september 2013

PORTRAIT OF A CHILD, 39/52.




Hvor nydelig har ikke denne hsten vrt? Vi har stlet til oss yeblikk i solen, til tross for oppussingskaoset og alt som flger med det. Bildet er tatt i Ila parken, vr bydels favoritt.

Ova jesen uistinu je divna. Cak i pored renovacije stana, uspjeli smo ukrati nekoliko trenutaka na suncu. Ovo je u Ila parku, favoritu u nasom kvartu.

WAKE ME UP WHEN SEPTEMBER ENDS.









Denne september har vrt s ubeskrivelig nydelig.
Hver dag har jeg vknet og tenkt: Idag, idag kommer det gre vret.. og jeg har heldigvis tatt feil.
Solen har skint i hele september og vi har ftt nyte det s mye som oppussingen har tillatt.
I dag hadde vi en nydelig tur p Ladestien, der vi fant en drmmeskog. Og der s vi mange ekorn. Tror du at det var spennende? Vi avsluttet med vaffel og kaffe p Sponhuset.

Og forleden dag, tok jeg lunsjen min ute ved Nidarosdomen. Anbefales p det sterkeste.
Ja, for flere Trondheims opplevelser!Fine Trondheim.

Hvordan har din september vrt?







Ovaj septembar imamo nevjerovatnu srecu sa vremenom. Sunce, sunce i jos sunca. Danas smo trazili vjeverice po sumi, a neki dan setali, suncem obasjanim,Trondheimom.

PORTRAIT OF A CHILD, 38/52.





Nr alt str p som verst, er det godt ha en liten jente som er flink gi kos.

Kad se sve cini crno, pomaze imati jednu malu curicu koja zna da voli. I da to pokaze.

PORTRAIT OF A CHILD, 37/52.



Vi hadde en fantastisk tur til Festningen. Og der fant vi et svrt tre.
Perfekt for jenta som liker klatre i trr.

Na nasem fantasticnom izletu do Festninga, nasli smo jedno ogromno drvo. Super za curicu koja obozava penjanje po drvecu. Ja Tarzan, ona Jane...

BIRTHDAY KID.



Oh yeah, thats me!
Elsker, elsker, e l s k e e e r bursdager. Denneblir kanskje ikke helt som planlagt, men elsker den allikevel.

Moj. Danas. Obozavam rodjendane.

PORTRAIT OF A CHILD, 36/52.



Endelig, endelig, e n d e l i g kom nana! Tror dere at vi ble glade?

Napokon, napokon, n a p o k o n nam je dosla nana! Sta mislite, da li smo se obradovali?

TIPS.

Fra meg til deg, p denne fredagskvelden:

Se p kino: Francis Ha. Det skal, i alle fall, jeg gjre. Den virker s bra.

Har du begynt savne sommeren allerede, vil Marias ferievideoer gjre vondt verre, s vakre de er.

Hr p: Monica Zetterlund.Gjr at jeg savner Stockholm himla mye.
Og jeg kommer til se filmenogs.

Kos deg meddenne linken med nydelige svarthvitt fotografier,viahjartesmil.
Folk var s stilige fr, alts!

Kjrleik er ogs stilig.I svarthvitt. Og i farger. <3

Hvis i Oslo, f med deg Oslo pne hus, lrdag 21. og sndag 22. september.
Mange perler beske, blant annet Regjeringskvartalet.

Krim leses bare p ferie, ikke sant? Vel, takket vre David, begynte jeg p Kepleri sommerferien, og har n mttet lese meg gjennom alle bkene. Vannvittig spennede, og de funker ogs om hstkveldene, ikke bare i sommervarmen. Jeg har filmatisert hele handlingen i hodet.

Vr misunnelig p hvor hot fantastiske Hanneli er i forrige mneds costume.

Prv nye makeup looks, det skal jeg. Snn som denne, via ladybirdnest.

Og nr vi frst snakker fashion og slikt ( Haha, for gjr vi jo s ofte her, eller hva?), liker jeg Vogues Today Im wearing.M serist f gjort noe med hst garderoben min snart.

Apropos hstgarderobe; jeg elsker strikkeplagg, men kan ikke strikke. Charlotte tipser om flinke strikkedamer, fler at det kan vre noe for meg (og Una).

Ok, det er en ting jeg ikke har nevnt, og det er interir og oppussing. Jada, vi pusser opp og jeg blir litt gal. Interirtips fra dere mottas med takk, n er det kjkkenet som skal p plass.
Og alle andre hsttips, kom med de, setter utrolig pris p hver og en!

P.S. Jo, en ting til: Ikke glem forundre deg over hsten og se godt etter hvor vakker den er!

Zelimo gledatiFrancis Ha.
Uzivamo u Marijinim filmovima, joj vec mi nedostaje ljeto.
Slusamo Monicu Zetterlund.
Ljubomorni smo naHannelii zelimo novu jesenju garderobu, otprilike kao ovu.
Da smo u Oslu, otisli bi gledati arkitektonske bisere, koji su otvoreni za javnost ovaj vikend.Strasno nam se dopadaju crno bijele fotografije. Ljubav bez boje beskrajno je cool.
Strasno nam se dopadaju i pletene stvari, aline znamo plesti.
CitamoKeplera, strasno je uzbudljivo.
Zelimo isprobati nove make up look-ove.

..Renoviramo stan, ali o tome jedan drugi put...

ME AND YOU, BABY. ME AND YOU.



For noen uker siden leste jegen artikkel om hvordan foreldre med ett barn fler seg mobbet. Idag skrev Sussane Kaluza om den beste gaven en kan gi sine barn. Begge gjorde at jeg ble lei meg.
Jeg har bare ett. Barn.
Grunnen til at jeg har valgt ikke skrive om dette tidligere, er fordi den historien ikke bare er min, den er ogsGeir sin. Og kanskje litt Una sin.
Jeg har muligens vrt redd for at folk skulle synes synd p oss (Jeghater tanken p at noen skal synes synd p meg!) eller at folk skulle komme med (velmenende) rd, som jeg ikke orket hre p.


Una kom til oss i slutten av 2008, 04.desember, kl.11.10.Den frste kvelden vr sammen,ble jeg forelsket.P ordentlig.Det tok meg noen ftimer elske henne av hele mitt hjerte, ogde kommende nettene pleide jeg stirre phenne i timevis og hrep den rolige pusten hennes. Ikke fordi jeg var redd, men fordi jeg var starstruck og det var s magisk.

Som gravid, derimot, var jeg hpls. Med komplikasjoner og en livslang, innebygdfrykt forat noe skulle g galt underfdselen, var graviditet en skrekkblandet fryd. Mest skrekk, egentlig. Da hun kom, deirmot, var all frykten borte.

I motsetning til flere av mine venner, er ikke jeg den store planleggeren. I alle fall ikke nr det kommer til familieforkelse, sykluser, fdsler og barnehageopptak.
Graviditeten med Unable oppdaget da jeg var p en tilfeldiglegekontroll den01.april, og jeg varheltsikker p atlegen tok enaprilsnarrspk p meg.

S kontroll, det hadde jeg ikke,akkurat.
Noen plan for hvor stor familien vr skulle bli p sikt, hadde vi heller ikke.
Det fins jo folk som vet hvorstoraldersforskjell mellom sskene de nsker seg i en alder av 15 r og som planlegger livet sitt etter det. Det finns folk som vet hvor mange barn de m ha for fle seg komplette. Vi er ikke en av de. Vi var bare s utrolig glade over ha ftt en s nydelig jente som overrasket oss hver eneste dag.

Derfor ble vi sjokkerteda graviditetstesten sommeren 2010 viste et tydelig kryss. Jeg kjente at noe var annerledes, den siste uken i Kroatia, men ventet med ta testen til vi kom hjem. Jeg husker atvi la ossi sengenden kvelden, overrasket og mest av alt glade. Jeg husker at jeg rakk tenkte at N, nkommer livet vrt til forandre seg. Igjen.

Men s fikk jeg en drlig flelse. Ingen bldning, ingen fysisk tegn, bare en flelse. En flelse om at noe var galt, som etter flere uker med underskelser, desverre, viste seg til stemme. Og etter det, bar det til den frste utskrapingen, som man s fint kaller det. Det eret lite kirurgisk inngrep, et inngrepsom min kroppreagerte veldig drlig p.Jeg var idrlig form flereuker i ettertid. S nr formenomsider tok seg opp, ble jeg bare s utrolig glad over atat ting endelig var avklart, og veldig klar for komme megviderei mitt liv.

Jeg tror ikke atjeg, noensinne, rakk bli ordenlig lei meg, for jeg hadde lest meg opp p statistikk ogvisteat slikt kan skje.
Ikke lengeetter dette ble min pappa skikkelig syk. Timene, dagene, ukene, mnedene som fulgte ble vonde.
Det lille overskuddet jeg hadde brukte jeg p Una, jeg prvde s godt jeg kunne fungere i hverdagen og p jobben, mens jeg egentlig bare villetilbringe all min tidp sykehuset.
Selv i dag,nr jeg tenker tilbake p den tiden, fr jeg lyst til skrike.Jeg flte avmakt og frustrasjon, og vi kjempet en kamp vi ikke kunne vinne.
Min pappa sovnet fra oss 18.februar 2011.
I mnedene somfulgtekjempet jeg med holde pusten min i gang.

S noen familieforkelse sto ikke akkurat p agenda.
P dette tidspunktetstartet de fleste rundt oss p kull nr. 2, og jeg fanget meg selv i tenke "Stakkars Una, hun har ingen ssken". Folk hadde ogs begynt hinte og sprre om dette; ikke uventet og heller ikke srligirriterende; og jeg svarte, s rlig som jeg kunne, at vi trengte mertid. Til komme oss til hektene. At jeg hadde nok med vre frisk forden lille familienjeg hadde.

Hsten 2011, tenkte jeg at Ok, kanskje n. Vi kan prve. Og raskere enn planlagt gikk drmmen i oppfylelse. S raskt atdet aldri falt meg inn ta engraviditetstestJeg var i s uffatelig drlig form uten vite rsaken. S begynte jeg bl. Iukevis. Frst p juleaften i Hardanger tok jeg en test.+ - viste den. Ikke igjen! - tenkte jeg.

Jeg var skuffet og fryktelig redd den jula, men jeg holdt ut, og tilbake i Trondheim komviossendelig til sykehuset. Flere nye uker i uvissthet fulgte.
Og s sprakkegglederen min.
Legene hadde ikke sett en utenomlivmors graviditet og jeg vknet midt p natten avubeskrivelige smerter. Jeg ble hasteoperert; bldning i buken, utskraping, hele pakken.
S kom den drlige formen, igjen. Verre enn sist.
Og ja, akkurat da syntes jeg synd p meg selv. Selvflgelig var jeg lei meg for at graviditeten gikk i dassen, men mest av alt var jeg lei meg fordi jeg ikke kunne vre den jeg ville; for Una, Geir og familien og vennene mine. Og jeg ble redd. Livredd. For prve igjen.

Folk spr.
Om dette.
Nr kommer ssken?

Og jeg kjenner muligens p at det forventes. Av meg, av oss. lage en kjernefamilie og skaffe jenten vr ssken. Av og til kan jeg bli lei megover atdet ikke ble slikt.
Nr Una var 3 r, nsket hun seg en liten bror eller sster. N nsker hun seg en hund.

Det som plager meg mest, er tankenp at noen kanskje synes synd p Una. For det er det virkelig ingen grunn til. Hun er frisk, elsket og omgitt av folk som vier veldig mye av sin tid bare til henne.
Ja, det gjr hun sikkert uffatelig bortskjemt og hun tror at alt kretser rundt henne.
Men hun er ogs snill og empatisk og god. Hun er kompleks, som vi mennesker ofte er.
Med et ssken ville hun helt sikkert blitt annerledes, men ikke ndvendigvis bedre.Bare annerledes.

Jeg blir glad over hre om andres graviditeter og jeg leker med sm babyer uten d av misunnelighet.
Det plager meg ikke at folk spr, selv om jeg av penbare grunner verker har tid eller energi til fortelle hele denne historien til svar.
S jeg smiler tilbake og sier Snart...Kanskje.
Jeg tror de freste spr for vre slemme, for sre eller fordmme. Folk flest er kjempe snille.
Det er meg selv jeg blir sint p. Skuffet over. Som nr jeg hrer hvordan jeg rettferdiggjr det at Una er enebarn, som om jeg skylder noen et legitimt svar. Eller nr jeg fler at jeg blir sett p som mislykket, siden jeg ikke har fdt flere barn. Mye sitter i mitt hode.



Lillebroren min kunne jeg aldri vrt foruten, og to barn har alltid virket som det riktige for meg.
S hva nr to barn ikke blir en realitet?
Selvflgelig har jeg noen skikkelig gre dager, og selvflgelig tenker jeg at jeg skulle nske at ting hadde blitt anderledes.Jeg snakker heldigvis med mine nrmeste pent om dette. Nr jeg en tung hstdag nevnte enebarnproblemet for min mor, s hun bare strengt p meg og sa: Det ble jo et menneske av meg ogs, eller hva?

Hva skjer n? Videre?
Jeg tenker at dersom man nsker seg barn, finnes det mter; utveier. Flere.
Utrolig flinke leger p blant annetMedicus tar analyser, og flger opp, offentlig helsesystem tilbyr prverr til par som har prvd f barnuten lykkes, og det finnes mange, mangebarni verden som trenger et nytt hjem.

Hva fremtiden skjuler for oss vet jeg heldigvis ikke. Jeg prver ikke gruble s mye p det.
Nr s disse tunge dagene kommer, husker jeg at vi allerede har en nydelige jente. Og at et barn slettes ikke er en selvflge.

Og nr jeg ser pbilder av barn som blir gasset i Syria, blir livene vresatt i perspektiv.
For vi kan godt nske oss mye mer, eller bli deprimert over at ting ikke ble akkurat slik vi hpet, men fy sren, s heldige vi egentlig er.

PORTRAIT OF A CHILD, 35/52.



Enda en uke. Enda en tur. Denne gangen var vi p skattejakt. Blue gold.

U potrazi za plavim blagom. Jos jedna ekskurzija, jos jedna sedmica.

PORTRAIT OF A CHILD, 34/52.

Med bestas kikkert i hendene og p toppen av Geitfjellet, smilende og glad. Dette ble desverre en av de (altfor) f turene vi fikk tatt i hst.

Sa bestinim durbinom u rukama, i na vrhu planine, zadovoljna i nasmijana.

SUNNY DAY.

Hsten kan helt utvilsomt vre helt ubeskrivelig fin. Denne september har vrt akkurat det. Med tempraturer som fikk mange til snakke om indian summer og fargene som plutselig eksploderte.
Desverre har helsen vrt, alt annet, enn fin, men snn er ogs hsten litt, ikke sant?
Derfor var det perfekt da mannen sa: N tar vi en en utflukt!
Vi kom oss til Festningen p en heeelt vanlig ettermiddag og fikk nyte solnedgangen.
Det anbefales p det sterkeste.

Jesen je preljepa.
Kad sunce sija jos uvijek jako i temprature podsjecaju na one ljetne, a boje okolo kao da eksplodiraju.
Nazalost, jesen je isto tako i vrijeme gripa. Mi smo vec nase odbolovali.
Prosle sedmice, izvukli smo iz svakodnevnice, i pobjegli na izlet. Tek tako, jedno obicno popodne. I divno se proveli.



Fargene om hsten, alts. Gjr seg spesielt godt mot en knallbl himmel.


Destinasjonen var fantastiske Festningen.


Vi er altfor sjeldent der. Til tross for at jeg liker meg s godt der.


Vi fikk med oss solnedgangen.


Og det fantastiske lyset over Midtbyen.


Tegneblokken og blyantene var, selvsagt med, for forevige utsikten.


Flere enn oss hadde tatt turen hit, denne tirsdagsettermiddagen.


Blant annet disse to, under det store treet... Jeg tenker p at det sikkert hviskes noe hyggelig...


Og nr de forlot spoten, lp vi dit og overtok.


Og klatret i treet og disset i vei. Lykke!!!


Ja takk til flere utflukter p helt vanlige dager!


Tusen takk Geir og Una, for en fantastisk tirsdagsettermiddag. Elsker dere!

(VALG) DAGENS 09092013.






Hei. I dag er en viktig dag, og jeg hper at du har gjort plikten og brukt stemmeretten din.
Jeg gjorde det rett over klokken 9 i dag tidlig. Ifrt Bebas, min bestemors, ullbukse og silkeskjorte.

Godt valg!

Election day! Danas glasamo. Od glave do pete obuceni u Bebinu garderobu.

JE TAIME.

Idag har vi bryllupsdag! Den sjette. Jeg fler megveldig heldig, hver eneste dag.
Og igr fikk vi feire kjrligheten, Oline og Morten, p ordentlig, til sent p natten. ( Husker du Olines eventyrlige bridal shower?)

Jeg elsker, elsker, eeeeelsker bryllup.I r var vi s heldige til oppleve hele tre.
S for feire kjrligheten, tar jeg dere med p tur til nydelige Lutry, og til (enda mer nydelige) hovedrolleinnhavere ved navn Nina og Jrgen. For alt var som tatt ut av en film. Flg med!


Se bare det kysset! Men fr de kom s langt, skjedde dette:


HeleLutry var ikledd i hjerter.


Og gjestene samlet seg foranbyens lille steinkirke. Det var mange kjente og kjre ansikter se.


Jeg var s glad av vre med det forrige brudeparet, Siri og Amund.


Kirken var like fin inneog spenningen steg mens vi ventetp bruden.


Og nr hun kom, ble alle trollbundet. (Nina leker ikke brud, alts!) Major trer-i-yne yeblikk.


Selv Oda klarte sitte heltstille gjennom helevielsen.


Og etter det obligatoriske bildet med presten, kunne fru og herr endelig kline.


Vi ropte: Hurra! ( Og jeg lurte p om dette blir neste par ut?)


Vi blste bobler og tok bilder.


S mange av mine favoritt mennesker var samlet p et sted, blant annet Julie. (Joile, som alltid)


Jeg hadde pyntet med knallgul Lavin og vintage kpe.


Men ingen var nydeligere enn Oda. (Okey da, kanskje bruden selv... Neida, selv ikke bruden)


Men fr bryllupsfesten kunne fortsette,mtte vi ve...


Kall oss gjerne Las Ketchup II.


Jeg vet ikke hva gutta kalte seg, men de var fine.


Landskapet, vret og slottet var heller ikke s verst.


Men mest eventyrlig av alt, varbrudeparet! Sukk.


Jazzbandet spilte Ninas toner.


Alle Ninas venner var samlet, Kathrine og Silje var de nydeligste forlovere.


Og Nina smilteubeskrivelig vakkert.


Visklte.


Og var s glade. Og s forflyttet vi oss inn.


Maten var utskt.


Og brudeparet var ikke de eneste som fikk svinge seg p dansegulvet.


Forfesten varte,i kjent Nina og Jrgen stil, til altfor sent. Men akk, s bra vi hadde det! Som i et ekte eventyr.

(Ogher er sangenfor Nina, the one and only. med melodi av Asereje, Las Ketchup)

Engelte og musefletter
Matos kjole og stvveletter
Herregud, s feil vi da tok!

Korte skjrt og glitterstropper
magetopp og struttepupper
var nok heller mere din look.

Du er tffe, kule, pene Nina
Du er alltid nattens diva
Vin og jazz og mat vil alltid fenge

Klokka tikker sent p natten
Med Nina s gr alltid praten
Noen ganger ogs litt for lenge

Vi vil sove!
Hun har lakenskrekk
Vi vil soooove!

ref.
Hun vil briljere, sjokkere, diskutere
Og vi m akseptere, levere, imponere,
s hun kan snakket mere og servere mere vin

Du prvde deg p brett og ski
men der fikk du ikke gli
P afterskien var du dronning

Jeger og badekar,
badstu i glade lag
Du jaktet p en ind.k siv.ing

Jrgen du ville ha
uansett hvilken dag,
han tok deg med storm i ryttergangen

Elskere i en fei
Alt er gtt deres vei
Dere har to sm ste sammen


Jrgen er mannen,
den store hannen,
ingen annen

ref.
Du kan sjarmere, prestere, kokkeligere,
alltid harmonere, dandere og mblere,
vi lar oss imponere av din gjennomfrte stil

Vi vil marsjere, vrikkere, bailere
og bare danse mere, danse mere, danse mere
N skal vi feire dere helt til slottet ramler ned.)
hits