april 2012

A BATH.


Finfine fliser:1.Farfar sine, 2. Historiske fliser, 3.&4.CKR, 5.Byggfabrikken og 6. via Design Shimmer.

Jeg drømmer om et nytt bad. Og om ikke så veldig lenge kommer mine drømmer til å gå i oppfyllelse. Først tar vi badet, så tar vi resten. Men aller først må jeg slutte å være schizofren og vi må bli enige( altså ikke jeg og mitt andre jeg, men Geir og jeg) Heldigvis har vi nokså lik smak.
Jeg tror det blir fint til slutt.

P.S. Jeg tar gjerne imot tips- til inspirasjonsblogger, produsenter og lure måter å løse et bad på. Eventuelle pengegaver mottas med stort takk!


Åj,åj,åj så masse fint det er å finne på nettet. Jeg forandret visst plutselig stilsmak. Men uansett hvor mye jeg drømmer om et badekar, blir det nok ikke noe av. Bildene fra bl.a. her, her, her og her.

Sanjam o novom kupatilu. Uskoro moj san ce se ispuniti. Moram se samo odluciti koji san da pratim. ( I mozda- vjerovatno- 100% sigurno da dobijem na lotu.
)

MARI AND OTHER GIRLY STUFF.

Det er skjer mye rart når Geir forlater oss jenter alene. Det resulterer fort i noen nye investeringer, slike som denne i rosa og tyll. Puhh, godt at han er hjemme igjen!
P.S. Verdens beste venninne fødte i natt. Lille Mari kom i rekordfart. Bra det kommer nye jenter til, alle disse rosa klærene må jo arves. Jeg er så spent og så glad og skal sette meg straks på en trikk og gi begge to et stort, stort kyss.










Så godt å få pappaG hjem! Og tenk at enda en nydelig liten skapning er kommet til oss idag! Lykke!

Kada Geir ostavi nas cure same, cesto se s nama nesto desi. Odjednom se pretvorimo u prave princeze i ispunimo nas ormar novim stvarima. Kao sa ovim rozim baletskim trikoom.
P.S. Nocas je Kari rodila svoju malu princezu Mari. Jedva, jedva cekam da je vidim!

FINALLY.

Den fine mannen i huset har vært i Zagreb den siste tiden. Der har han møtt Lea, Rok og  Bella, ruslet rundt i fine gater, kjent på våren og snakket om norsk samtidsarkitektur. Vi som var igjen i regnfulle Trondheim har savnet hans smil og hans danseferdigheter. Vi har savnet han så mye at vi vi nesten kan si at vi var triste. Derfor ble vi så glade når han kom hjem idag. Og den fine kjolen som hadde med, gjorde oss litt ekstra glad.


Groovy moves og godt smil. Er det rart vi elsker han?


Og at vi blir lei oss når han er borte?


Og at vi blir sååå glade når han kommer tilbake?

Nas dragi dragi/tata proveo je zadnjih par dana u Zagrebu. Tamo se druzio sa Leom, Rokom i Bellom, uzivao u proljecu i pricao o arkitekturi. A mi, ostavljeni u kisnom Trondheimu, druzili smo se sa nanom i stalno nam je nedostajao. Skoro da smo bili malo tuzni. Zato smo se danas 'vakoooo obradovali kada se vratio kuci.

DAGENS 220412.

Ny genser fra H&M. Jeg liker den. Fargene. Det grafiske mønsteret. Vi prøvde å deschifrere mønsteret under en middag forrige fredag. Noen påsto de fikk det til. 



Novi djemper iz H&M-a. Svidja mi se. Boje. Grafika. I to da savrseno pase uz moj Tito plakat.

MY BEBA.


1935, Sabiha, Beba & Dijana.

Den søte lille piken på bildet blir kalt for Beba. Bildet er fra 1935 og Beba er avbildet med sine to store søstre. Beba betyr baby på
bosnisk. Det er det alle kaller min mormor. Hun er et av mine største
forbilder, og lever etter regelen nobody puts baby in the corner. Og hun smiler alltid. Også har hun
bursdag idag, Hurra!

Mala curica na ovoj slici moja je Beba. A najdraza Beba na svijetu danas slavi rodjendan.

FUNERAL BLUES II.

Den aller, aller fineste opplevelsen på vår Tyrkia tur var Hierapolis. På et opphøyd platå, med utsikt over de mektige fjellene og det store landskapet, og med Pamukkale, det hvite fjellet med helende thermalvann, som sokkel, plasserte Romerne for to tusen år siden byen sin. Jeg mister pusten av slikt.

Vi var der den 25.02. Dagen da pappa ble begravd året før. 
Jeg mister pusten av slikt.

De lette skrittene jeg tok barbeint på de hvite steinene, det varme vannet jeg kjente under føttene og det svale solskinnet i ansiktet; Det eneste jeg klarte å tenke på var han. Hvor godt han ville likt det. Hvor mange spørsmål han hadde stilt, nysgjerrige han. Hvor imponert han hadde blitt.
Hvor godt solen hadde gjort han.

Hver skritt på det magiske, hvite fjellet gjorde at jeg husket de tunge, tunge skrittene vi tok den dagen vi begravde han.

Hvordan vi sto opp samtidig med solen som bestemte seg å skinne den dagen. Hvordan jeg tok på meg min farmors perleøredobber og hans beret.
Hvor kaldt det må ha vært til tross for solen; frostrøyken kom i det jeg pustet ut. 
Hvor lite kulde jeg kjente.
Hvordan folk samlet seg, klemte meg og sa gode, trøstende ord som forsvant i luften.
Hvor stille det var, til tross for full kapell. Røde roser på enhver stol.
Hvor rolig jeg var. Hvor bleik mamma var.
Hvordan Emir brast i gråt da han holdt sin tale. Hvordan en annen leste mine ord. Mine ord til han.
Hvor fint Ingebjørg sang. Rifats sang.
Hvor lite jeg kjente; hvor lite jeg gråt; hvor lite jeg skjønte. 
De tunge skrittene. Kisten som vugget. Lillebroren min som bærer sin far. Min far. 
Den siste reisen. Så uendelig langt det kjentes å komme frem til gravplassen.
Hvordan hjernen nektet å godta at det ligger noen i den kisten. At han ligger i den.
Hvordan Guro klarte å gå i begravelse og alle mine venner gråt; og Siri kom høygravid fra Oslo; og Finn Yngvar sang Båten og båra og hvordan Lalla hørtes ut som en liten fulg der hun sto ved det store treet og sang gråtende.
At Una ikke var der, hun var marihøne i sin barnehage, den dagen.
Blomsterhav i snøen. 4 hjerter laget av roser; et lite ett, i lyserosa der det sto: Unana elsker deg.
Hvordan jeg tenkte at dette er et fint sted å være, ved treet og elven. Og toget.

Alle disse tankene kommer  til meg når jeg har det finest. Det er da jeg savner han mest.






















Pamukkale, 25.02.2012.

FLEA AND FLU.

På søndag kjørte vi på vårens første loppemarked.
På søndags kveld fikk jeg årets første omgangssyke. Det er ikke kult, det.
Her er i alle fall noe av det vi fant på loppis:


En kanintallerk fra 1962 og en haug med bøker. De er allerede blitt innviet.


Sukker og melkekopp og finfin skjørt i pastell blått.


Kakeboks og store søsteren til den nakne dukken vi fant i fjor.



Hatt og tørkle til Una og silkeskjerf til meg.

Fint? Ønsk meg "God bedring "nå!

Novosti/ starosti sa markeda. Nedjeljnog. Nesto fino za Unu. Nesto fino za mene. Nesto fino za dom.

ON BOYS. AND GIRLS.





Dere har vel fått med dere diskusjonen angående barneoppdaragelse og kjønnfokusering? D2 hadde en stor reportasje om foreldre som oppdrar sine barn som kjønnløse; sånn som lille Storm her. Fascinerende? Skremmende?
Susanne Kaluza skrev et godt innlegg om temaet, mens jeg nøyer meg med å fortelle en historie fra vårt hjem: Den dagen som artikkelen kom ut, tok jeg meg selv i å si til Una at hun var søt-og-fin-og-pen-og-god-jente, ble skrekkslagen og nesten fikk dårlig samvittighet. Samme dagen kom Geir hjem fra København. Han har alltid med seg gaver til oss når han er ute og reiser, og denne gangen fikk Una verdens fineste sommerkjole. Riktig, riktig fin. Nydelig. Et par hårspenner. Blomsterhårspenner.
Og hele ti fete små biler! Så det så!
Den dårlige samvittigenheten forsvant med en gang og jeg husket at alt med måte er vår mantra.
Barn blir påvirket av verden vi lever i, av andre barn; de utforsker og finner ut av ting. Noen ting liker vi foreldre, andre ikke. Una vil gå med Hello Kitty fordi Ellen gjør det. Hun vil gå på turn med Sverre. Hun vil kjøre bil med Ola. Og når hun blir 5, vil hun danse ballett for det gjør Ylva, Ingrid og Live. Hun sier at hun vil bli arkitekt når hun blir stor. Fordi det er det hun kjenner til nå. Snart kommer hun kanskje til å ville være prinsesse også, men det aller, aller, aller viktigste er at hun er trygg på seg selv. Og hun blir det med massevis av kjærlighet , ganske mye frihet og litt veiledning.

P.S. Hva synes du om dette temaet?

P.P.S. Ser/ leser dere om rettsaken? Jeg synes at det er så grusomt ... Tanken på at han er noens barn... Jeg grøsser. Og tanken på alle disse etterlatte foreldre, som må møte han, ansikt til ansikt, hver dag nå...så meningsløst.







BITS + PIECES.


I påsken var jeg alene. Jeg fikk tid til å tenke.


Men det ble litt ensomt i lengden. Å fotografere ting; ensomt.


Så jeg ryddet. Fant en sitron under sofa.


Samlet kindereggkapsler til Ingrid Riddervold.


Så på grenene bli grønne. Sakte. Men sikkert.


Beundret tegningene på Una sitt rom.


Påskeegget hun laget.


Og påskekyllingen. Funky.


Men blomsterbladene begynte å falle ned..og jeg savnet familien min skikkelig.


Til å plukke hestehov i bakken og ta den med hjem.


Til å spise påskegodis og lese i den fine Janosch boken.


Synge.


Pusle.


Danse. (Åh, det var så fint å få Una og Geir hjem.)


Siden har vi spist hjemmelagd pizza. Med egg!


Bakt boller.


Hilst på Frederik og Marianne.


Spist frokost i ballkjole.


Og med melkebart.


Kjøpt nye blomster.


Og hatt en masse middagsselskap med masse fine folk. Det er fint, det!

Za Uskrs sam bila sama. I usamljena. Okruzena stvarima. Koje podsjecaju na Unu. Na tatu. A cim se kuci vratila Una, sve je krenulo na bolje. Pjesma, ples i dorucci u balskoj haljini. Sa brkovima od mlijeka. Sve je lakse sa Unom.

FAMILY PHOTO 240212. ANTALYA.





God fredag! / Zelimo vam ugodan vikend!

SMUKK!





Vi fant en smukk i huset! Så vi tenkte at vi kunne gi den til trollene, der resten av smukkene er. Men i trollelandet var det fortsatt snø, og vi orket ikke å bli våte på beina, så nå er smukken i bilen og venter på våren. Vi vil ikke ha den!

Dugo nismo imali cuclu u kuci. Ova se pojavila ko zna odakle i malo nas iznenadila. Dati cemo je trollovima.

DAGENS 160412.



Jeg hadde skap-vår-rengjøring i påska. Det resulterte i to store sekker som Fretex fikk, en del nye ting i eplabutikken og gjennoppdagelsen av gamle skatter. Som f.eks. dette skjørtet jeg arvet etter bestemor. Skikkelig schoolstyle. Og det funker bra som everydaystyle også.


Poloneck fra BikBok, hvite ullstrømper, Oxford sko fra Din sko, veske etter oldetanten og skjørt arvet av bestemor Beba. Og farmors hestesko gullsmykke. Jeg er så glad i disse tingene som jeg får bære med meg videre. Det er som om de menneskene som eide de, blir med videre også. Det er en fin tanke.

REDSTOCKINGS.





LEVANGER WEEKEND.

For noen helger siden pakket vi en liten weekendbag med det aller mest nødvendige,


og tok nabotoget til Levanger.


Ute var det grått, så solbrillene forble i bagen, men...


hva gjør litt gråvær når de vi besøkte skinte som solen og hadde kakekostymer å låne vekk?


Fineste Milla hadde blitt en ordentlig skolejente siden sist vi møttes.


Og det var så myemye -myyyyye vi måtte oppdatere hverandre på.


Wanja serverte en super deilig lunsj.


Og ikke nok med det, etter lunsjen fikk vi smake på kake. Bursdagskake.


Jonny fylte nemlig år! Hurra!


Jentene fikk lørdagsgodt, kledde av seg og hoppet rundt.


..Mulig de ble litt vel høye på sukker...


Så vi kjølet de ned i badekaret.


Det er så koselig at de leker så fint sammen; det varmer et mammahjerte skikkelig.


Når jentene sovnet, skulle vi voksne leke litt. Med helt ubeskrivelige  tapasretter og god vin.


Og når vi hadde kommet oss gjennom all den deilige maten, var det store spørsmålet: Rett i seng,


Eller finne på mer gøy? Vertene hadde svaret klart; tok frem partyeffekter og snurret skiver.


Og Wanje og Geir, bunnies, viste frem sine beste jazzhands.


Vi var muligens litt skeptiske til å begynne med...


Men snart jazzet vi alle rundt!


Bursdagsbarnet selv var super kul. Med fjær i hatten.


Og utkledningsklær gav noen ordentlige blinkskudd.


Og flere skulle det bli..


<3


Vi husket å drikke masse vann før leggetid. Veldig lurt, for jentene våknet tidlig...


Lilli fortsatte utkledningstrenden, som en indianer.


Og Una hadde masse på hjertet..


..fikk Jonny erfare. Jonny viste frem bursdagsmorgenkåpen og den passet han perfekt.


Fine jentene våre. Una og Milla.


Etter frokosten, måtte store og små få litt frisk luft.


Kule Wanja,


som er så god.


Snart var vi på vei oppover.


Til denne fine utsiktsplassen.


Hvor hele Levanger..


...lå fremfor oss.


Små apene ble fort slitne av all klatring og løping..


... og måtte ha bananpåfyll.


Åh, for en opplevelsesrik helg vi hadde. Tusen, tusen takk!


Så opplevelsesrik at vi sluknet på toget, og at vi fortsatt smiler når vi tenker på hvor fint vi hadde det.

Kad pomislim koliko nam je fino bilo u Levangeru, odmah mi se smjesi. Djevojcice koje se igraju tako fantasticno skupa, kao da to cine svaki dan. Odrasli koji postanu djeca, i oblace se u karnevalsku odjecu. Fantasticna klopa. Dugi dorucak. Setnja po sumi i fantastican pogled na grad. Ovo je uistinu bio a weekend to remember.

DAGENS 140412.



Jeg har ikke vært så flink med verken challengene eller everyday outfit postene, men snart kommer det flere på rappen. Og påsken, og Levangerhelg og Tyrkiaturen. Snart.
Men nå skal jeg se på siste solstråler gå ned, vekke Geir som har sovnet med Una, og bare kose meg. Håper du har planene klare for en finfin lørdagskveld.

P.S. Den hvite blondetoppen er vintage, svarte kjolen er ny jobbfavoritt fra BikBok og skoene er bestemoren sine. Smykket er dette.



Crna haljina novi je favorit za svakodnevnu garderovu.  Cipkana majica je vintage. Cizmice su Bebine. A Bebana danas leti za Sarajevo.

TAKE THIS LONGING.



Vi har lengtet etter sol og vår. Og etter en helg i fellesskap. Denne helgen får vi begge ønskene oppfylt. Og i tillegg, kommer Marianne og Frederik. Endelig!

Nedostajalo nam je sunce i slobodno vrijeme. Ovaj vikend ce nam se zelje izgleda ispuniti. Napokon.

LITTLE FINGERS. ON ERNESTO CHE GUEVARA.





Denne bulldogen kunne ikke passet seg bedre enn her? Hvordan i all verden visste hun om Ches beretUna, du Una. Som legger igjen små, store tegn som får oss til å smile. 

P.S. Det er desutten Geir som leser seg opp på grunnlegende geriljateknikker... Hvorfor det mon tro?



Mali znakovi koje nalazimo posvuda. Buldog i Che Geuvara.
Krivac? Una.
Kazna: Volimo je jos vise.

HEISANN OG HOPPSANN OG FALLERALLERA.

video:mvi0134





Det er en i familien som synes at livet er en dans. Alltid.
I ny kjole fra Mette i Hardagner, danset Una seg gjennom første arbeidsdagen sin.
Vi to andre er i sjokktilstand over hvor hardt det var å komme igang. I morgen venter turbodagen, så det er bare å samle motet. Og å ha litt av Unas innstilling til livet.





Jedna osoba u familiji misli da je zivot ples na ruzama. Nas dvoje drugih vise smo nego sokirani koliko je tesko bilo ponovno raditi nakon uskrsnjeg odmora. Ali moramo stisnuti zube, i ugledati se na Unu.

BIG FAMILYPHOTO 090412.



Jeg visste at solen kom til å skinne når Una kom hjem.
Og når hele gjengen samlet seg i Elgeseter, var dagen komplett.
Bra.



Znala sam da ce sunce zasijati kad mi Unana dodje kuci. 
A sa svima na okupu u Elgesetru, dan je bio jos ljepsi.

FAMILYPHOTO 030412.




foto: Tuvs.

Håper du har finfine dager. Her er vinteren kommet tilbake. På ordentlig. Men det gjør ikke noe når jeg vet at lille solen snart er i huset. Åh, som jeg gleder meg å få familien min hjem igjen. Snart, snart, snart.

Jooooj koliko se radujem vidjeti Unu i Geira ponovo. Ma prosto, ne mogu da docekam. Ovdje je zima ponovo pokucala na vrata i veju, veju pahulje. Ali ni to nema veze kad znam da je moja suncica uskoro tu da uljepsa dan.

ON FRIENDS AND FOOD.


Denne skjønne jenten heter Isa og hun er Unas søskenbarn.

Geir rapporterer: "Una har det fint. Hun leker fint med Amund, Anve og, ikke minst, den skjønne lille Isa. Hun har gått på ski. Ikke langt, men litt. Solen skinner."
Er hun snill med Amund og Isa? "Ja."
Men, men spiser hun noe?-
spør jeg. Ja da, sier Geir, hun spiser bra.

Det er fint å tenke på at Una har sine egne venner nå. At hun kommertil å tilbringe sine påskeferier på Løyning med alle de små, skjønne menneskene som samles der. År etter år.
At de skal vokse opp sammen.
Mens hun vokser sammen med de i påsken i år, har jeg også prøvd å tilbringe tid med mine venner. For venner er viktige, right?


Først kom fine Maren. Hun skal flytte til Røros etter påsken.


Geir serverte nyyyydelig sopprisotto.


Maren prøvde å si farvel, men jeg nektet. Jeg kommer til å savne hun enormt mye.


Så var endelig alle tre jenter samlet igjen!


Vi åt sushi.


Og var så glade over å ha Tuva i byen igjen.


Når lille I kom til byen, måtte det feires.


Vi stappet i oss altfor mange fajitas, og var ganske så fornøyde med det.


Disse jentene spiser, tross alt, for to. Begge. Og om noen måneder kommer det to nye jenter vi kan leke med! Hvor fantastisk er ikke det?

"Sta bi zivot bio bez dobre klope i dobrih prijatelja?"

AND THE DAYS FEEL LIKE YEARS WHEN I'M ALONE.




















Så tomt et hjem blir uten barn. Så stille.
I går rydder jeg på rommet til Una. Så etter små tegn hun etterlater. Limte på bokstavene som stavet navnet hennes. Beundret tegningen hun og Geir laget. Tenkte at tre år har gått innmari fort mens jeg så på foto av en 2 dager gammel, sovende baby.  Jeg savnet henne. Savnet en liten varm kropp som kunne fylle den tomme sengen og en hånd jeg kunne holde i; til hun sov trygt.
Heldigvis er de snart tilbake. 

Idag tenker jeg på Sarajevo og alle de 1600 barn som aldri kom tilbake.
De som ikke varmet opp sine senger igjen og som ikke fylte hus med latter.
Hvor mange klasser ville 1600 barn utgjort?
Hvor mange Utøyer er det snakk om?
Hvor mange raveparties kunne disse barna ha fylt på slutten av 90-tallet?
Hva ville de ha blitt? Hvordan ville livene deres ha vært?
...Hvis ikke krigen startet, den milde våren i 1992....
Og de barna som overlevde, de som flyktet, sånn som meg; går det bra med de? Idag, 20 år etter alt startet. De foreldre, alle 3000 tusen, ser de fortsatt på tomme senger og kjenner på savnet eller har de funnet ut at livet allikevel har en mening? Lurer de på de samme tingene jeg lurer på idag hver eneste dag i sitt liv?


Jeg var ikke forberedt på denne dagen. Jeg var ikke forberedt på disse følelsene. Jeg trodde at jeg var ferdig med krig. Vanskelige spørsmål. Sorg.
På slike dager savner jeg pappa ekstra mye.
Og jeg gleder meg veldig, veldig, veeeeldig til å få Una og Geir tilbake.






Paul Lowe.

Annie Liebovitz.




Danas me je savladala strasna tuga. Tuga za koju sam mislila da sam davno s njom gotova.
Ali ne. Danas ne.

11 541 praznih stolica, od toga 1600 malih, i sjecanja na proljece u Sarajevu 92, sjecanje na godine bez mog tate, ucinile su me opet toliko ranjivom.
Cinjenica da je Unin krevetic trenutno prazan, cini me toliko ranjivom.
Jer 1600 djevojcica i djecaka nikada vise nije zaspalo u svojim kreveticima. Nisu dobili sansu da ispune kuce smjehom i suzama, nisu dobili sansu da odrastu.

Una se, na moju srecu, vraca u nedelju. A danas mi tako nedostaje; i ona, i tata.


Annie Liebovitz.

SARAJEVO RED LINE.

Idag våknet byen min til en hovedgate fylt med røde stoler. 11 541 røde stoler.
For 20 år siden våknet byen til de første skuddene og sine første ofre, to studenter ved navn Suada og Olga. Etter at de falt, ble 11449 til drept. I løpet av 4 år. Systematisk.
1.425 dager.
En halv million granater ble fyrt ned på byens innbyggere i løpet av den tiden.
1600 barn døde.
Av de 11 541 stoler er 1600 små.
Så mange liv  ble aldri levd.

Idag skal man minnes de.














Mala, velika moja
Veceras cemo za njih voljeti.

Bilo ih je 28.
Bilo ih je pet hiljada i 28.
Bilo ih je vise nego sto je ikad u jednoj pjesmi bilo ljubavi.
Sada bi bili ocevi.
Sada ih vise nema.

Mi, koji smo po peronima jednog vijeka odbolovali samoce svih
svjetskih Robinzona,
mi, koji smo nadzivjeli tenkove i nikog nismo ubili
mala velika moja,
veceras cemo za njih voljeti.
I ne pitaj jesu li se mogli vratiti.
I ne pitaj je li se moglo natrag dok je posljednji put,
crven kao komunizam, gorio horizont njihovih zelja.

Preko njihovih neljubljenih godina, izbodena i uspravna,
presla je buducnost ljubavi.
Nije bilo tajni u polegnuloj travi.
Nije bilo tajni u raskopcanoj bluzi.
Nije bilo tajni u klonuloj ruci s ispustenim ljiljanom.
Bile su noci, bile su zice, bilo je nebo koje se gleda posljednji put,
bili su vozovi koji se vracaju prazni i pusti,
bili su vozovi i makovi,
i s njima, s tuznim makovima jednog vojnickog ljeta,
s divnim smislom podrazavanja, takmicila se njihova krv.

A na Kalemegdanima i Nevskim Prospektima, na Juznim Bulevarima
i kejovima rastanka,
na Cvjetnim Trgovima i Mostovima Mirabo, divne i kad ne ljube,
cekale su Ane, Zoje, Zanet.
Cekale su da se vrate vojnici.
Ako se ne vrate, svoja bijela negrljena ramena dace djecacima.
Nisu se vratili.

Preko njihovih streljanih ociju presli su tenkovi.
Preko njihovih streljanih ociju.
Preko njihovih nedopjevanih marseljeza.
Preko njihovih izresetanih iluzija.
Sada bi bili ocevi.
Sada ih vise nema.

Na zbornom mjestu ljubavi cekaju samo grobovi.
Mala velika moja,
veceras cemo za njih voljeti.

Izet Sarajlic

MAKE UP GAMES.

Endelig var tanteTuva på besøk igjen! Og hva skjer da??? Jo, da har vi det gøy!!!



























Napokon je Tuva ponovo dosla. Ista se onda radi?? Onda se luduje! I sva se sminka izproba.

EASTERPLANS?












Vi har kost med barnehagefri og en stille by de siste dagene. Igår fikk vi bygget en snømann med navnet Årå. Idag har snømannen nesten smeltet og Una og Geir har dratt. Savnet kicker inn allerede.

Er det idag man skal si "GOD PÅSKE"?
Det kjennes i alle fall sånn.
Jeg er blitt etterlatt alene i det grønne huset vårt, mens Una og Geir er på vei til dette magiske stedet. Der venter besta og Ingvar, Isa og Amund med tante og kongen, og en haug med andre små folk og dyr. Una gleder seg vilt og jeg vet at hun kommer til å få det fantastisk fint.
Jeg, på den andre siden, skal nyte stillheten, jobbe litt, rydde litt, blogge litt om Tyrkia og Levanger, møte Kari og Ingrid  med sine store mager og tilbringe masse tid med mamma og Beba. Og jeg kommer, uten tvil, til å savne Una og Geir. Masse. Jeg gjør det allerede.


Fortell meg om dine planer! Håper du på sol i fjellet eller skal du nyte stillheten i byen? Skal du være skikkelig lat?Skal du lese en bok du kan anbefale? Tenker du på å spise tonnevis av smågodt, slik som jentene på bildene over? Lilli har forresten bursdag idag. Hurra!!!

Uskrsni odmor napokon je tu.
Tisina se nadvila nad gradom, snjeg se polako topi, Geir i Una na putu su za Hardanger, a ja...ja cu da uzivam u tisini, cekam proljece i gledam snjeskabijelica kako se topi, provedim vrijeme sa mamom i Bebom, malo radim i radujem se nedjelji i dolasku Une i Geira. A sta ces ti raditi?

nadja

nadja

32, Trondheim

Velkommen!Vi har blitt litt eldre siden vi startet, men vi liker fortsatt de samme tingene: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits