mai 2012

DAGENS 300512.




Dagens: Vintage blondetopp, arvet skjrt, Oxford sko fra Din sko. Hesteskosmykke er min farmors.

I gr skulle vi se p denne perlen av en eiendom. Ikke for kjpe, bare for se og beundre. Grden har vrt i samme familiens eiesiden 1800-tallet, og jeg gledet meg veldig tite innom den hye porten. Nr vi kom dit, var det s merkelig stille, altfor stille for en slik en visning vre. Megleren listet seg p trene ut av stuen og fortalte at Saxsenborgs 87-r gamle eier hadde ombestemt seg i siste liten, en halv time fr visningen skulle starte. Han kunne ikke selge sjelen sin, hadde han sagt. Jeg fikk et glimt av denne gamle mannen, sittende i sitt hjem, deteneste hjemmethan kjente,og jeg syntes det var riktig, rrende og vakkert. Etter at krigen gjorde at vi mtte forlate vrt hjem, har jeg sluttet binde meg til eiendommer og eiendeler. Men dette kunne jeg skjnne. Et slikt hjem er ofte ens sjel. Og hvordan kan man selge sjelen sin...
S tilgrsdagens dagen.Jeg fler meg litt som en ballerinaogmuligens ble jeglittinspirert av Una. Jeg vet i alle fall at hadde jeg bodd p Saxenborg, hadde jeg gtt kledd slik som det mye, mye oftere.








Saxenborg grd fra 1812, bilder er fra annonsen p finn.

Juce smo isli pogledati Saxenborg imanje. U istoj je familiji jos od 1830 godine, i pola sata prije pocetka prodaje, 87-godisnji vlasnik se predomislio. Ne mogu prodati moju dusu, rekao je. U potpunosti je shvatljivo. To me je jako dirnulo. Jos od rata u Sarajevu, pokusavam da se ne vezivam za materialne stvari. Ali cinjenica je da je dom jako vazan. Vise o tome razmisljam sad, gledajuci Unu kako odrasta i znajuci da je prva sjecanja koje ce je zauvijek pratiti vec stekla. I da voli nasu zelenu kucicu uz tramvaj. Da je to njen dom,kuca njene duse.

THE NATIONAL DAY CELEBRATION.

Dette er en fortelling om rets 17. mai.
En 17.mai som var anderledes og som lett kunne kjennes meningsls og tom, hadde det ikke vrt for fine,fineste venner. Og nr solen skinte, jordbrene var ste, grillmaten smakte s godt,og barna var fornyde,ble det til slutt en noks finfin dag. Men la oss ta det fra begynnelsen...


Etter boblefestfrokost servert i villa Beck-Karlsen, rettet vi kurs mot slottet.


P veien fant vi enkaninballong. Lite visste vi atdet trengesbillett for vifte flagget til kongen...


Heldigvis syntes vaktene at Una var st nok og slapp oss inn. Puhh! (Flere var visst ste ogs...)


P slottsplassenvar det superfint. Unalurte veldigp hvorfor prinsessa ikke hadde krone p hodet..


Vi fikk, til og med, kost litt,danset til korpsmusikken. vinket til tv-kameraene, kongefamilien...


Og til folket.


Nr vi var like slitne som russen, bestemte vi oss for vinke farvel og trekke tilbake.


Til den fine hagen. Der hjemme ventet allerede andre bunadskledde gjester.


Og festpyntet langbord.


Vertene vre var meget kjekke. Og den minste var littegrann trtt.


Inne ventet de deiligstedessertene. Mmmmmm...I rdt, bltt og hvitt.


Men frst mtte grillen tennes. Tellef underholdt stort imens og imponerteUna.


Flere og flere kjre folk dukket opp. Her er en festkledd Tuva.


Og denne fine lille familien; Tiril, Karen, Tellef og Peter.


Noenhaddesjampis i glasset, mens Penelope hadde tigeren i henda.


Una passet porten, for hun ventet nemlig p noen...


Og endelig kom han; Teodor!


Bde han og mammaen Siri var fine i bunad.( Eller BUNAR, som Una ville sagt)


Marte og Jenny strlte om kapp med solen.


Detutviklet seg til enordentlighagefest etterhvert.


Flere kom til.


Store...


Og sm.


Og alle disse fine menneskene gjorde at jeg mtte smile bredt.


Nr lille Andreas vknet, tok vertinnen vr Marianne skjei og potet i hnda og ba oss ut i gaten.


Alle fulgte med.


Julie med jenten i magen og Thomas med jenten ved siden av seg.


Skjnneste Anna.


Snart var det nemligtid for ordentlig sekkelp.


(Noen vil si at vi muligensjukset litt...)


Mennr sekkelpet var ferdig og vi kom til potetlp, var Unaganske sfantastisk.


Og helt uslelig!


Nr kidsa fikk lpt fra seg..


..fant defrem krittstiftene.


Guro og Ingrid kom ogs og jeg fikk tre favoritter samlet i en og samme liten blind gate.


j, j j s fin en dag det var..


Tusen takk kongen for fine vink, korpsene for dansbar musikk, solen for orke skinne, belgierene for vre gode p jordbrog Marianne, David og Frederik for lage den fantastiske festen for oss.


Jeg vedder p at de sm ikke kommer til glemme den snart. Detkommer ikke jegheller til gjre.

P.S. Kaninballongen fly sin vei fr klokken var 13.00... I r ogs...

GUILTY PLEASURE.

I kveld er det Melodi Grand Prix. Vanligvis hadde jeg kledd meg i paljetter fra topp til t.Vanligvis hadde hatt oversikt over finalebidragene og enegen topp 3 liste.
Men ikke i kveld. Grand Prix er noe jeg forbinder med min pappa. Det var vr felles guilty pleasure. Vi var enige at det var tpelig, uviktig, vi skjemtes, til og med, litt over digge det.Vi visste atdet var s ekstremt uviktig, at det ikkekunne forandre noen verdens ting, og enda ble vihver gang rrte over at alle disse landene samles, alle sprk sangene synges p og hele sirkuset kunne gjre ynene vre blanke av trer. Vi kunne le sammen; av alle antrekkene og falske stemmer.Vi kunne synge med. Avgi interne stemmer. Vre uenige om resultater.Plutselig snakke om politikk.
Alt dette kan vi ikke lenger gjre. Og da er ikke Gran Prix gy. Det blir ingen fest, ingen paljetter, ingen dans. Ting har mistset sin glans nr han er borte. Detfine blir samtidig srt, for jeg savner han s mye.Hvis jeg lukker ynene kan jeg hre han le, jeg kan hre han mime pen melodi. Svakt.
Menfor han skal vi lide oss gjennom tre timer med drlig musikk og enda drlige kommentarer i kveld ogs. Vi skal avgi deobligatoriske stemmenetil Bosnia; i kveld ogs. Jeg hper virkelig at jeg kommer til drmme om han i kveld. hre han le.


Denne glitrende mannen I midten er min pappa. Han haddeverdensbeste latter og han likte MelodiGrand Prix.Jeg har han alltid i mitt hjertet. Forhpentligvisfinneslitt av han i meg ogs.


Det er i alle fall klart at Una har mye av han i seg.


Hans lille barnebarn viser skikkelig Eurovision talent nr det gjelder valg av antrekk. Hun kjrer p.

Nedostaje mi do neba moj tata.
Bez njega vise nista nije isto.
Stvari su izgubile svoj sjaj.
Veceras je Eurovizija.To je bila nasavece. A sadcak ni silneevrovizijske sljokice vise ne svijetle.
Kako bi mi sad uzivalli. Skupa.
Diskutovali. Kritikovali. Pjevusili. Smijali si.
Joj, kako mi do neba nedostaje moj tata.
P.S. Una, u svakom slucaju, sve vise pokuzuje talent u ekstravagantnom oblacenju, i mozda jednom dodje i do evrovizijske scene.Vjerujem da bi deduka bio ponosan.

FAMILY PHOTO, 190512.

Med disse Oslo bildene nsker vi dere en fin fredag!
Sa ovim slikicama iz Osla, zelimo vam fantastican dan!




UNA. BY HELENA.



P lrdag var vi s heldige endelig f mte Helena i Frognerparken. I tillegg til vre superkoselig, er Helena superflink fotograf ogs. Se bare p de fantastisk fine bildene hun tok av fantastisk fine Una. ( Det er min blogg, jeg har lov synes at hun er fantastisk!) Tusen takk, Helena!











Hvala Heleni na super slikama nase super djevojcice!

TODAY WE'LL DO THE SAME AS YESTERDAY.

Vi skal ta ut nymalte bord og stoler. Flytte hele butikken ut i hagen. Ta av skoene for kjenne p gresset. Tenne grillen. Og invitere naboene over. Endelig er det sol ute. Lykke! Hva skal du finne p?



















I danas cemo iznjeti stolove i stolice u vrt. Skinuti cipale da osjetimo svjezu travu pod nogama. Pozvati komsije da nam se pridruze. Raspaliti rostilj. I poceti vjerovati da je proljece napokontu. Zasluzili smo.

MITT LILLE LAND.

17. mai kom i r ogs.
Med ballonger, korpsmusikk, smilende barnogvink fra slottet. Russen var utslitt. Til og med solen skinte. Jeg, som mange andre i vrt lille land, gikk rundt i solskinnet og grt inni meg.
For det varaltfor mange tomme plasser i russetogene rundt omkring i landet. Altfor mange flyter og trommer og tubaer som sto urrte i hjrnene p barnerommene som aldri vil bli fylt av barn igjen.
Jeg s p Una,den iveren i det hun viftet det norske flagget mot slottsbalkongen og trene som overfylte de store brune ynene hennes i det ballongen ( som alltid) forsvant opp i himmelen altfor tidlig. Jeg s p det store smilet i det hun ble trstet med sin tredje is for dagen. Jeg smilte tilbake. Men innvendig grt jeg litt. I dag leste jeg teksten til Maren, som sier det jeg prver si p en mye bedre mte.





S kommer babyen ut og du holder den for frste gang og du er s levende akkurat da at du tror det m vre snn det kjennes rett fr man dr. Som smelte p null minutter. Bare noen sekunder og du er s full av liv og kjrlighet at du er mrkerd i kinnene og helt blank i ynene. Noen mneder etter griper babyen din etter hret ditt og lugger deg og du kjenner deg fortsatt levende og snart kan babyen flytte seg og han synes ledninger er det beste som finnes. Han er kanskje bare to r nr han klarer pne tastelsen p telefonen din. Den er klissete p grunn av han, men du blir litt stolt av at han er nettopp en snn - en snn som tar seg fram.

Han er s sta nr han ikke vil sove at du tenker at han kan forandre en hel verden hvis han bevarer den stanhaftigheten og nr han for frste gang skrur p TVen selv, sier noen at han kanskje blir elektriker, mens nr han klipper av verdens fineste krller p verdens vakreste lillesster den gangen de sitter p rommet s stille for seg selv, blir du lei deg og m le samtidig, mens dere sier til hverandre at han kanskje blir frisr. For hvem kan vel vite hvilken kurs han peiler ut i framtidshavet han speiler seg i? Dere bare hper han erobrer det havet snn som han erobrer vanndammene etter sommerregnet; med den strste iver, med all verdens fryd og pgangsmot.

Dere kjper pennal og han kan velge og han velger et snt tegneseriemotiv som du ikke liker i det hele tatt. Du forteller han at han behver boktrekk og han synes det hres rart ut, men velger ogs der et motiv som passer til en snn liten superhelt. En skolegutt som har lrt hvilken bokstav som er sin og hvilken som er din og i sommer har han lrt bde svmme og kjpe is helt selv, s du er sikker p at han er klar n. Klarere enn deg som klemmer den lille hnda hans med din store, svette og du prver ikke avslre at du bruker den andre til trke noen trer som bare kom.

Han fr en venn og han vil overnatte og du ringer til vennens foreldre og jammen var de hyggelige, s du tenker at det er greit. Fr han drar, diskuterer dere bamse eller ikke bamse og tannpuss og do midt p natta og han er klar, og gr med den lille sekken sin inn i bilen. S stolt. S stolte - begge to.

S er han elleve og tolv og tretten og fjorten og han kan spille gitar og n prver du ikke lengre skjule at du grter for hjertet ditt pner seg nr han synger og spiller. P engelsk. Og hvor har han dette fra? Han er finere enn deg og mannen din til sammen og stemmen hans knekker akkurat p de rette stedene og du sier "jeg er s stolt av deg" og han er s forelska eller usikker eller stolt eller forvirra at du blir overraska nr han husker si "takk".

Han drar p kino med egne penger og p femtenrsgrense og du sier "husk at det bare er film" og han orker ikke svare p noe han ser ut til mene at er verdens mest idiotiske kommentar til en som tross alt snart er femten og som har ftt hre at han til og med er voksen for alderen. Han gr og du synker ned i sofaen og er glad for at han er s levende, n som du synes det er lenge mellom hver gang du kjenner deg snn.

Han er nettopp den som han var da han lp inn i vanndammene den sommeren for s mange r siden og du synes det kjennes ut som om det var i fjor, men de store skoene i gangen og buksene i vaskemaskina forteller at han er en liten mann. Du finner en snusboks i lomma, men det gjr ikke s mye for han gjr lekser og har blitt opptatt av rettferdighet i verden og er fortsatt en snn som du husker han som - en snn som tar seg fram.

S drar han p sommerleir og der blir han skutt. Det kom en mann ut til ya som ville drepe nettopp snne som han og han skyter p din lille mann og du prver ikke tenke p hvordan ynene hans m ha sett ut og hvor fort han m ha lpt og hvem han hadde rundt seg og hva han tenkte og om han tenkte p deg.Han dr den dagen og er ikke mer.

Han er ikke mer. Ikke frisr eller elektriker. Han er ikke lengre en snn som tar seg fram og som erobrer sm verdenshav og han skal aldri, aldri se p deg igjen og du grter s mye at du skjnner at kroppen er mest vann, for n er du bare vann. Og vondt. Og han finnes aldri mer. Aldri mer. Dd og skutt og aldri mer. Og du fler deg s dd at du ikke forstr hvorfor verden fortsetter. "Everything happens for a reason" har du hrt og de ordene kverner inne i hodet ditt, men de som sier snt har aldri mistet et barn. Et hp. En framtid. Et barn - som ikke kan forandre en hel verden, men som gjr det litt likevel.

EUGENIES GATE.









OSLO, BABY.








Una og Geir er p Gardemoen og besker bestefar som promoterer sin nye plate.
Og snart skal vi alle tre sette kurs mot Oslo. Der venter kongen, ballonger, is, 17.mai og hagefest,bryllupsprat og vinprat. Mest av alt gleder vi oss til treffe gode, gode venner. Store. Og sm. Vi har det alltid s fint i Oslo, s forventingene er skyhye.








Frederik og Mare venter p oss. Vi glr oss vilt!

Na putu za Oslo. Tamo nas ceka kralj, 17. mai, sladoled i baloni a mi jedva cekamo da vidimo sve drage prijatelje.

BACK ON TRACK.

Photobucket

Vi er endelig p farta igjen. N skal det skje mye. Og alt gr s mye fortere og er s mye artigere n nr Una endelig er hjemme igjen. Hurra for det! Og hurra for en ny uke! Har du planene dine klare?

Photobucket
Talerret, Ladestien

We are back on track. Unana se napokon vratila sa Bola, a s njom ide sve lakse. I puno brze!

I WILL BE SO HAPPY. (TOMORROW)

A BREAK.


Bol, 07052012.

IN LOVE AND LOSS.

Kjrlighet er vakker. Ljubav je jaka.

MY LITTLE PONY.













Sndag kl.10.00
Sndagen startet med hesteriding. Hesten heterVillekulla, i flge Una.Den blematet etter regelboka og pyntet s veldig fint.

Nedjelju smo pocelijahajem konja, pa smo ga nahranili i malo (puno)sredili.
















Sndag kl.12.00
Derettertok vi turen til ya grd og hilste p helt ekte hestevenner. De var sutrolig fine. Una var overlykkelig.

Zatim smo se provozali da pravih (zivih) konja. Kako su samo bili fini. I kako je samo Una bila sretna sto se moze druziti s njima.

















Sndag kl.17.00
Og for fullfre hestedagen p en skikkelig mte, kjpte vi en hel kasse med Barbie stall -og hester- og masseridestsj p loppis i Melhus. Plutselig ble jeg litt bekymret: Holder vi p f en skikkelig liten hestejente? Hva tror dere? En liten horse whisperer.

A da konjski dan zavrsimo sa stilom, kupili smo ogromnu kutiju sa Barbie konjima, stalom i svim tim sto ide s tim... Postoji mogucnost da Una postane zaljubljenik u konje... Pravi mali Saptac Konjima.

FIRST OF MAY.













Hipp, hurra det er 1. mai! Gratulerer med dagen! Hper dere har hatt en fin en. Det har vi.

Svim radnicima, sretan 1. maj! Nadam se da ste imali fin dan. Mi jesmo. Ali nam je jedna osoba strasno falila.

hits