juni 2016

SUMMA SUMARUM.

Denne bloggen har gitt meg noen fine, ekte vennskap. 
De vennskapene er jeg evig takknemlig for.
Et av de fineste har uten tvil vært med Bjerkan-Svensli gjengen vår. Helt siden 2010 og hver gang since, kjennes livet som en skikkelig kul, avslappende hyttetur når vi møtes. Og en fest. Rart å tenke på at Una var en baby første gang jentene møttes.

Og fine frøken Wanja, hun har har litt av et blikk for å fange gode øyeblikk.
Hun blogger ikke så ofte lenger, men har et fint lite fristed kalt summa sumarum på internetet.
Summa sumarum en tipp topp dame!
 Og i dag kommer hun på overnattingsbesøk og jeg gleder meg veldig, veldig masse. 


Fotograf: Una.

BABY BUMP I.

Det der helt utrolige og magiske med denne magen som vokser.
Med et helt nytt, sprell levende menneske inni. Fy søren, for et mirakel!



Hvis det slo meg som helt uvirkelig første gangen, er det ikke blitt noe mer forståelig eller virkelig denne gangen heller. Kanskje tvert om. For nå vet jeg at den lille personen som vokser inni meg, og holder meg våken om nettene, vil komme ut og være et helt eget selvstendig menneske. Vil komme ut og være seg selv. Etter å ha vært så heldig å være mamma, med alt det komplekse det innebærer, klarer jeg fortsatt ikke helt å forstå at Una, sterke og sære Una, en gang var en del av meg. Kanskje finnes det kvinner som synes at dette er verdens mest naturlige, åpenbare tilstand. Jeg er ikke en av de. Jeg er ydmyk og forundret over at dette faktisk er mulig, og det vil for meg, selv om jeg lever i det, for alltid representere en av livets store mysterier. 





Det fine med å kunne oppleve det en gang til, er at Una er like overrasket, forundret og spent som meg. Det er fint å dele på denne fascinasjonen. 

Sist jeg gikk gravid, husker jeg at jeg angret at ikke jeg tok flere bilder av magen. Jeg ville huske det for alltid. For man glemmer fort.
Når jeg ble gravid denne gangen, hadde jeg store planer om å dokumentere dette svangerskapet godt. Systematisk. Slik er det ikke blitt.
Men litt mer dokumentasjon enn sist har det blitt allikevel.
Og nå med 23 uker unnagjort, skal jeg i alle fall prøve å dokumentere den siste delen godt. 

La oss se litt på magebilder:


Uke 16: Una har fått ansvaret som magefotografen. 


Uke 17: Det er en liten kul der! Dere ser den, ja?


Uke 18:  Jeg føler meg kjempe gravid i min Missoni omslagskjole​.


Uke 19:  En 17.mai med ny bruktkjole, ny mage og samme mann.


Uke 20: Magen vokser, brukbar garderobe krymper.


Uke 21: Vi er faktisk kommet over halvveis!!, kom vi på tidlig en morgen i mai.


Uke 22: Varm, hoven, sliten og happy.



Og nå er vi her. Uke 23 pluss noen dager til. Jeg kommer ut av tellingen hele tiden, og ultralydterminen forvirrer meg ytterligere i måten jeg tenker på. Magen er definitivt til stedet, det samme er kiloene. Nå er det bare gravidbukser som gjelder. Egentlig lever jeg for tiden i kjoler, det husker jeg at jeg gjorde sist også.
Og korte mage topper, selvfølgelig.
Neida. Dette er bare for å tøffe meg for bloggen.
Jeg går ikke i offentligheten kledd slikt. 

I morgen skal jeg hilse på jenten i magen på ultralyd timen. Jeg gleder meg og håper at alt står bra til med henne. 





Slike jedne trudnice. Sedmica 16 do 23. 

THE LIST WEEK 1.

Det er ganske trist å måtte forbli hjemme, mens resten av familien har sommerferie på det stedet som e r selveste s o m m e r for meg.
For det første er dette siste sommer før Una blir store søster, og jeg, fullt og helt, kan være dedikert til henne og bare henne. Jeg savner å se den lille fisken svømme, for så å kose med den lille, solvarme kroppen hennes på stranden.



For det andre, skal fire av våre aller beste vennepar og folk tilbringe sommerferien sin på Bol. I tillegg til besta og Ingvar. Å ikke kunne være med de, er et stort  tilleggssavn. For det tredje, savner jeg  morgenene og kveldene på Marinero. I år er det i tillegg Europamesterskap i fotball, og det finnes ikke et bedre sted for å se fotballkamper enn uteskjermen på Marinero.



For å komme meg gjennom savnet, har jeg måttet bestemme meg for å gjøre minst en koselig ting hver eneste dag mens jeg er alene. Jeg vinket familien min farvel klokken 04.45 forrige onsdag  og siden har jeg prøvd å etterleve regelen jeg selv har gitt meg 

Jeg har: 

- spist fisk med mamma på Jossa (onsdag)

- vinket til kongen og resten av kongefamilien foran Nidarosdomen, og sett på den overraskende gode filmen A Perfect Day, som med humor angriper en fatal og trist konflikt (torsdag)



- sett Korsvikaspillet Håkon og Kark med fine Julie. Vi var begge spel-jomfruer og vi ble ikke skuffet. For noen kulisser.(fredag)

- gledet meg til Kroatia- Portugal kamp, og blitt skikkelig skuffet. Una og Geir derimot fikk i alle fall kjenne på stemningen på Marinero (lørdag)



- spist take away Bangkok mat med Kari på Ravnkloa til klokken ble altfor masse, og avlutttet til og med med en is på en benk i Nordre . Kvalitetestid!  (søndag)

Og nå med en ny uke på tampen, - er dette mine planer for denne ukas koselige øyeblikk:

- gå gjennom babyklær med mamma. Spent på hvilken stand ting er i, det er så fryktelig mange år siden vi pakket de ned. (mandag)

- skrive brev til Una. Mamma drar ned til resten av gjengen og hun ta med seg et langt brev una kan ha som kveldslektyre. Jeg fikk et veldig fint brev fra Una selv. (tirsdag)

- ta pedikyr. (onsdag)

- ta ultralyd. Siden jeg ikke får tillbringe mye tid med den store jenten min, har jeg bestilt meg en ekstra ultralyd time for å hilse på den lille jenten i magen. Det er en stund siden sist nå, og jeg gleder meg veldig. Kanskje blir det enda mer virkelig å få denne private daten oss jenter imellom. (torsdag)

- sjekke ut Ladekaia med Birgit og gutta (fredag)

- også kommer Guro, min Guro, og kan hjelpe meg å legge planer fremover. (lørdag)

Da bi prezivjela bez mojih najmilijih, odlucila sam da svaki dan uradim bar po jednu stvar sto me cini sretnom. Trenutna lista sastoji se od raspakivanja stvari za bebu, pedikire, ultrazvuka, futbalskih utakmica i vremena provedenog sa Guro. 

THE END. AND THE BEGGININGS.


På vei, Bol, juni 2016.

Dette har vært en lang pause. Ikke en planlagt, ikke velbegrunnet, ikke engang en ønsket pause. Det bare ble slikt.
Litt sånn som livet av og til blir til noe vi ikke har ønsket oss. Eller plutselig blir til alt vi har drømt om. Livet kan ikke alltid planlegges.

I lang, lang tid etter at vi fikk Una ønsket vi oss et barn til. Dette viste seg å være vanskeligere enn vanskelig. I februar, langt vekk hjemmefra, oppdaget vi at det vokser et nytt liv inni meg. Først kom gleden, så frykten, og så kom kvalmen. Og denne kvalmen ville ikke slippe taket, i lang, lang tid, også etter at frykten hadde forsvunnet, og gleden hadde lagt seg litt. Jeg har overlevd på ingefærbrus og potetgull,  og på grunn av en snill mann og datter og mor.


Kvalm, men happy. Hurra for kvalmehåndbånd. Mai 2016.

Nå er datteren og mannen, og snart også moren, på ferie, langt, langt vekk fra meg. Jeg må holde meg hjemme. Og jeg savner de mer enn det er sunt for meg. 

Men alt dette kan vi vel ta siden? For nå er pausen over, og jeg har lyst å skrive igjen. Ordene er vanskelige å finne etter en så lang avbrekk, men jeg får være tålmodig, og prøve meg litt frem. Kanskje hjelper ordene meg, for å komme meg gjennom sommeren. Vil du henge med?


Denne lille frøken er blitt så stor. Og snart blir hun store søster. 

Pauza je gotova. A ovako duga nikada i nije bila planirana. Zivot se uvijek ne moze isplanirati.
Toliko smo dugo zeljeli jos jedno dijete. A to se pokazalo gotovo nemoguce. Onda odjednom nakon toliko godina, desilo se cudo. A sa cudom je dosao strah, a zatim uzasna mucnina. Naravno, najvise radost i sreca.
Ovo ljeto zbog toga drugacije je od drugih. Geir, Una a uskoro i mama, skupa ce ga provesti u Sarajevu i Bolu, dok cemo cura u stomaku i ja ostati sami u dugim, svijetlim, norveskim nocima.
Pauza je definitivno gotova. Namjeravam koristiti rijeci da mi pomognu kroz ljeto. i samocu. Nadam se da ces me pratiti. 

nadja

nadja

36, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits