september 2011

hurrAAAAAAAA!

video:sam6119


Gi meg en hurrAAAAA for helg! Og hurrAAAAAfor Lille I som fyller r!

Aaaaaa za vikend! I Aaaaaaa za Ingrid koja danas slavi rodjendan!

NO ONE COMES FROM NOTHING.

Den mtte jo komme.
Tristheten.
Endeligheten.
Jeg visste det.
Noe annet hadde blitt rart.
Jeg dro til Oslo vel vitende om at det kom til skje. Noe annet hadde jo blitt rart.
Alle har snakket til meg om de vanskelige merkedagene. De tunge. S jeg visste det.
Men jeg dro. Jeg hrte stemmen hans i hodet: Middagen i Rdhuset skal du ikke g glipp av. Han gikk aldri glipp av noe. S jeg dro.
Og jentene var gode, de er de beste. De sang og i et par yeblikk glemte jeg meg.
Men nr jeg senere p dagen klemte Una var savnet der. Og det var s slende stort at jeg nesten mistet pusten.
Ifjor hadde han blitt hjerteopert. Hans store, store hjerte.
N banker det ikke lenger.

Jeg syntes at min bursdag var forferdelig, men min tristhet lever jeg med hver dag. Nr min lillebror fylte r p tirdag, ble jeg fylt av en enda strre sorg. Jeg tenkte p alle stundene han er blitt frarvet. Det nyte bursdagskake sammen, de kjedelige tv-kveldene, de store yeblikkene, kranglene, klemmene.
Og Una, huntegnet idag. Hun tegnet et helt menneske med hr, og skjegg, og yne og rer. Og et par sko. Han elsket tegne. Han var en mester. Hun er blitt frarvet. Tyven, tyven.

Denne uken fikk vi beskjed at en av pappas bestevenner er dd. Og en venninne fortalte at hun ogs mtte begrave sin pappa. Rettferdig er det i alle fall ikke.

Den endeligheten er vondt. Og en bursdag tallfester den.


S fr man bare hpe at det er slik som Johanne sier, at trsten kommer med se seg selv bli mer og mer lik de som ikke er lenger. Jeg synes i alle fall lillebroren min ligner mer og mer i utseende og handling p min pappa. Han er et like fint menneske. Og jeg elsker han kjempe hyt!

Naravno da je moralo ovoliko boljeti.
Prvi rodjendan bez tate.
Sve drugo bilo bi cudno.
Osim bola.
Ni na trenutak zaboravljeno.
Otisla sam u Oslo znajuci da ce boljeti. Kao da sam cula njegov glas; Idi, nemoj to propstiti. Taj nikad nista nije propustao.Sjedila sam za svecanom vecerom i gledala svijet oko sebe njegovim ocima.
A opet mi se cini kao da je moj rodjendan prosao malo manje dramaticno, ocekivala sam bol i boljelo je do neba, ali ja sa svojim bolom zivim svakodnevno. Harisov rodjendan prosao je bolnije. Ne mogu da shavtim da njih dvoje nikada nece dozivjeti ono sto bi trebali. Zao mi je svih trenutaka sto su im ukradeni. Ove sedmice saznali smo da je jedan od tatinh najboljih prijatelja umro. I jos jedna prijateljica sahranila je svog tatu. U toj bolesti uistinu nema pravde.

A onda sa druge strane, gledam Harisa i ponosim se covjekom koji je postao i znam da bi se tata isto ponosio. Podsjecaju me jedan na drugog. Isti su.
I u tome je utjeha.
Ali zato i ekstra boli.


foto: 25.09.2010. P bursdagen min vknet pappa fra operasjonen/ Moj rodjendan nakon operacije.

GIRLPOWER!

Min Oslohelg har vrt preget av skikkelig girlpower. Og det er nesten ingenting jeg elsker mer enn de sterke, vakre, kloke venninner som jeg er s heldig ha. Takk for at dere er dere, denne helgengav dere megmasse mot og inspirasjon til mte hsten og hverdagen fremover.

Disse to var like skjnne som jeg p forhnd antok. Jeg tar det tilbake: de var faktisk enda skjnnere. Vigdis,(avbildet fortsatt i 20-rene) og Emma (veeeldig tidlig i 30-rene) inviterte p cava og en god dose latter. Tuva og jeg kunne jo ikke si nei til det.
Jeg hper de setter seg p toget nordover snart.



Dagen etterfikk jeg enda et nytt vennskap. Endelig fikk jeg mte lille Oda. Hun passet perfekt inn i gjengen. Tuva, Marianne og mamma Nins var ogs med. Jeg ble ganske s betatt av den lille skapningen, og gleder meg allerede mte hun igjen.





Lrdag feiret NAL sin bursdag. Hele hundre r. Vikledde ossi vre fineste festklr og dro pmiddag p Rdhuset. Det var en opplevelsesrik aften. Og nr jentene sang bursdagssangen til meg, i det klokkene ringte inn en ny dag og vi sto utenfor p Rdhustrappen, tenkte jeg at jeg heldig. Heldig for ha disse fantastiske mennesker rundt meg, at de husker bursdager og liker synge, og at de er mine venner. (Nr resten av arkitektstanden sang bursdagssangen p nachtspielet i Snhetttas lokaler, var jeg litt mer pinlig berrt) Takk Oline, Siri Sol, Mare, Tuvs, Berit og Emma. Og Hilde, takk for den sene dansen!













Vikend u Oslo proveden je u znaku girl power-a!
Volim moje prijateljice cijelim srcem.
Mislim da su aboslutno najbolja bica na cijelom svijetu i ne bi ih mjenjala ni za sta.
Vigdis i Emma nova su poznanstva, mala Oda nova je simpatija, a stara raja zauvijek ce ostati u mom srcu. Steta je samo sto zivo tako daleko od mene...

BJRNEN SOVER, BJRNEN SOVER...

video:sam6606


God natt! B!
Lakica, Unana pjeva norvesku pjesmicu o medi koji spava.

BIRTHDAYCHILD.

SO LONG.



N drar jeg til Oslo.
Og fr jeg fr kysse Unas ste nakke igjen ( mitt favorittsted for tiden, hun ler s fantastisknr jeg gjr. Det kiler), har hun helt sikkert rukket bli enda flinkere p sparkesykkelen sin, hun har turnet og passet p pappaen sinmens bde NAL og jeg harfylt r.
Jeg gleder meg allerede til sndag.



Kada ponovo vidim Unuu nedjelju, sigurna sam da je naucila nove trikove na biciklu i na gimnastici, i da je bila pazljiva prema svome tati. Jedva cekam da je poljubim u vratic(to mi je favorit tacka, nju skaklji i smije se najljepsim smjehom na planeti), a to cu uciniti godinu dana starija. A sada: Oslo!

HAPPINESS.



yeblikk er en ny fresh fotoside drevet av to flinke jenter Stine og Marielle. Oktoberens konkurranse er Sommerens siste sang.
Tankene mine gr til en sommer for to r siden,til et sted langt, langt, langt borte. Jeg l der, iskyggen av trrene,holdt rundt Una og var lykkelig. Samtidigvisste jegat september-regnet og vinden allerede hadde blst over Norge og at om noen dager var solskinnet jeg kjente p kroppen bare ett minne. Ett yeblikk av lykke.

Happiness is an emotional state that is characterized by feelings of enjoyment, pleasure, and satisfaction.
Wikipedia.

I LOVE WEDDINGS.

Det er f anledninger som slr bryllup.
For det frste feirer med kjrligheten, og det finnes jo ikke noe strre i livet enn kjrligheten.
For det andre fr man lov pynte seg skikkelig, og det er da ogs ganske fint.

Siri og Lars, Oslo 02.08.2008.







Kari og Aslak, Dombs 09.08.2008.







Marit og Koco, Buenos Aires 06.11.2009







Monica og Lado, 08.09.2010







Lillian og Tor Christian, Oslo 02.04.2011







Lea og Rock, Zagreb 30.04.2011







Ragnhild og Olav, Oslo 10.09.2011








Obozavam vjencanja.
Kao prvo slavis ljubav, a nema nista vece od ljubavi.I jos plusuvijek obuces najljepse haljinice koje posjedujes. <3

ABOUT REMEMBERING. AND THE FEAR OF FORGETTING.



Om huske. Og om fryktenfor glemme.

Man mister de man er glad i.
Det er en del av livet.
Nr jeg var liten mistet jeg mine oldeforeldre, og forsto for frste gang hva" d" betd. Det var en skremmende oppdagelse, jeg l vken om nettene, grtogville ikke godta livets harde fakta. Jeg var redd. Men, slik sombarn s ofte gjr,jeg glemte. Etterhvert mistet jeg mine besteforeldre og i 2008mistet jeg min Dijana.
Jeg flte meg delagt hver gang det ble slutt med en kjreste, og litt mindre hel hver gang et vennskap gikk i stykker.
Jeg har n mistet min far.

I det siste har dagene fykt avgrde. Med sykdom for store og sm, og jobb, og barnehage, og oppussing og haugevis av drlig samvittighet.
Jeg hadde ikke vrt p gravplassen lenge. P fredag dro jeg igjen.

Jeg tenker p pappa mange ganger hver eneste dag. Enn er jegs redd for glemme.

Nr min pappa fikkbeskjed at han har kreft, tok frykten boende i meg. For ordentlig, ikke gradvis, den fylte hele meg med en gang.Under den frste operasjonenhusker jegmammas ogmine raske skrittrundt omkring i byen. Mange skritt i vrlig luft. Jegtroddeat jeg kom ti besvime av redsel. Nr beskjeden om vellykket operasjon kom, satte vi oss for spise p Lkkan. Vi delte en pizza.Vi skulle feire. Jeg husker mamma grt, og jeg husker at vi trstet hverandre med si atn skulle alt bli bra. Det ble mange mltider og mange trstende ord vi gav hverandre de neste fem rene.
Jeg husker hver eneste kontrolltime, og hvordan jeg ventet p en telefon fra pappa. Hvordan minuttene virket lange og hvordan jeg sjekket mobilen flere ganger i minuttet, i fryktfor ikke hre den ringe. Har verdiene gtt opp, fikk du tid til ny ct, har du det bra?
Jeg hadde det ikke bra. Jeg flte p mange mter at jeg nesten alltid var mer bekymret for disse kontrollene enn han, men det er jo en utrolig dum tanke, og den sierganske myeom min far. Selvflgellig hadde han tenkt alle de samme grusomme, skremmendetankene som meg, men han lot meg aldri vite om de. Og jeg fortalte han aldri om mine heller. Nr svarene vi fikk ikke var gode, klarte han allikevel fokusere p det positive.

Nr han for snart ett r siden opererte hjertet sitt, trodde jeg at mitt hjerte kom til stoppe opp. Han svevde mellom liv og dd og etter alle r i frykt, var jeg merkelig noktotalt uforberedt p det. Situsjonen er ikke stabil, ring om en time. Jeg husker mamma og jeg sitte foran intensiven p Hjertemedisinske og telle minuttene. Tiden sto stille.Og nr den gode beskjeden kom, feiret vi igjen med enda enpasse smakelig kake p sykehuskantaninen. Jeg har ikke tall phvor mangeganger mamma og jeg har feiret en vellykket operasjon eller prvetaging med en mltid.I lpet av rene er de blitt veldig mange. I Trondheim, Split, i Uppsala. Man fler en slik en lettelse, samtidig som frykten som har plass i ens kropp forsvinner aldri helt.
Etter hjerteoperasjonen ble livet aldri det samme.Han kjempet slag etter slag, og gradivis tapte kroppen krefter og posiviteten styrken.Mitt liv besto mye av sykehus og frykt. Jeg har kjent friske hstluften i lungene, regn og sludd i ansiktet, jeg har mttet holde pusten p grunn av kulde om vinterenp mine daglige turer til sykehuset. Samtidig som jeg gruet meg til disse beskene, var de samtidig det fineste jeg hadde. Der opplevde vi sm oppturer, store nedturer, latter og sinne, frustrasjon og s enormt mye kjrlighet.

Siste gangen mamma og jeg spiste vr felles sykehus mltid sammen var dagen fr pappa dde, torsdag 17.02. Han skulle bli badet og vi fikk beskjed ta oss litt fri. Vi flte en slags lettelse da ogs, og ingen snakket om frykt eller hvor drlig maten smakte. Min mor m vre en av de tffeste menneskene i hele verden. Jeg var veldig redd. Jeg torde ikke si det hyt.

Etter at pappa dde flte jeg en slik smerte og tomhet, ikke bare etter han, men ogs etter frykten. Jeg hadde ingenting vre engstlig for, ingenting miste pusten for;plutselig flte jeg bakken under fttene; det var ingen flere svar vente p, ingen kamper kjempe, ingen tapte slag grte over. Jeg var bare veldig, veldig trist.

Jeg innser n at frykten jegi alle disse r har bret p, allikevel har forandret meg. Jeg merker at jeg er mer redd for ta ordet, snakke hyt om det jeg str for, at jeg ikke ers god p smalltalk som fr og ikke s god p trer i felleskap. Det er en rar oppdagelse, for dette har jeg ikke vrt klar over. Jeg har ikke hatt tid tenke p hvordan jeg er blitt, hvordan jeg er. N m jeg ta disse kampene for min egen del. Bli kvitt den disse dumme fryktene; disseubetydelige, uvesentlige og uvirkelige bekymringene.

Men jeg har en annen frykt, som er betydelig og som har begynt melde seg. Det er frykten for glemme. Jeg vil ikke glemme.
Nr min farmor og farfar dde, gjorde min ubevistheten en rar ting; det var akkurat som om den slettet smerten jeg flte.Slettet ble ogsmange av minnene som kunne fremprovosere smerte. Jeg kunne fortsatt minnes, men det krevde litt av meg, det krevde tid og arbeid, og etterhvert klarte jeg alltid bli trist. Men i hverdagen var jeg uberrt.
N er det annerledes. Alt er som et pent sr. Alt er minner og alt kan bde gjre vondt og kjennes godt. Og det synes jeg er helt greit. Jeg forstr at det etterhvert kommer til gjre mindre vondt nr man husker. At srene leges og at de gode minneneoftere kommer frem. Men jeg vil, for all del,fortsette huske.


foto: Dila, Sarajevo.
P.S. Šmiste pappa, har pnet en elv av andre minner,en elven som ble lagt i lokk for lenge siden. Jeg har tenkt s masse p frokostene min farmor lagde til meg i det siste. Jeg husker lukten, jeg husker hennes snille forsk p f meg opp av sengen, jeg husker musikken p radioen som sto p ved frokostbordet. Jeg husker ekstremt godt hvor sterkt hndtrykk farfaren min hadde. Og jeg husker Dijana alltid frs p hendene enda hun var en av de varmeste personer i hele universet.

SUNDAY MORNING.

Mens pappaen i huset fikk sove ut idag, koste Una og jeg oss med leverpostei, tegning og bretting av klr. Massevis av klr.Vi er ferdige med tegne, men ikke ferdige med brette og vaske. Helgene fles aldri lange nok til komme i orden, og man vil jo helst bruke de til andre aktiviteter enn rydding.
(Vi fr vel ta en kt i kveld. Huff.)









Umjesto da pospremamo, mi crtamo. VIkendi se ne cini dovoljno dugi da bi se uspjeli srediti, cini mi se da nas ceka jedno udarinicnko spremanje veceras...

BEACHLIFE.



Idag skal jeg virkelig ikke klage. Det har vrt sol, og denne solen har varmet. Vi har turnet for frste gang(!),og etterp spiste boller med verdens beste jenter, og vi fikk kost oss hos nana med Hare og Hege. N ligger jeg under teppe, febersyk men lykkelig. S idag kan jeg se tilbake p sommeren og deilige stranddager uten fle bitterhet.
For utrolig deilige var disse dagene...
Varme fromiddager der det eneste som nyttet var holde seg i vannet.Helt tilhuden forvandlet seg til ordentlig froskehud.Sovne i skogen til varmen gir seg. Svale ettermiddager der man kunne ligge lenge i solen. Kose. Spise vannmellom og bli skikkelig klissete. Bygge sandslott og anlegge bassenger. Tyvlne solseng. Lese. Snakke. Kommentere andre strandgjester. Gjre middagsavtaler.
Vre med familie fra Hardanger, og lille sskenbarnet Amund. Med gode venner fra nrt og fjernt. Kjekkeste lillebror. Og fineste Unas varme lille kropp og morsomme lille person.






































foto: Bol, 2011.

Lijepi suncani dani. Vruca prijepodneva, kad jedino more ili suma pomazu. Prijatna popodneva, koja bi covjek volio da potraju vjecno. I dobri prijatelji. I jos bolja familija.

WATERSERIES.

Idag s slo deg meg at sommeren er ordentlig over. Det har vrt kaldt og det har blst og regnet og selv om solen viste seg frem inn i mellom regnslagene, varmet den ikke. S n er det ullunderty neste. Som jeg gleder meg. Derfor er det ekstra vondt se disse sommerbildene, og vite at det var i alle fall dobbelt s varmt i vannet som det var i luften idag.
































Waterseries, Bol 2011.

Danas je tempratura zraka u Trondheimu bila u pola manja od temprature mora ljetos na Bolu. Da li da se predam depresiji, ili da se pokusam boriti.

OSLO+FRIENDS.

Det fineste med Oslo er alle snille gode venner som bor i byen.


..som lager pai og skjenker vin og viser frem fine mager og nye babyer. Marianne, Amund og Siri.


..som srger for lite svn og mye prat. Men som om morgenenskinner allikevel om kapp med solen. Tuva.


Og har fine sykler som vi tar medut p tur i solskinnet.


Og mine nye sko...


som fr gtt seg skikkelig inn nr vi besker bruktbutikker.


Som lar oss vkne i leiligheten som denne. Tusen takk, Myrna, Hvard og Kian.


Som jeg lner fin regnfrakk fra nr jeg skal ut p sndagswalk. Med Guro.



Vi fikk med oss Oslo pne Hus. Gyldendal (Fehn for arkitekten og forlag for redaktren)


Og dro p tur til Mortensrud og kirke.


Det fine med Oslo er snakke segtilbake hele veien til Grunelkka.


Og fantastisk middag med gjengen. Takk for denne gangen, vi sees snart igjen.

Najljepse sa Oslom su svi fini prijatelji koji tu zive. Koji prave vecere, pokazuje nove bebe, i trudne stomake, setaju sa mnom po suncu. I po kisi. I s kojima imam duge fine razgovore. Po suncu i kisi.

FAMILYPORTRAIT, JULY.



Dette bildet er rett og slett utrolig morsomt: Familiefoto de luxe. Mamma og pappa med hver sin l og Una med en enorm is. Hahaha.
Ikke ofte alle fr det slik de vil, men her har Mare fanget ett slikt yeblikk.

P.S.Hei! Vi lever! Vi er bare litt syke, slitne etter en fantastisk helg og deprimerte over regnet.
Men det gr fort over.

Porodicna slika de luxe. Mama i tata sa svako svojim pivom, i Una sa ogromnim sladoledom. Ne desava se cesto da svako dobije sto zeli, a izgleda da je ovo jedan od takvih trenutaka.

SUNDAY.









Forrige sndag.
Frokost og tegnetid, potte- og solbrilletid, kokkelering og teatime, sommerminner spredd utover gulvet og ny sparkesykkel(lykke!). Og nystekte boller s klart.
Denne sndagen er mamma og pappa i Oslo og nana og Una i Trondheim.
Savn.
Jeg lurer p hva jenten finner p n. Om hun sitter og maler og ser nedover Elgeseter, om hun plasker i regnet, eller serverer kaffe til nana og Beba.

GOD FREDAG!



Med dette bildet fra september i fjor, nsker vi alle Goooohelg!

Sa slikom od proslog septembra, zelimo svima ugodan vikend!

WHATS UP?



Her er det mye som skjer. Gjerne samtidig. Det resulterer i hy puls og lite tid til blogging. Vi m bare henge med i svingene....
Kod nas ima svasta! Mozda malo previse, svega. Zbog toga je ostalo malo vremena za blog. Moramo se koncentrisati na disanje.

UNA&KASPER.





Vi beskte Kasper og Stine p sndag. Selv om Una virket litt skeptisk mot Kaspers kyss til begynne med ( ref.bildene ovenfor), ble hun fort overbevist om at han er en fantastisk gutt. Det skulle bare mangle, han har jo s flotte foreldre!

Una je u pocetku bila skepticna prema Kasperovom nabacivanju, brzo je popustila. Fino nam je bilo proveste nedjelju sa Kasperom i Stinom.













BAREFOOT RUNNING.






Det artigste Una vet om, er lpe barfot i skogen. Una obozava trcati bosa po sumi.

ANNIVERSARY.




jeg viste stedet til Una. Hun ogs ville gifte seg med mamma og pappa, sa hun. S hun fikk lne gifteringen min. Jeg tror ikke hun helt skjnte hva gifte seg betyr. Foreviget av Marianne.

P dette stedet, p en hvit sirkel mellom disse trrne giftet vi oss. ( Ognei, ikke p den stygge sirkelen dere ser p bildet. Og de benkene var heller ikke til stedet da. Grrrr. )
Men gifte ble vi og perfekt dag var det. For F-I-R-E r siden.
Det rare er at det kjennes som igr, for jeg kan f sommerfugler i magen av bare tenke p Geir. Samtidigfles det som for alltid, for han kjenner meg s godt. Av og til blir jeg kjempe sint, daminnervi mestom et gammelt ektepar der kjerringa gnager p kallen.
Men stort sett s er han den beste og mest omtenksomme mannen.
For meg.
En som str opp kl.7 om morgenen for kjpe Lanvin kjoler til meg. Den aller beste og morsomste faren Una kan ha. En som stiller opp og trster. Og gir myke kyss nr de trenges, eller til hverdags, i yeblikknr jeg ikke forventer de. Han fr meg meg til stoppe opp, se meg om, stresse ned. Jeg fr han til skynde seg, se rett frem og stresse opp. Vi erthe perfect match.
Minnerom vrt bryllup fr meg til stoppe opp og stresse ned.
Og jeg gleder meg alleredetil storfeire 5 r som gift til neste r.










P.S. Noen flere bryllupsbilder her. Og ett her.

Na ovom mjestu. Prije 4 godine.
Ljubav. Cudno je kako vrijeme leti. Ljetos smo Uni pokazali nase mjesto." I ja hocu da se vjencam!"- rece Una. Mislim da nije skroz shavtila sto govori. Ali zato vrlo dobro zna sta znaci Volim te. Do neba.

nadja

nadja

32, Trondheim

Velkommen!Vi har blitt litt eldre siden vi startet, men vi liker fortsatt de samme tingene: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits