mai 2015

MONDAY.

En mandag som, på mange måter, føles som en kjedelig søndag. Grå og kald og trist.
Søndagen i går derimot var varmt og begivenhetsrik. Una og jeg hadde en nydelig rusletur i byen, og havnet til slutt på Una for å feire Beba sin bursdag.
Hvis du også har en grå mandag, her kommer noen linker som kan gjøre dagen litt morsommere. Eller i alle fall få deg til å tenke. 

Forbruket vårt kan ikke fortsette i samme tempo. En bra kronikk om tema, leste jeg for litt siden.

Man kan la seg inspirere av poster som dette.  Via fine Astrid.

Samtidig kan man kan si seg fornøyd med å være akkurat det. Fornøyd.  
Denne velskrevne fortellingen fikk meg til å tenke. 

Når det gjelder faget mitt er det blitt vanskelig, så og si umulig, til å gjøre som flinke August Smidt og lage hus som puster. Derfor er Gaia arkitekter sitt underskriftkampanje viktig å skrive under. Også for deg som ikke er arkitekt. 


Hospitalsløkkan hadde vært ulovlig dersom man skulle følge de nye reglene som foreslås i TEK 15. 

Slobodni ponedjeljak koji je kao spora nedelja. Siv, i hladan, i malo dosadan. Juce je bilo toliko drugacije. Una i ja imali smo malu gradsku setnju i zavrsili u Pizzeriji Uni da proslavimo Bebuskin rodjendan.  

DRESS OF A WEEK, 20/52.





Begynnelsen av uke 20 lot solstrålene gi oss et håp om snarlig sommer. Slike sjanser utnytter man til det fulle. Jeg hadde på meg min gamle, lange kjole fra H&M og jeg danset for solen og våren.
Tre dager etter var det full storm med regn. 
Og når det sluttet å regne, begynte det å sludde.



Pocetak prosle sedmice dao nam je nadu da je proljece napokon tu. Da to proslavimo obukla sam staru, dugu H&M haljinu i plesala moj happy dance. Medjutim tri dana poslje, dosla je oluja koja je donjela cak i snijeg. Proljece izgleda nije bilo napokon tu...

CHUPA.

Vi fikk oss et skikkelig støkk forleden. 

Mobilen ringte midt i et møte, og en kjent stemme fra SFO fortalte at Una hadde skadet hodet, blødd masse, men var i god form nå. Ingen behov for sying, bare behov for hvile. Og verden forsvant under mine føtter. Blødd. Hodet. Una.
Ett kvarter etterpå var både nana, Geir og jeg i skolegården, og forskrekket så på en vanndam blandet med blod. Hentet en pose med blodige klær og den modige jenten vår. Una har vært veldig redd for blod, så lenge jeg kan huske. Men når det virkelig gjaldt var hun rolig. Og ble naturligvis stolt. 
Vi dro hjem, spiste is og lekte med playmobil og så plutselig begynte såret i panna å blø igjen. Og når hodet blør, blør det visst masse. Blodige hender, blodige laken, bestilling av taxi og forsøk på å snakke med legevakta. Samtidig som man ikke må vise at man er redd.
På legevakten, møtte vi en som måtte være verdens beste sykepleier. Han hadde selv gått på Ila skole, i Oslo, hatt en bestis som het Una og en datter som også var 6. Og når han fikk Una til slappe av, var det ingen problem å stoppe blødningen og rense såret. 
Og så måtte vi lime. Så nå har vi en super(lim)jente. Som er kurert for sin blod angst. Og som får et kult arr øverst i panna. 

Jeg derimot har hatt vonde drømmer siden. En slik opplevelse setter spor i kroppen. 
De siste dagene har vi derfor alle kost oss ekstra masse. 
Jeg håper vi unngår flere slike dramatiske fall. 

Men barn faller. Og vårt barn er litt av en liten ape.
Vi kaller henne chupa, som betyr bustehåret. Vår chupa.



Nasa chupa u cetvrtak je skakala na glavu po asfaltu i dobila ranu koju smo morali lijepiti. Na sred cela. Bilo je vise dramaticno za nas, nego za nju, i svi smo se oslobodili straha od krvi. Ali se ipak nadamo da smo gotovi sa ovakvim krvavim padovima. 

FROM DUSK TO DAWN.



Jeg må innrømme at dag og natt går litt inn i hverandre for tiden. Også fordi det er masse å gjøre.
Flaks at det er så slående vakkert for tiden.

Mi mjenjamo dan za noc. Mi mjenjamo noc za dan.

17TH.

17. mai ble en fin dag bestående av:

Denne fine talen.



Masse vakkert og godt, i rødt, hvitt og blått 



En spent liten frøken som gikk alene i tog og vinket Hurra!




Etterlengtet familietid og Bebas gode fang.






Og vennetid som inkluderte god mat, champis og dyrequiz for både voksne og barn. Alt i alt, ikke så verst.  

Nasa proslava 17.maja. Dana drzavnosti Norveske.

MONDAY AFTER A FUNDAY.



Så glade var vi for å kunne feire Norge, i solskinn og ikke regn, slik værmeldingen truet med. 



Rett og slett hoppende glade.



Noen mer elegante enn andre..

Det ble en innholdsrik dag: 
(Gry)Tidlig oppmøte på skolen, førstegangs barnetogdeltager (0:27-0:30!), høye hurra rop, og en mor rørt til tårer, deilig frokost hos mamma med min bestemor, galskapen på tivoli, moro på skolen og hyggelig middag med venner hjemme. 
Alt dette innholdet gjorde at Una ikke kunne begripe at det fortsatt var 17.mai når hun skulle legge seg igår. Og alt innholdet gjorde at vi var litt reduserte idag. 

Den nye uken byr på masse innhold også:

Mandags TV kveld med mor har fått nytt program: Badehotellet på TV2.  Danskene altså..

Tirsdag har fru Kreps den nest siste øvingen sin før den store premieren.

På onsdag skal vi spise middag på Kunstkantina. Jeg er så spent. 

Helen & Hard holder endelig sin TAF forelesning på torsdag 
og studentene stiller ut diplom arbeidene sine samme dag
(Geir har en fantastisk flink gjeng han har vært veileder for)
 
Det er masse, masse, masse å gjøre på jobbene våre.
Og vi må huske å puste innimellom. 

Helgen vil nok i stor grad bestå av jobb og forhåpentligvis også litt hygge. 
Vi får vel bare hoppe i denne uken også! 

FURY FRIDAY.

En ny helg nærmer seg og fine Norge har bursdag på søndag.
Vi har øvd og øvd på Norge i rødt, hvitt og blått med en spent førsteklassing, og gleder oss til feiringen med tog, tivoli og hyggelige stunder med gode venner. Vi har tenkt å lage en utrolig god kringle og rødbete salat med fetaost. Og så må vi bestemme oss for om vi skal lage min favoritt salat med chevre, valnøtter og honning, eller om vi, denne gangen, faktisk skal prøve noe nytt. Alle tips mottas med takk.

Det som er nok aller fineste med hele helgen blir allikevel å se min bestemor Beba som kommer til Trondheim lørdagsnatt.

Og en annen ting vi gleder oss til er å ta igjen to siste episoder av Game of thrones. Det har vært så masse å gjøre på jobb, at vi måtte nedprioritere serien vi elsker over alle. Og når vi først snakker om å glede seg.. som jeg gleder meg å se Mad Max: Fury Road. Charlize, You go girl! Det skal bli så gøy!

SATURDAY 09052015, BITS AND PIECES.





Det var ikke i hjemmet vårt vi våknet, men det føltes nesten som det. 
For vi våknet i Blomsterbyen hos den fineste familien.





Der guttene har flest legobrikker i hele Trondheim.
Og jentene er gode til å synge på Frost sangen. (Og bygge Lego!)





Midt på dagen dro vi til byen, men istedenfor å turne
spiste vi ost og is på Bondens marked. Anbefales!





Vi <3 Midtbyen.
Supert sted, egner seg til og med for tull og tøys.



Vi hilste på en fin gjeng på Ni muser. Lena og Heidi- Anett hadde utstillingsåpning,
men brukte tiden sin på å leke gjemsel med Una.






Vi lovte Una grilling i Ila parken, og der hadde vi avtalt å møte Silje og Trygve.
Etterhvert kom også Anneli, samt at vi fikk flere nye bekjentskaper. <3 Ilaparken.





Det var en slik en nydelig dag, og det fristet ikke å gå inn.
Det er mye artigere å klatre i trær i solskinnet.





Vi ble i parken helt til Guro kom. Fineste venn. Etterhvert tok vi både henne og Silje med hjem.
Der ble det servert danseshow og skiver med leverpostei for de små.





Og mens Geir kokkelerte på kjøkkenet for de store, 
tok Guro og jeg oss en tur til en sjarmerende Lisa Ekdal på Byscenen.





Det store, store bonuset var at Maren også var der,
og solen som skinte til langt ut på kvelden og dannet vakre mønstre.





Og hjemme ble blåskjell og vin servert, og samtalene var gode og spennende,
helt til solen var på vei opp igjen. En ganske så fin en lørdag! 


Nasa subota sadrzila je mnoga sunca, park life-a, prijatelja, dobre klope, rostiljanja i razgovora, koji griju srce, do u kasne nocne sate.

FRIDAY.



Hurra, det er fredag!

Jeg har troa på helgen, skikkelig troa. I kveld skal hele familien ligge over til bestisen, og imorgen kommer to skikkelig bra damer ( dame nr.1 og dame nr.2) til byen som jeg gleder meg å klemme. Det er Litteraturfestivalen Æ Å, som jeg har tenkt å få med meg, i mellom turntrening og bollespising, og Lisa Ekdal spiller på Byscenen. Men dersom jeg får noe tid å tilbringe på nett, vil jeg nok en gang til klikke meg inn på disse linkene:

Jeg blir så frustrert over diskusjonen om å hjelpe de syriske flyktininger. Denne kronikken var opplysende, syntes jeg. Og her er en artikkel som omhandler meg. 

(Og så til noe helt annet)

Æ Å har også program for de minste. Blant annet så leser Tor Åge Bringsvard fra Ruffen.

The Reformation. For en bra greie. Og så kule klær. Hvorfor har jeg ingen fortalt meg om dette før? (Takk Marianne.) Jeg ønsker meg den og den her. Og så å si, alt her.

Hanneli har valgt fine Gina Tricot gobiter. Spesielt denne liker jeg.

Disse Bildene av Dinka stammen fra Sudan, tatt av Carol Beckwith og Angela Fisher! Jeg blir stum av å se på de. Så vakkert! Så rått!

Ha en fin fin helg, dere!



DRESS OF A WEEK, 18/52.







I mammas Lee Cooper skjørt, og hennes håndbrodert tunika. Camper sko på beina. Så deilig med vår!



Jeg er så glad for at min bestemor har spart noen av mammas klær til meg.
Får meg alltid til å lure på hva hun fant på når hun var ute på vift.
Jeg tror hun hadde det gøy. I sine altfor korte skjørt, fnisete og vakker, og til ører forelsket i min far. De møttes når hun var 16.

 

U maminoj suknji iz 80-tih i tunici iz 70-tih.
Tako volim sto je Beba sacuvala neke od njenih stvari. Dok ih nosim uvijek razmisljam o tome kroz sta su te kratke suknjice prosle.  

PORTRAIT OF A CHILD, 2015, PART 2.



Uke 8. Det er alltid gøy på en bondegård. / Kako volim seoski zivot!



Uke 9. Når Lilli er på besøk, er det alltid karneval og fest. /Maskarada sa princezom Lilli.  



Uke 10. Og i vinduet med Andrea. / Na prozoru sa Andreom. 

 

Uke 11. På tur i fjæra. / Poceli smo rano ici na plazu.

 

Uke 12. Little miss sunshine. / Mala suncica.



Uke 13. Påskeolympiaden med onkel Reidar, Brage og Anve. Klar, ferdig, gå! / Na startu!



Uke 14. Tegning. Alltid tegning.  / Crtanje, uvijek crtanje.



Uke 15. Med Ricco, hos Haris og Hege. / Sa Riccom kod Harisa i Hege.



Uke 16. Dannelsesreisen til Dubrovnik. / Na dubrovackim zidinama. 



Uke 17. Endelig på tur i skogen. / Napokon trcanje u sumi. 

MAY LOVE. 2009-2011.

Kjære, kjære blogg!
Så mye glede og så mye sorg, så mye fest og hverdag, så mange øyeblikk, som du inneholder.
Så utrolig hyggelig det er bla tilbake i dine arkiv.Og så takknemmelig jeg er for at jeg kan gjøre dette.
Jeg tror at det må gjøres oftere.

Jeg tenkte at jeg, samtidig med å hylle bloggens arkiv funksjon, kunne hylle en av årets fineste måneder, nemlig mai.

Vi starter vårt vennskap i 2009.

MAI 2009



Una var 5 månder gammel og var utrolig god å kose med.



Noe jeg gjorde nesten hele tiden.
Dedo også var veldig glad i å kose med Una. Og de gjorde noen fantastiske duetter sammen.



Tidlig i mai var vi i nydelige Hardanger for å forberede Unas store fest.
Vi tok vårt første fotoboksfamiliebilde.



Jeg var tidens Eurovison fest. Og Alexander Rybak vant.



Una pyntet seg til sin første 17.mai.
Og scenografien i Bynesveien gjorde oss ofte stumme av beundring.




I slutten av mai hadde gresset blitt grønt, vi var på Somma, Una hadde en kul gul vogn, og vi trillet rundt. Best av alt var at nana og dedo kjøpte seg leilighet i byen. Det betydde mye mer tid sammen.











Og når dagen kom, sørget alle de fineste menneskene i våre liv for å gjøre den helt fantastisk. Geir sin fantastiske familie var verter, Unas faddere plantet et tre, store og små venner nøt blomstringen i Hardanger, og partyet varte til sene nattetimer. Hurra!

U maju 2009 Una je imala 5 mjeseci, vozila se u svojim zutim kolicima, i uzivala u svom prvom proljecu. Bila je slatka kao med, i samo smo je svi gnjavili i mazili. Jos uvijek smo zivjeli u Bynesveienu i uzivali u zalascima sunca. Mama i tata kupili su stan u Trondheimu, i time nas ucinili nevjerovatno sretnim. Proslavili smo prvi 17.maj kao troclana porodica. A ja sam bila na super Evroviziskoj festi. Norveska je pobjedila. Jos jednu pravu festu imali smo tog maja, slavili smo Unu u Hardangeru, sa familijom i prijateljima do kasnih nocnih sati. Bio je to nezaboravan dozivljaj.

MAI 2010



Vi vinket vinteren farvel!



Og startet mai med at Una fikk hilse på Jonas.



Vi feiret Luc. Han ble tre, og nå er han åtte!



Una skinte om kapp med solen. Og fine skygger ble dannet.



Hun fant solen i kroken sin.

Og hun elsket på leke på rommet sitt.

 

Vi var masse ute. I store landskap. Alene. Og med fine folk.



Og inne leste vi for bulldogen og lammet nesten hele tiden.

Vi prøvde å ha teppe i den nye leiligheten vår. Funket helt fint. Og jeg elsket denne filmen.

Una hadde på seg bunad for første gang.





Og vi feiret 17.mai både med besteforeldre og venner.



Enhjørningsballlongen var med overalt. Til og med, i sengen.







Mai bød på mange fine besøk i den nye leiligheten vår.
Fra Fosen, fra venner i byen, og fra de nærmeste.



Vi tok trikk, brukte tid med venner i parker, og dro en tur til Oslo for å være med jentene.







Og i slutten av måned, ladde jeg mine batterier skikkelig opp med en ordentlig jentetur til Røros.

Prvi maj pozdravili som Internacionalom i razgovorom sa novim premijerom Norveske. Taj maj 2010 proveli smo takodje u novom stanu. Una se brzo snasla, i pronasla svoje favorit kutke. I citanje je jos postalo favorit, posebno za buldoga i janje. Sunce je sijalo, i suncica je sijala skupa sa njim. A mi, mi smo se druzili sa nasim dragim prijateljima i familijom, vani i unutra. Nana i dedo posjecivali su nas cesto, i Una i dedo bili su najbolji prijatelji. 17.maj prvoden je po prvi put u Hardanger bunadu, a jedan od vikenda prveden je u Oslu. Kraj maja, ja sam provela ludo, sa curama u Rørosu. A svo vrijeme nedostajala mi je moja mala cura.

MAI 2011

Det var tre måneder siden min pappa døde, jeg savnet han og jeg hadde det vondt.





Det som holdt meg opp var disse to.



Og de første vårtegn i hagen.





Viktige var også alle fine venner som orket å omgås meg, og som kom på besøk.
Pluss en haug med andre små ting, som gjorde livet litt lettere.

Vi prøvde å være mye ute.





Verden var blitt rosa.



Og inne nektet Una å ta av dansekjolen sin.



Sorgen fant allikevel ofte sin vei frem til mitt hjertet.







Og da var det bare disse jentene som hjalp!





Una fikk en sommer hårklipp.



Og gikk fortsatt i Didi barnehagen.

På 17. mai ropte vi Hurra!



Og det samme gjorde vi når vi dro til Bergen for å feire Amund, som hadde navnefest.



Og det var mai 2011!

Maj 2011 za mene je znacio 3 duga mjeseca bez mog tate. Dani su bili teski, jedini trenutci svjetlosti bilo je vrijeme provedeno sa Unom. A ona je pak bila prava, blistava, sjajna suncica, puna smijeha, novih rijeci i novih otkrica. Bolilo je mnogo znati da ih on nikad nece dozivjeti. Prijatelji oko nas pruzili su nam toliko ljubavi, i bili tako puni strpljenja. Zauvijek sam im zahvalna na tome. U Bergenu smo slavili Uninog rodjaka Amunda, i Una, njena tetka Siri i baka Ingunn bile su zgodne u norveskog narodnoj nosnji. Unina kosica osisana je za ljeto, koje je, cini mi se, pocelo vec tog maja. Cijeli svijet bio je ofarban u roza boju. A Una je bila kao secer.

MAYLIST ON A MONDAY.

Mai måned er her, en ny mandag  er her, og jeg pleier å like mai ganske godt jeg. Mandager også. Og en ny måned krever en ny månedsliste.

Når det gjelder april listen min, ble den bare sånn halvveis vellykket: 

Vi har fartet altfor mye til at roen fikk feste seg, og hovedmålsetningen om å være mye sammen fikk lide under disse omstendighetene. København, Oslo, Dubrovnik, Røros, samt Hardanger i løpet av en måned var kanskje i overkant for mye. Selv for oss, som elsker å farte. 

Fokuset har vært der, og lister funker som bare det. Alltid.

København var inspirerende, både for hjernen og, ikke minst, for magen.

Vi er kommet et stykke med ryddingen, og vi fortsetter. Store svartsekker er levert Fretex, mye er blitt pakket for Bryggegata bruktmarked i juni, og det ligger også noen annonser på finn.no, og flere kommer. ( barneklær, mammas sko, en snowboard jakke og en haug med skjørt)

Når det gjelder skriving, så gikk heller ikke det så veldig bra. Nå begynner det å haste. Jeg flytter dette punktet rett over i mailisten min. 

Her er resten:

1. Være mer sammen. Være mer ute. Vi prøver igjen.



2. Mai får bli en vennemåned! En pysjamasparty for Una & ei venninne, rett og slett. Og vennegruppebesøk. Og for de voksne, med både Guro og Maren på vei til Trondheim, en ny verdensborgen jeg har lyst å besøke, og et vennepar som inviterer på vinkveld i bytte mot arkitektråd, samt flere utsendte middagsinvitasjoner, burde vi klare å lykkes med dette målet.

3. Skrivingen. Og bloggingen. Jeg trenger å skrive.

4.  Se førsteklassingen gå i sitt første barnetog. Jeg blir stolt bare jeg tenker på det. 



5.  Ta med mamma ut på middag. Eld eller Credo. Jeg havner alltid på Credo. 

6. Dra en tur til Fosen, og bo her. 

7. Lese minst to bøker. Jeg har bestemt meg for hvilke. Og.. bli med på Æ Å.

 

8.  Gå til jobben, i stedet for å ta trikken. Jeg har fått meg nye joggesko. 

9. Ikke komme for sent til møter. Det er en u-ting. 

10. Finne på noe lurt etter barnetoget på 17.mai... 

Har du planene for mai måned klar? 

INTO THE WOODS. RØNNINGEN.

Dagens tur til Rønningen bydde på magiske skygger i skogen, god lukt av trevirke, en bakke fylt med hvitveis; noen ble med hjem som en liten søndagsbukett; klatring i trær, mye løping, samt en vaffel med jordbærsyltetøy og rømme.
Jo, og så masse solskinn.
Med sunshine.
Det er så fint å ha Una hjemme igjen. 


































Nedeljna tura do Rønninga sadrzila je mnogo sunca.
I jednu malu suncicu.
Kako je divno da je Una napokon tu.

FIRST OF MAY.



Hurra for 01. mai og for at vi er så heldige at vi har muligheten til å jobbe!

Bildet er fra en annen mai, en for 3 år siden, og viser de som står hjertet mitt nærmest.
Una har tilbrakt en hel uke med sin nana i Dubrovnik. Og nå gleder jeg meg som et lite barn til å se de de begge i morgen kveld. 

Sretan 01.mai!
Privilegija je imati mogucnost raditi. 
A posla ce biti jos vise kad nana i Una sutra dodju iz Dubrovnika.
Kako se samo radujem. 

nadja

nadja

35, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits