juni 2011

IN HIS WALLET.



I pappas lommebok finner jeg dette.
Oss.
S veldig typisk han.
2 bilder av mamma. Ett fra da de mttes. Og et med kusinen Edina. Utenfor Soukbunar.
1 bildet av min farmor, Dika.
2 bilder av 2 stk barn. Hans barn. Oss. Begge kvisete, 14 og utilpasse.





Jeg savner han. I dag gjr det ekstra vondt igjen.
Jeg vet at Una sitt bilde mangler i lommeboken, men vet ogs at hun var til de grader tilstedet i hans hjerte. Nr folk kommenterte at Una m vre den beste medisinen mot sykdommen, pleide han svare at hun var hans liv. Det er fint tenke p at hun gjorde han s lykkelig.

Jeg kjenner at savnet etter mamma og Una er utlelig stort n, og at dagene gr s altfor sent . Una er den beste medisinen mot sorgen. Og jeg trenger henne n. Jeg er undermedisinert.

U tatinom novcaniku nasla sam ovo.
Nas.

2 slike mame. Jednu iz vremena kad su se poceli zabavljati.
I jednu sa malom Edinom. Ispred Soukbunara.
1 sliku moje babe, Dike.
Slike mene i Harisa. Prave pubertetske.

Jedna slika fali. Slika Une.
Fali u novcaniku, ali ja znam koliko je mjesto imala u njegovom srcu. Kad bi mu neko rekao da mu je Una sigurno najbolji ljek protiv bolesti, on bi odgovorio da mu ona nije ljek, ona mu je zivot! Sretna sam sto znam da ga je cinila toliko sretnim. Kao sto je on nas cinio sretnima.

Una i mama mi sad jako nedostaju. Imaju ljudi pravo, ljubav i Una najbolji su ljek protiv tuge. I sad kad je tako daleko, lako je biti tuzan.

FAREWELL MY LOVE.









I kveld skal jeg p fest med mine kjreste Agraffere. Det blir nok ikke siste gang jeg ser de, s ordentlig farvel blir det ikke, men jeg skal ikke jobbe med de lenger. Inntil videre.
Det har vrt love at first sight, jeg har lrt enormt mye, ledd enda mer, og grtt litt, p en god mte. Vi har hatt en god del svnlse netter sammen, og jeg hadde ikke vrt de forut. UtenAgraff hadde ikke mitt bryllup vrt like fantastisk, og heller ikke min bryllupsreise. Jeg har ftt meg venner for livet. Og lrt hvordan er arbeidsplass br vre.
S jeg sierTakk, for meg!, velvitende om at stemmen inni meg hvisker Enn s lenge...




foto: Agraffere bader fra oktober til april. Mulig det blir bading i kveld ogs i Brnnebukta...

Festa sa mojim Agraffom. Jedna vrsta rastanka. Ili novog pocetka. U svakom slucaju, dobila sam prijatelje do kraja zivota. I provela sa njima 4 divne godine.

FAMILY PORTRAITS 2010.




















Foto: 2010.

Om akkurat en uke og en dag, kommer vi til kosemose med Una. Og til svmme. Og spise is. Og synge om bjrnen som sover. Og lakkere neglene. Og sove middag. Og banke. Og leke med Ming. Og..Og..Og... Jeg gleder meg. Masse.

Za tacno jednu sedmicu i jedan dan (zvuci mi krace od 8 dugih dana) bitcemo sa Unom. I ljubiti je. I maziti. I gnjaviti. Kupati se skupa. I jesti sladoled. Setati rivom. Spavati prijepodnevni odmor. Lakirati nokte. Pjevati. Igrati se sa Ming. Aaaaa, jedva cekam. Jos samo malo...

WOODS II.





























Forrige sndag tok vi Atramadal-Einbuene hnd i hnd, ogkom oss ut i skogen.Igjen. Vi fant oss ett perfekt spot, igjen. Tente blet, igjen. Og fant roen.
Vi hadde med Minnie, i tillegg til en hel kanin gjeng.
Vi prvde oss like s p litt fisking. Uten helt lykkes.
Men hva gjr vel det nr fineste gjengenvar med, suppenvar hjemmelagt og solen skinte.
P.S. Jeg savner nana og Una, og skulle gjerne ha brukt sndagen igr p g tur med de. I skogen eller i Sarajevo. Snart...Snart.

ORANGE BAG, YELLOW FLOWER, STRAWBERRY DAIQUIRI AND SUNSET.




Silkekjole fra Oasis. Orange veske fra H&M. Flere orange kupp skal jeg vise frem snart.





Frst lagde min mann romantisk middag for to. <3
Og s tok vi flge med Bjrnar og Tale til ett magisk sted p Ladestien. Der kunne Tanja&Jarle by pfantastiske strawberry daiqiures, god musikk, fine slips(!) og solen som aldri gikk ned.
En finfin kveld!

















Prvo me je moj muz pozvao na romanticni dinner date. <3
A onda su nas Tele i Bjrnar poveli na fest kod Tanje i Jarleta. Predivna vece sa suncem koje nikako da zadje, Tanjini strawberry daiquires, muzika za ples, zgodni momci u kravatama.

FAMILY PORTRAITS 2009.

h, som jeg savner vre fulltallig familie.














Family portraits 2009.

SWEET HEREAFTER.









Fr Una reiste, gikk vi en turp graven til pappa. Vi hadde med syriner. De lukter "vr i Sarajevo" for meg. Og de minner meg om han. Han likte syriner godt.
Una skjnner ikke at dedo er begravd; hun forstr ikke hva det innebrer. Derfor vil hun haet annetsvar. Hun spr og spr; oftelurer hun pom han er p sykehuset. Jeg svarer at Nei, det er han ikke. Jeg sier at han sover i graven sin. Ogs prver jeg snakke om noe annet.
Nr Una og mamma kom til vr leilighet i Sarajevo, var Una sikker p at dedo var der. Hun lp bort til deres soverom, pnet dren og ropte p han. Her sover dedo og han venter p meg.
Og svare nei til det, gjr utrolig vondt. Men det at hun savner han og husker han s sterkt, gjr utrolig godt. Nrmin morda er s tff at hun alene (= uten han) drar til et sted som bare er deres for frste gang, er det s godt vite at hun ikke er helt alene. Una savner han. Vi alle gjr. Vi er ikke en familie som etterlater hverandre alene.

(Jeg var forresteni etterlatt-samtale igr. Jeg tvilte veldig p om jeg skulle, om det i det hele tatt kan fre noe godt med seg. Jeg er jo flink til snakke, grte, rope, jeg holder ikke sorgen min inne, jeg sier hyt at om natten fr jeg ikke sove. Men allikevel s gikk jeg. Og det var greit. Ikke godt, ikke drlig, det hjalp ingenting, forandret ingenting, gav ingen svar. Men greit var det. Jeg var forberedt og de forberedelsene var i grunn min form for terapi. )

Jeg kjenner n at savnet etter mamma og Una allerede er stort. Enormt, faktisk.

















Nana i Una su u Sarajevu. Bez dede. Prvi put u nasem zivotu. Sarajevo je njegovo, Sarajevo je nase. Bez njega nije isto.
Prije putovanja, otisli smo na groblje sa jorgovanom. Dedinim cvijecem. Podjeca me na proljeca u Sarajevu. Mirise na njega.
Una jos uvijek ne shvaca sto groblje znaci. Moji odgovori da dedo spava na groblju, nisu joj dovoljni, ocekuje da ga sretne, da ga vidi, da nam se vrati. I sama to nekad ocekujem.

Kada su dosli u Sarajevo, i usli u nas stan na Ciglanama, Una je prvo otrcala do njihove spavace sobe, puna iscekivanja, i zvala ga Dedo! Dedo! Dedo ovdje spava i ovdje me ceka!
Grozno je odgovoriti Ne na to. Ona trazi odgovor, a premala je da shvati. A opet, sa druge strane, fino je znati da cak i njoj toliko nedostaje.

GREENS.


Fine Birgit i grnt.


Fine sm ftter i grnn pysj.


Kaninfamilien i det grnne.


Grnt med litt lilla og gult.

Fina Birgit, mali saparice u zelenoj pidzami, zecija familija u zelenilu i ...hmmm.. trava; sa cvijecem.

A PLANE + UNA&NANA ------- SARAJEVO-SUMMER.



sj, jentene drar til sommer og Sarajevo og vi kommer til savne de slik at det nesten gjr vondt. Una og fine sommerklr er klare. To triste foreldre str igjen, og gleder seg til to uker er over.



Cure su sletile u Sarajevo. U Trondheimu dvoje roditelja pocelo je da ludi od ceznje. Nadam se da ce dvije sedmice brzobrzobrzo proci. Vec mi nedostaju. Obje.

DRESSES, LIPSTICK, RHYTHM PLEASURE& CHAMPANGE.


Kjole: H&M, Sko: Din sko og 30rskalas strmper. Chanel leppestift. Klar, ferdig, g!

Det er ikke ofte jeg kommer meg ut-ut, men, av og til, m man. I alle fall nr verdens beste Tuva er i byen og er i champishumr. Kjolen og leppestiften kom p. Destinasjonen var Credo. De serverte som alltid topp mat, Rhythm Pleasure spilte ytterst dansbar musikk og kjentfolk samlet seg rundt baren. En topp kveld. M gjentas snart.




Mine to favoritt jenter, Tuva og Kari.

Ne desava se cesto u zadnje vrijeme, ali kad se desi, uvijek je jako fino.
Haljina i karmin, cure na okupu, dobra klopa i sampanjac u casama, funky muzika i bar pun poznanika. Mozda bi trebalo cesce ponoviti.

NUMBERS.

I dag er det fire mneder siden.
All denne tellingen virkermer til stedether p bloggen, enn det den egentlig er. Man noterer det bare, og da blir det s synlig.
Fredager er tunge, alltid. Og jeg kan bli frossen inn til beinet nr jeg husker 21.januar. Men 18 som 18 er bare ett tall. P en mte. Enn jeg skriver om det.

Jeg savner han s klart. Masse.
Igrfikk jeg det for meg at det eneste jeg nsket var hre stemmen hans. Han hadde ikke trengt komme med gode rd, eller si fine ting til meg. Han hadde ikke behovd vre kjrlig, smart, eller modig. Ikke engang god. Jeg ville bare hre stemmen hans. En enkeltelefonsamtale. Han hadde ikke trengt vre morsom, en kjedelig hverdagshistorie om f.eks.en dag p jobben hadde holdt i massevis.
Jeg hadde gitt alt bare for hre han prate. Jeg savner stemmen hans.
Jeg har tenkt at vi har vrt s heldige for han var s god, (og kjrlig og modig og smart.)Hvis jeg hadde fttsjansen igjen, hadde jeg ikke forlangt noe som helst. Jeg vil bare at han skal vre.
Hah, dumme, dumme tanker. Jeg vet. Jeg er ikke gal. Men nr jeg lukker ynene, kan jeg hre han le. Og jeg kan hre den behagelige stemmen hans.

.


For alltid. I mitt hjerte.

Zauvijek.
U mom srcu.
U svakom mom dahu.
U mojim mislima.
Usvakoj mojoj suzi.
Jer ti si samo moj. Tajo.
Zauvijek.

PUHH!

Puste ut...
Spenningen knyttet til Unas nye pass og om det kom i tide, gav meg de siste dagene en mektig migrene. Idag havnet det i postkassen vr, og vi er mer enn lettet. Passbildet er bare helt genialt. Det frste passbildet ser du her. Da var Una 7 uker gammel og skulle til Lanzarote.



Pasos je stigao, i nocas mozda budemo porodicno bolje spavali. To znaci da Una i nana, ako Bog da, u utorak slijecu u Rajvosa. A sto se tice pasoske slike, ja sam ostala bez teksta.

TURBOTUESDAY.

TurboUna lper rundt i truse. Jeg prver finne fred med kaffekoppen. Det ble en hektisk mandag, 5 mter p 7 timer. Tror dere at jeg overlevde? P.S. Det er faktisk tirsdag idag, ppeker prinsessen. Det stemmer faktisk, det. Hahaha.





TurboUna trci okolo u gacicama. Ja pokusavam da nadjem inner peace sa soljicom kafe u ruci. Danas je lud dan, 5 sastanaka u 7 sati. Kako sam uopste prezivjela?

LATE APRIL WEDDING. ZAGREB.

Sent i april, var det p tide med mitt andre aprilbryllup for ret.
Det var min skjnneste Lea som skulle endelig f sin Rok Kralj ( =Konge), samme dagen som Will and Kate sa I Do til hverandre. Tuvs og jeg mttes p Gardemoen, snakket ustoppelig over Tyskland og landet hese i Zagreb.

Kasni april i vrijeme je za moje drugo aprilsko vjencanje. Napokonje moja najdraza Lea dobila svog kralja, istog dana kada su Will i Kate rekli I Do. Tuvu sam pokupila u Oslu, pricali smo bezprestano preko cijele Njemacke i sletjele promukle u Zagreb.


Der ventet Lana og Robert... Tamo su nas cekali Lana i Robert.


..og viste oss den finfine byen. I pokazali nam prelijepi Zagreb.


Sightseeing..


Til Gornji Grad. ..do Gornjeg grada.


Og vi var hoppende glade.. I mi smo bili toliko sretni,


..for vren hadde kommet til Zagreb. da je cvijece procvjetalo u Zagrebu.


Men nr lysene ble sltt p, fant vi veien hjem for neste dag hadde vi en kongefest i vente.
Kad su se svijetlapocela paliti, mi smokrenuli kuci, jer smo za kraljevsko vjencanje zeljeli biti odmorni.



Vi hentet bruden hjemme. Hun var NYDELIG. Prelijepa Lea. <3


Onkelen Edo kjrte til kirken. Og n var det bare vente i spenning p brugdommen.
Sa Edom i sa najljepsim osmjehom na licu pred crkvom.


Leas forlover. Leeina kuma.


Og sstrene Lana og Ana, ladies in red. I prelijepe, ladies in red, Lana i Ana.


Tuva og jeg hadde pyntet oss ogs. I Tuva i ja smo se sredilie.


Det samme hadde Robert gjort. A i Robert.


Mdre og fedre ventet i spenning p brugdommen. Roditelji su nestrpljivo cekali na mladozenju.


Og endeligkomhan! Vigikk i kirken og de beggesa JA. <3
A kad je nas Kralj napokon stigao, mogli smo uci u crkvu i njih dvoje su postali muz i zena. <3


<3 <3 <3




Etterptrengteman bare trke trnene og gratulere til herr og fru Konge.
Poslje ceremonije je samo trebalo obrisati suze radosnice i cestitati bracnom paru.




Deretter kunne alle dissefinfine skoene danse natten lang. Mine kom av, etterhverhvert.
I onda su sve ove fine cipalice mogle plesati po cijelu noc.


Dagen ettervar vi s glade... Sutradan smo bile toliko sretne,


..og flte at vi m feire medlitt shoppingi Zagrebs koselige gater.
da smo morale nastaviti slavlje sa malo kupovine po finim zagrebackim ulicicama.


Vi mtte Unas venninne Gabi, med mamma Olja og pappa Paul.
Sreli smo Uninu prijateljicu Gabi, sa mamom Oljom i tatom Paulom.


Og om kvelden driakk vi l og bestemte oss at vi skal komme tilbake til Zagreb snart igjen.
I navece smo pili Sarajevsko pivo sa Rokom i odlucili da cemo ponovo doci u Zagreb. Uskoro.

SOON...







...skal jeg mose mine to kjreste med all den kosen jeg har spart opp i disse alene dagene. Jeg gleder meg veldig. Det har vrt s ensomt. Trist. Men n blir det fest. Banke-banke!

....cu da izgnjavim Unu i Geira, jer sam ih tako strasno puno pozelila. Oboje. Jedva cekam da ih zagrlim. I stisnem. I ljubim.

LITTLE THINGS.






Sm tegn som dukker opp.
Nr jeg leter for finne.
Eller nr de finner meg tilfeldig.
Ett kort og ensetning om at han var glad i meg, som nesten fr meg til klare forestille meg hvordan en klem fra han kjentes ut. Han var alltid s raus med klemmene sine.

Mali znakovi.
Kad ih trazim.
Ili slucajno, kad oni mene nadju.
Jedna cestitka, jedna recenica, i osjetim svu njegovu ljubav i skoro da mogu osjetiti njegove zagrljaje i poljubce. Toliko mi nedostaje.

VESTLANDSFANDEN.



For livets glade gutter (og smtroll) gr solen aldri ned.
Unas bestefar feirer stort idag, og Una og Geir er med p feiringen. Hurra for Reidar!
Og hurra for at togene kjrer slik at mine to kommer seg hjem imorgen.

Unin deda, rockzvijezda, danas slavi 60-rodjendan. Sretan rodjendan Reidar!

MONSIEUR BORDEAUX. MERCI.













IN THE WOODS.






Gruppebildet! 1-2-3! En unge p hodet. Tre unger p hodet! Smiiiiiiil!

Med AttramadalEinbus vil jeg dra flere ganger p tur.
Spesielt nr den bratte bakken leder opp til den magiske skogen, nr bl tennes, marshmallows stekes og rykende varm kaffe serveres fra kannen. Nr nisten er hjemmebakte horn og innebakte plser. Nr solen skinner. Nr barn er blide. Og de voksne det samme.
Det skal gjentas!































Nedeljna setnja po magicnoj sumi.
Sa veselom djecom, toplinom sunca na licu, domacim kiflicama, vreloj kafi sa vatre, sa najboljom prijateljicom na svijetu. Moracemo ponoviti uskoro.

SERENITY. COURAGE. WISDOM....

Gud, gi meg sjelefred til godta de tingene jeg ikke kan forandre, mot til forandre de ting jeg kan endre, og visdom til se forskjellen.

Jeg husker nr jeg var ung gjorde denne stor inntrykk p meg. Den oppfordrer til en beundringsverdig styrke. Styrken jeg ikke finner i meg. Sjelefreden som uteblir. Og det er vanskelig godta.
Jeg savner min pappa hver dag.
Det gjr vondt hver dag.










Boze, daj mi mirnocu da prihvatim stvari koje ne mogu promijeniti, daj mi snage da promijenim stvari koje mogu promijeniti i daj mi mudrosti da razlikujem jedno od drugog.

Kada sam bila mala toliko me dojmioovaj citat to.
Sada mi se cini gotovo nemoguce ispuniti ga.
Nemam mirnoce i ne zelim da prihvatim.
Svaki svakcati sekund nedostaje mi do neba.
I svaki sekund boli me do srzi cinjenica da absolutno nista ne mogu promjeniti.

SUNDAY BLISS.













2&1/2.





Hurra!!!!
Jeg tenkte faktisk p det for noen dager siden, men idag s glemte jeg det. Heldigvis husket nana. Dagen ble tilbrakt i bymarka og feiret med kjttkaker og is!
Noe litt annet enn den feiringen vi satte igang her.









Unana je 2 i pol godine danas. Ja sam zamalo zaboravila, sva sreca nana se je sjetila. Dan je proslavljen sladoledom i setnjom po sumi. Dosta drugacije od proslave prve pola godine.


04.06.2009. Volimo te do neba i nazad. / Vi elsker deg over alt p jorden. Alltid.

LITTLE RED RIDING HOOD. II.












Snart luetid igjen, i disse kalde junidagene.
Disse er tatt i vinter. Unas evig gode Janus ull lue. Og min nye fra TanteIsabel.
Rdhette 1 her.

Vrijeme je za crvenkapice ponovo. 10 stepeni i kisa. Ljepota.

CARVING THE MOUNTAINS.

Carving the Mountains from Juan Rayos on Vimeo. Via fine Svermeri


Big boards, girls??? Anyone? Dette ser s digg ut.
Digg var det ogs ha en fridag, spise plse og god salat, g tur i bymarka og male vrlige akvareller.

Ovo izgleda fantasticno! Hocu i ja.
Fantasticno je bilo imati danas slobodan dan, jesti virsle sa domacom salatom, setati po sumi i crtati akvarele proljetnih boja.






LIKE CLOUDS IN THE SKY.

















Jeg klarer ikke helt sette ord p mine flelser lenger.
De skifter s fort.
Det har sikker med at jeg delvis er blitt flinkere til stenge de vonde ute.
Verden er blitt grnn, det er lyst ute, idag er den frste dag av sommeren. Det er fint.
Og n skjer ett skift i meg; for det eneste jeg klarer tenke p var min far som lurte p hvordan han kom til overleve den lange, harde vinteren. Han overlevde ikke, og derfor blir gleden man fler blandet med en hjerteskjrende sorgflelse. Dere skjnner at det er vanskelig ordlegge flelser som skifter s fort, som er schizofrene og uforutsigbare og hvor gleden jeg opprinelig fler ofte ender i sorg.
Alt skifter like fort som skyene p himmelen om dagen.

Jeg godtar det bare. Tenker at noe annet hadde vrt rart.
Det gr tross alt bedre. Jeg klarer fle glede.
Jeg klarer delvis og unng de dypeste fallgruvene.
Men her om dagen falt jeg dypt igjen. Jeg var p jobben, og tenkte, nesten hyt, at "N.. N gr det faktisk litt bedre med meg."
Jeg skullespise lunsj ute, og nr jeg tok rulletrappen p Trondheim Torg ned, kom Kristin, en av pappas sykepleiere fra smertelindring, i motsatt retning. Jeg p vei ned, hun p vei opp, og jeg flte at hele verden stoppet og alt ble stille, det eneste jeg hrte var banking av mitt hjertet. Vre blikk mttes og p ett yeblikk fyltes ynene mine med trer. Jeg tok rulletrappen opp igjen, gav Kristin en klem. Jeg grt. Det var lite si. Jeg hadde ikke sett hun siden dagen fr min pappa dde. Hun husket det. Hun husket at det var en torsdag. Hunfortalte at hun hadde nsket hun hadde vrt der den fredagen med oss. Det var fint sagt. Og alikevel s tenkte jeg at alle disse dagene jeg hadde jobbet s hardt mot en slags normalitet og fungerende hverdag, forsvant p vei ned den trappen og med mitt mte med Kristin.

nadja

nadja

32, Trondheim

Velkommen!Vi har blitt litt eldre siden vi startet, men vi liker fortsatt de samme tingene: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits