september 2012

THE SKY OVER ME.





Una,disseri Ilaparken:
"Jeg m ha mer fart! Meeeer! Faaart!
Jeg vil helt opp til himmelen!
Jeg vil helt opp til dedo.
Jeg blir stille.
Hvor mye fart tror du jeg trenger fr jeg kan se han?
Jeg vil opp til dedo! Mer fart!

Una, leker med hestene sine, og disse hopper hyere og hyere:
"Jeg skal kaste de helt opp til dedoen min.
Jeg blir stille.
Likte han hester?"

Una, p flyet til Venezia:
"Mamma, mamma, se der! Der er himmelen!
Men hvor er dedo? Hvilken sky bor han p?
Jeg blir stille. Jeg kjenner en tre presse seg p. Se ut, s fint, sier jeg.
Men hvorfor kan jeg ikke se han?"

Alle disse sprsmlene.
Alle disse tankene i det lille hodet.
S overraskende stortsavnet hun kjenner p er.
Kanskje smitter mitt savn over p henne. Kanskje husker hun litt, kanskje er det bare en flelse hun brer p. Av bli elsket av en som forgudet henne over alt i hele verden. Av ha en bestevenn.
Jeg klarer ikke besvare disse sprsmlene og jeg klarer ikke forklare henne hvorfor han ikke er med oss. Jeg prver, men kommer til kort. Blir stille. Redd for si noe feil. Redd for skremme henne ved at hun ser meg grte.
Hvordan forteller man en trering om dden?
Kanskje det er like greit tro p himmelen?

Bursdager er tffe. Veldig tffe. I min familie har vi hatt to den siste uken.
Jeg gr sjeldent til gravplassen.
Denne uken gikk jeg.
I hstsolen, tenkte jeg plutselig som Una, "Tenkhvis han ser meg n!"
Ville han likt blomstene p graven sin?
Ville han hatt lyst trke av trene mine?
Ville han klemt meg hardt, og hvisket: Gratulerer med dagen, lille venn?
Han ville nok klemt meg.
Hva om han plutselig sto der og ventet p meg?
Ogs tenker jegfort pat jeg holder p bli gal, og jagertankene vekk.Ogistedethrer jeg p musikk som fr meg til grte og drikker vin om kvelden etter at Una har lagt seg.





Una stalno govori da je njen dedo na nebu. I da je gleda.
Ljuljajuci se na ljuljaci, zeli da se ljulja jos vise(!), jace(!), ne bi li dosla do dede.
Leteci avionom, pita me zasto sad ne vidi svog dedu, kad vec letimo nebom.
Toliko je puna pitanja,, i toliko je puna neke svoje jednostavne djecije logike, a opet toliko boli vidjeti koliko joj nedostaje. I tako je iznenadjujuce.
Mozda se moja tuga, preslikava na nju, iako nikad ne placem pred njom.
Mozda samo u sebi ima neki jak osjecaj da je bila voljena.
Od nekog koga vise nema.
Voljena do neba.

BROTHERS, SISTERS AND THE REST.



Helgen kan best oppsumeres med disse 4 bilder.
Sskenbarn og sskenkjrlighet.
Og sol!
Det var s fint!






Trondheim, 21.09.2012, Amund og Siri p besk fra Bergen.

FRIDAY!



Ha en fin en!
Zelimo vam suncan petak!

AUTUMN SUN.

Jeg har vrt i skikkelig drlig form de siste dagene. Migrenen har sltt inn for fullt og ikke villet gi slipp. Men imorgen er det fredag og snart kommer helgen, og jeg hper, hper, hper at jeg slipper ha mer vondt. Og s hper jeg at solen vil skinne.
P meg.
Og oss.
Og deg!








Ilaparken, med Amund og Siri, 22.09.12.

LITTLE BROTHER. BIG LOVE.



Men n er det bare ett r til selveste lillebror blir 30.

Blize se tridesete i malom bratu.

3XBIRTHDAY. ON INSTAGRAM.


Ble ballonger. Rosa lys. Og gode klemmer.


Trommebursdagssang.


Gave! Ny ullkjole fra Sonia Rykliel fra Shine. N kan vinteren bare komme.

@nyveibakken

1. Plavi baloni i roza poljubci.
2. Rodjendanska pjesma.
3. Nova haljina od Sonie Rykiel. Nek zima sad samo dodje.

PIAZZA SAN MARCO.






















Venezia, august 2012.

BIRTHDAYGIRL.STILL.






"Mamma, du m sove lenge, lenge, leeeenge imorgen. For vi m blse ballongene og pynte!"
S opprmt. Og s plutselig s stille!
"Oooops! nei! Det skulle vre enhemmelighet!"

Fine, fine Una. Jeg har aldri sett henne glede seg s mye til feire en bursdag. Heldig som jeg er, s var det min bursdag. Det er fortsatt min bursdag idag. Hurra!























Tusen takk, den lille familien min. Nr bursdagssangen blir fremfrt med stor innlevelse og med skikkelige trommeslag, da m man g inn i det nye ret (33.ret) med smil om munnen. Yes! P.S.Gleder meg vise dere hva jeg fikk i gave!



Rodjendanske pjesma izvedena uz punu koncentraciju!

KARI-ANNE & JOHANNA.







Nydelig! Helt utrolig nydelig! Foto Kari- Anne Toth.

BITS+PIECES.

Fighting the fall depresion with...


Plommer p treet.


Plommer p kjkkenet.


Ny plante; farvelgave fra vre kjre naboer, som ikke er vre naboer lenger.


Nye filmer i filmhyllen. Drive m vre fjorrets sterkeste film. Skikkelig gsehudopplevelse. Se den!


Ligge i vinduskarmen og se p filmer.


Geir sine rde sokker.


Og Unas nye, rde sko.


Bekjentskap med nye magasiner.


Sirkler. P Ila.


Sm fine venner p besk. Sofia.


Og store og sm p sndags-pizza-besk. Fineste Beba og Attramadal Einbus.


Turer i nabolaget.


Mosen p veggen.


Rdt og grnt. I sollyset.


En ny, fin venn i vinduet.


Kunst og sndagsjazz (og vafler) p Ila Brannstasjon.


Fine, fine Maren. Endelig p besk.


Med dip dyed hr og fantastiske nye Isabel Marant jakke.


Geir sitt (masse!)hr. Og Geir sine matlagings evner.


Som resulterer i noe som dette. Bouillabaisse. Mmmmm...


..Som spises ifint selskap. (...Denne fantastiske kvelden resulterte i en meget morsom bestilling av en ny utenlandsk tur...!!! Tiiil????En tur er velnoesom i seg selv hjelper p hstdepresjonen.)

...Sa sljivama, dobrom klopom, novim cvijecem, jesenjim bojama i dnevnom svetloscu, drecavo crvenim carapama i cipalama, novim filmovima za jesenje veceri, posjetom jedne specijalne, mlade dame i malim i velikim prijateljima.

HEI!

Photobucket

FAMILY PHOTO, SPLIT, 040812.



God helg!

EASTER 2012.


Mens jeg hadde en jobbe-by-pske, dro Geir og Una..


...til fantastiske Hardanger.


De kjrte med bt...


og i bilen til onkel Knut Erik.


P Lyning ventet lille Isa med tante Siri, Amund, Ingvar og besta Ingunn.


Anve ogs kom p besk.


Om dagene gikk de p tur, slo opp telt og det sndde.


Tente bl.


Og mtte andre hyttefolk som ogs ville lete etter pskeegg.


Tre generasjoner Lyningsjenter! Fine!


Det gyeste var nok bade i badekaret med sskenbarnet Amund.


Og n er det ikke lenge til vi ser Amund igjen.Vi ser hanfaktisk idag for han kommer p besk! Hurra!

DAGENS, O20912.






Unaskjole er helt ny,sydd og kjpt til en billigpengei Venezia. Super st gammel dame sto for kreasjonen, og p kjpet flgte bde godteri og klem og kyss. Likerkjolen s godt.
Liker min ogs veldig godt. Den er fra Vero Moda og verken klem eller godis flgte med, men det fr s vre. Sandalene er i neonrosa og fra See by Chloe.







Venecija je bilo vrijeme za haljine!
Unina skroz nova, kupljena u Veneziciji. Uz nju su pratili poljupci i slatkice slatke, staretete sto ju je sasila. Nije losa, zar ne? Moja je iz Vero Mode, a ni bomboni, ni poljubci nisu bili dio deala.

FROM ABOVE.
















2009. Tenk s liten stoooore Una en gang var. Og s st, tr jeg n pst.

Nesten helt uffatelig og uforstelig at det lille menneske ikke alltid har vrt der.At hun bareentret livene vre den desembermorgenen og forandretlivene vres grundig.

Una er veldig opptatt av vre stor for tiden.
Jeg spiser egg!
Jeg soverhele natteni sengen min!

Pstr hun selv. Jeg vet ikke om jeg kan si meg enig.
Snart kommerjeg til bli like stor som Sofia i barnehagen, (Sofia er forresten 4.5 r gammel) og da skal jeg spise grnnsaker ogs.Full av logikk.
Hun er altfor spent til f ro til sovne om natten, for det er om natten hun vokser. I flge henne selv.
I natts drmte hun. Og gjennfortalte drmmen.Det var rart!, sa hun.
Det er utrolig mye rart som foregr i det fortsatt lille hodet for tiden.

For selv om hun er stor, er hunfortsatt minlille. Selv om hun er fryktls, blir hun kjempe redd Cruella De Ville. Selv om hun pstr at hun sover i sengen sin natten lang, kommer hun krypende til oss og vil holde min hnd, akkurat som nr hun var baby. Hun er fortsatt flink til danse. Kan bare skrive A og U og aldri N. Hun hrer ikke etter, nr vi prver lre noe bort, for hun vet som oftest best. Hun er veldig opptatt av mennesker og av ha venner.Hun er rettferdig, nr det passer henne. Hun har lrt seg bde forhandlings og hersketeknikker.Hun er utrolig morsom, synes vi.

Morsom, men ogs utfordrende.
Den lille damen har en utrolig sterk vilje. Hun er urokkelig og prinspippfast. S bestemt! Hun vilsjeldent innrmme at hun tar feil. Av og til lser det seg fullstendig for Una, og da m vi bruke masse krefter, mye mer enn vi har, for f hun til glemme viljen sin. Sterk vilje er bra.Jeger nesten misunnelig. Jeg eren diplomat, jeg finner kompromisser, Una er drlig p akkurat det. Kanskje lrer hun med tiden. Av meg. Kanskje lrer jeg av henne.

For selv om det kjennes som om hun alltid har vrt der, har vr fellesreise akkurat begynt..Det skal bli lrerikt. Og det skal bli morsomt. Det er bra sl flge med noen medegne meninger.


2012.

MONDAY!

...med blanke ark og fargestifter til...







Nasiljite vase olovke, ponedjeljak je! Novi pocetak!

I KEEP ON FALLING.















For noen uker siden sprang vi i gresset. En ivrig liten jente strekte seg p sine tr fr n opp til grenene og plukke de grnnebladene.
N skal de snart begynne falle. Helt av seg selv. Kanskje de allerede har begynt. falle.
Hsten, vet dere.
Da verden blir varm og frvinteren tapper den forfargene.
Hsten. S vakker.
Det henger en spenning i luften om hsten. Det er ikke bare kulden. En forventning nesten. Kanskjehenger det igjen etter alle r med skolegang,tanker om en ny start, nye muligheter, nesten sommerfulger i magen. Men s kommer mrke, regnet som ikke slutter, sommerfulgerflyr av grde, eller dr de i kulden? Den frste forkjlelsen er allerede her.

Jeg har tusen og EN tanke i hodet, og er tom p samme tid.

S jeg m legge en plan. En slagsplan.
Ikke bli tom, ikke g i hy.
Jeg m holde p spenningen. pne ynene for se hstens eksplosjon av farger. Jeg mlese nye bker, se nye filmer, synge av full hals til god gammel musikk. Tenne lys nr mrke tar over. Oppdage nye tesmaker. Snakke med min venn som jeg savner.Mine venner; omgs med de; Kom over! Bruke mye tid p det nye gule badet vrt, og bruke mye tid p skrive tale; kanskje sl sammen disse to og skrive p badet. Ta tak i alle de spennende oppgavene jobben byr p. Ikke vre redd. Jeg m kose meg masse. Og kose masse. Jeg m forelske meg i hsten p nytt.

Har du tips til film, serier til lange kvelder som jeg kan se med kjresten, gode bker, ting finne p om hsten, kom med de! Det trenges og settes pris p.
Jeg begynner kampen mot depresjon ved f en nydelig jente p besk i morgen.
Det blir bra pning, det.



FAMILY PHOTO, VENEZIA, 020912.



En dag regnet det i Venezia ogs.
Det gjorde ingenting, for vi var sykt lykkelige.
Litt snn som denne dagen her.

Jedan dan, utekla nas je kisa cak i Veneciji. Ali nije nam smetalo, jer smo bili skupa i bili smo sretni. Bas kao i ovaj dan.





THE GRASS WAS GREENER. THE LIGHT WAS BRIGHTER.






August 2012. High Hopes, Pink Floyd.

MAMMA!

Straks kommer min mamma hjem etter to ukers ferie, og jeg er s utrolig glad for det! Juppi!

Uskoro se moja Meca vraca kuci, ja sam presretna zbog toga. Jupi!


foto: 2009

ORANGES. BLUES. AND IN-BETWEENS.





























Sommer 2012. Instagram.

VENEZIA. ON INSTAGRAM.


The sky.


Lion at San Marco.


All these churches...


Oh, Venice, You are beautiful.


Old friends. Make me think of mine.


On the way to Biennalen.


Our palace.


Our ceiling.


The lamp.


Murano, I guess.


Little girl. Big room.


Doesn't scareher at all.


A boy with a rabbit.


And a zebra on a wall.


Great wedding anneversary at Paradiso Perduto. Late night.


Don't let the light in.


Ok, let the light in.


And play some funky music, white boy.

THE HANDS.

Jeg satt der og holdt hnden hans.
Strk den.
Jeg turde ikke se p han. jeg turde ikke prve f yekontakt.
Jeg ville ikke, for jeg var redd at det var for sent.

Han hadde ikke snakket til oss p et dgn eller s.
Smertene gjorde at de eneste lydene som han kom med, fikk meg til tenke p et skadet dyr.

Han s fremover.I det fjerne.Han hostet flt.
Modige mamma snakket til han. Prvde hjelpe hanmed hoste.
Feige meg, jeg holdt bare den fine hnden hans.
S ikke opp.
Sa ingenting.

Hele han var blitt til en annen. ynene hadde vokst, resten av han hadde krympet.
Men hendene er det som forandrer seg sist.
Hendene var nesten, nesten slik de pleide vre.

De var mitt holdepunkt, de var mine pappas hender.

Jeg elsket hendene hans, selvetter at jeg fylte30, kunne han ta hnden min i sin, stryke den og kysse den og si Lille jenten min. Han var s flink med gi.

N strk jeg hnden hans.
Og den var s varm.

Jeg fant trst i det.
Noen hadde fortalt meg at dende mennesker blir s kalde p hender og ftter i dagene fr dden inntreffer. Varmen i hendene hans gjorde at jeg klamret meg til hpet. Natten fr, da jeg i 2-tiden skulle forlot han og mamma p rommet i enden av sykehuskorridoren,var fttene hans iskalde. Jeg gikk ut i februarnatten og grt. Trene frs nesten fast.

Jeg tenkte at n klarer han ikke mer av dette,samtidig somjeg kommer ikke til klare puste nr han ikke er til.

Dagen etter kom solen frem.
Den skinte gjennom det store vinduet; for vi hadde trukket gardinene til siden; p de knallgule rosene mamma hadde kjpt inn.
Planen minom dusje nr jeg kom frem til sykehuset bleavbrutt, hosten hans gjorde at jeg skjnte at jeg br la vare.

Telefonen ringte. Guro. Jeg slo av lyden. Meldingen tikket inn: Jeg vil bare vite at alt er ok. Jeg visste at ingenting var ok. Det gjorde vel hun ogs. Jeg svarte ikke.

Sykepleierne gikk omkring i rommet. De gjorde sikkert bare jobben sin. De irriterte vettet av meg; smilende, trstende, forberdt for yeblikket.Jeg var ikke klar. Jeg ville flykte.
Legen hadde sagt tiloss:Sitt rundt han. Ingen protesterte. Ingen ropte.
Alt var stille.
Bortsett fra radio. Den sto p. Og fra mamma som stille kjempet.

Haris gikk ut av rommet en tur. Jeg strk og kysset hnden hans.
Jeg torde ikke se opp. Feige, feige meg.

Plutselig sa mamma: Rop p Haris! Haris dukket opp, i samme yeblikket som hun sa det.

Min far snudde seg motmin morog hun sa, full av kjrlighet: Hva er det, gullet mitt?
Han pustet meget sakte inn.
En tre rant ut av det trre ye p den trre huden. Plutselig en tre.
Og s pustet han ikke mer.

Min pappa var min borte.

Jeg sa ingenting; ropte ikke. Jeg husker ikke engang om jeg grt. Jeg tror jeg grt.
Jeg har tenkt i ettertid at jeg skulle ha ropt at han mtte puste inn en gang til, fortsette. Jeg sa ingenting.

Jeg bare holdt den varme hnden hans. Strk den.
Og jeg tenkte p at av alle grusomme ting vi hadde opplevd i lpet av de siste mnedene, var dette det minst skumle av alt. Han hadde ikke vondt lenger. Det var en trst i det.
Jeg forsto ikke.

Etterp, lenge eller etter noen timer,gikk Haris inn til han. Satt der. Grt, kanskje.
Jeg torde ikke.
Min pappa var ikke der lenger.
Kanskje hadde hendene hans blitt kalde.

Hanhadde ftt p seg finklr; gr dressbukse. stripete Burburry genser kjpt p vr tur til Tenerife. Jeg ville at han skulle ha pseg klokken han fikk i 50-rs gave,men er sjeleglad for at mamma beholdt den.
Hun, p den andre siden, var opptatt av ta p han briller. Ikke rasjonelt, men s livsviktig i yeblikket som ikke hadde noe med livet gjre.

Jeg fokuserte blikket p min mor, var s redd til slippe hun ut av synet.
Jeg er den dag idag usikker p om jeg var reddfor at det varhun eller for at det var jeg skulle forsvinne i sorgen. Kanskje begge. Kanskje jeg trengte et fokuspunkt...

Jeg har lenge villet skrive om de varme hendene hans.
Om varmen som ikke forsvant fra mine hender i dagene som gikk etter hans dd.
Akkurat som om det lille av livet som var igjen den livselskende store personen han var, konsentrerte seg i hendene hans, og forflyttet seg i mine.

Jeg var nummen i dagene som kom; alle var det.
Hendene mine brant, resten var lamt.
Jeg kunne ta mamma i hnden og si: Kjenn! Og hun s forundret tilbake: Du er jo glovarm!
Det skjer rare ting i kroppen nr et menneske opplever et sjokk. Disse varme hendene hans, varme hendene mine, kommer til vre med meg for alltid.

Iettertid, har jeg derimot ftt veldig kalde hender.
Av og til, blir neglene mine likbl.
Da kanjeg tenkte fort: Kanskje jeg dr i natt!,men s trster jeg meg med at det er vanlig ha ddsangst etter ha sett dden. Det rare er at selv s feig som jeg er, frykter jegden ikke. Ettter at pappaen min dde, er jeg blitt mindre redd. Mye mindre redd. Det verste var allerede opplevd. Dden var allerede kommet p besk.

Jeg har ikkensket skrive om denne dagen. Men s leste jeg dette.
Jeg fikk aldri sagt noe.
Ikke den dagen.
Men jeg var flink ellers. Vi er flinke si at vi er glade i hverandre.

I sommer, pleide jeg ta meg lange, lange svmmeturer ut i havet. Alene. Flt p ryggen og tenkte p min far. Ofte kom minnene frem: hvordan han ville lpt ut i vannet, hoppet, svmt etter, ropt. Og s kom savnet.
Av og til, lot jeg hodet mitt dekkesav vann.Jeg kom under, holdt pusten. Da tenkte jeg p den siste dagen.

Hvis jeg grt, og jeg grt ofte, kunne jeg bare skylde p havsaltet.

Jeg har s lenge villet skriveom de finehendene hans. Varmen den dagen, men mye mer om hva devar fr. Fr han fikk kreft, og fr han ble lenket til sengen.
Alt det deskapte. Tegningene og maleriene.
Alt det de snekret. Hus etter hus.
Hvor myke de var holde og hvor gode de var trste.
Hvor vakre de var.
Hvordan de laget Una sin vugge.
Og hvordan de holdt Una i hnden nr hun hun skulle sovne.
Hvordan han krllet seg sammen med hendene under ansiktet, sovende p siden, som et lite barn.
Akkurat som Una gjr det.
Akkurat slikt.

WEEKEND IN SIGHT.



foto: sommer, Ranch, Bol.

BLACK CAT.





Denne keiserinnen av en katt fant vi i Dioklecians pallassi Spilt. Jeg vurder fremkalle bildet henge det p veggen. Elsker skygene. Og elsker katten, s klart! Jeg elsker ogs Svart Katt, Hvit Katt filmen og dersom du ikke har sett den fr, br du gjre det snarest!

Ovacrnakraljica maca uslikanaje u Dioklecianovoj palaci u Splitu.Favoritslika od ljetos, koju zelimobjesiti na zid. Jos jedan favorit je Crnamacka, bijeli macor.

RAINDROPS AND SECRET TREASURES.







Det regner ute. S-k-i-k-k-e-l-i-g. Det kommer visst til storme i natt ogs. Det kjennes som november, ikke i det hele tatt som fine, lune september som jeg er s glad i.
Det kjennes helt feil.
Regnet som slr mot vindusruten, minner meg om en regndagi sommer.
Den ene regndagen i sommer.
Dagen davinden vekket oss om morgenen, men asfalten fortsatt kjentes varm dette til tross.
Dagen da himmelen ble tappet for farger og overdekket med tunge skyer, mens plantene endelig fikk skinne i sin fulle glans.
Da jorden fikk sin etterlengtede nring.
Dagen da vi bestemte oss leie en bil og dra p utforskning av ya.
Dagen da vi flte at vi oppdaget en skatt i det vi ruslet rundt langs forlatte steinhus i landsbyen Skrip.
Da vi hilste p en gammel dame med en gammel, mrk vinkjeller og god rd vin.
Dagen da klemmene til Una varmet oss alle litt ekstra.


Det er rart hvordan selv regnfulle dager kan fles som de fineste og de varmeste...
I dag er ikke en slik dag. Regnen ute minnermeg om at en lang, mrk vinter er p vei. Una sover. Jeg savner min mamma. Og min pappa. Skjulte skatter er langt, langt borte.























































Cudno je to kako cak i jedan kisni dan moze biti lijep.
Kao ovaj na slikama; oblacni; ljetos. Kad smo iznajmili kola i igrali se istrazivaca otoka Braca. Kad smobilisigurni da smo otkrili blago nadjeci selo Skrip. Kad su Unini poljubci grijali maloekstra.

I danas je kisa. Ova je hladnija i najavljuje zimu. Mrak. Nema nista lijepo u njoj.
Meni nedostaje moja mama.
Moj tata.
Una spava.
Skrivena blaga negdje su daleko.

FIVE YEARS!






foto: Maren Todal.

PALLAZO ZEN E UNA BALLERINA FAMOSA.





Lille ramp har de siste dagene danset rundt i vr venezianskepalass. Det tar p, it's a hard life. Mange rom lpe rundt i. Men la oss ta en titt frst.


Palasset heter Palazzo Zen. Og i en uke var detvrt hjem.Velkommen!


Leiligheten er enorm og det tar lang tid lpe gjennom alle rom. Det er fryktelig hyt under taket.


Og det er mange antikke mbler hoppe p.


Soverommet vrt har en balkong med utsikt over kanalen.


Det er s stort at det fint gr an hoppe tau.


Bare se..


Hopp!


Leiligheten har mange, mange,fine gamlespeil s man ser seg selv nr man danser.








Men n, n er vi tilbake til hverdagen og til 2.50 under taket. Det er fint, det ogs.Men Venezia, vi savner deg allerede, du har vrt eventyrlig. Det vi ikke savner er dine mygg, det ble mange nok myggstikk som det er.

( P.S. Det er 13 r siden Tuva og jeg boddeulovlig p gulvet til klassegutta og ble skjelt ut morgenen etter av en veldig sint eier- og alle vet hvor sinte italienske damer kan bli.. Palasset var noe ganske annet og noe ganske magisk,vi har vrt super heldige over finne det. Dersom du skal til Venezia en dag, anbefaler jeg det p det sterkeste)

Mala primabalerina (ili mozda prije Pipi Dugacarapa) isplesala se i iskakala se i izuzivala se u palaci Zen u kojoj smo zivjeli zadnjih pet dana u Veneciji. Sada smo se vratili u nasu svakodnevnicu i u2,50 do plafona, i moram priznati da nije ni to lose.

nadja

nadja

34, Trondheim

Hei og velkommen til vr lille blogg! Vi er en liten familie p tre, og frken Una p 4 r styrer vrt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er ogs veldig st. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits