august 2014

SUNDAY LIST.



Forrige uken ble jeg truffet rett i hjertet av kronikken Kjære storbarnsforeldre. Begynner så smått forstå at den korte småbarnstiden er bare en forsmak, en forsmak på det som virkelig er i vente. All kjærligheten som bare vokser, i takt med bekymringer.

En annen ting traff meg rett i hjertet; Azras skildring Telling the Truth. Sterke saker. Den skal spilles igjen under Bastard festivalen i Trondheim.

Jeg simpelheten elsket Una skolejenten. Den ivrige, og så veldig stolte, og trøtte skolejenten.

Simpelheten elsket Intouchables. En varmere feelgood film skal man lete lenge etter.

Jeg ikte så godt ideen om å dele. Når vi ikke trenger det vi har. I dette tilfelle: Epler. 
Så bor du i Oslo og har hage, del.

Vi derimot har masse plommer i hagen, og plommepaien er i ovnen, mens vi venter på søndagsbesøk fra Sarajevo.

Jeg likte så godt den nye matbloggen til Emily Dahl Mjolk&Arsenik

Likte så godt Garance Dore morsomme innlegg Healthy obsessed. Jeg ler.

Og så fikk vi en fantastisk opplevelse på M/S Bjørnvåg. ( M/S Bjørnvåg er en ferge fra 1954, som står parkert i kanalen, med 15 spiseplasser nede i salongen der Eivind og Tonje serverer havets herligheter)

Vi hadde ringt til Eivind dagen før og sagt at vi har bryllupsdag, og barnevakt, men han virket litt usikker på om han fikk squize oss inn. Han ringte igjen og sa: Okey, det får gå.
Når vi kom til båten, viste det seg at vi var de eneste gjestene, og at Eivind og Torstein holdt åpent bare for oss, siden de selv kjenner til hvor viktige datekvelder er.
Hvor snillt er ikke det???
Når de i tillegg serverer den beste maten og vi får med oss solnedgangen i vest...da er det bare å si Tusen takk for oss, dere gjorde oss lykkelige og vi føler oss heldige.




Litt av en feiring av 7 år med han her. Fine mannen. Bryllupsdag i morgen.

KIND OF FRENCH.




I sommer fikk jeg meg en ny sveis. Kort, kort, veeeldig kort sveis.

Jeg har vurdert det lenge og jeg har alltid vært svak for guttekort hår.
Mange ganger før har jeg prøvd det ut, og med en gang håret mitt vokser seg ned til ørene, begynner jeg å tenke på å klippe meg. 

Så i sommer, uten å si noe som helst til Geir eller Una, gikk jeg inn i min faste frisørsalong i Sarajevo og klipte av alt håret. ( "alt håret" betyr i mitt tilfelle ganske lite, jeg har ikke akkurat så masse å skryte av når det gjelder hår)
Sannheten er at jeg først fikk en litt lengre versjon av kortsveisen, for så å gå tilbake med disse bildene dagen etter og klippe meg enda mer. Geir likte den, Una mislikte den sterkt.

Jeg liker den.
Den krever litt, kort hår gjør alltid det, men jeg synes at den er feminin og flott.
Med rød leppestift og striper, føler jeg meg litt som Jean Seberg. Som i denne søstrene Olsen for Bik Bok skjorten. Syntes at den passer helt perfekt til sveisen. 









Kratki friz, prugice i crveni karmin. Osjecam se kao Jean Seberg, onako malo francuski.

DATENIGHT.

Jeg har hatt en finfin liste liggende i hodet en stund nå, som jeg har hatt veldig lyst til å dele med dere.
Det er fint med lister over positive ting i ens liv. De vrir med en gang fokuset fra det negative.
Jeg har desverre hatt vondt igjen, og det gjør meg så lei og motløs at jeg til tider har lyst å bare legge meg ned og sove dagen vekk. Men når det skjer, kan jeg tenke på listen min, det som har vært og gitt fine opplevelser og det som jeg har i vente.

Og det som jeg har i vente idag, er en ordentlig datenight. Jeg gleder meg slikt, at de overskygger alle andre fine opplevleser på lista, og det er ikke helt rettferdig, så listen lar vi ligge, og jeg kan fortelle dere om i kveld.
Det har seg nemlig slik at Geir og jeg feirer 7 års brylupsdag på mandag. (tiden flyr når man har det gøy)
Mandag er en dårlig (ere) datedag enn fredag, så mamma stiller (som alltid) opp og Geir og jeg skal på vift. Først skal vi se Azra Halilovic sitt stykke "Telling the truth" Avant Garden. Før vi beveger oss til M/S Bjørnvåg.

Jeg fikk nesten ikke sove, så spent var jeg. Jeg skal, om noen timer, ta på mine nye Ledenko sko, sminke meg (sminken vil garantert bli borte i løpet av forestillingen) og vente på min mann.

Håper at dere har fredagsplanene klare.

P.S Elsker disse bildene Peter Lindberg har tatt for Bottega Veneta. Litt sånn som jeg føler meg.










Veceras imamo datenight. Jedva cekam.

SUNDAY. BITS + PIECES.





Jeg var så heldig til å våkne til dette vakre synet på søndag. Jenten med verdens fineste smil og lengste bein, tok med seg verdens fineste gutt samt en liten en i magen og kom på overnattingsbesøk. 





Vi feiret dette med deilig frokost som varte lenge, før vi slo ut håret. 





Fred og Una lekte så fint sammen, og det var med sorg i hjertet vi skiltes. (Vi må ses snart igjen.)





For å trøste oss, lagde vi en ny avtale. Anna ventet på oss i bymarka, som var vakker i solskinnet.





Vi dro til Elgseterhytta, en ganske lang (men akk så flott) tur, så jentene fikk sitte på fedrenes rygg. 





Og de hadde det så fint at de ikke ville skilles, så Anna ble med oss hjem. Når hun dro, var det leksetid.





Og så gjorde Una og jeg noe jeg gledet til lenge. Vi så E.T. Jeg e l s k e t den filmen da jeg var liten, og jeg elsket den nå. Una ble ikke helt imponert, og jeg lurer på om det kanskje var litt fortidlig og at den var litt for skummel.

Mens vi så Geir sendte vi Geir i hagen til å hente plommer til oss.
Fantastisk god avslutning på en fin søndag. 

Nasa nedjelja: Marianne i Frederik u posjeti
dugi dorucak
igra i ples
planinarenje sa Anom
zadaca
E.T.
i sljive iz vrta da zaslade sve to.

TOOTHLESS.

Det var mye bra som skjedde forrige uke, blant annet

At Una har hatt en finfin første uke på skolen - S K O L E J E N T E !- jeg må fortsatt klype meg i armen når jeg sier det.

At turntreningene har startet. Høsten er offisielt i gang.

At uken på jobb har vært spennende. Jeg har blant annet snakket til Ungdommenes bystyre. Kjekke ungdommer! 

At vi har fått på døra vår første pakke med økologiske grønnsaker og frukt. Nam! 

At vi hadde overnattingsbesøk av Marianne og Frederik. Hurra! Mer om det senere.

At vi gikk på tur med Unas Anna og hennes pappa Per på søndag. En ny tur, ja! 

At vi har samlet energi for en ny uke og vært masse sammen. Det er alltid bra.



Og nå startet denne mandagen med en tann som ville ut og en jente som var som modig til å trekke den ut selv. Og med sin første tann ute, vokste hun minst 10 cm på null tid.
Og så har vi brukt ettermiddagen til å kjenne på hullet og føle oss litt anderledes. Og vi fikk nesten ikke sovne i påvente av tannfeen.

Så nå kan resten av uken bare komme, for denne mandagen blir vanskelig å toppe.



Danas se dogodilo cudo!
A sada cekamo zubic vilu.

LITTLE KITTENS.










Una & Hana, Sumartin, 09.08.2014

CHILD OF NATURE.

Jeg  har aldri vært noe utpreget friluftsmenneske. Å være ute i naturen betydde, i min barndom, å dra til hytta på fjellet og leke i hagen, mens foreldrene ordner mat eller griller. Min bestefar var den eneste som tok meg på skogsturer. De var magiske, men de var sjeldne. 

Å komme til Norge og se den norske iveren etter å tilbringe ethvert ledige sekund ute virket for meg som en ekstremisme.
Topptur? Der belønningen er en appelsin??? Galskap! 

 

Men med tiden ( det er visst håp for alle) har jeg begynt å sette mer og mer pris på akkurat dette. Å gå på tur. Å være ute i naturen.

 

Fra å ha rent urbane helger, har vi i det siste praktisert en litt annen ordning. En bytur på lørdager, og en natur opplevelse på søndagen. Aldri noe ambisiøst. Men nok for å kjenne pulsen gå litt opp, kjenne vær og vind i ansiktet (jeg har til og med vært ute i regnet!), puste inn frisk luft og kjenne litt på en verden som er anderledes enn den hektiske (og digitale) virkeligheten som ellers preger vår hverdag. 


Her er bilder fra tre nokså forskjellige turer fra den siste tiden:

Tur nr. 1, våren 2014
















Geitfjellet med Niel og jentene. En topptur!!! Haloooooo! Er jeg blitt gal?

Tur nr. 2,  sommeren 2014















Vidova Gora, med besta og Ingvar. Ok da, dette var en biltur... Men vi kom oss på toppen.

 

Tur nr. 3, høsten 2014.













Ved Jonsvannet, på sopp og bringebærtur, med min lille familie. 
Er det lov å kalle slutten av august for høst? Vel, dette skjedde forrige helg.

 

Er du mye ute i naturen?

DAGENS: WIDE TROUSERS.



Før vi dro på sommerferie, fikk jeg en svart bukse fra HM i gave av min mor.
Den er høy i livet, meget vid og skjuler dermed det meste ( Jeg har gruet meg til sommeren,  siden jeg har lagt på meg en god del kilo i løpet av våren).
Fra å være en kjolejente ble jeg en buksejente uten å se meg tilbake eller angre en eneste gang. Den reddet sommeren. (Kan man nesten si.)

 
Med det fineste tilbehøret, en smilende liten jente.  

Ovo ljeto zivjela sam u crnim, sirokim hlacama. I prezivjela.

THE FIRSTGRADER.



Også var vi her.
Jeg er lykkelig og vemodig på samme tid, nostalgisk til tusen, og sliten etter en søvløs natt (tusen tanker i hodet) og en innholdsrik dag.
Første klassingen derimot er bare lykkelig, ikke i det minste nostalgisk eller vemodig, og virker overgiret, så jeg regner med at hun også er sliten. Alt gikk så nydelig fint, på den litt gråe dagen i Trondheim, og vår lille familie med Una i førersete startet på en ny reise.
Jeg skal hvile meg skikkelig i natt, slik at jeg at jeg følge godt med.

P.S. Har du barn i skolen og husker du deres første skoledag? Gikk du, slik som meg, gjennom en karusell av følelser? Og for alle andre første klassingene der ute: HURRA!










Ne mogu da vjerujem da smo sada ovdje.
Srce ne zna da li da se smije od srece ili da tuguje, nostalgicno, zbog vremena koje tako brzo leti. Prvacic se samo smije i prezadovoljna je sa prvim danom u skoli. Svi smo mali umorni, pa nam treba goodnightsleep, da mozemo nastaviti ovu novu avanturu koja je tek pocela. 

HVAR.



Vi er tilbake i hverdagen, i alle fall fysisk, men mentalt henger vi nok litt igjen i mer sydlige strøk. ( Er det flere som bruker litt tid å komme seg på plass, eller er det bare meg?)
Derfor kommer det nok flere sommer relaterte innlegg fremover. Og jeg benytter denne fredagen til å vise dere hva som skjedde når denne lille fine frøken og flere dro på tur til Hvar. 










Vi fant oss en båt som het Frane, og tok med nana og besta og Ingvar på eventyr. Det var mye fint å se på veien, og mer fint hadde vi i vente.













Hvar er en helt nydelig by, som har mye å by på. Vi fant masse perler, deriblant en bortgjemt og forlatt kirke, mange fine vindus detaljer og et par turtelduer. Hele byen er som en stor collage, og det er bare å komme seg litt opp i høyden og nyte utsikten.











Vi tok turen helt opp til festningsborgen, og fikk servert nydelig utsikt, kald brus, litt fengsling og mer kjennskap til Hvars historie.







Og nede i byen besøkte vi det første offentlige teateret i Europa. Una fikk prøve seg på scenen.







Og etter alle disse opplevelsene fant vi den perfekte fiskerestauranten ved navn Marinero og fikk servert tidenes måltid. Ingunn ble i alle fall mett, og vi var alle fornøyde!

Jedan od dana spremili smo se za malu Hvarsku avanturu.

BACK.



Vi er tilbake. 

Det er drama på himmelen og vi har en jente med elveblest og spysyke i sengen. 
Ferien virker plutselig så langt tilbake i tid.

Men en sykefri første dag på SFO fikk hun. 




Back!
Drama je na nebu, a curica je u krevetu sa nekim cudnim osipom. Medjutim juce, prije nebeske drame i glupog osipa, imali smo prvi dan u produzenom boravku i bilo je super!

DAGENS 05.08.2014.



Tirsdagen var en skikkelig sunny day. 
Vi tok på oss solhatt, tok med svømmeføtter, kjøpte vannmelom og dro til et spennende sted. Jeg forteller dere mer om dette snart.



Utorak je bio pravi sunny day. A mi smo spremili za avanturu. More to come. 

IT´S A LOVE STORY.

Sant nok hadde hun trekk ved seg som jeg aldri har sett hos noe annet barn, og hun drev oss alle sammen ut over tålmodighetens grenser minst femti ganger om dagen: Fa det øyeblikk hun kom ned til det øyeblikk hun gikk opp for å lege seg, hadde vi ikke ett minutts trygghet for at hun ikke drev med ugagn. Livligheten var alltid på topp, tungen alltid i gang- hun sang, lo og terget alle som ikke ville gjøre som hun. En vilter og vill jentunge var hun- men hun hadde de vakreste øynene, det søteste smilet og den letteste foten i hele prestegjeldet; og tross alt tror jeg ikke hun mente noe ondt med det, for fikk hun deg først til å gråte på ramme alvor, så var det sjeldent hun ikke gjorde deg selskap så du ble nødt til å holde opp selv for å trøste henne. 

Emily Bronte, Stormfulle høyder, om miss Cathrine Earnshaw
 

Denne beskrivelsen passer så alfor godt til den ville og viltre jentungen vi har. 

DAGENS 02.08.2014.





Selv på ferie, må man øve.
Una gleder seg til høstens turnsemester starter. 

Una se raduje da pocne sa treningom gimanstike ove jeseni. Cak i na odmoru vjezba.

DAGENS 01.08.2014.





Det ble ingen hull i ørene i år heller, men hva gjør vel det når man kan låne mammas øredobber?

DAGENS 28.07.2014.




Lykken er å se på 5 flotte jenter i familien leke seg i vannet.


Sreca je gledati pet zena u porodici kako se igraju u vodi. 















nadja

nadja

34, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits