juni 2010

280610

Se hva vi fant!




Mamma Nadjas gamle 80-talls bukse. Ikke rart vi blir glade da.

U maminim starim hlacicama iz 80-tih. Nije ni cudo sto se smijesimo. A i sunce se danas malo pomolilo;)

MOUNTAIN TRIP.

En tur på fjellet gjør alltid godt! ( Jeg håper nå at min svigermor leser dette og er stolt. Haha.)
Ville jorbær og ville blomster. Ett møte mellom en liten snegle i hus og en liten jente i regnjakke for første gang noensinne. Og super utsikt over fine Sarajevo til tross for tunge skyer. Perrrfekt!













Nas ni kisa ne moze sprijeciti!
Neki dan dedo nas je vodio na Barice, Cavljak.
Svjez zrak, divlje jagode, mirisna livada, bistra voda, i fantastican pogled na prelijepo Sarajevo.
A da sreca bude kompletna, Una je prvi put upoznala jednog malog puza-muza u kucici.

SUMMER HAT.

Det ryktes i motekretsene at hatt er IN i sommer. ( Dedo er heldigvis oppdattert og låner sin villig vekk.)



Prica se u modnim krugovima da je ljetni sesir pravo IN ovo ljeto. (Sreca da dedo prati modu i hoce posuditi.)

IN THE MORNING.

En stor porsjon frukt og en stor porsjon kos fra  fineste jenten i hele verden.

Velika porcija svjezeg voca i  velika porcija najmilije curice na svijetu.



IN SARAJEVO.

Vi koser oss stort. Sarajevo er herlig.
( Bortsett fra gradstokken som viser 14 grader.)

Napokon u Sarajevu, i uzivamo. Osim sto je tempratura 14 stepeni.





ARRIVEDERCI!

Ha det til deg, og Hei til sommeren!



Cao raja! Mi odosmo na put!

AWARDS!

For en evighet siden utfordret en av mine favoritt bloggere, Linda bak bloggen Norsk Stil,  meg på å fortelle 7 ting om meg selv. Også minnet denne Funky Farmeren meg på det, men en ny award. Dette har jeg gjort før, men her kommer 7 rykende ferske sannheter.

1. Mine foreldre møttes en varm sommerdag på 70-tallet. Min far var på vei til sin daværende kjæreste i Split men tok en kaffepause på veien og møtte min mor. De forelsket seg, kjæresten ble dumpet, og hjemme i Sarajevo når høsten kom ble de uatskillelige. 8 år senere kom jeg til verden.

2. Jeg har nesten alltid hatt kort hår. Dette er sårt i og med at jeg i rollespill som barn alltid måtte være prins, og aldri prinsesse.
(Jeg kompansere den dag idag, og eier veldig mange kjoler og elsker å pynte meg. )

3. Min første kjæreste fikk jeg i barnehage. Han het Nemanja og hadde rødt hår. Han var snill.
(Alle mine kjæreste var og er snille!)

4. Min første ordentlig store forelskelse var i Robert Redford. Jeg var 8-9 år gammel og hadde akkurat sett The Great Gatsby. Jeg var helt sikker på at jeg kom til å gifte meg med han.

5. Jeg er glad det ble Geir jeg giftet meg meg og ikke Robert.
( Men jeg har tidligvis en ting for menn med rødt hår. )

6. Vår brylllupsreisen var en 2 uker lang italiensk nytelse. Vi leide en Alfa Romeo i Roma og kjørte sydover mot Sicilia. Vi avsluttet med en vulkan tur.  Det var perfekt! Desverre klarte jeg å slette alle bildene fra turen to dager før hjemreise. Men minnene har jeg friskt i minne.
( Jeg er med andre ord litt klønete.)

7. Una er det største som har skjedd meg.

snc11646
Ett av de få bildene vi har fra vår bryllupsreise. Stromboli, 2007.

Den andre utfordringen fikk jeg av søte Marie, mammaen til skjønne Sigve. Den gikk ut på å fortelle om 6 ting jeg er god på og poste et fint bilde av meg.
Dette er jeg god på:

1. Sette andre først. Det er fordi de så ofte fortjener det.

2. Være diplomatisk, noe som ofte leder til bestemmelsesvegring og kan være på grensen til irriterende.

3. Å danse. ( Tror jeg.)

4. Å være empatisk og å leve meg inn i andres situasjoner. Dette med en sentimentalit av enorme dimensjoner kan ofte bli patetisk og resultere i enorme mengder tårer.

5. Sette pris på det jeg har. Jeg vet at jeg er heldig og jeg er takknemlig for det.

6. Kjendiser. En totalt meningsløs ting å være god på. Men jeg er uslåelig.


I disse bryllupsfeberdagene kommer ett bryllupsbilde. Jeg følte meg super vakker hele dagen lang.

Susanne er verdens tøffeste dame. Hun har 5 gutter, F-E-M!, og hun smiler fortsatt. Hun utfordrer meg på hva jeg ønsker meg.
Her kommer ønskene:

1. God helse. For alle jeg er glad i. Mitt aller største ønske.

2. Å tilbringe tid med mine venner oftere.
( Jeg har nemlig verdens beste venner, men mange av de bor så langt unna)

3. At jeg var like flink til å lage mat som jeg er til å shoppe.
Da hadde jeg laget en nyyyydelig middag til min kjære.)

4. Ett ryddig hjem.. Jeg liker ikke rot. Selv om man skulle trodd at jeg etterstreber det ettersom det er en konstant tilstand vårt hjem befinner seg i.

5. At jeg plustselig  hadde lappen. Og var en flink sjåfør.
( Jeg må gjøre noe med det...men gidder liksom ikke...)

6. Regelmessig pedikyr. Hadde vært digg.

7. At all krig i verden skulle ta slutt, slik at vi får konsentrert oss om de andre problemene vi har.

P.S. Og en fantastisk sangstemme hadde heller ikke vært å forakte.
Ønskene er ikke tilfeldig ramset opp. Jeg hadde nok ofret pedikyr for en fredelig verden.


Det største av alt er kjærligheten.

Og takk til skjønne Gunn Berit som gav meg denne fine awarden.

Og nå DU som leser dette, hva er du god på og hva ønsker du deg? Og ikke minst: Fortell meg 7 ting om deg selv!
Skriv det her, på bloggen din, eller fortell det til en venn!

AWAKING.





Alle jenter: våkne og friske. Noen med gips og andre ikke. Noen med palme på hodet, og andre ikke.

Sve su cure budne i puno boljoj formi. Neke sa gipsom, neke ne. A neke i sa repicem na vrh glave. Samo da se ne sekirate..

PARTY. WEEKEND, THREE WEEKS AGO.



For tre uker siden fikk jeg endelig en helg med mine favoritt jenter. Og når vi er sammen blir livet en fest. Alltid. Denne gangen på Røros. Love. Og jeg gleder meg allerede til neste gang.
P.S. Slike turer betyr så mye for meg. Og spesielt i perioder der livet krøller seg, kan man tenke seg tilbake til disse fine stundene, og huske at om ikke altfor lenge blir ting bra igjen.
P.P.S. Ting er på god vei til å bli veldig bra. Una er frisk, Beba er operert og kofferten er pakket. Om det imorgen slutter å regne, blir livet perfekt!

Vikend, prije 3 sedmice, provela sam sa Kari i Tuvom. Kao i uvijek bilo je fantasticno. Puno, puno price i smjeha, puno klope, manje vina nego obicno, vise slatkisa, pa cak i malo plesa. Sljokice i visoke potpetice za Evroviziju, u sred divljene, na planini kod Rørosa. Jedva cekam iduci put!


Vi startet med en bedre middag på Vertshuset. Det anbefales. På det sterkeste.


Og så spiste vi en tonn smågodt og pratet. Hytten til Tuvas snille foreldre er nydelig!


På lørdagen rakk vi en liten Røros bytur!


Alltid stas, det!


Kveldens middag sto vi for selv. Og den var ikke så langt fra Vertshuset standard, den.


Også var det dags for glitter og stas!


For det var jo Melodi Grand Prix. (Og da måtte vi le litt.)


Vi fulgte nøye med.


Og heiet og skålte! Vi loved vinnersangen og danset med. Vi ville ikke at natten skulle ta slutt.


Men når mann våkner til en slik frokost, er det forsåvidt greitt..


Vi nøt utsikten på Utsikten, og jentene gikk en tur. (De kjører forresten Datarock stil. Umulig å skille de.)


Men så var det desverre dags å dra hjem. Turbo Kari klarte alle svingene i den lille, lekre bilen vår.


Takk for en super tur, jenter! Vi sees snart!

LIKE A RUSSIAN WINTER.




Foto: http://fashiongonerogue.com/morning-beauty-natalia-vodianova-ellen-von-unwerth/
  

7 grader, dere!
7 grader og regn!
Den 18.juni!
Når det regner og er så kaldt midt på sommeren, føles det nesten som en russisk vinter. For det skal ikke være så kaldt, det skal ikke det...
Og det er ikke i nærheten så vakkert som disse bildene av Natalia Vodianova av Ellen von Unwerth.

DAGENS. UTFORDRING.


DET 10. INNLEGGET!

Fine H fra 1-2-3 utfordrer, og jeg tar utfordringen strak arm. Det 10.innlegget handlet om mine fantastiske kolleger, som er også litt gale og hopper ut i sjøen hver fredag i vinterhalvåret.
Bildet er av Maren og det passet egentlig kjempe bra, for jeg hadde lyst å vise dere Maren uansett. Se hvor fin Maren var idag, med leopardskjorte og hårbånd i det fine nye håret sitt.
Og ikke bare er jenta fin på utsiden, hun er nydelig på innsiden også, se bare på blomstene som ventet meg på pulten min da jeg kom idag. Bedre ( og finere) venner skal mann lete lenge etter.
P.S. Og dersom du leser kommentaren til det 10. innlegget, skjønner du hvorfor jeg mener det. Haha.






Fina Maren skace u more u februaru. ( I pomalo luda!)
I danas, sa novom frizurom.
Cvijece je poklon od Maren koji me je cekao sa najsladjim rijecima danas u kanclariji.

SVERRESBORG.

Kan hende Una og pappa tar seg en ny tur til Sverresborg i morgen... Disse er fra en tur for et par uker siden.Det er fint på Sverresborg. Må minne meg selv på å bli med neste gang.
 




















Prije par sedmica tata i Una proveli su dan u Sverresborg muzeju. Mozda sutra opet odu.. Moram im se i ja pridruziti jedan dan.

A CROISSANT AND A COFFEE.

Enkel frokost smaker ofte best.
Og barnebøker er ofte de beste bøker. 
Bok nr.1 kommer fra Prinsessen og Kasper. Boken heter Jorda rundt på 29 bokstaver og det tar nok litt tid før Una forstår de morsomme, underliggende meldingene dette nygifte paret kommer med. I mellom tiden ler jeg meg i hjel av Alf og Beate.
Bok nr.2 kom gode Marianne med. Det er en rørende historie om en stooooor hund og en liten jente av Yoshitomo Nara. Og når mann i tillegg setter på den nye plata som Una fikk av Tuvs, er morgenen perfekt.


Frokost.






Lektyre 1.  Alf og Beate drar bl.a. til Cuba og Hawaii.






Lektyre 2. Om ensomhet og vennskap.


Alphaville er Big in Trondheim. Haha.

Bebina operacija odgodjena je do posljepodne, Unana spava, a ja uzivam u njenim knjigama. Ko kaze da su djecije knjige samo za dijecu?? Meni pasu perfektno. A prija mi i kafica sa krosanom.

A LITTLE HERO.

I dag har Una først blitt stukket i fingeren på legekontoret, og så måtte vi ta mange nye blodprøver på St. Olavs. Stillheten er ikke et ord som beskriver den opplevelsen. Men tøff var hun, enda hun gråt. En liten helt, rett og slett.



Danas je Una prvo vadila krv kod svoje doktorice, a onda smo morali do bolnice da joj izvade jos par bocica krvi. Draga moja curica. Iako je bilo puno vriske, ona je to ipak kao junak podnjela.
Pravi mali heroj.

A GETAWAY! WITH A VIEW.


Willimann-Lötscher House, Bearth & Deplazes Architecten.

Tenk så flott det hadde vært å hvile øynene på en slik utsikt. Bare sitte der i ro og fred og se på det store landskapet. Med en bok ved siden av seg som man glemmer å åpne, for man bare nyter stillheten. Ååååå, tenk så flott...
Om en uke skal Una og jeg dra på ferie, og da, da skal utsikten nytes. Ikke akkurat en slik en som på bildet, men en som er minst like bra, fra balkongen mot sjøen i sommerhuset vårt.
P.S. Se også på de to fine sommerhusene til svenskene Tham & Vinegård Arkitekter. Hadde ikke takket nei til en ukers ferie i et av de heller..
P.P.S. Jeg ser for meg at jeg drikker en kopp skikkelig god te i Bearth Deplazes prosjektet. Og når natten faller, tenner jeg på lys og drikker vin. I det første svenske prosjektet derimot får jeg servert frokost på sengen. Te, denne gangen også, og ristet brød med god ost. Og syltetøy. Og i det andre svenske prosjektet spiser vi en skikkelig egg og bacon frokost. Mmmmm....mon tro om jeg kanskje begynner å bli sulten???





foto: Tham & Vinegård Arkitekter.

3 fantasticna projekta u koja pozelim pobjeci.
Prvi, u svicarskim Alpama, druga dva su ljetnje kucice u Svedskoj.
Mislim da mi je neophodan odmor. Sva sreca za sedam dana Una i ja smo na odmoru i uskoro cemo da uzivamo u pogledu sa naseg balkona, prva sa Ciglana gledajuci Seher, a zatim uzivajuci u mirisu i pogledu na more sa malog balkona kucice u cvijecu. Jedva cekam.

LONG GONE!



Denne fine enhjørningen var en medlem av familien vår siden 17.mai. Den ble tatt med på alt, selv til natta-søvn. Men forleden dag da vi kom hjem var den sporløst forsvunnet. Vi fant den ingenstans. Det vi fant var et åpent vindu og vi tror den har funnet sin vei mot frihet. Kan hende Una var litt i overkant kjærlig mot den noen ganger. Så nå er den gone, altså! Trist. Den var verdt hver eneste krone den kostet. For den gjorde Una så glad.
P.S. En annen ting som er long gone, er min energi; sykt barn og syk bestemor, gjør meg syk. Kanskje jeg kan finne et åpent vindu å flykte litt....i morgen kommer Guro, det hjelper nok...




foto: En glad liten frøken en tidlig morgen, selvsagt med balongen i hånden.

Mali rozi, carobni konjic bio je clan nase familie od 17.maja. Una ga je obozavala. Cak ga je i na spavanje nosila. A onda odjednom, prosle sedmice, nestao je iz naseg zivota. Sav smo stan pretrazili trazeci taj rozi balon, a sve sto smo nasli je otvoreni prozor. Izgleda da nas je balon napustio, i otisao loviti svoju sobstvenu srecu. Ipak bio je vrijedan svakog dinara jer je Unu cinio pravo sretnom.
P.S. Jos jedna stvar koja nas je napustila, je moja energija. Jako sam umorna od sekiracije za Bebu i Unanu. Nadam se da ce se situacija uskoro popraviti i energija nekim cudom vratiti. (Za 7 dana slijecemo u Sarajevo. I Guro dolazi sutra.)

THE CARPET.



Har dere lagt merke til vårt teppe?
Det må være min favorittgjenstand i hele mitt hjem. Teppe er ca 200 år gammelt, vevd i tynttynt ull og har enorme dimensjoner. Det er svært, altså! Mønster i fantastiske farger, som gjør at jeg aldri blir lei det. Det har tilhørt min familie og vi var så heldige til å få det i bryllupsgave. Det minner meg om oldemor og hennes fine hus, om barndommen og ett annet hjem. Jeg simpeleheten ELSKER det. .
En annen ting jeg elsker er Una, og det er helt forferdelig  å se henne ha det vondt. Bildene nedenfor er fra februar når Una ikke var helt i form, og jeg håper virkelig at vi slipper å havne der igjen. Så nå krysses fingrene for at Una blir bedre, at vi berger helsen og at solen skinner på teppet i morgen også.






foto: Una & the carpet, februar 2010.

Jeste li primjetili nas cilim?
Mali dio Sarajeva.
Mali dio jednog prijasnjeg zivota, i u svakoj mustri jedna uspomena.
Cilim mi je najdraza stvar u novom domu.
Pokraj Une naravno. Ustvari, poslje Une. Una ni danas nije dobro, u srce hoce da mi pukne svaki put kad vidim da je boli. Iskreno se da nadam da ce sutra biti bolje, i da necemo zavrsiti gdje smo zavrsili u februaru kad je bila jako slabo. Cuvajte fige!

GOOD OLD GLAM DAYS.

For akkurat to uker siden. In the middle of norwhere. Med verdens beste jenter. Godt å tenke på nå.



Prije tacno dvije sedmice. Sa najboljim curama na svijetu. Pomaze sjecati se ovakvh trenutaka sada.

IT´S A NEW DAY.

Vet dere hva???
Dere er fantastiske, med alle gode ord som varmer når mann trenger det mest.
Dagen idag ble bedre.
Beba har det bra og operasjonen av hånden skjer på tirsdag. Inntil da er hun lagt inn til observasjon. Una har det ikke helt topp, men Maradona trøya er på, selv om ingen i denne familien fikk med seg Argentina vinne. Den brukes som pysjamas på en febersyk jente med sår som ikke er blitt bedre.
Men optimistisk som jeg er, kan dagen i morgen bare bli enda bedre. Nå skal jeg prøve å kose meg. Ha en fortreffelig kveld, alle mann og damer!



Nije bilo tesko da danasnji dan prodje puno bolje nego jucerasnji.
Iako smo i danas dozivjeli par sokova, kao npr. sresti istog kretenskog doktora u ambulanti koji Unu juce nije ni pregledao. ( Nije je ni danas pregledao...)
Cinjenica je da je Beba puno bolje, operacija ruke zakazana je za utorak, i do tada je u bolnici.
Una nije u top formi, ali nadamo se da ce antibiotik uskoro poceti djelovati.
I Svjetsko prvenstvo u fudbalu je pocelo, i Argentina je pobjedila. Mi tekmu naravno u svom haosu nismo uspjeli gledati, ali bice novih utakmica. Sutrasnji dan bice sigurno jos puuuuno, puno bolji!

A BROKEN ARM...

I dag kan jeg være levende eksempel på at en ulykke kommer sjeldent alene.
ALT gikk galt idag. Syke Una, Geirs sluttsensur, mitt møtet på Ørlandet( 1 time unna Trondheim med en båt som går altfor sjeldent), og i det  Beba og Haris passer Una, knekker Beba av armen. Kari, engelen, stepper inn og passer Una, og i det jeg kommer meg tilbake til Trondheim er Beba blitt lagt inn på Slagsenheten. Hun fikk ett sjokk og sluttet å snakke. Stakkar fine, beste bestemor... Så nå ligger hun på St. Olavs og Una ligger i vår seng med feber og en munn full av sår som lukter vondt. Legevakt i morgen blir det første vi gjør.
Nå har det vært nok ulykker for en dag! Jeg går og legger meg!


Min finfine Beba og meg i 1979.              Draga moja Beba!

Danas je dan kad je absolutno sve krenulo krivim putem i zavrsilo katastrofom. Geirovi zavrsni ispiti sa studentima, moj sastanak na drugom kraju fjorda, Beba i Haris koji cuvaju bolesnu Una....Bebica je slomila ruku, i podnjela sve kao pravi junak, ali jos uvijek je u bolnici. Una je sve gore i gore, usta su joj puna rana i tempratura ne spada. Sutra prvo bolnica, i sa Uno i sa Bebom. A opet tjesim se da negdje ove nesrece moraju stati, a sutra je novi dan. Mislim da smo mi svoje za sada odradili.

DAGENS. 100610

Jeg ble jo så inspirert av at Eva er min tvilling, hahaha, ( i alle fall tvillingsjel! ) at det rett og slett ble en dagens fotoshoot i nye lokaler. Jeg sitter her og tegner, og tenker på lille gullet som har feber idag også. Men solen den skinner fortsatt. Og jeg kan gå uten strømper.
Hmmm, nå begynte jeg å tenke på utepils!











Inspirisana cinjenicom da toliko licim na Evu (hahaha), i vec luda od posla, imali smo mali photoshoot. Danas, kao i mnoge druge dane, u Dijanicinoj haljini iz 70-tih. I bez srtramplica, jer danas je ljeto stiglo u nas grad!

EVA!



Nydelige Eva Fontanelli, du får meg til å ville pynte meg og klippe håret kort. Du er fin!
Takk til en annen fin dame, som fikk meg til å åpne øynene for Eva, nemlig denne frøken:



Predivna Eva Fontanelli, stylista italianskog Vogua, prava je inspiracija. I kad vidim nju, pozelim se ponovo nakratko osisati. Hvala jednoj drugoj predivnoj dami, dragoj Tuvi, sto m je otvorila oci za Evu!

UP IN THE CHERRYBLOSSOM TREE.



Solen er fortsatt tilstedet i livene våre og hagen blir grønnere for hver dag som går.
Det er så flott. Det som ikke er så flott er at Una ligger med feber, og både Geir og jeg har sensurer og møter booket for resten av uken. Una er så snill og skjønn, vi spiste hos oldemor med dajdza og Hege, og tok oss en tur i hagen der hun plukket blomster langs trikkeskinnene og hoppet og var glad. Derfor var overraskelsen stor da febermåleren viste 39,5 grader. Vi får håpe at en nattssøvn gjør underverker.





Sunce jos uvijek sija, vrt postaje sve vise i vise zelen, i mi uzivamo.
Bebana je napravila divan rucak i pozvala nas sa dajdzom i Hege, a poslje rucka Una je inspicirala novo cvijece u vrtu. Naravno u super raspolozenju.
Zato je iznenadjenje bilo veliko kad je toplomjer pokazao tempraturu od 39,5.
Nadamo se da ce proci do sutra.

GIRLS IN THE WOODS









Kao u bajci.
I naj, najbolji obrazscici za poljubiti.
P.S. Nano i dedo, nedostajete nam.







Litt som i ett eventyr.
Høye trær, solen som bryter gjennom og verdens beste kinn å kose med.

PARTY, THIS WEEKEND!

Feste må mann gjøre, i alle fall en gang iblant. Denne helgen var den gangen...
Vi spiste Geirs gode pizza, hilste på nye og gamle venner, tok på oss kjoler og rød leppestift, danset litt, lo masse, og feiret at nettene er blitt så lyse.

Ovaj vikend jeli smo Geirovu famoznu pizzu, slavili nase nove lokale, dobili nove prijatelje i smijali se sa starim, i uzivali u suncu koje nije zaslo do kasno, kasno u noc.


Wanja, Maren og jeg i knisehumør. Og veldig matchende klær!


Denne dama kom også. Det gjorde meg glad.


Vi tok på oss fin skoa og heada til Spikeren.


Desverre måtte Geir bli hjemme og passe på vår datter, men han følgte oss ut og sa ha det!


Der fikk Fosen jentene se de nye lokalene våre.


En guidet tur, rett og slett.


Fine Maren var også ute og guidet.


Og jeg fikk en telefon som gjorde meg glad.


Det var fra disse to jentene som bestemte seg å være med.


Og de hadde med seg cava og hvitvin. Det sier man ikke nei takk til. ..Åååå, en finfin kveld... Sukk..

Takk Wanja for alle bildene!

STILL LIFE. NIB.







NIB har en ny utfordring gående: Stilleben.
Sånt synes jeg er vanskelig. Men her er ett glimt fra Unas rom.
Klossene er nymalte, og er allerede blitt en ny favoritt sted for lille frøken. Sitte der og se på togene og trikken. Vinke. Bambilampen er fin og får bo i ett av klosserommene, det samme får Apen og Mon Chichi. Hesten og lille lam er blitt stilt ut i det blået rommet. Og selv Una liker å krype inn i den og titte ut. Den blåe lampen har samme friske blåfargen og måtte bare bli Unas. Keramikkflisen pleier ikke å stå der, men den er mitt favoritt loppisfunn, ett forelsket par og ett tre.
Jeg synes steder der folk skal ferdes og steder som folk bruker er lettere å møblere, selv om de aldri får bli det samme i veldig lang tid. Det er kanskje litt av sjarmen. Som lesekroken til Una. Eller kamelen og himmelen som skifter farge fra grått til rosa for så å bli natt.



p1040500

BICYCLES. SUN. AND A CAT.

Jeg kan ikke forstå at jeg frøs så masse på jobb tidligere idag, for det virker nå som om solen ikke har tenkt å gi seg med det første. Jeg nekter å sjekke yr for å finne ut at dette sannsynligvis ikke stemmer, jeg foretrekker å leve i uvitheten.
Vi fikk noen artige timer med Una i hagen vår som er blitt SÅÅÅ grønn. Kirsebærtreet er også begynt å blomstre. Og vi passer den fineste kattepusen av alle som heter Mira. Mira skremmet livet ut av Una, og vice versa. Men de to nye syklene, pappas svarte Peugeot og sin nye trehjulssykkel viser Una gledelig frem. Og hun snakker, åh, som hun snakker. Høyt. For å bli forstått. Hun roper Og babler. Men ikke når Mira er i nærheten. Da blir hun musestille, og klemmer hardt rundt meg. Lille pusen min.













Danas uzivamo u suncu. Sta nas sutra ceka nismo sigurni.
Mala maca koja se zove Mira pod nasim je nadzorom ovu sedmicu ali Una je se pravo plasi. A izgleda da se i Mira isprepadala od Une. Ono sto ne plasi Unu je njeno novo biciklo, a svidja joj se i tatino. I toliko je puna zelje za razgovorom da se samo dernja. Osim kad ugleda Miru, tad usuti.

EN DAGENS.


Kåpe: mammas semskede fra 70-tallet                                                                      foto: Wanja B.
Prikkekjolen og prikkestrømpis: H&M...eeeeelsker prikker...
Rød vintage veske er loppis funn
Smil på mine røde lepper, pga alle gode venner og litt vin

A SECRET PLACE BY THE RIVER.

Idag har vi hatt en hektisk dag.
Vi solgte klær og var sosiale. Det var gøy. Jeg møtte på denne jenten og denne jenten, samt alle Agraff jentene som støttet opp. Kari, Aslak, Ola og Per kom innom. Det gjorde en annen Per også, nemlig Per Andreas, lille gullet til Simen og Gunhild. Det var stas. Etter 4 timer med salg i skiftende vær, gikk vi alle og spiste blomkålsuppe og restene av kaken til Una. Gjett om Una koste seg med alle menneskene på besøk!
I går derimot hadde vi en mye roligere dag. Vi støttet opp om demonstrasjonen mot Gaza blokkaden, og etterpå dro vi langt av gårde. Til Nidelven. Geir skulle vise oss sitt hemmelige paradis. Og det var sannelig et paradis.


Av med skjerfet, frem med Gore-tex sko.



Det var bare å følge etter min kjære.


Langs elven.


Inn i skogen...


..som var magisk.


Frem til hemmeligheten der blomsten blomster i vannet!


Vi prøvde oss på fisking, men det ble til med pølser på grill. Godt, det også.


På veien tilbake møtte vi på de søteste lammene...


..og en mor og et barn BÆ, som hadde skikkelig karakter.






Gjett om denne lille frøken var fornøyd, og om første ord i morrest var BÆÆÆÆ?!!

Dan danas prosao je tako brzo, ali smo sad toliko umorni. Poceli smo sa 4 sata prodaje tone odjece i 30 pari cipela, gdje su nam se pridruzila sva nasa raja. Zarada i nije bila bas najbolja, ali fino je rijesiti se stvari koje se nekoriste....( da bi covjek mogao kupiti nove..)
Nakon marketa, pozvali smo ekipu na rucak i ostatke Uninog kolaca. Una je naravno pravo uzivala, sa tolikom rajom oko sebe, cijeli cijelcati dan.
Juce je dan bio skroz drugaciji. Nakon demonstracije protiv blokade Gaze, Geir nas je odveo na svoje tajno mjesto pokraj rijeke. Nije bilo ribe, ali je bilo rostilja, sunca i puno malih slatkih janjaca. I jedna mala djevocica pravo je uzivala i bila vesela cijelo vrijeme.

DEDO! VIDEO.

video:mvi1749

Dedo er Unas beste venn.
De finner på artigheter sammen...som f.eks. å synge duetter. Det har de gjort helt siden Una var bitteliten. Igår har nana og dedo reist til Dubrovnik og vi møter de der først om ett par uker. Det blir godt å se sin beste venn for Una, tenker jeg...

Dedo je Unin najbolji prijatelj.
Vec od Uninog rodjenja super se slazu. Vazda je tu neka zezancija, kao na primjer pjevanje u duetu. Danas su nana i dedo otputovali za Dubrovnik i puno ce nam nedostajati. VIdimo se za par sedmica!

KARI-ANNE!

ENDELIG fikk jeg møte denne dama!
Og hun var akkurat slik jeg trodde hun kom til å være, bare enda litt bedre.
Har du ikke besøkt Kari-Annes sin blogg, gjør det NÅ!
Hun er veldig dyktig med alt hun gjør. Og hun var en av de første til å kommentere bloggen min, jeg besøkte så hennes, og jeg var solgt. (Tror jeg bladde meg gjennom hele hennes blogg på første besøket. Det tok en del timer.)
Jeg lar bildene tale for mine følelser for Kari Anne.




foto: Jonny! Tror jeg...

Moja nova ljubav... Kari- Anne!

1&1/2

Lille bollen er 1.5 år i dag!
Og jeg har lyst å feire henne. Det gjorde vi da hun fylte ett halvt år også.
Selv om trassalderen har for alvor tatt henne, elsker vi henne av hele vårt hjerte. Nana og dedo drar på sommerferie i morgen og på den måten fikk vi sagt ha det til også. Med nanas kjempe gode sommerkake.




foto: Una, juni 2009. Vi må dra på sommerhatt shopping snart igjen...

 Mala loptica puni godinu i pol danas. Mi to naravno moramo proslaviti, kao sto som proslavili i prvih pola godine. Na ovaj nacin pozdravili som se sa nanom i dedom koji sutra putuju za Sarajevo. Nedostajace nam puno, ali vidimo se brzobrzobrzo...

THE LIST.

Jeg er nok et liste-menneske.
I en periode lagde jeg hundrevis av TO-DO-lister...hva-jeg-skulle-gjøre-på-jobb-time-for-time- liste, hva-jeg-skulle-spise-liste, innkjøpsliste, ønskeliste, kvitte-seg-med-liste, regnings-liste...osv,osv. Jeg skjønner idag at jeg nok var i overkant opptatt av lister. Men de hjalp meg veldig i å takle hverdagen.
Og så, på ett tidspunkt , slapp jeg taket på de der listene. Eller de ble for mange og Una kom til verden, og det ble mer stress enn hjelp å holde på med de. Jeg vurderer seriøst å begynne igjen, for litt mer orden på hverdagen kunne jeg absolutt trenge.
Jeg ble kjempe glad når fine bloggen Fine ting og sjokolade tipset om en bok av Lisa Kerwin kalt Lists. Og i den finnes den kanskje fineste listen jeg noensinne har sett, som arkitekten Eero Saarinen skrev til sin kone.
Så jeg tror den første listen jeg skal sette meg ned og lage er en kjærlighets liste til Geir. Jeg har akkurat litt over en time på meg før han er hjemme fra Praha.


Eero Saarinen List of Aline Bernstein?s Good Qualities via sight unseen

O listama. Koje zivot cine laksim. I nekim o ljubavi, kao ova sto je finski arkitekta Saarinen napisao svojoj zeni, koji zivot cine prosto lijepsim.

OUR OLD VIEW.

Nye lokaler er supre, men jeg savner litt vår gamle utsikt.
Og jeg savner soloppgangen også, idag er det GRÅTTGRÅTTGRÅTT.






foto: Maren Todal. Innspurt Havstein.

Nasi novi lokali su super, ali moram priznati da mi malo nedostaje nas stari pogled na more.

MISS HEARTBREAK.

Jeg fant disse hjerteknuser briller på Cubus idag. Passet perfekt. Har lyst på ett par selv.
P.S. Geir, vi savner deg!



Unine nove cvike. Sad je spremna za ljeto. Mali srcolomac.
P.S. Tata Geir, nedostajes nam do neba!

OUR NEW HOME

Her skal jeg, Agraff og det nye Atelieret bo fremover. Stedet er Spikerfabrikken, vi blir hele 42 mennesker, og det blir supert!





nadja

nadja

32, Trondheim

Velkommen!Vi har blitt litt eldre siden vi startet, men vi liker fortsatt de samme tingene: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits