mai 2011

UNA VINO.

Artig. Og fint. Unas egen vin.  Jeg har lyst å smake...



Jeg siterer Dezeen:
Cibicworkshop of Milan have designed bottles for wine made with grapes from each of Italy?s wine regions, marking the 150th anniversary of the country?s unification.
The red Una wine bottle is more masculine and is based on the classic Italian flask-shaped bottle, while the white is more feminine and slender.
Drawing the bottle of wine for the 150th anniversary of the unification of Italy was a journey to discovery identities and traditions of great charm.
 From the beginning the idea was to develop a strong identity design, almost an archetype of the wine bottle, but new and contemporary, which could communicate the different levels of suggestion of this work: the wine, the land, the tradition, unity, Italy.
The couple is the symbol of unity itself, the two bottles evoke a male and a female, and so the red wine bottle is a strong man and the white wine bottle is a elegant and slender woman.
We had a great research into the history of wine in our country and all over Europe.
The red wine bottle develops the classic red wine italian flask and the Bordeaux bottle shapes.
The first probably is oldest and purely italian wine bottle, the second is the shape internationaly accepted as the classic red wine container.
 The white wine bottle is a redesign of the classic bottles for clear wine in our country.

By Cibicworkshop: Aldo Cibic with Tommaso Corà






Photos: Pietro Chillesotti

AMUND!


Denne skjønne gutten fikk det fine navnet AMUND...


..og det måtte jo feires, så Siri&Knut Erik inviterte til storfesten.


Det kom masse koselige folk, og klemmene var lette å få.


Før vi satte oss til bords, Amund til ære.


God mat ble servert, inkludert grynastek, eplejus fra Hardanger og en tonn med kaker.


Hardanger jentene i sin fineste stas.


Og hele 3 sekund med lille familien min samlet, før Una løp av gårde...


..for det var jo så mange flere spennende folk å leke med, enn mor og far. Martine og Sofie.


Alle disse gavene..


..måtte jo åpnes.


Og noen var større enn hedersgjesten selv.


Da er det bra å ha søskenbarn som kan hjelpe til.


Una var så glad over å se besta igjen.


Etter middagen smilte alle sine fineste smil. Martine.




Og folk var fine...


...så det måtte dokumenteres med en fotosession. Bestefar ordnet Unas lue.


Og alle små jentene ble samlet. Martine, Anne-Lene, Una, Thea Maria og Sofie.


Og alle flotte Hardanger jentene måtte tas bildet av, også.


Hunden Naka og jeg hadde ikke bunad, så vi slappet av i sofa.


Det samme gjorde Mette og bestefar, og Amund som hadde skiftet klær igjen.


Vi vil huske 28.05.2011 som en fantastisk fin dag, da vi feiret fine gutten og det fine navnet hans.


Tusen takk for oss, tante Siri og Knut Erik, og takk for en vellykket første fest Amund!

LITTLE RED RIDING HOOD.




Illustrasjon: Geir <3

Idag haglet det!
Jeg drømmer om Marinero, favorittcaféen på Bol, med to svære trær som skaper skygge, en god kaffe til frokost og iskald Ozujsko til ettermiddagsdrikke. Da skal jeg leke rødhette.

Danas je padao snjeg!
Ja sanjam o Marineru, sa njboljim haldom u Bolu, dobrom kafom sa slagom ujutro i hladnim ozujskim popodne. I crvenoj marami na glavi, bas kao crvenkapica.


MONDAY!



Med bildene av disse festkledde ungdommene, ønsker jeg dere God mandag!

Sa slikama ove mlade generacije, zelim vam finu novu sedmicu!

BERGEN.BACK.







Vi har vært i Berrrgen!
Det regnet ikke hele tiden, men alikevel ganske mye, og Man U tapte, men det var fortjent, og alt dette gjorde ingenting for vi var der for å feire lille Amund, som har blitt så stor og fin. Jeg gleder meg veldig å vise dere masse bilder fra den supre navnefesten, med bunader, kaker, hund og en fornøyd hovedperson. Imens kan dere se hvor skjønn han er her:


Tøffeste tantebarnet Amund!

Bili smo u Bergenu i slavili malog Amunda koji vise i nije tako mali, ali je zato ekstra fini.

GENT.


Husker dere jeg dro til Belgia i mars? To fly, en buss og Pål tok hele Byplankontoret til..


Gent!*


Vi fulgte den røde pilen inn i Gents bymuseum..


for å gjøre oss kjent med byen.


Før vi  trosset regnet og begav oss på en båttur i kanalene.









Men så kom tiden å utforske byen fra..

*

*

forskjellige perspektiv.*










Ikke minst, fra shoppeperspektivet. Påskeharer, sommersko og sommerhatter prydet butikkvinduene.


Belgisk vaffel med is, for energi!


*

* Og fine, nye kollegaer for en god latter!


Om kvelden...


kunne man ikke annet enn å smake på god belgisk øl.


Men ikke flere enn at jeg fikk meg en rusletur til.
 









Hus jeg vil bo i, vår i luften og par som gikk hånd-i-hånd.


Takk for nå, Gent, vinket jeg tilbake til disse. Jeg fikk nemlig ikke smakt blåskjell og
pommes frittes, og det må man visst gjøre når man er i Belgia. Så da vi sees igjen.


Moje putovanje u Gent. Sa mojim novimurbanistickim biroom. Fina raja, fina cokolada, fino pivo, fin grad. Belgija je interesatna. Sutra nas ceka novi put, napokon sa Unom i Geirom.

*Bildene med stjerne er tatt av Henning L., Trond B og Kjersti R.

FAMILYPHOTO IN THE PHOTOBOX.

Vi har en tradisjon å ta det årlige familiebildet i fotoboksen på Flesland. (Den flyplassen er det ikke så mye annet gøy å finne på, uansett.)
Så i påsken 2009 tok vi dette bildet, som også er vår header. I november i fjor tok vi dette her.
(Det lover bra for 2011, for på fredag drav vi nemlig til  Bergen igjen for å feire kuleste søskenbarnet Amund. Vi besøker nok fotoboksen vår på veien.)



Izgleda da nam je tradicija postala slikati se u fotoboksovima. I to posebno na Bergenskom airodromu. 2010 uzeli smo ovu sliku, dok je 2009 izgledala ovako. U petak letimo u Begen da slavimo malog Amunda, mozda i 2011 dobije svoju sliku.

AUDREY.











En litt mindre søt utgave av verdens fineste Audrey Hepburn, som får meg til å ville klippe håret kort og gå i svart og hvitt. LOVE!

Audrey.
Zelim se osisati i nositi crno bijelu odjecu.

NIGHTREADING.

Bildene er fra mai i fjor. Se på den bittelille jenten.
Nå skal jeg legge meg og det bør klappes for.
Med meg til sengen har jeg J.D. Salingers The Catcher in the Rye. Anbefales.






Mai 2010.

Slike su od proslog maja. Kako je samo Unana bila mala. Ja se spremam za krevet, i to zasluzuje aplauz. Pocela sam ponovo imati dovoljno koncentracije za citanje. Trenutna literatura:  The Catcher in the Rye. Preporucuje se.

LITTLE MISS. SUNSHINE.

Solen skinner.
Una var i strålende humør i dag tidlig.
Og snart er det helg. God helg!
P.S. Una var fast bestemt på at min røde veske skulle tas med i barnehagen idag.





Jutros nije bilo govora da mamina crvena tasna ostane kuci. Tako da je sada sa Unom u obdanistu. Sunce sija, uskoro je vikend, a ja vam zelim ugodan dan!


A DOLL´S HOUSE.



Disse litt teatralske bilder med nøkter scenografi viser Tuva og meg, før og etter brylllupsfesten i Zagreb. Klokken 4 var vi så slitne at vi kunne ikke annet enn å benytte oss av stolen. Men noe som slettes ikke er slitent, er Tuvas leilighet på Møllenberg, som ligger ute for salg. Løp og kjøp!
Og god natt.

Ove malo teatralne fotografije Tuve i mene, uslikane su u stanu kraljeve majke u Zagrebu, prije i poslje vjencanja. Tuvin stan se prodaje, provjeri ovdje! Lakica!

GOODNIGHT FROM A GIRL WITHOUT THE BALOON.

Siden vi mistet (ikke en men) to ballonger igår, trøster jeg meg med bilder av den fine Una fikk av dedo i fjor. Jeg ser stort sett veldig mye med bilder fra ifjor. Det finnes en trøst i at det inneholdt så mange fine øyeblikk (Og når det gjelder de fortapte balongene finnes det også trøst i at Maren så begge flyge over Festningen, og de så ganske happy ut, sies det.)

Ved å se på disse bildene, innser jeg hvor stor Una er blitt. Mariann skrev så fint om akkurat dette.








Mai 2010.

Juce smo izgbili ne jedan, vec dva preskupa helium balona. Prvo nam je Hello Kitty odletila u Sarajevo, a onda joj se i konjo morao pridruziti da ne bi bila sama.
Prosle godine balon joj je kupio dedo. Nosila ga je svuda sa sobom. Cak i na spavanje. Gledam sad ove slike. I uvidjam koliko je Una narasla za ovih godinu dana.

Inace puno gledam slike od prosle godine. Cini mi se nestvarno, jer je toliko blizu, a utjeha je jedino to da je bilo tako mnogo lijepih trenutaka.

17.18.



Så vondt å kjenne på at det idag er 3 måneder siden pappa døde.
Så utrolig vondt å tenke på at dette var ifjor og en dag siden.
Så rart å tenke på at for 17 år siden hentet vi han på flyplassen på Værnes på selveste 17.mai.
Alt gjør litt vondt for tiden.

Prije tacno tri mjeseca umro je moj tata. Ova slika uslikana je prije godinu i jedan dan. To toliko boli. Boli svakodnevno, u svakoj maloj stvari sto radim, a on nije tu da tome svjedoci. Boli kupiti Uni balon, jer on je taj koji joj ga je kupio prosle godine. Boli gledati je kako mase zastavicom, jer prosle godine to nije mogla. Boli sjetiti se da je prije tacno 17 godina i jednog dana sletio na ærnes, a mi smo ga cekali, sa suzama u ocima i srcem koje je htjelo da eksplodira od radosti i uzbudjenja. Vidjeli smo se tada prvo put nakon dvije godine.Cinile su mi se kao vjecnost. Sada mi se ova tri mjeseca vec cine kao vjecnost. I bole.

HURRA!

Grattis med dagen!
Bunaden passet kjempe bra i år også; takk besta! Vi er blitt flinkere å vifte med flagget. To ballonger, HelloKitty og enhjørningen, fløy sin vei til Sarajevo.
Vi savnet dedo ekstra mye idag.













Norveski dan drzavnosti. Norveska narodna nosnja. I norveska zastava. Ludost.

LOVE. AND KISSING.











Det har vært helt utrolig koselig å være bare oss jenter. Mamma, Una og har hatt det så fint. Og til tider, også meget artig. Det var mye kos å få.
Men nå som mannen er tilbake, skal jeg gjøre det jeg ikke gjør med jentene mine; nemlig kline!



Cijelu sedmicu bile smo same, mi cure. I nije nam bilo lose. Mazenje ujutro, fini sati provedeni u kuhini, ludovanje u kupatilu, sjecanja na terasi...sve u svemu, predivno nam je skupa.
Ali sada je dosao moj muz, i veceras planiram da ga ljubim.

MINI THINGS THAT I MAX LIKE THIS WEEKEND.


MiniØya!


Hvis du bor i Oslo, har barn eller kjenner noen som vil låne sine (barn), dra dit!


 Sjekk det fantastisk kule designet. Og Guro er redaktør, så teksten er plettfri! Og fin.


To Fosen jenter på jordbærlunsj besøk.


Det nydelige bildet som Una har fått av Tuva, i støtteaksjon til Japan.


Fretex Unika på Mercur har klær til mini-ene på salg. Alt til 19 kroner.


Mini maxiUna i superhumør.

Mammas hjemmelagde lasange.

Det at Kari endelig har levert doktorgraden sin! Hurra!

Det at etter helgen kommer mandagen, og på mandagen kommer Geir hjem.

Stvari koje cine dane lijepsim:
Djeciji festival MINIØYA, sa kul designom, kul bendovima i kul redaktorom, Guro.
Jagode za lunch. Sa djevojkama sa Fosena.
Unina nova slika, poklon od Tuve i dio humanitarne akcije za Japan.
Djecija odjeca na snizenju.
Mini Una u maxi raspolozenju.
Mamina domaca lazanja.
Kari je predala svoj doktorat!
I Geir dolazi sutra. Juppi!

WEEKEND GREETING.



HEI!
+ PappaG vi savner deg! Kom snart hjem.

BIG GIRL.





Det er fredag igjen.
Siden min pappa døde på en fredag har hver eneste en i ettertid vært vanskelig å komme seg gjennom. Jeg går gjennom hendelsene, time for time, gang på gang. Akkurat nå, kl.10.40, satt jeg på sengen ved siden av han, med en kaffekopp og dårlig følelelse i magen, men alikevel ante jeg lite om at dette var mine siste timer med han. Kanskje var jeg naiv. Kanskje ville jeg være naiv... Så fredager er vanskelige.
Jeg synes egentlig vi klarer oss bra.
Jeg går på jobb hver dag, klarer å føre sammenhengende samtaler( delvis), tar på meg min røde leppestift, jeg ler ofte og danser på fest av og til. Men på fredager er sjansen størst at jeg bryter sammen. Da flyr tankene av gårde til den februarfredagen. Og da kan man ofte se meg gråtende på trikken. Og klokken 15.45 vil jeg være på graven hans.
Jeg synes egentlig at vi klarer oss bra.
En ting som jeg oppriktig klarer å glede meg over er lille Una som er blitt så stor. Som skal gjøre alt selv. Som kan telle til 20 men mister ofte konsentrasjonen så tellingen høres ut sånn som det her: ...tolv, tretten, fjorten, lillefingeren, tommelen, jedan, dva... Som lager en hel sang om en hund som hun akkurat har møtt. Som prøver for enhver pris å låne min røde leppestift. Hun er blitt så stor. Og hun er nydelig. Og siden det er fredag idag, så gjør akkurat det litt ekstra vondt, akkurat idag. For hennes bestefar fikk ikke høre henne telle til 20. Eller se henne danse i sin flameco kjole. Så idag skal jeg gråte litt ekstra i regnet.







Od kako je moj tajo umro jednog petka u februaru, mrzim petak.
Svaki mi je kao taj.
Svi drugi dani nekako prodju. Uspijemo ih prezivjeti, to cak i uspjesno, moze se reci. Idem na posao, na usnama mi crveni karmin, ponekad i osmjeh, vodim duge razgovore, pratim vijesti, gledam filmove, ponekad cak i plesem.
Ali petak je grozan.
Kao da je vrijeme stalo, i da prozivljam taj februarski, izpocetka i izpocetka i izpocetka. Do 15.45. Bas sada sjedila sam na krevetu pored njega, sa mojom mamom, sa soljicom kafe u ruci i mucninom u stomaku. A opet nisam imala pojma da su to nasi zadnji sati s njim. Mozda sam bila naivna, ili sam zeljela biti naivna.
U svakom slucaju petak je dan kada moje srce boli. Fizicki. Beskrajno.
Boli i ove druge dane, ali petkom posebno. I svaki petak, nakon 15.45, osjecam neispunjivu prazninu, prazninu koja Una sve druge dane u sedmici ispuni, ali petkom ne.
Una je postala tako velika cura. I velika utjeha. Sve radi sama, cak i ono sto ne zna. Cak i ono sto ne smije. Moj crveni karmin pokusava ukrasti u svakom trenutku. Broji do dvadeset, ali to sa njenom koncentracijom to zvuci ovako:. dvanest, trinest, mali prst, veliki prst, en, to... Moze sastaviti cijelu pjesmicu o cuki kojeg jeg tek srela. I to da je toliko velika, i pametna, i predivna, i nasa, petkom malo specijano boli, jer njen dedo nije tu da to dozivi.

SUMMER HAIRCUT.

Sommerfrisyre og sommermat! Ljetni friz i ljetna klopa!











EARLY APRIL WEDDING.

Thor Christian og Lillian, de er så fine sammen, disse to, og endelig fikk vi være med på festen som feiret deres kjærlighet. Hurra!
De har vært gift i over en måned nå, og kommer til å være det i mange, mange, mange år til.




Etter en rørende stund i kirken...


..beveget vi oss ut i aprilkulden, der vi ble varmet av deres kjærlighet.


nesten Kysset!


Kule brura hoppet i joggesko..


..og tok oss med til Oslos feteste festlokale.


Stilig, eller hva?


Vi måtte sjekke ut alle rommene, og fant ut at vi passet perfekt inn her!


Hedvig og Ragnhild måtte bare smile...


...mens kokken tilberedte maten.


To stilige herrer, Pål og Axel.


Og en kjekk mann til,


...på taket.


Straks var det dags til middag.


Vi hadde, så klart, de koseligste bordkavallierer,


...og fikk servert de nydeligste rettene.

Jan Jan Aage og Ingrid kom fra London, for Jan Aage var forlover. De gjør meg veldig glad.


Men det som alikevel gjorde meg mest glad var all kjærligheten.(sjekk den litt glade damen i hjørnet)


Jeg gråt meg gjennom hver eneste tale mens bruden strålte som en sol,
og var utvilsomt den vakreste bruden tidlig april har sett. Noensinne.



Og når mine gledes tårer var tørket, var det bare åla vesken ligge og danse, danse, danse..

ENERGY.



Det er sommer ute! Da kan man sole seg, grille, bade, og spise masse is, vannmellon og jordbær samtidig. Man får se himmelen gli over i glødende farger og det blir aldri ordentlig mørkt. Sommer gir meg energi.

Men det som gir meg enda mer energi er vennene mine.

Palmesus på Ilsvika, en grønn kjole, dans til 80-tallsmusikk, ostebolle på NiMuser, en fadder som skjemmer Una bort med is, tomatsuppe med Oslobesøk, diskusjoner om eiendommer til langt ut på natten, terrassesamtaler med min mamma.

Jeg ville ikke overlevd uten disse stundene.

Så mye energi det er å hente i å være god mot hverandre. Jeg er heldig og har mange som er gode mot meg. Og Una har begynt å sette pris på de sosiale stundene selv, både pottetid med nana og nakenbading med gutta verdsettes. Jeg skal prøve å lære henne hvor viktige venner er i ens liv.

Men energimangel er ikke akkurat noe problem i lille frøkens liv for tiden.





















Ljeto je napokon pokucalo na nasa vrata. Ljeto i dobri prijatelji. Najbolji. Zlata vrijede, i ljeto i prijatelji.
I daju nam energiju.

DAGENS 09052011



Det er sommer i Trondheim og Una og jeg kjører blomsterstilen. Una heller mot småblomstrene, mens jeg hermer etter KateM.

Una i ja danas uzivamo u ljetnim cvijetnim haljinicama.
Ja u istoj kao Kate, a Una fura sitne cvijetice kao D&G.

HELLO MONDAY! HELLO PINK!



Vi er klare for deg mandagen, for gode venner på besøk i helgen har skjenket i oss energi og solen skinner som bare det. Ikke la deg lure av solbrillene som er opp ned.
Verden er nemlig blitt rosa og det liker vi. P.S. Vi liker også min nye veskekupp fra Zagreb.







FAMILY PHOTO, 08052011





Idag er vi glade, men i morgen drar det mannlige medlemmet av familien på en lang, lang tur og det synes vi ikke er så veldig kult. God natt fra oss!
P.S. Bra kameraet fokusterte på tannbørstene og ikke på flekkene og oss i speilet.

Danas smo happy, ali sutra nas tata Geir napusta cijelih sedam dana, i to nam se nikako ne dopada. P.S. Ogledalo bi se, cini mi se, trebalo oprati....

HIPPIE FRIDAY.



And a happy one!

3 av mine beste Oslojenter er i Trondheim i helgen og i kveld er det palmesus på Atelieret, det lyser opp en nokså gråfredag. Fredag var min favoritt dag i uka tidligere, men etter alt, er den nok den dagen jeg liker minst.

WHITES.



Denne vuggen har min pappa laget til Una.
Han sto i kjelleren sin, kveld etter kveld, og snekret. Uten å avsløre hemmeligheten. Det må ha vært vanskelig for han. Han klarte sjeldent å holde på gode hemmeligheter inni seg. Jeg kunne alltid se det på ett lurt smil, ellers såforsnakket han seg veldig fort, veldig ofte.
Men han forsnakket seg ikke når det gjaldt vuggen. 
Una fikk den nyttårsaften 2008.
Hun har snakket mye om dedo i det siste. Om vuggen har laget til henne, om ting de har pleid å gjøre sammen, om alt han har kjøpt til henne. Hun lurer på om dedo sover når hun selv skal legge seg.
Da er det vanskelig for meg å ikke avsløre hemmeligheten, å ikke felle en tåre, å ikke røpe til det lille menneske at vi alle en dag skal dø. Men jeg prøver. Jeg tar meg sammen.
Når Una ikke er tilstedet kommer tårene. Som elver. Det skjer, av og til, når jeg minst forventer det. For eksempel når jeg hører en sang. Helt tilfeldig, på radio. Når jeg er uforberet. Når jeg har satt forsvarsmuren min ned. Og, av og til, vil jeg at de skal komme. Jeg graver etter minner. Gode, fine eller triste. Jeg vil at det skal gjøre skikkelig vondt. Og det er det lett å lykkes med.





REDS.




















Fra den siste tiden. U zadnje vrijeme.

SIGNS OF ALMOST SUMMER. II.


Talerøret, Ladehammeren.

Solen gir seg ikke i Trondheim med det første, og vi klager ikke. Igår var vi på en båttur i regi av Trondhjems Arkitektforening. Disse går hver dag frem til 06.05 og anbefales for ett annerledes blikk på byen vår.




Båttur i regi av TAF.

Sunce i dalje sija li sija, a mi se necemo zaliti. Juce smo se cak i brodom vozili.

SIGNS OF ALMOST SUMMER.

Mens jeg småfrøs i en regnfull Zagreb, koste Geir og Una seg med skyfri himmel. Og rushebane!

Dok sam se ja smrznula u pohladnome Zagrebu, Geir i Una uzivali su.
Nebo je bilo bez oblacka. A kako je tek tobogan dobar.







SIGNS OF SPRING.

Grilling i hagen, blomsten i eggeglass, Geirs nye sommerskjorte. Og smil. Herlige Unasmil.











Rostilj, Unin ubrani cvjetic, Geirova ljetna kosulja. I osmjesi. Divni Unanini osmjesi.

1ST OF MAY. 2011.


April 2011.

Jeg er på vei tilbake fra fredagens kroatiske kongelige bryllup, og jeg gleder meg helt vilt til å møte disse to en gang i natt. Jeg lover å holde meg hjemme i hele mai, for nå har det vært veldig mye reising i det siste. Men jeg hadde aldri gått glipp av bryllupet, det var rørende og fint, som bryllup ofte er, og vi rocket natten lang. Samtidig dukket tusen minner opp, og idag er 01.mai og jeg husker den forrige, da pappa ventet  på oss hjemme med jordbær og is mens nana, Una, Geir og jeg var og hilste på Jonas. Idag var Una og Geir og hilste på Rita, men det er liksom ikke det samme, og noe sier meg at ingenting noen gang kommer til å være helt det samme i livene våre. Men å få en kos av Una kommer utvilsomt til å hjelpe på.


1. mai 2010.

Na putu sam kuci mojim najdrazima nakon uspjesnog vjencanja hrvatskih kraljevica. Sigurna sam da smo se mi bolje zabavili nego englezi, ali sada mi Una, Geir i mama suvise ,suvise puno nedostaju. Danas je 01.mai i sjetih se onog proslog, kad smo zajedno isli na 1.majski dorucak. Danas su tu tradiciju odradili Geir i Una, i iako se  tradicija nastavlja, u nasim zivotima vise nista nikada nece biti kao prije.

nadja

nadja

32, Trondheim

Velkommen!Vi har blitt litt eldre siden vi startet, men vi liker fortsatt de samme tingene: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits