august 2011

THE IMAGINARY FRIEND.




Una har ftt seg en ny venn.
Han heter Gody.
Vi vet ikke hvem eller hva han er, men han er i alle fall veldig tilstedevrende i vre liv.
I badekaret er Gody noen ganger pappa lven og baby Lven, p samme tid.
Av og til er det kaninen som heter Gody.
Ofte har Una lange samtaler med seg selv. P et ukjent og nyttsprk.
Men nr vi spr hvem hun snakker til, er svaret Gody.Og daer verken kaninen eller lven til stedet.
Gody bor i Nyveibakken, har hun fortalt til nana.
Og i sine kunsterstunder er det ofte akkurat Gody som blir malt.
Vi ler litt, Geir og jeg. Verken jeg eller han har hatt fantasivenner i vr barndom.

Vi blir ikke heltkloke p Gody, men han virker snill og gjr Una glad. Vi fr vel bare le videre, og leve side om side med vr nye familiemedlem GODY.











Una je dobila novog prijatelja.
Zove se Gody i zivi u Nyveibakken.
Toliko znamo.

Sve ostalo je misterija.
Cesto s njim prica, radi se o dugim razgovorima na nekom tajnom, nama nepoznatom jeziku.
Nekada je Gody lav u kadi, nekada zeko. Gody je izgleda magican pa mjenja i oblik.
Cesto ga crta, ali jos uvijek je tesko raspoznati kojoj rasi Gody uistinu pripada.
Cudan nam je taj Gody, i ne mozemo skroz da ga shvatimo, ali dok Unu cini sretnom, nastavicemo zivjeti s njim. Nema nam druge.

DAGENS 270811.



Unas favoritt syssel for tiden er maling. Dette kan hun holde p med flere timer i strekk. Og jenten viser stor talent. Hun inspirerer i alle fall meg. Una, og hsten som begynner vise seg rundt omkring oss.

Una je postala luda za slikanjem. Lezi joj to valjda u krvi, i tata i dedo pravi su umjetnici. Meni bar inspirise da se oblacim u jesenje boje.

ANOTHER DAY.



Bildene er fra en annen dag,og fra et annet liv og en annen tid, kjennes det ut som.
Dette var tiden da vi fortsatt hadde flere ferieuker fremfor oss.
Tidenmed sene morgener, lange frokoster med mozarella og tomat p menyen, dovenhet i solsteiken, svmmeturer for kjle seg ned, kaffe p stamcafeen og is hos Marina, bad i badekaret for f saltet av kroppen.Og tiden medfamilie og venner.
Ferie er utrolig digg.
N er dagene alt annet enn ferie.
Det erlite sol (men desto mer regn)i Trndelag,og hverdagen erikkerolig og harmonisk. Det er en kabal som skal g opp med to krevende jobber, og en ny barnehage som gjr lille frken sliten. Samtalene rundt ( den ikke s veldig lange og deilige) frokosten tar for seg viktige tema; bringing, henting og hva skal vi ha til middag idag.
Heldigvis stepper nana inn og redder dagen, ganske s ofte. Snn som i helgen, da vi jentene fikk vre sammen med henne mens Geir drikket ut Olav p best mulig mte.
Men n alts, til en helt annen dag, til en annen tid...


Vi soler oss og bader, og det er gy, men vi bestemmer oss for finne p noe annet.


S vipakker strandsakene, vi har mange dager igjen til jobbe med brunfargen.


Vi setter kurset mot Marinero, tar en god kaffe og leser avis slik som lokale herrer ogs gjr.


Vi kjper blomster til Marianne og David som kommer i ettermiddag.


Haris, Hege og nana er ogsferdige med stranden, vi mtes tilfeldig og spiser en god middag sammen.


Una og Haris sammenligner hvem som har flere sr p knrene.


Una vinner.


Vi kikker p forbipasserende mens solen gr ned. Vi prver gjette hva de gjr i sine vanlige liv.

Ogs drar vi hjem, venninner ogAmund venter.
Vi dusjer av oss saltet.
Vi legger Una som stuper rett i drmmenes verden, dagene i frisk luft gjr under med svnen.
Setter oss p terassen med hver vr bok og hver vr l under stjernehimmelen.
Geir lper ned til byen for ta en drink med Marianne og David p Varadero .
Mamma og jeg blir bare sittendeog prater. Husker.
Det er fortsatt varmt i luften, og heldigvis, myggfritt.
h, savn.

FAMILY PHOTO, 280711.



Det er sol ute og det er snart helg! Ha en god og solfylt en!

Sunce sija i uskoro je vikend. Ljepota! Imam osjecaj ko da ce uskoro ljetni odmor.

SHOES, FLOWERS AND SUN.



Idag har det nesten vrt sommer i byen igjen.
Og nr det er sommer, da kan man g i nye platsandaler. De er fra Janet and Janet og jeg fikk de nesten gratis p salg p Bello.
Una har selv valgt sinenye Converse. De er gule og rosa inne, og skikkelig kule. Min pappa gikk alltid i Converse sko og kjpte frste par til Una nr hun var 6 mneder gammel. Jeg lovet meg selv fortsette den tradisjonen.
Og n nr vi er s godt skodd, satser vi p sol i morgen ogs.




Danas nas je sunce obradovalo. A kad sunce sija, mogu se nositi moje nove sandale i Unine nove sarajevske starke. Dedo joj je kupio prvi par kad joj je bilo tek 6 mjeseci. Ja sam sebi obecala nastaviti tu tradiciju.
I sad kad imamo tako finu obucu, nadamo se suncu i sutra.

TITT-TEI.



Jeg hopper i dusjen n. Bare s det er sagt. Men her er hret. Det er enda finere nr det er nyvaska. Alts om en halvtime. Skulle nske vi hadde et badekar. Virkelig.
Skulle nskede ikke revSan Zhi Ufo husene. Fascinerende. Virkelig.





Nova frizura, koja je jos puno, puno ljepsa tek oprana. Zato skacem u tus.
Kako bi voljela da imamo kadu...
I voljela bih danisu srusili oveUFO kuce u Tajvanu...

PIXIE.















Har jeg fortalt at jeg har klipt meg kort,kort,kort?
Og at Jean Seberg og Audrey Hepburn m ha vrt verdens fineste med kort hr?
Mia Farrow kommer p en sterk 3.plass. Det er mange fine damer med kort hr, synes jeg. S n er jeg en av de. Fin. Med kort hr. Hah.



Kratka kosa uopste nije losa stvar. Inspirisano mojom frizurom. Hah.


EVERYDAYLIFE. LATELY.

Astrid skriver klokt om det dele sin hverdag med omverden.
Slik har vr hverdag vrt i det siste; denutvalgte siden av den:


P onsdagen tok vi p oss finstasen, for vi hadde et bursdagsbarn feire. P E R ! ! !


Han har nemlig rukket bli 2!


Han fikk verdens tffeste grnne kaktuskake. ( De begynner bli gode p disse kakene)


Og Per var like blid.

Helgen brakte med seg Pstereo. I r fikk vi det ikke med oss, men vi fant ut at vi ikke kunne g glipp av Birgit og Arnes rlige Pstereopizzavorspiel.


Her erden fine vertinnen, somble god p skjre opp pizza i lpet av dagen.


Vi andre nt godt av det;)


Jeg fikk endelig hilst p den utrolig dyktige og utrolig hyggelige Anniken. Det gjorde meg glad.


Mens denne tffingen...


gjorde Una glad.




Mens de voksnesnakket/lo/ og var liksom voksne...


..fant kidsa ut hvordan fjernkontrollen fungerte..


Det var utrolig stas se alle jeg har savnet i sommer. Fineste Maren, for eksempel.


Men vi m innrmme at alle disse sosiale greiene gjorde oss passe slitne ogs.

P sndag dro vi til Fosen og Tomlingen. Det var et sted min pappa pleide elske om hsten. Vi hadde lenge snakket om at vi skulle dit, og at det ville gjort han s glad. S nr regnet bestemte seg ta en hviledag idag, bestemte vi oss endelig for dra.


Det er litt som komme til en annen verden.








Og det er s mange veier g.


Men Una pekte dit...


..bringebrene var. Hun er nemlig blitt helt hekta p de.

Men det var ikke bare bringebr vi fant. Vi fant nemlig masse kantareller ogs.


S n skal vi prvesmake pet utvalgog se minneseremoni som vi gikk glipp av idag.

P.S. Jeg anbefaler p det sterkeste at dere hrer Karl Ove Knausgrd snakke om 22.juli i sommer i P2. Det er sterkt, klokt og vakkert.

SHIP O'HOI!

Hiv o'hoi, snart er helgen vr....
Vi gleder oss veldig. Goood helg!



Vidimo vikend na horizontu.
Prijat ce nam. Fin vikend!

SIX.

Idag er det 6 mneder. Det er lenge.
Begripelig. Tidsrom.
Ubegripelig at dethar skjedd.

SIste dagene har jeg gtt med en blanding av kvalme og angst, og stort behov for skrike.
Skrike ut.
Men jeg vet ikke hvem jeg skulle skrike til, eller hva jeg skulle rope.
Historiene om pappa dukker opp med hviskende stemme, opplevelsene oppsker meg om natten og holder meg vken.
Hans smil. Stemmen.
Ellerhvor glad han var i plukke sopp. Hvordan han 15.januar sendte sms til en venn om han hpet atde sees til sommeren.
Litt av hvert. Mye. Av hvert.

Og s tenker jeg p Haakon degaard og de andre ungdommene.
Og s tenker jeg p barn p Afrikas Horn.

S nr natten senker seg, str opp. Ingen vits ligge i sengen lenger. Lager meg varm melk med honning. Jeg er fortsatt urolig. Fler litt av den samme angst flelsen hvor man vet at ting gr til helvete, slik som jeg hadde flt det de siste dagene frpappas dd. Kvalme. Jeg fr ikke puste. Jeg vet at ingen vil hre mine skrik lengre. Men kan jeg fortsette hviske de sm historiene?
Hvordan han pleide ta min hnd og si at han var glad i meg. Hendene hans vil jeg fortelle om.
Jeg vil fortelle hvordanhan var med sin Una. Hvor utrolig mange planer han hadde. Hvor glad han gjorde henne. Og hvor glad hun gjorde han. Hvor urettferdig det er at de bare fikk s kort tid sammen.
Jeg vil fortelle om hvordan han etter 30 rs ekteskap, ofte overrasket mamma med roser, og kalte hun de fineste kallenavn en kan finne p.
Hvordan jeg til bursdagen min fikk hele 10 moteblader (inkludert fransk, amerikansk og britisk Vogue).
Hvordan vi alle lo nr han fortalte om sin oppvekst, og hvordan jeg hpet at han skulle rekke skrive en bok om den. Alt det fine. Som livet hans var.

Men ogs om sykdommen. Hvordan han kjempet. Som en helt. Om hvordan det var st p sidelinjen og se han ha umenneskelig store smerter. Oppleve at man ikke kan gjre noe for noen man elsker s hyt. At kjrligheten faktisk ikke overvinner alt.

Alle disse historiene fr komme etterhvert. Det er fint skrive de ned.
Jeg er s redd at jeg kommer til glemme, selv om jeg vet at det er umulig.
Men frykten gjr at jeg kan tvinge meg selv til prve rekonstruere helt detaljert hvordan hendene hans s ut, sammenligne min yefarge med hans slik jeg husker det, bla i alle bkene han noensinne har rrt i hp om finne noe han har skrevet ned.

I dag skal jeg bare grte. Og vre stille.












2008-2010

P.S. De siste dagene har en kombinasjon av hodepine og tanker lenket meg til sengen. Nr min venn G spurte hvordan jeg hadde det, dette er svaret jeg sendte til henne. Det hjalp. Det er fint dele. Og det fineste med det er at man fr noe i retur, den andre deler tilbake. Slik som G svarte ogsom rrte meg rett ved hjerterota.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Danas je 6 mjeseci od kako moj tata vise nije sa nama. A kao da mu jos uvijek cujem glas. I cekam da udje kroz ulazna vrata. Danas cu samo da cekam.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Na jastuku bdim na ponocnoj strazi
kao stari posustali ratnik
kom svaki put od riznice neba
jedva zapadne mesecev zlatnik
pod oklopom drhti kosuta plaha
vecno gonjena tamnim obrisima straha
koja strepi i od mirnih obronaka sna

Nedostaje mi nasa ljubav, mila
bez nje se zivot kruni uzalud
nedostajes mi ti, kakva si bila
nedostajem i ja, onako lud
ja znam da vreme ne voli heroje
i da je svaki hram ukaljalo
al' meni, eto, nista sem nas
dvoje nije valjalo

Kad potrazim put u srediste sebe
staze bivaju tesnje i tesnje
i skrijem se u zaklon tvog uha
kao mindjusa od duple tresnje
al' uspevam da jos jednom odolim
da prosapucem da te nocas ruski volim
sto su reci, kremen sto se izlize
kad tad

Nedostaje mi nasa ljubav, mila
a bez nje ovaj kurjak menja cud
nedostajes mi ti, kakva si bila
nedostajem i ja, onako lud
ja znam da vreme svemu menja boje
i da je silan sjaj pomracilo
al' meni, eto, nista sem nas dvoje
nije znacilo

Ponekad jos u moj filcani sesir
spustis osmeh ko carobni cekin
i tad sam svoj
jer ma kako me zvali
ja sam samo tvoj licni harlekin
ponekad jos suza razmaze tintu
i ko domina padne zid u lavirintu
tako prosto, ponekad jos
stignemo do nas

Nedostaje mi nasa ljubav, Djordje Balasevic

SYSSEL.

Viholder ossinne, i dette fantastiske sommervret. Elefanten, kuen, babaen, Barbie, hesten og resten. Vi ommblerer litt. I dukkehuset. Og ellers.Og jeg kjenner en hstforkjlelse komme snikende.
Hva sysler du med?



Posto je vrijeme vise nego diiiiivno, moramo se zabavljati unutra. A ti?

HIGHER, THERES NO NEED TO COME DOWN.



Nr man er litt nede, er det fint med slike bilder for komme seg ovenp igjen.
P.S. Una har alltid likt seg hyt oppe. Se her!







Kad se covjek osjeca malo down, pomazu ovakve slike.
Nadam se da vam se svidjaju.
A Una, onaovo vec odavno radi.

BLUE, STRANGE COLOUR BLUE.


















foto: Bol, sommer 2011.

LADY GAGA.





She gets it right! Again. And again.

God fredag! Uzivajte za vikend!

IN THE HOOD #2.


Foto: 80s in the hood. by Sova.

30 r er lang tid. Sommervennskap har utviklet seg til virkelige, viktige og s uffatelig gode( helrs)vennskap. Jeg er s takknemlig for disse.
Og tanken p at alle de sm rampestrekene jentene finner p idag kan fre til livslange vennskap, gjr meg ufattelig glad. Samtidig er det litt rart tenke p.
P.S. Gutten (en av de tre i gult; gult m ha vrt polulrt p 80-tallet, han som str, p det siste bildet her, er gutten p det andre her. Og meg kjenner jo dere igjen.)


foto:80s. by Sova.

Old Kidson the block.
Ljetna poznanstva pretvorila su se u prijateljstva bez kojih ne bi mogla zamisliti moj zivot.

IN THE HOOD #1.



Det er s fint ha ett sted komme tilbake til.
Sommer etter sommer.
Til vr lille gate.
I snart 30 r.
Der man kjenner naboene.
Og det alltid er liv.

N har en ny generasjon begynt ta over, og familien min er blitt utvidet. Tante Siri og Amund glidde rett inn i gata, mens Ardita, Hana, Marigona og Una slettes ikke var New Kids on the Block. I sommer ble de skikkelig firkver,( med matchende ringer og det hele) og umulige skille fra morgen til kveld. Og vre polske vennervar som alltid gode pspre latter og glede.
Nabolag er fint, alts!




















foto: Bol, sommer 2011.Nana, tante Siri, Amund, Bojan&Iza, Marigona, Ardita, Hana & Una.

Nw Kids on the block.
I tako me podsjecaju na nas.

THE RUNAWAYS.

















Tiden lper av grde og det samme gjr Una. Begge er flinke til det, mens jeg blir stende igjen og lurer p hvor de er blitt av...

I vrijeme i Una brzo prolaze. Kao trcecim korakom. Dok se ja pitam gdje su nestali...




MAMAS BLING-BLING!



- Hva skjer nr pappa lar Una leke med mammas smykker?
- Da blir Una fin!

Kad tata pusti da se Una igra sa maminim nakitom, rezultat biva jedna prava mala dama.

READY- STEADY- GO!



Juppi, snart helg! S: Klar- Ferdig- G og dans!





Juppi, uskoro vikend! Ucini kao curice na slikama, i plesi! Pusa.

BACK. AND FORWARD.

Vi er hjemme! Det har vi vrt i noen dager n.
Disse dagene ble bruktp en liten frken som har begynt i ny storbarnehage.
Kveldene har vi brukt p lese gjennom aviser etterattentatet, prve begripe og grte.
Sommeren har vrt fin og varm, mendet fles ogs som om jeghar tatt mange skritt tilbake nr det gjelder min egen sorg. Og den 22.07.ble heleverden plutselig trist og helsvart ogs.
S n fr verden og jeg bruke hsten til prve hente oss inn og ta noen bittesm skritt fremover. Det tror jeg vi skal klare. Og jeg gleder meg.


foto: Stripegjengen er tilbake! Hei!

Mornari su se vratili na sjever, i manje vise spremni su za nove poduhvate. Ljeto je bilo fino, ali gotovo vise tuzno, i shvatam da covjek mora nauciti zivjeti sa tugom. 22.07. cijeli svijet postao je tuzan, kad je 70-tero djeco masakrirano i ubijeno na idilicnom norveskom ostrvu. Sada cemo svijet i ja koristiti jesen da se vratimo nekoj pribliznoj normali i da naucimo zivjeti sa, svako svojom, tugom. Nadam se da cemo uspjeti.

nadja

nadja

32, Trondheim

Velkommen!Vi har blitt litt eldre siden vi startet, men vi liker fortsatt de samme tingene: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits