august 2012

WHEN IN ROME..

...do as Romans.
...When in Venice, do as Venetians....




foto: From Venice for Unadostres, Ragnhild A.T.

Her skal vi visst bo i Venezia!
Men denne æren skyldes at noen har gjort seg fortjent til den.
Og den noen, er nemlig min flinke mann og hans partner, alias Brendeland & Kristoffersen, som skal stille ut både i hovedutstillingen og i den nordiske paviljongen på arkitekturbiennalen i Venezia. Flinke gutta! Jeg gleder meg å se de, og jeg gleder meg som et lite barn til å se utstillingen. Og ikke minst, Venezia; det er 13 lange år siden.

Sutra idemo u Veneciju, i zivjecemo u jednom malom dvorcu pored kanala. Geir ima izlozbu na arkitektonskoj bienali, a mi smo tako ponosne i idemo se igrati obozavatelja! Arriverderci!

A NEW FRIEND CALLED LILLA.





Jeg glemte å fortelle at vi fikk en ny venn på søndag. Jeg nevnte jo at vi hadde plukket bær, men unlot å nevne at vi også plukket med oss en snegle hjem. Una døpte den til Lilla, og Lilla, hun ble snart veldig husvarm og begynte å bevege seg rundt i sitt nye hjem. Og så glemte vi lille Lilla litt, og når vi skulle finne den igjen, slet vi skikkelig. Den lille gjemte seg under tvbordet, og sov. Så etter å en seriøs samtale med Una, om at Lilla sikkert også har en familie der ute, og en mamma som savner henne veldig, ble Lilla sluppet ut i naturen igjen. Hej då, lille venn!




Den dyregale datteren får holde seg til å se Animals United med onkelen eller leke dyretoget i fremtiden. Sneglen er ute! Men søt var den.

Puz muz, puz muz, vadi roge van.
Pozdravlja te bijeli dan.
Daj roge pruzi, pa ces biti duzi.

U nedjelju smo dobili novog prijatelja. Malog puza muza. Drzio se sa nama jedno posljepodne, al smo ga predvece pustili da se druzi sa drugim puzevima u basti. Cak me i jedan puz, podsjeca na mog jedinog tatu. Kako je on samo pjevao puza muza Uni. Cak i kad mu je bilo dosta, pjevao je. Ili kad smo u Sarajevu, ljeto 2010, pozdravili jednog sarajevskog puza.

GOOD MORNING SUNSHINE!



Jeg må si meg ganske så fornøyd med badet vårt. Det er fastslått en gang for alle: Gult er kult! (Gustavsberg sine  blandebatterier er ganske så kule også)
Vi ville ha et bad som gjorde oss våkne og glad. Et solskinnsbad. Det fikk vi.
Og når vi i tillegg har en jente som vekker oss med et stort smil og som synger i dusjen av full hals og gjør oss glad, er morgenlykken komplett.







Zuto kupatilo, i Unina pjesma. Ne traba mi nista vise za dobar pocetak sedmice.

GIRLS JUST WANT TO HAVE FUN.



Una og jeg er hjemme alene.
Eller helt alene er vi ikke, for vi har verdens fineste oldemor Beba på overnattingsbesøk.
Og hva gjør jenter? Jo da: Girls just wanna have fun.
Vi startet dagen med kjeks og Rio, vi lekte sirkus, plukket bringebær i hagen( og spist de opp! Med is! ),  vi hadde resten av familien på middagsbesøk, dusjet og sang i det fine nye badet vårt, hørte på Confessions on a Dance Floor med altfor høy lyd på, danset vilt og ikke vært Sorry for det i det hele tatt. Vi skal være alene i hele to dager til, men så..så drar vi til Venezia.

( Bildene er fra en annen morsom dag. Una er jo blitt så glad i å posere, husker dere? Og jeg, vel, jeg er bare ikke så selvhøytidelig.)













Unana i ja same smo kuci. A sta rade cure kad su same? Girls just wanna have fun.
I Bebi nam se pridruzio, pa smo uzivali gledajuci crtane, jeduci slatkise( i sladoled, i maline, i jagode, i kekse...), plesuci uz Madonnu, pjevajuci u tusu i u rucku sa ostatkom obitelji. Jos dva dana smo same, a onda krecemo juzno, prema Veneciji.

HILLS.

Vi liker bakker. Det grønne huset vårt i Trondheim ligger i en bakke. Det lille sommerhuset vårt på Bol ligger på toppen av en bakke, og i Sarajevo bor vi som konger på haugen med utsikt over byen. Det som er fint med bakker, er muligheten å løpe fortfortfooort ned. Det skal vi snart gjøre. Det er helg, og Birgitt og gutta skal møte oss i parken. Vi gleder oss! Håper du og har koseplanene klare!











Familijarno nas hoce brda. (Od stana na vrhu Ciglana, kucice na Gornjoj obali i naseg malog doma u Trondheimskoj mahali.)Sada cemo se uskoro spustiti niz nasu ulicu, vikend je, ceka nas Birgit, nana i sladoled na suncu. Nadam se da uzivas u vikendu!

WÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!



Det er fredag!!!!!!!!

Petak je!

LATELY.







Danser vi oss ned til barnehagen, gjemmer oss i bokhyllen og trommer for det harde livet i håpet om å bli like kule som Meg White.

Plesemo na putu za obdaniste, sakrivamo se po policama i bubnjamo kao Meg White.

"SÅNT HÄNDAR HELA TIDEN" SA DU TIL MIG NÄR JAG VAR LITEN. MEN INTE ETT ORD OM ATT DET GÖR SÅ ONT.

En fin tekst om kjærlighetssorg, her .
Et bilde av en sorg som jeg bærer med meg. Hele tiden. Av et menneske jeg savner. Et savn som med tiden blir vanskeligere å sette ord på, men ikke mindre. Heller mer fast. Grunnleggende. I alt.
Og en sang, en vuggesang, som jeg vet min pappa hadde elsket.



Kako meni nedostaje moj tata. Ova pjesma je za njega.

TWIN SOULS. OR EVIL TWINS?


Fotograf: Kristin.

Jeg var ikke på Pstereo i helga. Jeg løy. Jeg hadde en grunn til å lyge. Jeg skulle nemlig fikse utdrikkingslag til verdens fineste Siri Sol og det må man jo holde hemmelig. Overrasket ble hun, og glad; og full. Mission completed. Vi hadde en helt fantastisk dag, som blant annet inneholdt en fotoshoot. Hver og en av oss fikk 7 minutter med bruden, til å style henne, og til å bli tatt bildet av. Tanken bak min shoot var  tvillingene fra Maristuveien ( der Siri og jeg bodde sammen i flere år) Og kanskje litt inspirert av Pstereo plakatene. Jeg gleder meg å vise dere mer.

FAMILY PHOTO, 010812.



Vi er endelig på plass hjemme, det er Pstereostemning i byen og det er meldt sol. Så nå gleder vi oss til helgen kan starte.




Napokon vikend. Nadamo se da ce biti dobar...Sta mislis?

SUNNY DAYS!

Det har faktisk vært solbrillevær i det siste. Og det er jo bra, det. Bildene er fra Bol. Og brillene er mine.



Napokon sunce i u Trondheimu. Sunce= suncane naocale.

JUMP!

Det ryktes om at solen skal titte frem i Trøndelag og at vårt nye solgule badet er tilkoblet vann. Hurra!
Da er det bare å hoppe i en ny uke!



LITTLE MISS SUNSHINE?



Hvofor har ingen fortalt meg om 3-års-trassen? Eller i Unas tilfelle 3-5-årstrassen... Jeg trodde vi var ferdige med alt det der. Men den siste uken får meg til å tvile sterkt. Kan hende jeg bør være glad ingen fortalte meg om at det kommer og går før. Men har du noen erfaringer å dele?


Stortsett, blid som sola. Men av og til, av og til, altså... Bol, april, 2012.

MIRROR, MIRROR ON THE WALL.

Nytt speil. Hele veien fra Bol, til det nye baderommet vårt.

Novo-staro ogledalo. Iz Bola do naseg kupatila.

FAMILYPHOTO 210712.



Jeg leste en veldig, veldig fin tekst om tiden som går.
Jeg var så enig, jeg gråt en skvett, jeg ble nostalgisk og jeg tenkte" Huff, dette har jeg ikke tid til"
(Men jeg ble sittende igjen med tusen minner. Og tenkte at man kan bare prøve å henge med, bare prøve. Man kommer ikke til å strekke til, og man kommer til å gå glipp av tusen ting, og være dårlig mor og dårlig kjæreste og datter og venn, men man kan bare prøve. Man må bare prøve å ikke miste kontakt med tiden og stresshyperventilere, men det kommer også til å skje. Skjer ofte med meg. Vi kan bare skygge tiden. Slik vi betrakter og skygger og beundrer barnet.)

LITTLE FLOWER. SARAJEVO GARDEN. AND SOME STRESSTEXT.


Una, Galeria Mak, Sarajevo.

Akkurat nå lengter vi tilbake til denne fine hagen i Sarajevo.
For her hjemme er det litt kaos for tiden;
vi bor i en koffert hjemme hos mamma,
mens badet holder på å bli ferdig (..som jeg gleder meg..)
jobbingen har startet for fullt,
vi har engelske filmfolk på besøk,
datamaskinen min har sagt takk for seg,
jeg kommer meg ikke inn i noen bukser siden jeg har spist så masse god mat i sommer( og bukser trenger man siden det er kaldt ute)
og Una har begynt med en ny periode med trass, virker det som. 
Altså lite fred og harmoni.

Kanskje er det bare en vanlig overgangsperiode etter sommerferien vi er inne i? Ikke sant??? Si at det går seg til!
Hvordan taklet dere overgangen fra ferie til hverdagen?

Nedostaje nam Sarajevo, nedostaje nam vrt galerije Mak, Bol, plaza i brodovi, vjetar u kosi i sol na kozi, sunce...Mir. Vratili smo se u haos, zivimo u koferima kod mame, kupatilo nije gotovo, ali zato posao i obaveze itekako pritiscu i povrh svega Una kao da je usla u novi period ljutnje. Ljepota! Nadamo se da je sve to prolazno i da cemo uskoro ponovo doci u balansu. Na sve moguce nacine.

OOOOOOOO....

...we're back home!

hits