september 2016

ALMOST 37 YEARS AND ALMOST 37 WEEKS.





Dagen fr jeg blir 37 r og noen dager fr jenten i magen har vrt en del av meg i 37 uker. 





Og hvorfor er jeg s glad?
Fordi vi har plukket epler, og jeg vet at jeg fr en eplekake til frokost imorgen. ​

THE DAY BEFORE THE DAY. TWO YEARS AGO. WHEN DAYS GET DARKER.



N er den her. 
Hsten.
Det er ikke lenger noe tvil.
Islandsgenseren pakkes ut, men hjelper lite, s det fyres i peisen i tillegg.

Den re, kalde luften skrer seg dypt inn i kroppen og kulden setter seg inn til bein. 

Nettene er kullsvarte, morgenene er mrkere, dagene kortere.
Og som alltid, skjer dette s fort. Nesten over umerkelig, over natten.

Og som alltid, slr det meg i bakken.
Kulden som gjr vondt, og som vekker minner.

Nr pappa ble syk, og nr han ble enda sykere, var kulden det verste for den spinkle kroppen hans. Den sterke mannen som ble redusert til altfor f kilo og vonde ledd, begynte lengte etter sommeren med en gang hsten satte inn.
Jeg husker hans siste hst, og hans egen frykt om han kom til overleve den kommende vinteren. 
Jeg husker at han s gjerne ville flykte vekk, ned til varmere strk. Til solen. Hjem.
De pleide gjre det, min mamma og pappa.
Reise. Nyte. Helt til det siste.
Men ikke den siste vinteren.
Selv om han s sent som i desember, med en eviggende smertepumpe som tynget han rundt halsen uten ta vekk smertene, fortalte sykepleieren om at han hadde planer om reise. nske om reise.
Han var s svak, og allikevel s sterk.

Jeg ogs ville flykte.
Jeg drmte om det.
F med hele familien min, kidnappe pappa fra sykehuset, pakke han med... skjre vekk det onde som spiste han opp innvendig, og dra.
Dra langt vekk.

Vi dro aldri den vinteren.

Og n, nr hsten slr inn og melder vinterens anmarsj, og bursdagen min nrmer seg med stormskritt, kommer alt dette frem.
Og jeg blir s lite fungerende.
S paralisert.
S trist.

Og jeg klamrer meg til de gode tingene, prver bryte ut, ta noen valg.
Tar p ullundertyet under islandsgenseren.
Spiser to eplekaker p rad.
Tillater meg grte tristheten ut under en glovarm dusj.
Inviteter mange gode jenter over til meg p lrdag. For feire livet.

Og til tross for alle forsk og alle valg, er det bare en ting som ordentlig lindrer.
Sme skritt og varmeftter som kommer over i vr seng, den lille kroppen som limer seg inn til meg, og hnden som sker min, og det vre tre som vkner opp.
Til disse kalde, mrke morgener.

FRIDAY.

Hei bloggen! 
Nettene mine begynner bli litt vel tunge n. 



Masse vonde tanker har ftt lov ta hus i kroppen min, og de vekker meg om natten. Disse handler liv og dd, flaks og uflaks, savn, rettferdighet vs urettferdighet, valgets kvaler ... og slike store ting man helst ikke prve lse selv eller tenke s mye p. Spesielt ikke om natten. 



Bebas dd virker fortsatt ubegripelig og pner den store savn brnnen. 
Morgenen jeg skulle p min frste tidlige ultralyd med Una, for se hennes hjerte banke for aller frste gang, dde Bebas sster Dila, min grandtante og store helt. Hun har hele livet sitt jobbet for barn, som barnelege bde i Sarajevo og i Afrika, og det var utrolig trist at hun aldri ville mte Una. Det ble en spesiell ultralyd time.



N vokser en annen super-jente ( det er n endelig blitt bekreftet: det er en jente!) i meg og jeg er spent og ydmyk og fryktelig redd. I natt trodde jeg at fdselen var i gang, men det var bare kynnere som roet seg etter et par timer. Idag skal jeg derfor pakke sykehusbagen. N er vi s nrme mlet, og forhpentligvis har vi hilst p dette lille menneske i lpet av kort tid. 



I mens vi venter (og tenker) blir vi underhold av vr superhelt Una. Hun ogs tenker mye. Og gleder seg vilt. 

Andre ting vi gjr mens vi venter:
- Endelig fikk jeg mte Maren til en middag p Mathallen og fantastisk Tillersk-Motorpsycho opplevelse p Trndelag teater
- Kari og jeg dro til stoff og stil for velge ut stilfull stoff, hun skal nemlig sy en babynest til oss
- Jeg jobber siste uken n, og tenker mye p at det blir rart gi slipp i s lang tid p en jobb jeg er s glad i
- Jeg flger andre gravide/ nybakte mamma- bloggere, som gir masse gode tips, som Koffeine, Glamourbibliotekaren, Elsa
- Vi ser p dystre serier som Spionen fra London, og fantastiske, men s hjerteskjrende, Happy Valley
- Jeg gleder meg til bursdagen min som er n p sndag

Blizi se sastanak sa nasom novom curicom, a uzbudjenje, radost, i strah rastu svakim danom. Noci su najgore, jer tada dolaze sve crne misli. Dani prolaze dobro jer superhero Una nas pozabavi. Pokusacemo ovaj zadnji period cekanja ispuniti lijepim dozivljajima. Kao na primjer, slavljenje mog rodjendana u nedjelju. 

VIVA ITALIA!



N har mannen vrt altfor lenge i Italia, synes vi jentene. Det er p tide f han hjem.
Og imellom tiden, og fordi vi virkelig elsker Italia, kan vi mimre tilbake til noen av de gangene vi sammen opplevde Milano og Venezia. 



I januar 2011 pakket jeg min rde hatt og tok med bursdagsbarnet til hans bestevenn i Milano. 





Vi bodde hos Lorenzo. 





Hang bde p kaffebarer og p barer. 





S p Lorenzos prosjekter og hilste p hans venner. 











Fant oss en favoritt siciliansk restaurant, som vi ikke ville ikke forlate. 







Men januarlyset fikk oss til oppholde oss ute fra morgen til kveld. 

Mer fra Milano 2011 turen her. 



S n flger vi alts Geirs fotspor, for akkurat n er han og studentene i Venezia. En by bde Una og jeg elsker. 















Kanskje ikke s rart?







Nr den har Arkitekturbienallen med utstillinger i Giardini. Og i Arsenale.









Nydelig mat og drikke. 











Og vi i tillegg fr ta p oss kjoler, og bo i venezianske palasser med gode venner...







Da er det bare ta en dans for vakre Venezia!

For flere innlegg fra vre turer til Venezia, kan du klikke deg inn
HER
HER

HER 
HER
HER
HER

HER
HER

Viva Italia bonanza!
Geir se sutra napokon vraca kuci, a mi nismo sigurni da li nam vise nedostaje on ili Italia. Zato se tjesmimo slikama sa nasih putovanja u Milano i u Veneciju. 

PREGNANCY UPDATE, WEEK 30-33.

Good bye week 33, hello week 34.
N merkes det godt at jeg er gravid. Det er nesten litt snn at jeg sier til meg selv at "N er det bare holde ut." Jeg m holde ynene p mlstreken. Hvis ikke blir det for tungt. Med andre ord, jeg har sluttet lese Caroline Berg Eriksen som lper en mil dagen fr terminen.

Hvor langt p vei: I slutten av uke 33. 

Termin: Midten av oktober 2016. 

Dager igjen av svangerskapet: Ca 40!!! Er det mulig?!

Hvor stor er babyen n?
Vi hadde en ultralyd p St.Olavs i uke 30, og da var babyen 13% strre enn gjennomsnittet. P sist ultralyd i uke 33, fikk beskjed at babyen er litt over 2 kg, og ca 6% over gjennomsnittet. Alts stor. 

Hvordan har du det?
Er det lov klage litt? 
Jeg gr i stttestrmper fra morgen ti kveld, og har en hvilepuls p 100.
Jeg er litt (mye) grinete. Og skikkelig glemsk og distre.
Bekkenet har virkelig sltt seg vrang, og denne gangen sitter smerten foran i symfysen. Det er ikke et sted man har lyst til ha vondt. Forestill deg  dette skikkelig hardt p en sykkelstang mellom beina... vel,  snn kjennes det... ca hele tiden. Det er vondt g, sitte og ligge. Jeg har ftt lne et bekkenbelte, bestilt bde osteopat og fysioterapeut time og sover i Bebas silkepysjamas for kunne snu meg lettere i sengen. Til tross for all silke i verden, sover jeg drlig.
Jeg tenker mye p fdselen og er redd ting vil g fryktelig galt. Med alt det vonde jeg har opplevd fr, klarer jeg ikke sl meg til ro med at dette kan g bra. Tanker alts... 

Mat du elsker? Mat du hater? Har ekstremt lite plass i magen. S jeg spiser godt men nyter lite. 

Hva drmmer du om? Hvordan sover du om natten?
Jeg sover ekstremt drlig. Jeg tenker altfor mye, og det er vondt snu seg fra side til side. Jeg savner sove p magen. Og nr man gr en lengre periode p underskudd p svn blir man jo litt rar. Jeg er blitt 50% sykemeldt n, og det gjr at jeg kan ta det litt mer med ro om morgenene. Samtidig er det en haug som skal vre p plass fr jeg tar permisjonen i slutten av mneden. 

Innkjp: Vi pusser opp rommet, som jeg plutselig fant ut vi sikkert ikke trenger med det frste. Vi hadde skikkelig flaks p gjenbruksdagen og fikk med oss s fantastisk mye fint og neste alt vi trengte til den frste tiden. N m jeg snart sette meg inn i hva som trengs pakkes i den bermte sykehusbagen. 

Aktivitet:
Det er fortsatt en god del aktivitet, men bevegelsene er blitt endret. Jeg ble faktisk litt bekymret n en dag. Men alt er i orden. Babyen har lagt seg med hodet ned, og pleier stikke rumpen langt ut, slik at hele magen buler p en side. Jeg elsker en hver bevegelse, og spark, som ikke lenger kjennes som spark-spark, men som allikevel kan tvinge meg p do midt p natten.

Kontroll: Ultralyd den 10.august overrasket oss alle da morkaken ikke hadde trukket seg. Dette og noen andre omstendigheter gjorde at det i forrige uke ble en ny kontroll og samtale. Morkaken hadde til denne dagen s vidt trukket seg, men jeg fr en ny jordmor og legetime allerede neste tirsdag. Disse tingene stresser meg ekstremt opp.

3 pluss de siste ukene?
- At Una virkelig gleder seg til bli storesster og vokser s enormt med oppgaven
- At babyinnkjpene er unnagjort og babyrommet nesten klart, pluss at vi fant et stellebord som jeg liker
- f vikar p min stilling, slik at erfaringsoverfring er igang

3 minus de siste ukene?
- At jeg har s lite energi for Una og Geir og de andre rundt meg
- Smerter i bekkenet
- Redsel for at ting vil g galt

Hva ser du frem imot?
En avklaring om fdselen og at jeg forhpentligvis kan begynne kjenne meg trygg. 


Babyrommet malt, listing gjenstr. 

Sad je vec ova trudnoca dobro teska. Sva sreca blizi se kraju. Ne mogu da vjerujem da cemo za malo vise od mjesec dana upoznati nasu djevojcicu.

nadja

nadja

37, Trondheim

Hei og velkommen til vr lille blogg! Vi er en liten familie p tre, og frken Una p 4 r styrer vrt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er ogs veldig st. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits