juli 2011

COLD, COLD WATER SURROUNDS ME NOW.

Cold, cold water surrounds me now
And all I've got is your hand

Lord, can you hear me now?
Lord, can you hear me now?
Lord, can you hear me now,
Or am I lost?

Damian Rice, Cold Water.

Det er saa ufattelig at det kjennes uvirkeilg. Og ubeskrivelig trist. Jeg holder ekstra godt rundt Una i det jeg synger hun til soevne om kvelden.
Min dypeste medfoelese gaar til paaroerende, skadde, alle foreldre, alle barn, hele det norske folket.



Moje srce pripada stotinama zrtava Norveskog masakra. I Unu drzim cvrsto, cvrsto uz sebe svaku noc dok joj pjevam uspavanke.

Bilo je to u nekoj zemlji seljaka
na brdovitom Balkanu,
umrla je muèenièkom smræu
èeta ðaka
u jednom danu.

Iste su godine
svi bili roðeni,
isto su im tekli ?kolski dani,
na iste sveèanosti
zajedno su voðeni,
od istih bolesti svi pelcovani
i svi umrli u istom danu.

Bilo je to u nekoj zemlji seljaka
na brdovitom Balkanu
umrla je junaèkom smræu
èeta ðaka
u istom danu.

A pedeset i pet minuta
pre smrtnog trena
sedela je u ðaèkoj klupi
èeta malena
i iste zadatke te?ke
re?avala: koliko mo?e
putnik ako ide pe?ke...
i tako redom.

Misli su im bile pune
i po sveskama u ?kolskoj torbi
besmislenih le?alo je bezbroj
petica i dvojki.
Pregr?t istih snova
i istih tajni
rodoljubivih i ljubavnih
stiskali su u dnu d?epova.
I èinilo se svakom
da æe dugo
da æe vrlo dugo
trèati ispod svoda plava
dok sve zadatke na svetu
ne posvr?ava.

Bilo je to u nekoj zemlji seljaka
na brdovitom Balkanu
umrla je junaèkom smræu
èeta ðaka
u istom danu.

Deèaka redovi celi
uzeli se za ruke
i sa ?kolskog zadnjeg èasa
na streljanje po?li mirno
kao da smrt nije ni?ta.

Drugova redovi celi
istog èasa se uzneli
do veènog boravi?ta.

Desanka Maksimovic, Kravava Bajka

SMELLS, SOUNDS AND SORROWS.





Nå er vi her. På Bol. Uten min far.
Det går så i ett at jeg ikke har tid til å kjenne på det. Kanskje jeg ikke har styrke til å kjenne på det. Moj tajo.
Tankene min løper løpsk, nesten like fort som Una løper rundt. Jeg får med meg glimt av minner, aldri helheten.

Jeg kjenner solen gjøre kroppen varm, og hvor godt det gjør, og tenker på hvor frossen han var den siste vinteren i hans liv, når vi ennå ikke tillot oss å tenke at det var den siste vinteren, hvor mye han snakket og lengtet etter solen.

Jeg går inn i vannet, stopper opp, pysete som jeg er, og husker hvordan han alltid løp uti. Hoppet, sprutet, svømte på ryggen og lo sin høye latter. Hvordan han ropte på meg. Så jeg lukker øynene og hopper uti selv.
Jeg ser opp på trehimlingen fra sengen min, på panelet som han har lagt. Tenker på alle små spikere og uttalige timer han har brukt på det bittelille huset vårt sånn at vi skulle få det fint.

Den hvite steinen fra øya som kjennes kald under føttene selv når gradestokken viser nesten 40 grader. Han elsket den.
Og igår, når luften var så fuktig og tung at det nesten var vanskelig å puste, og jeg prøvde sakte å få pustet inn, husket jeg sykehuset og våre siste timer sammen.

De dyrebære øybelikkene med Una, som virkelig er utrolige, har desverre alltid en bismak ved seg. Hun gir så uffatelig mye, og det hadde vært mer enn nok for oss alle å dele.
Han hadde elsket å høre hun le (hun ler så mye), svømme (hun er helt fryktløs), løpe for å fange sommerfugler, skrape opp knærene, digge kråkebollene, gå opp trappen han har lagd, eller gå runden i nabolaget før legging for å få nattakos.

 

Bare disse små glimtene, og øynene til min mamma, gjør at jeg savner han sånn. Og det er ikke i nærheten til heltheten.







Kazu da je ljubav Bol, a bol je na Bracu.
On je toliko obozavao Bol. Cijelim srcem.
Od lijepog, bijelog brackog kamena, koji je hladan cak i na 40 stepeni, do zraka sunca koje griju tijela kojima je stetila okrutna norveska zima.
Toliko je bio zeljan sunca. Ove zadnje zime, jos za vrijeme kada si nismo smjeli dopustiti ni pomisliti da nam je zadnja, samo je pricao o suncu. I govorio da jedva ceka ljeto.
Ljeto nam dodje, i sunce grije. Prija, kosti kao da se otapaju, a mene je sram sto mi prija. Ulazim u vodu, i kao da cujem kako on trceci ulijece za mnom. Cujem njegov smijeh. Nedostaje mi njegov smjeh.
Sto god pojedem, sjetim se njega. Kako je samo gustao.
Miris borove sume na njega me podsjeca. Lezim u krevetu i gledam drvenu lamperiju na plafonu, i po njoj stotine eksercica, koje je on kucao. Koliko je samo sati proveo u ovoj kucici, radeci, kako bi nama bilo fino.
A onda juce, tezak dan je bio, sparina, jedva se dise, ja se trudim da uzdahnem? pojavise mi se pred ocima nasi zadnji sati zajedno. I ljubav za mene bijase bol.

Toliko sam ga volila i toliko ga volim, i toliko je jos uvijek neprihvatljivo da zajedno necemo utrcati u vodu, iznajmiti camac do Murvice, sjediti na terasi pod teskim dimom rostilja, i prosetati po rivi u predvecerje sa njegovom laganom rukom na mom ramenu. I kad god se Una osmjehne( a smije se stalno), malo me i zaboli. Jer on bi obozavao vidjeti je kako se smije, kako bez straha ulazi u vodu, kako lovi leptirove sa koljenima punih rana, kako po komsiluku kupi poljubce prije spavnja. I kako ga svako vece spomene.

MORNINGS AND AFTERNOOONS.



Hei fra solen! Her loepes det fra morgen til kveld. Rundt det lille huset vaart i groent, ned til Marinero, inn og ut av vannet paa Zlatni og i alle fall, med full fart, frem til isboden om ettermiddagen.

Guro, gratulerer med dagen! Du ville faatt en stor is dersom du hadde vaert her naa. VI savner deg.









Puno je trèanja. Trèanja oko kucice, trcanja u vodu i iz vode na Zlatnom, trèanja do posljepodnevnog sladoleda.
Puno trèanja i puno sladoleda,.









NANA.HARIS.UNA & THE DOLPHIN.

















I´M GOOD, I´M GONE.

video:sam2582


Om bare to dager skal jeg danse med Una!
Jeg gleder meg så mye at jeg tror det blir vanskelig å få sove i natt. Det kribler i magen.
I morgen flyr vi nemlig. Og så busser vi. Og så tar vi båt.
Hvis alt går etter planen kan vi krype inn under dyna i Una sin seng og vekke hun, for så å kose hun i hjel og servere henne en god frokost. Det skal bli fantastisk!
Det kommer en hel gjeng gode folk til vårt sommersted i år også, og da skal vi gjøre mer av bl.a.dette. Men mest av alt skal vi endelig få være en fulltallig familie igjen. Og det blir så fantastisk å endelig, endelig se min mor igjen også.
Jeg føler at jeg fortjener en ferie nå. Det gjør sikker dere også.
Så alle gode folk der ute, klem mammaene deres, kos med barna, kyss kjærestene, gråt dersom dere føler for det, sol dere, bad, ha vind i håret og salt på kroppen, ogfine sommerkjoler med blomster på, drink gode drinker og dans sommernetter away! Det skal jeg gjøre.


God sommer fra oss!

Sutra ujutro napokon letimo. Mislim da veceres necu uspjeti spavati. Toliko sam uzbudjena. A onda nakon leta, ceka nas autobus, pa brod, i onda, napokon, Una. I mama.
Predugo smo bili razvojeni. Sto je dosta, dosta je.
I sada pocinje odmor. Divno ce biti osjetiti sol na svom tijelu, buru u kosi, jesti sladoled, mirisati ribu sa rostilja, plesati do kasno u noc, i biti okruzen dragim ljudima. A opet znam da ce ovaj odmor biti najtuzniji odmor koji sam ikada prozivjela, i da ce biti puno suza. Neka bude...
Nadam se da ce vase ljeto proteci sa soli na tjelu, buri u kosi, puno sladoleda, mirisa ribe sa rostilja, plesa do kasno u noc, i ne toliko puno suza. Fin odmor!

TERRIER, GRILLED FISH, RED RIBBON, RED WINE AND VERY GOOD FRIENDS.




Kjole: H&M. Elsker den!

På fredag var det dags for en ny fest. En ny kjole skulle på, terriers rød sløyfe matchet jeg med rød sløyfe i håret. Og straks satt jeg i en bil til Lilleby og til en finfin gjeng.


Nina&Sevrin og Bjørnar ventet der. Først så vi på verden.


Og så, så vi på den fantastiske utsikten over Nyhavna.


Det var Kristen og Marit som inviterte. De lagde magi på kjøkkenet som heldige oss fikk servert.


Dette var forretten. En tonn fantastisk fisk til hovedrett, og jordbær og hjemmelagd is til dessert.


Nina hadde på seg fine sko som hun arvet etter sin bestemor.


Og nydelige Marit hadde på seg smykker fra Etter min morfar.


Etter den gode middagen, ville vi bezzerwizze litt.


Sevrin var i vinnerhumør.


Og slikt holdt vi på til natt ble til dag. Tusen takk, Marit og Kristen!

U petak su nas Kristen i Marit pozvali na fantasticnu veceru. Obukla sam novu haljinu sa malim terijerima sa masnicama i stavilia crvenu masnicu u kosu. Geir me je cekao kod Marit, sa Severinom, Ninom i Bjørnarom. Vece je presla u noc, a noc u dan, mi smo jeli tonu ribe sa rostilja, pili vino, diskutovali o politici i vremenu i zivotu, igrali igrica..i docekali da noc predje u dan.

ORANGE.

Si appelsiiiin:)!
Volimo narandzasto!




Ny kopp fra Levangerloppis. / Nova solja.


Blomst fra hagen. / Cvijet iz vrta.


Veskekupp fra H&M. / Nova tasna iz H&M-a.


Nytt bilde for Una sitt rom(  Matisse, montro?) / Nova slika za Unu.


Gråtende barn fra Levanger loppis. Husker dere Una?/ Nove slike. Una u suzama.


Fantastisk fine grønne glass fra brukthandel i Stjørdal. Orange OPI neglelakk. / Nove zelene case.


Rosene på min pappas grav. / Ruze na tatinom grobu.


Mammas 70-talls smykke./ Mamina ogrlica iz 70-tih.



Kjole og malebok til Una. / Haljinica i bojanka za Unu.


Shorts til meg. Pakket ned i kofferten allerede./ Sorc je vec spakovan u kofer.

nadja

nadja

32, Trondheim

Velkommen!Vi har blitt litt eldre siden vi startet, men vi liker fortsatt de samme tingene: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits