august 2013

PORTRAIT OF A CHILD, 33/52.



Ukene suser av gårde, høsten kommer med full fart, det er masse gøy å gjøre på jobb, og opp i det hele pusser vi opp! ALT!!! Sånn heeelt plutselig. ( Vi liksom hoppet i det.) 
Jeg er altså overalt for tiden, tankene får ikke hvile, de svirrer rundt, jeg sover ikke og jeg får ikke konsentrere meg. Una, derimot, klarer på en fantastisk måte å slå av alt rundt seg når det behøves. Sånn som på det bildet her. På flyet fra Split. Slukt inn i egen tegnefilm verden. Favorittene for tiden er Spirit, Mia og jeg og De utrolige.  

(P.S. Dere, siden vi pusser opp, må vi også rydde ut. Jeg har en del fine (og praktiske) ting til salg.Både loppis funn og helt ubrukte tekniske maskiner. Send meg en mail dersom du er interessert. Selges super billig.)

Sedmice lete, jesen dolazi (je dosla), brdo je posla na poslu, a posto nam to nije dovoljno, poceli smo da renoviramo stan. Odprilike sve! Jadni mi. Voljela bih da imam Uninu koncentraciju i da mogu pobjeci u neki svoj svijet kad je svega previse. Kao ona, ovdje, progutao je neki carobni crtani univers, na putu iz Splita za Trondheim. Od crtica favoriti su Mia i ja, Spirit i The Incredibles.

BUONA NOTTE, BONNE NUIT, GOOD NIGHT, GOD NATT, LAKICA.



Hver natt når vi går i seng sier vi god natt til hverandre på alle språk vi kan.
Det er blitt en utrolig hyggelig vane, og en liten jente legger seg ikke før vi sier til hverandre: Buona notte, Bonne nuit, Dobranoc, Buenas noches, Dokhtar, Gute nacht, Sleip lekker, Good night, God natt og Lakica.
Dersom noen har flere språk å bidra meg, blir vi kjempe glade.
Nå ønsker jeg alle sweet dreams, etter to dager med høy feber ( Una altså), er jeg veldig klar for en god natt.

Zellmo svima slatke snove i ugodnu noc, na svim jezicima koje znamo. A ako neko zna jos koji, rado cemo ga ukljuciti u nasu nocnu tradiciju.

PORTRAIT OF A CHILD, 32/52.



I uke 32 skjedde det to veldig hyggelige ting.
1. Nana var endelig med oss på Bol
og 2. Una lærte seg å svømme. Med ingen andre hjelpemidler enn med svømmeføtter.

U ovoj sedmici dvije divne stvari su se desile: 1. Nana je napokon, napokon bila ponovo sa nama. 2. Una je naucila da pliva bez ikakve druge pomoci, sem peraja.

SEARCHING FOR BLUE GOLD.



Inspirert av nydelige Maria og fortsatt skuffet over lite funn forrige helg, prøvde vi denne fine helgen hellet på nytt. Og nå lyktes vi! Vi fant både bringebær, blåbær og litegrann sopp. I tillegg fikk vi kjenne solen på huden og puste inn frisk luft.
Og vi fant den magiske skogen også! Er ikke lyset i slike skoger helt ubeskrivelig nydelig?
Denne helgen tenkte jeg plutselig at høsten, høsten er slettes ikke dum. Jeg husket at jeg høsten pleide å være min favoritt årstid når jeg var barn. Man må bare passe på å huske det, huske å gjøre hyggelige ting, og passe på å ikke falle.

Ja, høsten og jeg kan nok bli venner igjen.















Jos uvijek razocarani sto nismo, ama bas, nista nasli prosli vikend, ovaj vikend krenuli smo u novu potragu. I imali puno vise srece.
Borovnice, maline, pa cak i glijivice zavrsile su u nasim rukama.
Pa i nisu tako losi ovi zlatni, jesenji dani.

HOLIDAY, PART III.

Himmelen over Trondheim har vært så umotiverende grå, og i går regnet det så kraftig at det føltes at noen hadde skrudd på en vannkran der oppe. Så i protest til dette uakseptable august været, er dagens tilbakeblikk på ferie en hyllest til late, solfylte dager på stranden.Og timer i vannet.


Etter at besta og Ingvar dro, fant vi heldigvis disse to smilende vesen i sanden.


Onkel Haris var også der, full av energi til Unas store glede. 


Noen av oss lot fantasien løs.


Mens andre var linselus.



Herreavdelingen, derimot, slappet av under en solparasol.


Den store stranden på Bol heter Zlatni rat. Den har verdens fineste furuskog.


Man kan komme seg dit med en taxibåt, og en kapteinen i Tennessee Whiskey t-skjørte.


Og man kan slå følge med disse to fine gutter.


Man kan også ta tog dit, eller selvfølgelig også bare gå dit. Og alt er mer gøy i godt selskap.


I varmen er det veldig viktig å smile pent, noe Mare klarer utmerket, og å drikke nok vann.


Har man først kommet seg til Zlatni, må man få meg seg ettermiddagene. 


Når stranden tømmes for folk og alt blir stille, er den fineste tiden.


Og man bør bli der til solen går ned.


Dersom man ønsker, kan man også leie en egen liten båt.


Det pleier vi å gjøre. Det er mange hemmelige små strender å oppdage.


Sørg bare for å ta med noen med såååå blåe øyne at de matcher havet. Fred har de fineste.


Og en dyktig kaptein.


Og nå når himmelen har mistet sin farge og høsten kommer, er det godt å ha disse bildene.


Og huske på tiden som vi hadde med Haris og Hege, og David, Marianne og Fred. <3

HOLIDAY, PART II.

Nå kommer fortsettelsen på Holiday part I. Ovo je nastavak, Holiday, dio I.


Dere husker hagen vår? Den var så fin, men alt ble enda finere... U nasem vrtu, bilo je jos ljepse...


..da vi ble flere å dele den med. Besta og Ingvar kom og bodde med oss. ..kad su besta i Ingvar dosli..


Una var så glad over å tilbringe tiden med de. Una je ko sunce blistala od srece.


Bestakos etter timer med bading er det beste, syntes Una.
Jer nista nije kao odmaranje u bakinom krilu nakon dugosatnog kupanja.


Og når vi fikk nok av strandliv, kunne vi dra til Mali Raj, som ligger like i nærheten.
Kad bi nam dosadila plazu (kako tezak zivot!), otisli bi do Malog raja.


Der kan man klatre i trær. Tamo se moze penjati po drvecu.


Eller leke med gresshoppere. Ili igrati sa skakavcima.


Vi voksne konsentrerte oss mest om maten. Og om disse to finingene, Line og Torkel.
Mi odrasli, koncentrisali smo se najvise o klopi. I o ovo dvoje, Line i Torkel.


Noen kvelder kjørte vi bil mens solen gikk ned. Eller gikk på kattejakt.
Neke zalaske sunce proveli smo u automobilu. Ili trazeci mace u nasoj ulici.


Og en kveld eller to, tok vi på oss finstasen og gikk til Ranch. Par veceri, skoknuli smo do Rancha.


Der trengte Ruzica hjelp, og Una var ikke vanskelig å be. Gdje je Una pomagala Ruzi.


Tiden gikk så fort, for plutselig var en uke gått og beste og Ingvar måtte dra hjem.
Vrijeme je proletilo, i odjednom smo morali mahnuti bye-bye besti i Ingvaru.


Det ble litt ensomt etter at vi vinket de avgårde. Bili smo malo usamljeni nakon sto smo ostali sami.


Men heldigvis ble Anne Lene og jentene igjen, til småføtters store begeistring. ( se bildet)
Sva sreca, ostali su tu jos Anne Lene sa prijateljicama, i male nogice radovale su se tome. ( vidi sliku)



Og isbjørnen fra Svalbard minnet oss om besta og hennes uke på Bol.
I naravno, polarni medo sa Svalbarda da nas posjeca o bestinoj sedmici provedenoj na Bolu.

WEEKEND BLISS.

Se på disse blomstene! Nydelige, ikke sant?
Med de startet helgen vår, og det skyldes besøk av den fantastiske besta.
Hun kom allerede på onsdag og hjalp oss å komme inn i hverdagen. Vi har kost oss med god mat, hagen har fått etterlengtet pleie, Una har fått en slak start i barnehagen og Geir og jeg har, til og med, fått med oss pstereo festivalen. Alt takket være besta ( og Maren og Nils, da). Men la oss se nærmere på helgen.

Ovaj vikend ispao je perfektan, zahvaljujuci posjeti jedne bake. Bake koja se pobrinula da dobro jedemo i spavamo, koja nam je uredila vrt, natjerala nas na planinarenje i bila dadilja kako bismo Geir i ja otisli na festival. Hvala, besta! Ovo je bio pravi pocetak svakodnevnice.


Hagen vår har blitt grønn og overgrodd. Ikke nå lenger! Takker være besta.


På lørdag dro vi på tur.


Una viste veien.


Med stil.


Besta plukket lyngblomster som vi tok med til Beba. Blåbær og sopp fant vi ikke. Noen tips?

Oppe på toppen fikk vi sjokolade og te.


Og jeg smilte på min "første" topptur.


Destinasjonen var Geitfjellet.


Og det var en virkelig fin liten topp.


Turen nedover gikk som en drøm. Og drømmene om kvelden var nok også søte etter all frisk luft.


Men før Una gikk til sengs, fikk vi et imotståelig tilbud fra Maren.


Og plutselig var vi på festival med en knipe veldig fine folk.

Motorspsycho fremførte Blissard.


Så glad ble jeg av det, og av daten med denne mannen.


Og selv det, takket være den dama her! Som nå desverre allerede er hjemme i Hardanger.


Vi kjørte henne til flyplassen og på veien hjem hilste vi på denne fine gjengen.


Og denne lille karen.


Og så plutselig var det bare oss tre hjemme igjen. Og fint er det også.

PORTRAIT OF A CHILD, 31/52.





Sarajevo Film Festival er i gang! 
Dette skjedde noen uker tidlige. Før den røde løperen ble rød.
En liten stjerne var, i alle fall, hoppende glad for å være på den gule løperen foran teateret.

Sarajevo Film Festival poceo je! Ovo je scena od prije par sedmica, prije nego je crveni tepih postao crven. Una nije ni zuti smetao. 

FAMILY PHOTO- TO THE BEACH. FROM THE BEACH.





Disse er tatt på vei til og på vei fra stranden.
Nå derimot, er vi på vei inn i en helg. Og forhåpentligvis på vei til å innfinne oss i hverdagen. Helgeplaner er bl.a. å tilbringe masse tid med besta som er på besøk, plukke bær og få med oss pstereo piknikk. Enn du?

 

Za plazu. Sa plaze. Kao da je to bilo nekad davno.
A sada ulazimo u vikend. U svakodnevnicu. A ti?

I SEE YOUR TRUE COLORS SHINING THROUGH.







Vi kom hjem til en trist og grå Trøndelag, og solfylte dager virket plutselig fryktelig langt, langt borte. Den tre timer lange flyturen fra Split var nok for å gå fra sommer til høst. Minnene om ferien på Bol kjentes uvirkelig, nesten som en drøm, og vi har nå brukt et par dager for å komme over sjokket. Det har, mildt sagt, vært en brå overgang- fra flipflops og bikini til ullklær- fra flyt i vannet til lange dager på jobb og barnehage.

Men idag tittet solen frem, også i bartebyen, og alt kjennes litt lettere ut da.
Har du kommet i gang med hverdagen?

Let iz Splita do Trondheima, doveo nas je iz ljeta u jesen. Kao da su suncani bolski dani bili samo san...
Zadnjih par dana koristili smo da se naviknemo na nasu novu stvarnost. A danas je cak i sunce provirilo, pa je sve odmah lakse.

PORTRAIT OF A CHILD, 30/52.



Una er absolutt ikke en pynte-jente. Tvert imot. (Selv om hun har en mor som drømte å danse ballett, og som kunne resitere Jeg er en liten prinsesse, ett år gammel. 
Med Una er det  alltid en kamp å få lov til å børste og ordne håret hennes, og hun vil heller gå (løpe) barbeint enn i sølvballerinas. Men attitude, det har hun. Geir og jeg måtte le litt av dette bildet Maren tok da hun var på kort-kort besøk på Bol. Una; bestemt liten fashionista; på vei til stranden.

Una se bas i ne voli sredjivati, kosu ne voli cesljati, frizure ne voli praviti, a radije ce trcati bosa nego u srebrenim cipalicama. Ali drzanje je joj pravo. Kao ovdje, na putu za plazu.

DAGENS UNA.







Vi er tilbake til det turkise, klare vannet og vi koser oss.
Una har virkelig blitt en liten fisk. Hun dykker og svømmer og hopper og tuller.
Jeg, for det meste, flyter...



Vratili smo se nasem tirkiznom moru. Una pliva kao ribica, roni, skace. Ja, uglavnom, plutam....

SARAJEVO.











Moja ulica je dugacka dvjesto i osamdeset normalnih koraka desetogodisnjeg djeteta, a siroka trideset i pet stopa noge broj trideset i cetiri.
S jedne strane, poput sivog bedema uzdizu se nanizane, sive, prekrivene gipsanim ukrasima, austrougarske kuce.
S druge strane, njihovoj strogosti, ukocenom i oholom izgledu, prkose bosanske, prizemne kucice od zutog ceramida (ili cerpica), smijesno naherene, poduprte stubovima.
Neinventivni pisci i novinari bi, dakle, moju ulicu nazvali mjestom gdje se sudaraju Istok i Zapad.
Vise puta je mijenjala ime. Ja pamtim samo dva. Jezero i sadasnje Kate Govorusic.
Dario Dzamonja
A moj grad?
Koliko je on dug? Koliko sirok? I koliko sjecanja moze da skrije jedno prekinuto djetinstvo?
Ko se sad igra u dvoristu Silvije Strahimir Krancevic? 
Koje tajne kriju su u tatinim neispricanim pricama? Ko ce mi sad pricati o djetinstvu na Kovacima?

Moj grad je jos uvijek lijep. Prelijep.  
Hoce li Una ikada pomisliti da je malo njen? Grad?
























Min by. Sarajevo. 

Vi rusler gatelangs. Gjennom minnene. I mine barndoms fotspor.
Vi følger kartene mine fars fortellinger lagde. 

Kan jeg kalle den min by lenger? Den er ikke lenger bare det. Men den er vakker. 

Vil Una noen sinne føle at den er litt hennes?
Hennes Sarajevo.

DAGENS UNA.





Una og tigeren. Tok heisen ned til byen og ruslet en tur. 

Una i njen tigar. Spustili su se kosim liftom do grada i prosletali Titovom.



FAMILY PHOTO, 020813.

VI har vært i Sarajevo. Og det fyller våre hjerter av glede.







Jeli smo ramazanske somune, napili se vode sa Bascarsije, druzili se sa prijateljima i rodbinom, obilazili razne kutke moga grada i, prenstveno, sjecali se. Nekih davnih vremena. 
Bili smo u Sarajevu.
I to nas cini neopisivo sretnim. 

DAGENS UNA.




Morgentur = kjøpe brød tur, eller kattejakt, som Una liker å kalle det, er fine greier. Noen ganger er vi altfor sent oppe, og solen er for sterk. Men vi har på oss fine kjoler, Una i Ingrid Riddervold sin nydelig kjoledrøm, og beina er fulle av blå merker, så alt er slik det bør være.

Ujutro, kad kupujemo kruh ili ganjamo mace, volimo da se sredimo. Ova haljinica Ingrid Riddervold  nam je favorit.

nadja

nadja

34, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits