april 2011

DANCING ON MY OWN.





Denne lille danseløven må desverre svinge seg alene, eller med sin flinke pappa i helgen. For mammaen her kommer til å danse på egen hånd.
Det er Lea og Rok  som skal danse seg inn i ett helt og fantastisk liv sammen, så Tuva ogjeg er i Zagreb for å feire de. Lea er en av mine eldste venninner og det blir fantastisk å se hun få sin prins.
Og når prinsen i tillegg heter Kralj- oversettelse er KONGE, er det ingen løgn at jeg skal i ett kongelig bryllup heller.
Det eneste superdumme med det hele er at jeg kommer til å savne Una og Geir massevis. 

Ova mala plesacica ovaj vikend plesat ce sama, jer ja moram na jedno kraljevsko hrvatsko vjencanje. Moja Lea dobit ce napokon svog princa, koji se, na srecu, zove Rok Kralj. Ne moze biti bolje od toga. 
Jedino sto bi moglo biti bolje je imati Unu i Geira pored sebe. Pa da skupa plesemo...

NEGROS Y AZUL.

Det var unektelig deilig å kjenne glovarm, vulkansk sand i mellom tærene.
Tenerife er fint. Nå i første omgang byr jeg på bilder. Svart og blått i alle varianter er tema, også inkludert svart sjokolade og mye blå himmel.  Dersom det er farger du er ute etter, finnes de her.
Jeg begir meg på ny lang reise imorgen, ett kongelig bryllup står nemlig for tur. So long!















































Tenerife 2011.

Sutra se spremam za novi put. Moram prisustvovati jednom pravom, pravcatom Kraljevskom vjencanju. U medjuvremenu jos fotkica sa Tenerifa. Ovaj put, u crno plavim tonovima, sa velikim variacijama. Puno plavog neba i malo crne cokolade i vrelog, vulkanskog pijeska. A fotkice u boji, pronaces ovdje.
So long!

FLAMENCO DANCER.

video:sam2485


Una har fått seg ny kjole. Og hun tok litt av, kan man trygt si.
Men flamenco skal jo være dramatisk.
Jeg ler.















Uni se jako se svidja dramatika koju kroz ples i muziku moze da izrazi. Sreca da je dobila novu flameco haljinicu iz Spanije. Hahaha. Danas smo imali kino-predstavu cijeli dan.

PÅSKE DE LUXE.



More from Løyning, supertanteSiri og Unas easterholliday to come.

P.S. Det var supert å få kysset de små tærene igjen. Od jutros ljubim najsladje prstice na svijetu.

ÅH!











Om bare en dag, kommer jeg til å kunne snakke, klemme, kose, bank-e og være sammen med den fineste jenten i hele verden for meg. Men selv en dag virker nå som altfor, altfor lenge. Nå er savnet stort. Jeg kommer, til og med, til å  kysse de små tærene med de tre lakkerte neglene. I alle fall, femten ganger!

Za samo jedan dan moci cu ponovo biti sa mojom Unanom. A i dan mi se, sad vec, cini predugim.
Jedva cekam.

2007.2009.2011.










Tenerife 2011.

Vi er i Puerto de la Cruz. Der vi var før. Før alt dette.
Det er varmt, solen trenger inn i sjelen og gjennom kroppen som har kjent en hard vinter. Det er godt.
Samtidig gjør enhver følelse nesten fysisk vondt. For han er ikke med oss. Enhver opplevelse får meg til å savne han enda mer.
Jeg kan høre hans stemme i mitt hode, innbilde meg hans reaksjoner, jeg leter etter han på gaten. Akkurat som om han når som helst skal komme ned trappen på torget, lett på foten, nesten løpende og vinke til oss som sitter på vår stamkafé. Og så smile.
Jeg ser for meg smilet hans hele tiden.
Det vonde med å miste noen, er at det man ser for seg i mellom minnene om smilet slettes ikke er hyggelig. Det er de siste ukene med smerte som sitter så i. Urystellig. Jeg prøver å kvitte meg med disse minnene, mulig det er for tidlig, jeg håper de forsvinner.
Så tilbake til smilet. Nærværet. Det rare. Det er så sterkt av og til. Den hvite duen som lander ved siden av oss i det vi setter oss på takterrassen for å spise frokosten( han hadde nemlig en ting for duer <3). En sang han liker. Klokken som tikker på min mors arm, hans klokke, som kjennes som en liten bit av han. Vår tid, med hans klokke. Og jeg vet at det er dumt, barnslig, tåpelig, irrasjonelt. Men jeg kan ikke noe for det.

Sada smo u Puerto de la Cruzu. Tatino mjesto. Ovaj put bez njega.
Oko nas plavo nebo, zeleni i cvijeta, sve blista na suncu. Sve je toliko lijepo.
I sve je toliko beskrajno tuzno, jer on nije sa nama.
A toliko je sjecanja. Neka tuzna pjesma koja bi ga raznjezila i koju bi pjevusio ostatak dana, klupa na kojoj bi se odmorili, klopa koja bi nas oraspolozila, njegova ruka na mome ramenu.
Toliko mi nedostaje. I tako je puno trenutaka kad zaboravim da ga nema i pomislim "e ovo mu moram ispiracati!" Kad ocekujem da ce sici stepenicama na trgu do naseg kafica, lagano, gotovo trckarajuci; vidjeti nas, mahnuti i osmjehnuti se, reci nam"dobro jutro moje mace" i naruciti jednu kaficu. Cini mi se to puno stvarnije, nego ovo drugo.
A onda opet, kad bijeli golub,sleti do nas, izgubim razum i pomislim da nam to on ipak salje neki znak. Znak da nas voli. I da je tu. Da nas voli, vec od prije znam.










Tenerife 2009.











Tenerife 2007.

LOS COLORES.



Fargene på Tenerife er fantastiske. Boje na Tenerifima su fantasticne.













































SVE.






Sve smo mogli mi da je duzi bio dan,
da si nasao za me malo vremena.

Sve smo mogli mi da si samo htjeo ti,
biti njezan kao nekada.

Nikoga nema u ovom gradu
Ulice moje korake kradu
i ja, kao sjena sad lutam

U tvome srcu padaju kise
i sve se nase polako brise
iz svijeta tog

Kako naci put koji vodi do tebe,
kako naci mir kad je svega nestalo

Sve smo mogli mi da je duzi bio dan
da si nasao za me malo vremena

Jadranka Stojakovic

P.S. Sve smo mogli mi, i sve si htio ti. Nisi mogao biti njezniji. Ali je dan bio prekratak za nas. I uvijek bi bio prekratak. I od kako te nema u mome srcu padaju kise. I ja, kao sjena sad lutam. Toliko mi, toliko nam nedostajes, jedini moj.

Idag er den 18. april.
Pappa døde den 18. februar.
Det er to måneder siden. Bare eller allerede? Jeg klarer ikke å bestemme meg.
Det er så vondt. Jeg vil ikke at det skal være mindre vondt, for det betyr at jeg glemmer.
Jeg klarer ikke å forstå det. Ikke helt. Ikke engang delvis, virker det som, av og til.
Jeg savner han. Utrolig mye.

EASTER READY.















God påske alle fine menn og kvinner der ute!
Jeg ønsker dere lange, gode frokoster, solfylte dager og meningsfulle kvelder.
Geir og Una skal til Løyning og den fine familiem, mens jeg pakker badedrakt, kjole og sandaler og drar til Tenerife med min mor og min bror. Det blir fint og samtidig ufattelig trist. Å være uten Una. Og å være uten min pappa.

Dragi moji, sretni uskrsni praznici. Una i Geir idu na Løyning, a Sahbegovici se spremaju za Tenerife. Bit ce to fino. I neizmjerno tuzno. Bez Unane. I bez jedinog dede.

MY FAVORITE THINGS. AT ARTISTDINER.

Flinke Astrid & Trine har ett prosjekt gående som heter Artist Diner. Jeg ble spurt til å bidra med å vise min favoritt ting, for denne utgavens tema var Folk+Things, 
Fra å gruble lenge og lure veeeeldig på hva min favoritt ting var, løsnet plutselig noe i meg, og jeg klarte ikke å bestemme meg for bare en. Eller to. Eller tre. Ikke Una heller. Så her kommer ett utvalg.
 PS: Det er fritt frem å bidra - kjør på og vis din favoritt ting!


Una got her first pair of Converse shoes from her grandfather when she was 6 months old. He always and only used Converse in the summer. Now it seems that Una has inherited his love for the shoes. She is on her third pair now.


Morning gift on a day after our wedding from my love to me. A handmade pair of shoes. Soft leather. Pinkish and gold. One of a kind. And from one of a kind man. <3


Pipi house for our own Pipi! Everyone who comes to visit, is a little bit jealous. And wants to move in to it! Takk, tante Siri!



The Alessi teapot, designed by SAANA, was a gift we got from Anouk and Johan for our wedding. I love the shape and the way it mirrows the surroundings. Hei there!


Una got this Unicorn baloon on the 17th of May. It followed her everywhere, to the kindergarden, out playing, eating with us at the kithcentable and even to bed, sleeping. It dissepeared once in June, throug the open window. It was very sad. 


This poster is from WorldChampionship for Rhythmic Gymnastics in Sarajevo, 1989. I was there,10 years old, full of dreams and admiring the girls competing.  Now it hangs on our wall and reminds me of a life I had before. And I like it´s so pink.

SOL UTE!

Sol inne!



Danas napokon malo suncanih zraka. Trebaju nam!

BEFOREBEDTIME-TALK.

video:sam1703


Vi må, for tiden, gjennom hele listen. Alle barnehagebarna, alle dyrene, besta på Løyning og tanten i Bergen som sover. Som en slags mentalforberedelse før leggetid. Jeg elsker disse stundene!

A NEW DRESS.

AT THE EXIBITION.

Edith Lundebrekkes utstilling på Trondhjems Kunstforening anbefales på det sterkeste. Kasper, Una og jeg digget den i alle fall.






























 Izlozba i radovi Edith Lundebrekke fantasticni su. Posebno roza soba. Unin i moj favorit. A zutom tata Geiru se svidjaju zuti radovi.

WHITE T-SHIRT & CONVERSE.





HORSEWHISPERER.

Una viser mer og mer interesse for sin hest.
Den er fin å ri på, kose med, pynte på og den gjør henne glad.

















Unin konj je sve popularniji i popularniji. Voli ga jahati, maziti, i sredjivati. Sve u svemu, postali su vec pravi prijatelju. Djiha, djiha...

LIKE BELGIAN CHOCOLATE. EDIT.

Belgisk sjokolade er søt og god, men ikke så søt som Una. Una er forresten i skikkelig trassalder for tiden, så så veldig god er hun ikke akkurat. Men vi elsker henne for det.
God fredag; vi skal over fjorden idag!



EDIT: Una fortsatt i trass alderen men søt som sjokolade og elsket over alt på jorden. Meeeeen... vi kom oss ikke til Fosen fordi en dum storm herjer Trøndelagskyst. Æsj! Skikkelig teit!
Vi trøster oss med derfor biff, vin og stjerner.





Ne znam da li je sladja Una ili belgiska cokolada... Mmmmm.
Danas idemo na Fosen, i zelimo vam svima Fin Vikend! Pusa!
P.S. Nista od Fosena, zbog oluje, pa smo se morali tjesiti sa biftekom i vinom. Nije losa utjeha...

SVE CE TO O MILA MOJA, PREKRITI RUZMARIN, SNJEGOVI I SAS..





Sanjao sam nocas da te nemam
Da lezim budan na postelji od snijega
I tiho,tiho
Neka druga zena
Moje ime doziva kroz noc
Ruzan san

Vidio sam u snu ljiljan bijeli
Crne konje i svatove bez pjesme
I tiho bez glasa
Odlaze nekud
Neki dragi ljudi
Gdje, a gdje
Ruzan san

Hej noci stani
Zora nek svane
(neka zora svane)

Bijelo dugme, Sanjo sam nocas da te nemam.

Jeg synes dagene blir tyngre og tyngre, og nettene lengre og lengre. Akkurat som om jeg drukner til tider. Blir det bedre etterhvert, montro, blir det lettere, enklere? Eller skal man bare la seg bli svelgt av de store bølgene. En ekstra tung dag, idag. Ganske uventet. Utilsiktet. Uvelkommen. Og alikevel kan jeg ikke bare lukke øynene og late som om den ikke er. Tung.

MAMA.



Jeg er så glad for at hun er min.
Og jeg er så lei meg for det vi nå må gjennom. Det at hun er alene, fast hun ikke er det, for jeg slipper hun aldri ut av mitt hjerte, og nesten aldri ut av mitt syn.
Hun er fryktelig kul. Og utrolig tøff. Samtidig synes jeg at det er best å gråte i lag med henne. Mens vi snakker uten stopp. Eller er stille.
Hun betyr all verden for meg.

Najdraza mama.
Mislim da znas da moje srce kuca za tebe. Isto kao sto ja znam da za tebe ne postoji nista na
ovom svijetu sto je jace od ljubavi prema nama. Sretni smo na taj nacin.
Zato ovo ovoliko i boli. Boli da ne mozemo disati. Ponekad cak ni plakati, toliko boli. Bilo bi cudno da ne boli, mora boljeti.
Znam da ne volis komplimente, nervirate cuti da si jaka, i dobra i divna. A ti to sve jesi.
Sada, u ovim trenutcima, mozes biti i slaba, i ljuta, i nepravedna, sve ti je dopusteno.
Ni s kim mi nije lakse plakati nego s tobom. A opet neke stvari lakse mi je napisati, nego ti reci.
Volim te do neba. I sto puta oko ljedja.


SELFPORTRAITS, SUMMER 2010.




Bol, summer 2010.

HELLO KITTY!



Vi er bevisste på å ikke overdøse Una med merke-klær, -leker....-ting, men det virker som om markedskreftene er sterkere enn vår bevissthet. Hah.
Hun kunne knappt snakke da hun på lokal Coopen fikk skikkelig raseriutbrudd og krevde å få med seg Dora kjeks og Hello Kitty plaster. Alle foreldre vet hvor pinlig det er når alle blikkene rettes mot deg mens du holder en skrikende unge mens du egentlig bare har lyst å peke på damen ved siden av og hviske at den er hennes og løpe av gårde. Så både plaster og kjeks ble med hjem.
Etterhvert er det blitt både sengetøy, genser, lekbil og senest solbriller i gave fra tante Hege. Og gleden var enorm når hun i min Love fant MAC plakaten. Jeg kapitulerte raskt og fant ut at jeg like godt kunne henge den opp på rommet hennes med en gang.
P.S. Gjett hva favorittordet til Una om dagen er? ( BegynnerK og slutter på E )
P.P.S. Idag fikk Budalstolen HelloKittyplaster, for den er litt øøø-lagt, som Una sier.


Little Miss Kitty, Hello!



Sve nam je u znaku Hello Kitty!
Koliko god mi pokusavali, ili ne, nase dijete dobilo je svoju volju, tako da sada imamo plakate, kekse, flastere, naocale, rajfove, tasnice Hello Kitty. Blago nama! Sta ce tek biti kad jos malo poraste?

WEDDINGOUTFIT.

Jeg elsker bryllup. 
Bryllupet i helgen var fantastisk.
Lokalet var fantastisk, maten var fantastisk, musikken var fantastisk. Brudeparet er fantastisk. L-O-V-E skinte gjennom fra begynnelsen til slutt, og selv om det vekket en god del minner i meg, kunne jeg ikke annet enn å gi meg hen og feire kjærligheten.
More lovephotos to come.


Jeg hadde på korsett fra Lindex, Kjole fra H&M, sexy( haha) Strømper og Perler jeg fikk av pappa.Jeg syntes lokalet og jeg var en bra match. Og på bildet nedenfor, ser dere hvor glad jeg blir av kjærlighet.



Ljubav je divna stvar.
Iako je proslovikendno vjencanje probudilo valove i valove sjecanja u meni, kad se dvoje ljudi voli, covjeku ne preostaje nista drugo nego da slavi moc ljubavi. Haha. Haleluja!

APRIL.

Så glade var Una og jeg over å se hverandre igår!
Og det kommer ikke til å komme en ny april i mitt liv, uten at jeg tenker på den fineste aprilspøken som ble det største som skjedde meg.
En annen skjønn frøken er aprilbarn- Hurra Lilli!
Vi kan vel fastslå at vi liker april, eller hva?(;))







Opet sa mojom Unanom!
Ne zna se ko je bio sretniji juce. Una je, u svakom slucaju bez daljnjeg, pobjedila takmicenje za najbolji osmijeh. I april je napokon tu, valjda cu se osmijeh polako vratiti i na nasa lica.

nadja

nadja

32, Trondheim

Velkommen!Vi har blitt litt eldre siden vi startet, men vi liker fortsatt de samme tingene: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits