IN HIS WALLET.
I pappas lommebok finner jeg dette.
Oss.
Så veldig typisk han.
2 bilder av mamma. Ett fra da de møttes. Og et med kusinen Edina. Utenfor Soukbunar.
1 bildet av min farmor, Dika.
2 bilder av 2 stk barn. Hans barn. Oss. Begge kvisete, 14 og utilpasse.
Jeg savner han. I dag gjør det ekstra vondt igjen.
Jeg vet at Una sitt bilde mangler i lommeboken, men vet også at hun var til de grader tilstedet i hans hjerte. Når folk kommenterte at Una må være den beste medisinen mot sykdommen, pleide han å svare at hun var hans liv. Det er fint å tenke på at hun gjorde han så lykkelig.
Jeg kjenner at savnet etter mamma og Una er utålelig stort nå, og at dagene går så altfor sent . Una er den beste medisinen mot sorgen. Og jeg trenger henne nå. Jeg er undermedisinert.
U tatinom novcaniku nasla sam ovo.
Nas.
2 slike mame. Jednu iz vremena kad su se poceli zabavljati.
I jednu sa malom Edinom. Ispred Soukbunara.
1 sliku moje babe, Dike.
Slike mene i Harisa. Prave pubertetske.
Jedna slika fali. Slika Une.
Fali u novcaniku, ali ja znam koliko je mjesto imala u njegovom srcu. Kad bi mu neko rekao da mu je Una sigurno najbolji ljek protiv bolesti, on bi odgovorio da mu ona nije ljek, ona mu je zivot! Sretna sam sto znam da ga je cinila toliko sretnim. Kao sto je on nas cinio sretnima.
Una i mama mi sad jako nedostaju. Imaju ljudi pravo, ljubav i Una najbolji su ljek protiv tuge. I sad kad je tako daleko, lako je biti tuzan.