juli 2014

DAGENS UNA, 29.07.2014

For en finfin dag vi har hatt.
I teateret fra 1600-tallet. På Hvar.











U teatru iz 17.stoljeca na Hvaru. 

 

HEJ MANDAG!

Du kunne vært en hvilken som helst annen dag, men la oss alikevel ønske deg og en ny uke velkommen på en ordentlig måte. Med blomster og det hele.



Vi har tenkt å fortsette å gjøre mye av det samme som vanligbade, sole oss, lese, høre på musikk og spise masse god mat. Og jeg skal utvide treningen til knebøy i tillegg, ( I must be crazy!) Og så skal vi ha en stor familiesammenkomst i ettermiddag, som jeg gleder meg veldig masse til.

Håper at du har en fin fin mandag og gode planer for uken som er begynt. Fortell! 


 

Dobro dosao ponedjeljak!
Mi planiramo raditi sve kao i obicno, drugim rijecima, sto vise uzivati. A danas nam dolazi i pojacanje pa ce uzivancija biti prava.
A ti? 

FRIENDS, FOOD AND FUN.



Nå forleden tok vi på oss finstasen, og gikk ut...

 

...for å møte disse to finingene.















Det ble til en veldig vakker kveld på Food and Fun, og en avskjeds drink på Marinero. 
Vi savner dere, Maren og Nils!

Prije par dana, sriktali smo se, i krenuli u avanture sa Maren i Nilsom. Pretvorilo se popodne u divno vece i uzbudljivu noc na Bolu.

THE GANG.













Sååååå mye lengre. Men fortsatt like glade i tull og tøys.

Og i ansiktsmaling! Hurra!







Malo puno su narasli, al jos uvijek vole da se crtaju. 

FRIDAY.

Her kommer en fredagsliste på en lørdag. I går skulle vi:

Ta 20 situps om morgenen. ( Bare jeg, vel å merke. De andre slipper. Jeg ble inspirert av Astrids daily workout. Jeg er i så dårlig form at 20 situps er alt jeg klarer. )

Bade masse. (Lange svømmeturer og ball lek teller også som workout, eller hva?)

Huske krem med høy solfaktor. Vi pleier heller aldri å glemme. Viktig, viktig, viktig!

Spise frukt. Herlighet, frukten her smaker så godt. Vi gafler i meg aprikoser, fersken, morreller, druer, vannmellon...alt vi kommer over.

Begynne på en ny bok. Det blir Stormfulle Høyder av Emily Bronté. Gleder meg masse. Jeg elsker krimbøker når jeg er på øya, men etter å ha avsluttet en god krimhistorie i natt, kommer jeg til å prøve meg på noe nytt nå. Jeg har til å med lovet Geir å lese En sjøens helt- Skogsmatrosen. Så ulikt meg. 

Sende brev til Ruth Maria og Lilli. Vi jobber oss nedover listen nå. Una er flink. Men listen er lang.

Ha dobbeldate med Maren og Nils, noe vi gleder oss veldig til. De har funnet et nytt sted som de har forelsket seg i. ( Kanskje lurer vi de med på sommerkino etterpå, også.)

Enn du da?





Her er to ganske hotte babes som poserer på pedalino båtene, etter at vi hadde en timers tur på vannet. Lykke! Dagene på Bol er selvfølgelig ganske anderledes enn hverdagen, men jeg forstår det på meldingene jeg får, at også Norge har tidenes sommer. Kanskje er listene våre derfor ikke så forskjellige på denne fredagen i juli. 

Vi fikk gjort nesten alt på listen. Og litt til!

DAGENS UNA 23.07.2014








Litt i bølgene, litt i bestas fang. 
Hva mer kan man egentlig ønske for?



 

Malo u valovima, malo u bestinom krilu. Sta jos pozeliti? 

LUST FOR WORDS.



22. juli 2011.

Jeg har ikke så mange ord for tiden. 

Jeg savner ordene, men får liksom ikke tak i de.
Ofte er de nesten der.
Jeg kan kjenne de.
På kroppen.
Høre de nesten.
Men de blir hvisket, så veldig, v e l d i g lavt, og jeg hører de ikke klart nok til å kunne skrive de ned. 

 

Jeg savner de for å kunne skrive om min far. 

Jeg savner de i det vi lander i Sarajevo, jeg savner de i det lysene på moskene tennes om kvelden og lukten av nybakt brød sprer seg som parfyme over byen min.
Jeg savner ord i det jeg går inn i det salte vannet og prøver å dykke for første gang.
Jeg savner de i ett hvert øyeblikk med Una for det er i disse øyeblikkene savnet etter min far er størst. 

 

Jeg savnet de den 22. juli for å kunne begripe det på nytt. 

Jeg savner de for å få ut frustrasjonen over det som skjer på Gaza.
 

Jeg savner det å kunne skrive. Beskrive. Savnet. 

 

Kanskje må man tvinge frem ordene, når ikke de kommer av seg selv.... 

 





22.juli 2014

Nedostaju mi rijeci.

Rijeci da opisem koliko mi nedostaje moj tata.

Svaki dan mi nedostaju. Da mi smanje bol.
Nekad kao da ih cujem, ali tako tiho da ih ne uspjevam zapisati.
Nekad kao da ih osjetim na tijelu.
Kad slijecem u Sarajevo, kad se minareti na djamijama upale, a miris somuna prosiri se gradom kao najljepsi parfem. Kad osjetim slanu vodu i zaronim po prvi put. Svaki sekund sa Unom nedostaju mi rijeci, jer u tim trenutcima najvise mi nedostaje moj tata. 

DAGENS UNA, 22.07.2014.






Store fine jenten.

Og hvor stor hun er blitt, ser man først dersom man titter her.  



Curica je narasla. Tako brzo, gotovo prebrzo. A to se najvise vidi, gledajuci ove slike.

HEI!



Vi har tatt ordentlig ferie for litt siden, ferie fra alt annet enn masse, masse kos. 
Nå har vi fylt på batteriene, og vi gleder oss til enda tre uker med sol, saltvann og selvfølgelig mer kos. Og litt blogging.

Håper alle har nydelige dager, uansett hvor dere befinner dere. 

Odmorili smo se malo od svega, osim od mazenja.
Cekaju nas jos pune tri sedmice sunca, slane vode, i naravno jos vise mazenja.

Nadam se da i tvoji dani prolaze kao i nasi.

MANY GREAT THINGS AND ONE BAD, IN JUNE.





Juni har vartet oss med blomster i fantastiske farger.





Og vi har vært så frekke at vi tok med oss noen inn til å pynte hverdagen.





Vi pyntet også sjampisflaskene, og kom oss ut på en bursdagsfest.





Jobben har vært krevende, men også uhyre spennende, denne måned.





Og ettermiddagene hjemme har vært rolige og gode. Matea kom og bodde hos oss!





Og det ble masse lek inne...





..og ute... Lille apen klatret overalt. 





Det aller beste med Norge i juni? De lyse kveldene. ( Tilbrakt på Lian eller i hagen vår.)





Og det beste med juni? Vel, i tillegg til overnevnte, må svaret være fotball VM. Selv om kampene går sent, og selv om Bosnia ble slått ut, har denne VM virkelig overrasket og gitt mye glede.
Ute på pub og hjemme.

Og så til det som ikke har vært så bra denne måned. Og det er formen min.
Smerter som startet alllerede i mai, har ikke blitt bedre og en masse legebesøk og undersøkelser peker i forskjellige retninger. Jeg er usikker på hvordan jeg skal tolke dette, og hva det betyr, og jeg er lei av å ha det vondt. Det tar på å ikke få sove om natten, og jeg har ikke klart hverdagen min på best mulig måte den siste måned. Derfor ble bloggen også skadeliggende. Legene pøser på med smertestillende, som ikke alltid hjelper, og jeg er natruligvis redd. Men nå har vi bestemt oss at vi reiser på ferie, og jeg håper at smertene gir seg.


I mellom tiden, mens alle gode, og dårlige, tanker går gjennom hodet mitt om nettene, klarer jeg ikke å ta øyene fra himmelen. 
Og en tanke roper høyest i all kaoset i hodet mitt:    Verden er et vakkert sted!        Livet er vakkert!




PORTRAIT OF A CHILD, 21/52.



I mai blomstret epletreet vårt, med resten av verden virket det som, og eneste vi ville var å tilbringe tid i hagen med vennene våre.

U maju je procvjetalo nase jabukovo drvo, kao i  cijeli svijet, i jedino sto smo zeljeli je provesti vrijeme u vrtu sa prijateljima.

PORTRAIT OF A CHILD, 20/52.

I finstasen og spente beveget vi oss til byen på 17.mai. 
Gatene var fulle av folk, solen tittet frem og vi gledet oss å slenge oss med Trondheim Turnforening i borgertoget, under fanen Engasjerte foreldre.
Og under denne fanen, klarte vi, fire voksne, å miste to små barn.

To jenter som holder hverandre i hendene er dobbelt så modige som de er hver for seg, sa Øyvind.
Og i tillegg blir de dobbelt så raske.

Alt endte godt.
Men både store og små ble ganske skremte og nervene mine fikk seg et ordentlig kjør.

Note to myself: Telefonnummer skal skrives på hånden. Neste gang.
Men jeg satser på at dette var vår første, og siste barnemiss. 



To jenter som holder hverandre i hendene er dobbelt så modige som de er hver for seg. 

Norveski dan drzavnosti ove godine prosao je malo vise dramaticno nego sto smo zeljeli. U svoj guzvi i cirkusu, izgubili smo ove nase male dvije curice. Kad se drze za ruku, puno su hrabrije nego svaka za sebe. A izgleda i puno brze. Sve je proslo ok, i bez puno dramatike, ali i veliki i mali cu se malo prepali, i naucili jednu lekciju.

nadja

nadja

35, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits