?

Vi sier nei. Hvorfor skulle det?

Og noen kommer til å slå seg ned i varme strøk, andre kalde, noen i rike, andre mer skrinne, kommer dere likevel til å finne sammen og samarbeide?

Så klart.

Og noen kommer til å få lysere hud, noen mørkere.

Vi ser på hverandre og smiler. Hud?

Og ingen kommer til å huske hva jeg heter og noen kommer til å kalle meg en ting, andre en annen, og kanskje dukker jeg opp et sted til ei tid, og et helt annet til en annen.

Bare du kommer, sier vi. Bare vi har noe å kalle deg.

Og mange av dere kommer til å måtte flytte rundt på seg, fra et sted til annet.

Så bra.

Og mange kommer til å ville bestemme over andre og noen kommer til å få bestemme.

Men vi vil jo det samme, sier vi.

Og dere kommer til å måtte samles på millioner av steder i millioner av byer og snakke sammen, og diskutere livene deres, og ingen kommer til å være hundre prosent enig med hverandre, og noen kommer til å være hundre prosent uenig, og noen kommer til å fly på deg og noen fra deg.

Er det mulig?

Og noen kommer til å ta livet av hverandre.

Du tuller.

Og noen kommer til å leve bare for å ta livet av den andre.

DU TULLER.

Og alle kommer til å trenge hjelp, men ingen kommer til å hjelpe.

Hah!

Så ser Gud (han, hun, en, mange) rett på deg: Og til slutt kommer du bare til å se etter deg selv når du ser på andre. Kommer du til å la det skje? Har du fortsatt lyst ned?

Så blir du unnfanget og glemmer det hele. Så blir du født i Ålesund, så blir du født i Bat Yam, så blir du født i Khorramabad, så blir du født i Bonnyville og vokser opp. Hvordan gikk det? Hvordan går det?

Guds Gave, tekst av forfatter Nils-Øivind Haagensen, inspirert av Margreth Olins film De andre.

Les også denne.

PUPPY LOVE.











Vi har ikke kledd oss ut til  Halloween, men vi kler oss ut daglig. F.eks. som valper.
Una er ofte Perdita, bulldog er Pongo og Geir og jeg er Roger og Anita. Og sånn går no dagan..

P.S. Må bare legge ut dette bildet av to nyforeskede barn, også. Skikkelig puppy love. Nå, på lørdag, nesten 13 år etter at bildet ble tatt, skal de gifte seg. Hurra!

YEAH. II.

video:sam7425


Ha en ikke stressende uke uten vondt! Klem

YEAH. I.

NOTRE DAME, RATS AND EGGS. IN THE MORNING LIGHT.

Vi kvinner er flinke til å multitaske.
Så hvorfor ikke spise frokost og samtidig lage en tegning?  Eller enda bedre...


Hvorfor ikke lage kart over Paris?!


Det er Notre Dame i midten på en øy (!) med Seine og trær rundt. Nå trenger vi ikke et kart, Maren!


Og etterhvert ble byen angrepet av en gjeng av rotter. P.S. Gjett hvilken film vi har sett på i det siste?


Når kartet var ferdig gikk vi over til å male vår frokost.


Hvorfor ikke?; sier jeg bare.


Mye bedre å spise så fine egg.


Og de smaker like godt.

Jutarnja radiona. Karta Pariza sa Notre Damom u sredini, najljepsa jaja na svijetu, multitasking de lux.

BITS+PIECES.

Det var lenge siden vi tok en oppsummering av det som har skjedd i det siste. Så her kommer det:


Først kom Per og delte en stol med Una under en søndagsmiddag.


Etterhvert delte barna alle lekene seg i mellom.


Og så kom Amund! Hurra!


Og tante Siri! Ikke rart vi delte ut mange kyss da.


Amund og Una lekte med togbane.


Og etterlignet Pippi.


De så på film.


Vi så alle på film.


Og gikk vi tur i høstværet. Og koste oss i Ilaparken.


Vi bygde med lego. 


Det gjaldt å komme høyest.


Vi lagde en flette. 


Og hele fine familien samlet seg på Bangkok til felles middag.


Og dessert.


Det var stas å spasere med Hare og Hege.


Og plutselig var det min bursdag.


Jeg ble vekket med smil, kaker, blomster, ballonger og sang.


På jobben ventet hyggelige overraskelser.


Og hjemme ventet ende flere søte kaker og den søteste jenten av alle.


Vi spilte pingpong i stua.


Og dyrene levde det harde livet.


Og jeg vurderte å klippe håret. Gang på gang.


Og fineste Beba bodde hos oss og gjorde hverdagen fin.


Og så kom Tuva fra Oslo.



Og vi delte vin og hemmeligheter.


Helt til Olai vekket oss dagen etter.


Og lyset ble slått på.

Ovaj put bits+pieces sastoji se od dragih ljudi koji nas okruzuju. Prvo su dosli decki da prave Uni drustvo. Zatim su nam u posjeti bili Amund i tetka Siri. S njima smo skakali, gradili lego, setali i gledali crtice. Pred kraj septembra, doslo je vrijeme rodjendana. Mog. I Haretovog. Proslavili smo ga skupa, u Bankok restoranu. Zatim nas je posjetila Tuva. S njom smo dijelili vino i tajne. Sve dok nas Olai ujutro nije probudio, i upalio svijetlo.

SHE MAY BE THE MIRROR OF MY DREAMS.







She may be the song that sommer sings
May be the chill that autumn brings
May be the hundred different things 
Within the measure of a day

Den lille jenten er mitt alt. Hun gjør livet verdt å leve. Punktum.
Den store jenten er også en av de. Som gjør livet verdt å leve. Og nå er de blitt så gode venninner seg i mellom. Om akkurat en uke, møter jeg den store og jeg kommer til å ha hun helt for meg selv. Da kan vi sammen savne den lille. Jeg er heldig som har to såååå snasne jenter i mitt liv.









Kako sam ja samo sretna sto imam dvije ovako prelijepe cure u mom zivotu.

MORNING BLISS.



Frokosttid er hellig tid hos oss.
Vi tar det alltid med ro om morgenen, selv om det resulterer i løping til trikken og minustid på jobben. Jeg er alltid sist ut av sengen. Una er alltid først. Geir er alltid blid. Noen ganger setter vi på en dvd. Andre ganger er det bare å sette seg ved bordet. Det er viktig å ta seg tid. Og nå, når morgenene begynner å bli mørkere og ikke er lyse slik som på disse bildene, er det spesielt viktig, synes jeg. Tenne lys, ta på gode ullklær, drikke varm te og skravle. Ta seg tid. 
Det gjør det så mye lettere å løpe til trikken. Og stresse videre med dagen. 

Vazno je imati vremena skroz se razbuditi i pojesti dobar dorucak ujutro. Dani tako prolaze lakse. 

DAGENS 121012.









Har dere fått med dere noe fra den nye Missoni kolleksjonen for Lindex? Det har jeg!
Den kom til butikkene på bursdagen min og jeg skaffet meg blant annet denne omslagskjolen. Jeg elsker mønsteret. Og jeg elsker fargene. Skikkelig fine høstplagg. Og burgunder skoene fant jeg til kroner 199 på Din Sko. Det kaller jeg et kupp. De holder sikkert ikke lenge, nå som snøen kommer, men fine er de.
P.S. Dagens trivia.
P.P.S. Jeg har forresten lyst til å gjøre noe med håret. Men jeg har bestemt meg å ha is i magen og vente til etter bryllupet. Som forresten er så fryktelig snart..



Nova Missoni haljina. Nove lakane cipalice. I stara, stara, prastara frizura sa kojom uskoro treba nesto ciniti.

ON OUR WAY.







Ny uke, nye muligheter.
Stjerna er tilbake i bakken, jeg er tilbake på jobb, høsten glitrer med alle sine farger og i kveld er det ny episode av Forbrytelsen. Så er det bare å krysse fingrene for at alt går riktig vei nå og at resten av uken blir like bra.

Novi dan, nove mogucnosti. Mala zvjezda vratila se kuci, ja sam se vratila na posao, jesen sija svim svojim bojama, a veceras je nova epizoda Zlocina. Nadam se da ce ostatak sedmice nastaviti istim putem. Nabolje.

YEAH! YEAH!

video:sam6129


Vi har en liten stjerne i hjemmet vårt.
En ordentlig en. Med stjernenykker.
Som synger. Og danser. Og tuller, og lager liv.
Så når stjernen er bortreist, er det plutselig veeeeldig stille i huset.
Da er det bra at jeg har video å se på. Og le.
Yeah! Yeah!

Mala zvjezda zabavlja nas svakodnevno. A kad je nema, sve je tako tiho i pusto. Dobro je onda imati video, pa se malo ismijati. Yeah! Yeah!

UPDATING.





Hei bloggen. Bare så du vet hva som skjer:
1. Timen på sykehuset gikk bra, prøvene var fine og ingen diagnose ble stilt. Smertene er mindre, men jeg er fortsatt ikke smertefri. Snart blir det bedre, håper jeg. 
2. Una og Geir koser seg hos besta i Hardanger. Der er det hester, og sauer, og en hund, går det rykter om. En liten jente er helt i hundre av lykke.
3. Amund fyller 2 år idag. Gratulerer, fine gutten. 



1. Nalazi u bolnici nisi bili losi, a bolovi se smanjuju.
2. Unana i Geir posjecuju bestu u Hardangeru. 
3. Mali Amund slavi danas drugi rodjendan.

LET'S DANCE!



Den siste uken har leddene mine gjort så vondt at det har vært umulig for meg å skrive, tenke, fungere...
Det har vært frustrerende, og ganske så skremmende. Smertene til min pappa sitter så tett på netthinnen hver gang jeg lukker øynene, og spesielt når jeg har det slikt som nå. Denne typen leddsmerter har forfølgt meg de seneste årene, men aldri har jeg hatt det som nå. I morgen skal jeg på revmatologisk poliklinikk og forhåpentligvis så skal alt gå bra. Krysse fingrene?

Zadnjih dana imam strasne bolove u zglobovima. Tako jake da ne mogu pisati, raditi, misliti... Sutra idem u bolnicu, i nadam se da ce sve biti u redu. Drzite fige?

COWBOY.


Argentina 08.11.2009.

GRØNN GRID.






Brendeland og Kristoffersen er idag enstemmig kåret til vinner (video!) av en stor byplankonkurranse på Jessheim. Prosjektet heter Grønn grid og baserer seg på et landskapsbasert konsept for byutvikling. Innmari flott, spør du meg. Men jeg er kanskje litt inhabil. BKARK har også fikset litt på hjemmesiden sin, og fått nye kategorier som omtaler nyheter, nye prosjekter og, ikke minst, flinke folk. Ta en titt, da vel.












Geir i Olav pobjedili su veliki konkurs za novo naselje u Jessheimu sa konceptom Zeleni Grid. Hurra!

SEA OF LOVE.

COSY.



Una og nana som bestevenner om morgenen, og Una og Olai som rampunger om ettermiddagen. Hjemmelagd syltetøy og boller. To fine, smarte jenter med gode råd og gode klemmer. Og nå skrive-tale-tid, mens Geir følger med på fotball. Fint.

DRAPE YOUR ARMS AROUND ME AND SOFTLY SAY: CAN WE DANCE UPON TABLES AGAIN?




















I kveld blir en kveld med de fineste jentene. Kanskje blir det ikke så mye dansing på bordene som en gang i tiden, men fantastisk fint blir det.

You're the train that crashed my heart
You're the glitter in the dark
Uh, Laura, you're more then a superstar

ARCHITECTURE, PINK PIGEONS AND GIARDINI.







I september var vi på arkitekturbiennalen i Venezia.
Jeg tenkte at vi først kunne ta en tur innom Giardini, et av to utstillingsområder under Biennalen.
I denne store hagen finner man de nasjonale pavillongene og de fleste av nasjonale utstillinger. Men ingen av pavillongene er så fine som Sverre Fehn sin nordiske. Den i seg selv er verdt turen til Giardini.









Pavilliongen hadde 50. bursdag i år, og inne fikk nordiske arkitekter, født etter 1962, stille ut. Blant dem var:


Haugen/Zohar .


Tyin med sin tool box.


Fantastic Norway sin Wooden Bell.






Og Geir og Olavs nøkkelhullboks som skjulte Wittgensteins hytte.





Rett ved siden av den nordiske pavilliongen, ruslet jeg inn i den sveitsiske, som jeg likte.
Og så i den russiske, som besto av to utstillingen hvor av den ene viste skjulte forskerfabrikker under DDR tiden, mens den andre viste frem en ny forskerby som er under planlegging. Man gikk rundt med ipader og det hele var imponerende høyteknologisk.









På den andre enden av skalaen var den japanske utstillingen,kurert av Toyo Ito som fikk gullløven for beste nasjonale utstillingen.







Jeg ble super glad av å rusle i solen, og fikk masse ny inspirasjon. Men området består av 30 pavillionger og man blir ganske mettet av å gå rundt, og da må man kysse litt på trappen. Mange av utstillingene var ikke så interessante, men det som derimot var verdt å få med seg i Giardini var hovedutstillingsdelen.













Spesielt var Caruso St John  sin Pasticcio inspirerende.

Man blir veldig fornøyd og veeeeldig sliten av å gå rundt og rundt og rundt. Da er det fint å ta av seg skoene og legge seg ned på en benk. Og det gjør ingenting å bli vekket av Una med beskjed om at hun har sett en rosa due, for den også var verdt å se. Så er du i Giardini, hold øyne åpne for duer i fine farger. En perfekt slutt på en finfin dag.





MAID OF HONOR NERVES.

Om akkurat en måned står solstrålen til høyre brud. <3
Jeg kommer til å være så rørt. Jeg kommer til å grine av lykke og sentimentalitet, og er redd jeg ikke kommer til å klare å stoppe. Så stolt, for endelig skjer det! Og ganske så stresset for jeg må holde forlover-tale. Mildt sagt, så gruegleder jeg meg.
Er det noen som har noen lure forlovertips å komme med?
P.S. Jeg har sett Bridesmaids og her har du meg! Som Anne. Haha.

Za tacno mjesec dana Siri Sol bice nevjesta. A ja njena kuma. Radujem se. A malo me i panika hvata. Imas li neki savjet?

KAFTAN.


2008. Med en spire i magen. Og i en kaftan som nå kan bli din.

Da jeg fant ut at jeg var gravid, gikk rett ned fra Gløslegesenter og til StellaSnella på Bakklandet og kjøpte meg en nydelig vintage kaftan.
Den skulle jeg bruke om sommeren og se fin ut når magen begynte å vokse. Jeg kom meg ikke til Bol som gravid, så kaftanen ble ikke brukt, men jeg har sporadisk brukt den i somrene som kom.
Den siste sommeren ble den ikke brukt, for selv om den er nydelig, er den lite praktisk å løpe i( noe man ofte gjør etter en treåring) Så nå rydder jeg i skapet, og den kan bli din.
Flere finfine burgunderting prøver å finne et nytt hjem, blant annet lakkballerinas, en søt blomstrede kjole og vintage fløyelsbukse.   

WE <3 TYIN.

Som i Tyin tegnestue. Som i super flinke, engasjerte, gode Yashar Hanstad og Andreas G.Gjertsen. Som i vinnere av Europeisk arkitektur pris for 2012! Hurra! Se og nyt. Og ha dette i bakhodet: "Architecture is about the understanding of the world and turning it into a more meaningful and humane place." Juhani Pallasmaa.
















Foto: Pasi Aalto.

Dva talentovana i dobra covjeka. Prijatelja. I pobjednika evropske nagrade za arkitekturu 2012. Tyin Tegnestue.

AN ARTIST?





Den nye Bjarne Melgaard? Visse likheter i streken, men vi får håpe det er alt. Av likheter.

YOUNG HEARTS RUN FREE.





Tenk om alle vi hadde Unas energi... 
LItt hjelp på veien. Ha en fin start på uken!

Zelim ti super pocetak nove sedmice! Sa bar dijelom Unine energije. Mozda ovo pomogne.

nadja

nadja

35, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits