juni 2014

HOW EDIN DZEKO UNITED BOSNIA AND HOW THAT MAKES ME MISS MY DAD.

Av alle turneringer i hele verden, m VM i fotball vre den mest spennende. Det at sirkuset denne gangenforegr i Brasil, fles som om turneringen er kommet hjem. Og det at mitt lille Bosnia og Herzegovina for aller frste gang er med i VM, gjr det hele enda mer spesielt.

For litt over 20 r siden ble landet mitt rammet av en blodig og urettferdig krig, en krig som krevde mange offer. En krig som spredde halvparten av befolkningen, meg inkludert, over hele verden. I vr ble landet rammet av rhundrets flom, som tok det lille folk hadde klart bygge opp igjen. Mitt land har ingen tekst til sin nasjonalsang for politikerne kan ikke bli enige om teksten. Det har tre presidenter og ekstremt mye korrupsjon. Det har mange nasjonalister, men enda flere fattige pensjonister og 60% arbeidsledighet blant unge.

Og s har det disse guttene som spiller fotball og som er i Brasil. Som forrige sndag spilte sin frste VM kamp noensinne. Mot Argentina, mot fabelaktige Leo Messi, p Maracana, i Rio. Som i en drm. Landet mitt trenger drmmer og hp, og disse guttene, der de str side om side, er landets hp. De har gitt tilbake smil p ansiktene til de som srt trenger det, hese stemmer i dagene etter kampentil de som heiet.De har gitt ossen stolthet som vokser seg stort i hele kroppen. Uansett sluttresultat.

De skriver historie, og for frste gang p veldig, veldig lenge er det en hyggelig historie som blir skrevet.

Min pappa, han var glad i se p fotball. Og jeg ble tidlig glad i flge med p kjekke gutter. Disse fant man ofte p fotballbanen, og pappa og jeg kunne tilbringe ettermiddagene med se p kamper sammen. Med litt forskjellig innfallsvinkel til hva som interesserte oss til begynne med, men etter hvert smittet hans genuine kjrlighet til ballsporten over p meg.

P sndag sto jeg med hjertet i halsen, og et savn som er ubeskrivelig. Jeg ville gitt altforatpappa kunne ha hrt vr tekstlse nasjonalsangen bli spilt p Maracana, sett de blkledde klare seg s fantastisk bra (til tross for tap) og spille s fair,og jeg vet at han ville vrt s stolt.

S savnet og stolthet har satt seg i kroppen min for resten av VM. Og i kveld skal jeg heie igjen. Av full hals.

Les disse tre artiklene dersom du trenger en grunn til heie p Bosnia:

How Edin Dzeko united Bosnia

De flyktet fra bombene og soldatene i hjemlandet

Hvordan Pape vant VM for meg




Cijelim srcem, cijelim tijelom, cijelim duhom se nadam da ce nas nasi zmajevi uspjeti.
Uspjeti zato sto je malo onih sto su nesto pozitivno zasluzili vise od mojih sugradjana Bosne i Hercegovine.
A gledajuci ih prosli vikend, kako u svom prvom mecu na svjetskom prvenstvu igraju protiv Argentine, na Marakani, u Brazilu, u Riu, kao u nekom snu, ucinilo me toliko neopisivo ponosnom. I ucinilo me toliko tuznom sto moj tata nije tu da to dozivi sa mnom.

FINALLY FRIDAY.

Denne uken har vrt hektisk og god. Formen min er endelig bedre, hostingen har roet seg, men det har ikke livet rundt. Fotballkampene midt p natten tar p, og nr det, i tillegg, er festligheter, bde p jobb og i barnehagen, og kjempe masse spennende jobb, er pulsen hy. Men hy p en god mte.

Jeg havnet forresten p adressa tv!
Litt pinlig uttale seg p tv, etter ha sett p kamp p byen til halve natten.Veldig stas f det fine prosjektet p plass.


Piren er en trekonstruksjon som krager ut hele 13 meter. Tr du g til enden?

Sedmica je prosla brzo, isto kao i montiranje ovog pira, koji visi u zraku cijelih 13 metara. U vezitoga bila sam cak i na tv-u.

PORTRAIT OF A CHILD, 19/52.



h, som vi koste oss p Bol. P bturen fra stranden til den lille byen vr.
Una er blitt s kosete i det siste, lenge hadde hun aldri tid sette seg ned i fanget mitt eller klemme. N har hun funnet roen og gir de beste kosene i hele verden.

Mornari, Una i Nadja. Na Bolu, na vjetru, na lijepom plavom moru.
Una je postala prava maza. Prije nikad nije imala vremena za to. A sada bi se samo mazila. Na moju veliku srecu.

PORTRAIT OF A CHILD, 18/52.



No words needed.

BOL IN MAY.







En tidlig morgen i mai, landet vi i en regntung Split og tok fergen over til ya vr.







Selv i regnet er Dalmacija vakker.






Vi var kommet for feire min mormor Bebas 80-rsdag. Det var hun som bygget hytten vr, en gang for 34 r siden. Med seg hadde Beba sine venner, Remza og Rade, og Una fant raskt tilbake til sine.







Vi gikk lange turer mens vi ventet p solen.






Aldri har Zlatni Rat vrt s tom. Men s plutselig tittet solen frem, dannet skygger i den magiske skogen og alle fargene kom frem. Og stranden ble fort fylt med folk.







Noen tffinger i familien hoppet rett i havet. Jeg nyet meg med kjenne p vannet og dokumentere.







Det var en nydelig familietur, dette. Og alle mine jenter var glade for den. Spesielt bursdagsbarnet.

Jeg har forresten skrevet en artikkel om feriere p Bol med barna, p foreldremanualen. Du kan lese den HER.


Pocetak maja proveden je u Bolu, sa jubilantom, malo kise u ogromnim kolicinama, jos vise sunca, puno mirisa i boja, i mojom najblizom familjom, i mojim curama.

TREPRISEN 2014.



Brendeland& Kristoffersen

I gr fikk Trondheim og vi i heimen en treprisvinner!

Brendeland og Kristoffersen fikkden prestisjetunge arkitekturprisen. som
har vrt delt ut i over 50 r. Den tildeles arkitekter som en anerkjennelse for srlige kunstneriske kvalifikasjoner og teknisk dyktighet ved riktig bruk og behandling av norsk trevirke som byggemateriale. Treprisen legges vekt p arkitektur som i sin holdning ikke er s tidsbestemt at den str i fare for bli uaktuell. Den konstruktive utforming m i enhver forstelse tle tidens tann, ikke minst sett ut fra lokale og regionale forhold. Den er blitt delt ut 19 ganger tidligere.

Jeg er ubeskrivelig stolt og glad og fr trer i yne av lesejuryens begrunnelse som er ganske vakkert forfattet av Jan Olav Jensen.

Juryens begrunnelse:
Kanskje mer enn noe annet kulturuttrykk sier arkitektur noe om hvem vi er, hvilke ambisjoner vi har, hva vi kan f til sammen, fordi det s usentimentalt er resultatet av store betvingende prosesser i samfunnet. Nettopp derfor er det viktig at noen hus blir noe mer enn bare middelmdig. Slike bygg inneholder ofte noen innsikter utover det vanlige eller noen ekstraordinre kvaliteter som noen har kjempet for. Da blir det eksemplarisk, andre vil lre av det. Enda sjeldnere blir et byggverk stende som en varig faglig referanse. Da lever det sitt eget liv. I realiteten skjer det svrt sjelden, kanskje bare noen f ganger per tir. Slike byggverk pvirker ikke bare fagkollegene, men ogs andre deler av byggebransjen og av og til har slike prosjekter industriendrende karakter. Noen f ganger har slike byggverk en intellektuell styrke som former
mten vi tenker p.

Prisvinnerne i 2014 har sttt bak flere slike bygg. Deres produksjon har vrt helt avgjrende for utviklingen av norsk trearkitektur det siste tiret. De erfaringer de har gjort seg fra en forskningspreget praksis og de nye lsningene de har introdusert, koblet med den kunstneriske kvaliteten i byggverkene, har gitt produksjonen deres et udiskutabelt faglig gjennomslag.

rets prisvinnere, Brendeland og Kristoffersen, har bedrevet det som med rette kan kalles grunnforskning p trearkitektur. Deres arbeider er presise, unngr de store fakter og formsprket er geometrisk bevisst og nkternhet.

Brendeland & Kristoffersens sregne arkitektur viser ofte en dristig og kompromissls holdning samtidig som den omfavner sosiale utfordringer. Arkitekturen kan ved frste yekast oppleves provoserende enkel,fremstr med sofistikerte lsninger bak enkelheten..

Etter realisering av deres frste prosjekt, Svartlamoen boliger (2005), har Brendeland & Kristoffersen bygget to andre bygninger i omrdet; Svartlamoen barnehage og Svartlamoen kulturelle sentrum (2007)Blant deres andre prosjekter er Villa Borgen , en liten villa i massivtre for en familie i utkanten av Trondheim, Svalbard boligprosjekt i massivtre og Aktiv-hus i Stjrdal. Imidlertid har omrdet Svartlamoen i Trondheim blitt det definerende for kontoret.

Tolv r har gtt siden Geir Brendeland og Olav Kristoffersen ble Brendeland & Kristoffersen da de vant den pne konkurransen om brekraftig sosialboliger p Svartlamoen i Trondheim i 2002. Siden den gang har kontoret ftt bde nasjonal og internasjonal anerkjennelse, De gr inn i en flere tusen r lang norsk tretradisjon som trenger den faglige nysgjerrigheten deres praksis representerer.

Juryformann Jan Olav Jensen

Juce su Brendeland i Krisoffersen dobili jednu od najcjenjenijoh norveskih nagrada za arhitekturu. Moje srce puca od ponosa.

LIME BARN.


foto: Anna Sundstrm

Jeg har oppdaget et nytt arkitektkontor!
De holder til p Gotland og lager finfine ting.
Som ombyggingen her, som fikk meg til tenke pstmarkneset. Hvor fint hadde det ikke vrt ha noe slikt i en av de gamle skurene fra okkupasjonenstiden?
Ting kan gjres s enkelt og likevel bli s flott.
Sjekk ut flere av Skls arkitekter sinearbeider.( Og jeg fikk enda en grunn til dra til Gotland.)

Novo otkrice, arkitekti Skls na Gotlandu. Tako jednostavno i tako lijepo.

RINGS IN THE WATER, SUNSHINE ON MY SKIN.

I gr dro vi til vrt hemmelige sted. Dit vi pleide dra med pappa.

Det var like vakkert som fr. Nesten enda vakrere.
Mukt underlag som svelgte all skrittlyd i skogen, solen i ansiktet, ringene i vannet.
S likt, men likevel s anderledes.
S ensomt.


























Tomlingen, 08.06.2014.

Na nasem tajnom mjestu. Tatinom tajnom mjestu. Osim sto mekanim sumskim putevima, vise ne ide on.
Bilo je tako lijepo, cini mi se ljepse nego ikad prije.
A opet toliko drugacije. I toliko tuznije. 

THE ANSWER, MY FRIEND, IS BLOWIN IN THE WIND.
























stmarkneset, Trondheim, 07062014.

FRIDAY!

Med disse bildene fra forrige helgens festligheter, gr vi inn i en ny festlig helg.
I dag fikk jeg to beskjeder som gjorde meg veldig glad; en gjaldt jobben min og en gjaldt noe som gjorde meg veldig stolt. Og s skinner solen, og det hjelper p humret.Snart skal vi sette oss ut i hagen og nyte solskinnet.

Har du planene klare for pinsehelgen?






Sa ovom slikom od proslog vikenda, zelimo vam sretan vikend! Ovdje sija sunce, uskoro cemo sjesti u vrt i uzivati u njemu. Pusa!

PORTRAIT OF A CHILD 17/52.

Uke 17 bydde p to viktige dager, nemlig frskoledagene. En spent liten frken ble ropt opp som nummer en i den grnne gruppen, stilte seg alene p steintrappen foran den rverdige skolen, og venten p hilse p sine nye klassekamerater. Hun hilste ogs p den gode lrerinnen med svart krllete hr, fikk gjre lekser, og hun sovnet lykkelig om kvelden.

Disse dagene gjorde at vi alle tre gleder oss kjempe masse til hsten.

Sedmica broj 17 sastojala se od dva vazna dana u nasim zivotima: dva predskolska dana. Una je upoznala svoju novu raju iz razreda, uciteljicu sa crnom, kvrdzavom kosom, dobila je zadacu, i zaspala sretna uvece radujuci se jeseni i novim pocetcima. I mi se radujemo!

ALL THE STORIES THESE LINES TELL.





Una har alltid vrt utrolig glad i tegne. Hun kan sitte i timevis og skrible.
N i det siste er tegningene enda mer detaljrike, prinsessenes kjoler og kroner ligner p de beste Valentino kolleksjonene. Ofte forteller tegningene sm historier fra hverdagen, som den i midten, som ble tegnet etter en heftig krangel med bestevenninnen Anna om en dokke. (Una elsker Barbie dokken i midten- hahaha) Og dyr er selvflgelig fortsatt en stor inspirasjonkilde.
Jeg gleder meg snt over disse tegningene, og har lyst henge opp hver og en av de p veggen.

(Mengden av disse er s stor, at det ikke er fysisk mulig.Og selve lagringen begynner ogs bli et problem. Lure tips om hvordan ta vare p barnas tegninger, mottas med takk)








Od princeza u Valentinovim kreacijama, do Monster Higha i zivotinja, kao ova mama paun i beba paun, dani se provode crtajuci.
Crtajuci sa toliko koncentracije, mira i zelje, da se moje srce puni srecom, gledajuci je kako uziva.

GRENLAND, BABY!







For ikke s lenge siden, reiste vi til Porsgrunn for vre med de vi ikke hadde sett p lenge.
Der hadde jeg aldri vrt fr, men jeg visste at, nr alle disse kvalitetsmenneskene valgte bosette seg der, jeg kom til like Grenland.
Dagen med venner ble fort til sen natt, og vi ruslet en tur langs lva som lignet p glass, med et tykt lag tke over seg. Som porselen nesten, og det passet jo bra siden det var Porsgrunn vi var i.
Da morgenen kom var barna uthvilte, mens foreldre var litt mer slitne, men humret var p topp.







Porsgrunn bydde p fantastistisk vr, s det var bare komme seg ut.
Leander er en racer p sykkel, han lrte sykle som trering, mens sm jentene mtte nye seg med sitte i en sykkelvogn.
Frste stopp var barnehagen til Eira, der trehytter vokste i store trr.







Og s gikk ned til vannet, s klart. Vi nyer oss med kalle den for lva.
Porsgrunn er en fantastisk fin by.
Og hva annet ord enn fantastisk fint kan man bruke, nr man i tillegg til alt det andre fr med seg gratis lydprver til Paal Flaata?Med to sm jenter som danser i solskinnet. Som i en drm.







Porsgrunn har ftt et nytt kulturhus, kaltlvespeilet.
Der beskte viKunsthall Grenland, og fikk med oss utstillingen This years model.
Super kul utstilling, for store og for sm.
Med store, og sm kunstverk.







Som om denne turen ikke var nok, arrangerte vennene vre en fantastisk hagefest.
Der mtte vi gamle og kjre kjente, og vi skapte nye bekjentskaper.
Barna tok det med ro i gresset. ( og lp masse rundt, selvflgelig.)
Jentene koste seg og det samme gjorde guttene.








Det var det Berit som srget for.
Berit er min gode kollega og venninne, som har flyttet hjem til Porsgrunn for en del r tilbake.
tilbringe tid med henne igjen, fikk meg til forst hvor mye jeg savner slike bra folk som henne i nrheten.Hun serverte reker, srget for nyklipt, mykt gress, og for strlende sol. For en dame!





Dagen etter tilbrakte vi p stranden i Osebakken.
Solen skinte igjen, men vannet var iskaldt. Og da mener jeg, v i r k e l i g i s k a l d t.
Det stoppet ikke de minste, og den strste, fra bade.
Tffinger!








P ettermiddagen kjrte vi til Brekkeparken i Skien, for g i en barnebursdag.
Brekkeparken er en slags pen folkemuseeum, og et helt fantastisk sted der man fr utsikt over Skien.
Tenk bare bli feiret i den lille hvite paviljongen i mellom alle blomstene! For en drm, som tydligvis er virkelighet i Grenland.
Mens barna feiret, hvilte vi voksne oss i skyggen og nt Rosannas gode bakst.
Og plutselig hadde helgen blitt slutt, og det var p tide for Geir og Una ta farvel med vrt vertskap.







Jeg, derimot, var s heldig at jeg fikk tilbringe enda en kveld i frodige Porsgrunn, fr jeg satte kurs mot tvillingbyen Skien og to spennende dager p konferanse.
Der mtte jeg Margrethe igjen, og om kvelden utforsket vi Skiens bakgrder.
Vi fikk ogs til en tur i Telemarks kanalen med den gamle ferga Skarsfos.

En ting er, i alle fall, sikker; Grenland, well be back!

P.S. Tror du Una ble litt betatt av gutten med de fine krllene? Gjett om!

MONDAY!

Fine ting i det siste:



Una og jeg har hatt noen koselige alenedager hjemme. En av disse resulterte i matchende fake tatoveringer. En stjerne og et hjerte.

Min gode venn og kollegas Margrethes fine og treffende tekst, Kvinna, Norge, 2014

Gjenforeningen. Burde vrt pensum for alle lrere.

Gjengangere. Fyyyyyyy.....s skummelt. Beste spkelsehistorie jeg noensinne har sett. Vi er hektet, alle episoder er tilgjengelige p NRK tv.

Solen som kommer inn og kaster lys i heimen klokken sent p natten.

Dagens ungdom har ftt fantastiske anmeldelser i nasjonal presse.

Helgas fest der en av dagens ungdom ble feiret, fr meg til smile fortsatt. Heldigvis innebr dette ogs litt vennekvalitetstid i forkanten av festen.





Ting jeg gleder meg til:
se Jungelboken p Munkholmen. Trollmannen fra Oz i fjor var en opplevelse.
Sommervr er meldt for hele uken som kommer.

Ting jeg ikke gleder meg til:
En haug med blodprver som skal tas hos legen imorgen, siden jeg har hostet voldsomt og hatt vondt i magen i tre uker snart. ( Dette har ogs resultert i en sykemelding. )

hits