september 2014

LATELY.

Siden sist...

Jeg har rukket bli hele 35 r gammel.

Jeg ble vekket i sengen, fikk servert frokost og fikk gaver, hvor av den fineste var tegningen Una laget.

Jeg har spist s masse kake, blant annet en veldig god en som min kjre mor laget.

Jeg har vrt p en inspirerende og lrerik konferanse om bruk av tre, Forum Holzbau.

Jeg har hatt veldig mange fine jenter p bursdagsparty og jeg har flt meg heldig.

Vi har laget masse hyhl hull i tregulvet.






Ovo se desilo...

Napunila sam tridesetpetu.
Proslavila rodjendan sa Unom, koja me probudila u ranu zoru.
I nacrtala mi divan crtez. Najbolji poklon.
Pojela previse kolaca, izmedju ostalog, dva mamina, predobra.
Bila na interesantnoj konferansi, o koristenju drveta u arkitekturi.
Proslavila rodjendan sa brdom super curu.
I napravila puno rupa u drvenom podu.

WHEN DAYS GET DARKER.



N er den her.
Hsten.
Det er ikke lenger noe tvil.
Islandsgenseren pakkes ut, men hjelper lite, s det fyres i peisen i tillegg.

Den re, kalde luften skrer seg dypt inn i kroppen og kulden setter seg inn til bein.

Nettene er kullsvarte, morgenene er mrkere, dagene er kortere.

Og som alltid, skjer dette s fort. Nesten over natten.

Og som alltid, slr det meg i bakken.
Kulden som gjr vondt, og som vekker minner.

Nr pappa ble syk, og nr han ble enda sykere, var kulden det verste for den spinkle kroppen hans. Den sterke mannen som ble redusert til altfor f kilo og vonde ledd, begynte lengte etter sommeren med en gang hsten satte inn.
Jeg husker hans siste hst, og hans egen frykt om han kom til overleve den kommendevinteren.
Jeg husker at han s gjerne ville flykte vekk, ned til varmere strk. Til solen. Hjem.
De pleide gjre det, min mamma og pappa.
Reise. Nyte. Helt til det siste.
Men ikke den siste vinteren.
Selv om han s sent som i desember, med en eviggende smertepumpe som tynget han rundt halsen uten ta vekk smertene, fortalte sykepleieren om at han hadde planer om reise. nske om reise.
Han var s svak, og allikevel s sterk.

Jeg ogs ville flykte.
Jeg drmte om det.
F med hele familien min, kidnappe pappa fra sykehuset, pakke han med... skjre vekk det onde som spiste han opp innvendig, og dra.
Dra langt vekk.

Vi dro aldri den vinteren.

Og n, nr hsten slr inn og melder vinterens anmarsj, og bursdagen min nrmer seg med stormskritt, kommer alt dette frem.
Og jeg blir s lite fungerende.
S paralisert.
S trist.

Og jeg klamrer meg til de gode tingene, prver bryte ut, ta noen valg.
Tar p ullundertyet under islandsgenseren.
Spiser to eplekaker p rad.
Tillater meg grte tristheten ut under en glovarm dusj.
Inviteter mange gode jenter over til meg p lrdag. For feire livet.

Og til tross for alle forsk og alle valg, er det bare en ting som ordentlig lindrer.
Sme skritt og varmeftter som kommer over i vr seng, den lille kroppen som limer seg inn til meg, og hnden som sker min, og det vre tre som vkner opp.
Til disse kalde, mrke morgener.

SUNDAY PLAY DATE.















P sndag fikk vi endelig leke i Blomstebyen igjen.
Det ble mye moro p ungene, og mye god hstmat p de voksne.

FRIDAY!



Det er snart helg! Hurra!

I kveld fr vi middagsbesk, og jeg skal lese i kokebker n. Ellers ermannen i Arkitektnytt,jeg jobber p spreng med Trefestivalen (Kom, Kom!) og endelig har vi hengt bilder p veggene. Skolejenten vrtrenger all hvile hun kan f, og jeg gleder meg kose masse med henne. Resten av helgen skal brukes til bare det.

Ha en nydelig dag og helg!

Napokon petak! Planovi za vikend su: maziti se, i pravo se odmoriti. A tvoji?

THE SUN CASTS SHADOWS ON THE WALL, BUT THE FOG IS STILL IN MY EYES.





Merkelig, nydelig tke la seg over Trondheim idag. I mellom tkens tykke lag, kunne man s vidt skimte lyset. Og s plutselig, for litt siden, ble alt krystall klart, og solen vant over tken.
Og min lille jente, huntegner verdens fineste sol figurer som gjr meg glad. (Pluss jenter i de mest fantastiske kjoler.)



Jos uvijek sunce. Svaki dan osjeca se kao poklon.

DAGENS. WATCH MY BACK.





For litt siden hadde vi middagsbesk, og da er det lov pynte seg litt.
Jeg elsker plagg med pen rygg, ofte synes jeg at de er enda mer sensuelle enn plagg med en utringning foran. S jeg tok p noen gamle klassikere den dagen: en stripete body fra H&M, favoritt skinnskjrt fra Gestuz, gullsmykke fra Cubus og nye favoritt redobber fra Maria Black. Og s hadde jeg p en et par nye sko: Pedro Garcia sine lakk sko. Jeg tenker at de ogs raskt kan bli en ny favoritt.





Majice sa otvorenim ledjima svidjaju mi se vise od majica sa velikim dekolteom. Pa kada imamo goste, koristim priliku da se sredim.

MONDAY!

video:img3891


Hurra for en ny uke!
Allerede frste dag i uken bd p hydepunkter, middagsbesk av Guro og Vera, og litt meget etterlengtet tid med bestisen og sjokoladeskla.
Hydepunkter fortsetter komme p rekke og rad: Frste foreldremte, frste teaterving i kulturskolen, Geirs tur til Oslo, date med Samra, og middagsgjester p fredag. S det er bare samle energi og glede seg, vi liker nr vi har mye gjre.

Og ellers:

Hadde vi bodd i Oslo, hadde vi definitivt beskt Hstutstillingen, med blant annet Marit Justine Haugen sitt sterke verk Coal. Siden vi ikke bod i Oslo, skal vi prve komme oss til det tffe p-huset i Elgesetergate 21 og se Jordi Colomer utstillingen.

Vi skal sjekke ut Thea Hjelmelands album " Solar Plexus"S srt og vakkert.

Flge med for nye Fashion Week oppdateringer. Silly tidsfordriv.

Se ferdig Mad Men, sesong 6. For s begynne p noe nytt og spennende. (Nr vi snakker om spennende, se Honorable Woman.N!)

Vi skal danse. Masse!

Ha en nydelig uke, du ogs, og fortell meg gjerne om planene dine.

FROM WHERE I STAND. SUMMER EDITION.


Blue Danube from the sky.


My city from my balcony.


Looking at myself is challenging, but looking at my fathers painting just make me feel like home.


A tiny white boat at Bol.


And finally a beer at the balcony.


Hello stone heart and hello my two hearts. 7 years ago I took this path.


Hello beachlife!


Hello kiddo!


Healthy. Kind of.


Funny games. At our Marinero.


Best girls, my girls. Family girls.


Hvar as seen from above.


Theatre in Hvar, showtime.


Market place I.


Market place II.


Easy dining.


Up in the trees. Almost ready.


Girls just wanna have fun. Pedicure time.


My and my little cat girl.


A rose. At Ruzas place, Ranch.


Drawings. With details. She is becoming so good.


Reading time.


With a coffee.


This place...


I have to tell you more about soon.


But here we really managed to chill out.


Coffee from a fancy cup. I love coffee.


With Lea and the little ponies, at the beach.


Playing in the shadows at Sutivan.


Pool fun.


My little mermaid. At Tonko and Mirnas at Sutivan.


Best movie of the summer. X-men, Days of Future Past.

And for the end....

The flowers just for you!



LITTLE FRIENDS. PORTRAIT OF A CHILD, 24/52.



De siste ukene fr sommerferien brukte vi p tilbringe s mye tid somvi bare kunne med Unas lille venner.
slutte i en barnehage vi alle tre elsket var tffere enn vi i utgangspunktet trodde. Jeg hadde hjertesorg i mange uker, fr vi fikk sagt farvel.

Derfor er det veldig godt at skolen til Una og barnehagen er vegg til vegg, og at vi fortsatt klarer holde kontakt med alle de fantastiske vennene hun har ftt i lpet av sine barnehager. Som disse to sterke, litt sre, men utrolig nydelige, individer, Lilli og Sofia. Som gir. Og inspirerer.







Sa svojim malim prijateljima.

AUTUMN LIST.



Plutselig har det skjedd en sceneskifte.
Hsten er her; man merker det i luften, p fargene p trr og bladene p baken.

Jeg synes alltid at hst er en litt vanskelig rstid, utrolig vakker i det alle farger eksploderer, men samtidig gjr den meg alltid litt vemodig. For fargene, de vil snart forsvinne. grueglede seg til hsten, blir riktig uttrykk bruke for beskrive mine flelser. Men hvis jeg n ikke prver tenke s langt frem i tid, kan listen med koselige hstting bli riktig s lang og skrytete.

Jeg liker godt:

Grener fra hagen i hstfarger som passer fint i vasene vre.

At dagene fortsatt er lyse, mens kveldene er blitt mrkere og man kan tenne p levende lys.

invitere venner p hstmiddager som inneholder gode gryteretter og rd vin.

Plommepai, selv om siste lass med plommer ble plukket igr. S jeg ser fremover og sier: Eplepai.

Lykke Li sin kolleksjon for & other stories. Vil ha s og si alt, men kanskje spesielt cashmire gensere som kan holde meg varm fremover.



Levering p skolen er en utrolig hyggelig start p dagen. Hsten er liksom starten p hverdagslivet.
Hurra for hverdagene!

ha serieplanene klare. Vi ser n p sesong seks av Mad Men. Honarable Woman trilleren p HBO- anbefales. Jeg har sett frste sesong av Masters of Sex. Og denne hsten skal vi endelig se House of Cards. Elsker disse kveldsdatene foran macen og de komme meg tett inn i Geirs armkrok og trikke p play.

Sopp! plukke. Og spise.

g inn til jobb langs elven. Sk opp #enbltrd p instagram for se bilder av hvor vakkert det er.

JABB. Bra tiltak.

tenke p at, i r, tar vi vr frste hstferie med vr 1.klassing. Vi skal til Ljubljana. Og vi gleder oss.

LAZY SUNDAY.


Freja Beha Erichsen for Inez & Vinoodh for Frame Denim.

Jeg har hatt lyst til dra meg i sengen hele dagen lang, idag.
Takket vre min mamma, fikk jeg vi faktisk sove til langt ut p morgenen, for Una overnattet hos henne. Vi hadde en veldig hyggelig mimremiddagsbesk Nils og Maren i gr, og det satte sine spor.
S til tross for solskinnet og Turistforeningens mange fristende aktiviteter og KOM DEG UT- dagen, har vi for det meste holdt oss inne og gjort meget lite. Med en skolejente som bombarderes med nye inntrykk hver eneste dag, synes jeg at det er viktig ha noen helger der man gjr absolutt ingenting. Og s har det vrt veldig viktig legge henne tidlig igjen, hun sover godt allerede n, s vi slipper "Jeg orker ikke st opp!"-hyling om morgenen. For vre helt rlig, synes jeg at det er litt tidlig for den der. S vi prver oss frem med ulike tiltak.

Og for fortsette i den gode late sndagsnden, skal vi n se mange, mange, mange episoder av Mad Men, og jeg gleder meg som et lite barn. Og spise rester av grsdagens plommepai.

Hper du har en fin sndag!



Mood of the day. Lijena nedjelja.

PORTRAIT OF A CHILD, 23/52.



Portrett av en mann og en liten dame.
Fra vr tur til stmarkneset. Flere bilder her.

Prvu sedmicu u juni, otisli smo na izlet ovdje.

PORTRAIT OF A CHILD, 22/52.


Little girl, mini peopleand big yellow car.

Jeg m prve ikke slippe taket p dette rets utfordring, og mimrer idag tilbake til nydelige mai dager med vre venner i Porsgrunn.

ABOUT THE STEPS, HAPPINESS AND TEARS.



Det var en merkelig og vanskelig flelse, det kjenne sommerfuglene i magen, etter et samlivsbrudd som gjorde meg trist helt dypt inn i sjela. Men sommerfuglene, de var der og tok over, og gjorde hele sommeren og hsten rar, og jeg slet mellom vre p mitt tristeste og p mitt absolutt gladeste om hverandre.
Tiden gikk og gradvis forsvant tristheten, og jeg tillot meg si til meg selv at jeg var forelsket.

Med en gang jeg kunne si det hyt til meg selv, sa jeg det hyt til mine foreldre ogs. De var alltid fullt deltagende i min kjrlighetsliv, og denne gangen var intet unntak.

Det ret fikk jeg min frste godt betalte jobb, kjpte min aller frste leilighet, og s hadde jeg ftt meg en ny kjreste. Og ting fltes riktig.
S riktig at jeg tenkte at dette er kan godt vre det.

Neste vr og sommer var nydelige, jeg husker korte bysykkelturer og sene, lyse kvelder, og jeg ble bare sikrere og sikrere i min sak. Vi var ganske forskjellige, Geir og jeg, men vi hadde det veldig fint sammen. S fint at nr enda en ny vr kom, bestemte jeg meg for fri.
Jeg hadde diskutert det med mine nrmeste allierte, og var fast bestemt. Jeg hadde lyst p en fest. En fest for feire kjrligheten.

Den vren fikk vi vite at pappa har kreft.
Igjen ble hele min verden rar, bare at denne gangen gjaldt det dd og liv. Og enda s forelsket som jeg var, klarte jeg nesten ikke vre glad i det hele tatt.

Beskjeden pappa frst fikk, var grusom, men viste seg heldigvis til ikke stemme. Selv om sykdommen var et faktum, kunne jeg begynne hpe ha han i mitt liv litt til, uten ane hvor lenge.

Hans sykdom gjorde meg enda mer sikker i hvordan jeg hadde lyst tilbringe livet mitt p.
Og det var med Geir.

Jeg fridde den sommeren.
Det var verdens pinligste frieri, men det er en helt annen historie.
Mannen sa ja, og vi bestemte oss til lage en ordentlig fest sommeren etter.

Nr en man er glad i, har kreft, gjelder store deler av livet seg om akkurat det. Sykdommen. Selv de delene, som gjelder noe helt annet, har ved seg en tristhet. Men livet med sykdommen flges ogs av en forsterket glede. En takknemlighet. For livet. Som kommer som flge av sykdommen.

I vrt tilfelle, ble det frste ret pappa hadde kreft, preget av det bli kjent med sykdommen.
Og av bryllupsforberedelsene.
Det var pappa som var med flere gangen hos Cecilie Melli p jakt etter den perfekte brudekjolen.
Det var hjemme hos mamma og pappa p Rissa, bryllupsskoene og tilbehret ble prvd ut. Mamma og pappa var med nr vi bestemte bryllupsstedet, og de var med og prvesmakte p bryllupsmenyen. P mange mter, tror jeg at Geir var takknemlig for at en annen mann kunne ta en del i de avgjrelsene som skulle tas. Og pappa gjorde det med barnslig glede.

Ogs kan vi spole frem til bryllupsuken.
Vre nrmeste venner, vr familie, alle de vi er glad i, er ankommet Bol.
Det er sol, det er sommer, love is in the air.
Jeg har det s bra. Jeg er lykkelig. Nr jeg ser p bilder av meg selv fra denne uken, er det lett for meg se. All lykken. Jeg kan se at jeg strler.

Men det er en person til som strler like mye. Min pappa.
Han har det s bra. Og han er s stolt.

Kvelden fr, har vi fest p stranden. Og s kommer den store dagen.
Vi har ting vi skal gjre. Frisr og alt det andre viktige som skjer p dager som denne. Pappa og Geir er ikke en del av dette,, deres jobb skal gjres senere. Guro er fin, men er mer nervs enn meg.
Jeg er ikke nervs. Ikke den dagen. Jeg er sikker i min sak.
Eneste som jeg engster meg for er pappa. Det at han skal hente meg, og fre meg frem til vielsesstedet.

Kommer mine bein til klare g de skrittene med han, kommer jeg til klare ikke grte fr vi i det hele tatt setter i gang?











Agraff er ute og lager vrt seremoni sted, vi har bestemt ruten vi skal g. Selve stedet er det ingen som har sett enn. Ivar skal vente p oss med sin fele, og vi skal ankomme fra alleen til de to store trrne der havet pner seg.

Det er snart tid, jeg ser det p Guro, for huntar en slurk av martinien for dempe nervene. Jeg tenker at det er best Guro fr litt friskt luft, fr det hele startet, s det blir bare mamma og jeg igjen p rommet. Jeg har fortsatt sminken jeg skal legge, og s har jeg en klump i halsen, for jeg vet at pappa ogs har en.
Vi begynner f drlig tid.
Jeg slr nummeret til hans rom, for n m vi faktisk snart g, men fr ingen svar.

Jeg venter litt, og ringer igjen. Gr ut p balkongen og ser etter han.

Og s banker det kort og tyst p dra. Mamma gr, og pappa og jeg er alene.
Han har tatt seg en ryk i smug, jeg kan kjenne det, men sier ingenting, for egentlig er jeg misunnelig.
Han sier at jeg ser nydelig ut, og jeg kan hre stemmen hans nesten briste.
Han sier ikke s mye mer.

Klar? Spr han. Klar. Sier jeg.

Jeg tar han under armen og vi gr ut av hotellet.
Vi er litt sene.
Jeg ser Ivar vente p oss, og jeg ser den store gruppen av alle de beste menneskene i vrt liv samlet i ring, i mellom trrne der nede.
Vi gr gjennom skogen, vi skal ta til hyre for g gjennom alleen. Det er avtalen.
Jeg klamrer meg til pappas hnd men tr ikke se p han.
Ivar begynner spille.
Folk ser seg rundt etter oss.
Jeg ser p pappa og ser trer i hans yne.
Jeg kjenner mine presse p.
Jeg holder han fast, s fast, i det han skal g den riktige veien til hyre, og fortsetter rett frem.
Jeg forandrer den avtalte ruten.
Vi kommer til den nydelige hvite sirkelen rett bakfra, overraskende p alle, og stakkars Ivar vet ikke om han skal slutte spille eller spille ferdig.





Jeg klarte ikke g de ekstra skrittene, og hre p de vakre tonene, som vi hadde avtalt.
Jeg var redd mitt blikk skulle mte pappa sitt igjen, og jeg vet at jeg ikke hadde klart holde igjen.
Jeg hadde smeltet i trer og det hadde ikke sett vakkert ut.
S jeg avbrt det hele.









Det ble en nydelig seremoni.
Jeg fikk mannen jeg elsker. Og jeg fikk festen jeg nsket meg.
Jeg tror at jeg gjorde pappa glad. Han holdt en tale som for alltid vil vre i mitt hjertet.

Men jeg har angret p at jeg ikke gav oss de ekstra skrittene og de ekstra trene den dagen.

hits