mars 2015

DRESS, WEEK 11/52. YELLOW.



Psken er straks her, dere, s det passet bra med en gul kjole!

Kjolen er fraInwear, sko er gave fra min mann og kommer fra den fantastiske Ivan Ledenko.

Uskrs je u Norveskoj sav u znaku zutog. Tako i ja.

H.






















Foto: Lars Botten. Med fineste Iselin Steiro og Anders Danielsen Lie. Via Sara Olivia.

Denne fotoserien er helt magisk!
Og den gjr at jeg savner kjresten min masse, masse, masse.

Idag pakket Una og Geir den bl kofferten og dro til besta, mens jeg sto igjen og kjente p ensomheten. Heldigvis skal jeg foreta akkurat samme reisen om eksakt tre dager, s jeg overlever nok. Og det er ok vre ensom, av og til, ogs.
Men kanskje ikke nr man ser slike vakre fotografier....

Love, love, love. Nedostaju mi vec Una i Geir.

SOON.

Fra dette...

og massevis av savn, som resulterte i noen trer og blant dette...



til dette i morgen tidlig!



Etter 7 dager alene, kommer Geir endelig hjem fra Paris. Og jeg kan love dere at vi vil vre gladere enn vi ser ut p bildet over. Som vi gleder oss!

Nakon sedam dana same, veceras nam se vraca Geir iz Pariza. Jedva cekamo!

JOURNALS.

Jeg ligger p p den harde platen, med kaldt plast under meg, knrne mine med pute under seg. Rommet er stort og lyst, sollyset strmmer inn fra de to hye vinduene.

Det blir bare et lite stikk. Nlen er ganske tykk, vi m dessverre ha den for vre sikre p at alt gr inn, sier sykepleieren og smiler til meg. Hun snakker nordnorsk.

Jeg prver smile tilbake.

Det var en tilfeldig CT underskelse, gjort p grunn av hodepinnen min, for en del r siden, som gjorde at man fant den. En utposing i en blodre i hjernen min.

S n m den sjekkes. Regelmessig.
Annet hvert r sprytes kontrasten inn den tykke nlen og videre inn i blodet mitt. Den gjr at jeg kjenner en ekkel metallsmak i munnen, og hele kroppen blir varm i lpet av noen f sekunder. Og s kjres jeg inn den store CT maskinen, bildene tas, og om et par uker, ringer doktor Cappelen.

I dag var same procedure as last year. (Eller i mitt tilfelle annet hvert r, da.)
Dette er ikke noe som bekymrer meg.
Denne utposing i blodren i hjernen mitt.
Jeg gruer meg ikke snakke med hyggelige doktor Cappelen.

Men det beske sykehuset vekker i meg tusen andre minner.
Jeg ser at det str RIT gravert p en liten plate ibygulvet foran det nye Kunnskapssenteret i det jeg krysser plassen. Jeg husker RIT godt. Den gule blokken, med 12 etasjer over bakken og et egen kjellerunivers under. Det var i kjelleren vi pleide beske pappa etter operasjonene hans. P post operativ oppvkningsavdeling. Der du mtte ringe p en ringeklokke for f kontakt. De evighetslange timene mens operasjonene varte, og lykken nr vi endelig fikk se han. Lettelsen.

Selve CTen i dag ble tatt p Gastrosenteret. Det var der han hadde sine mnedlige kontroller. Hos Walldum, og hyggelige rumenske Konstantin. Han hadde nummrene deres i kontaktlisten p sin mobiltelefon. SandostatinLAR injeksjoner hos sykepleier Rune, han meddet gode, lune humoret og det fine smilet.

P Gastro finnes ogs SLB,som strfor Seksjon for lindrende behandling. Ved livets slutt. Der han dde. I 4. etasje. Min bror turde kysse han fr vi forlot rommet hans for siste gang, Jeg turde ikke engang se p den livlse kroppen. Jeg var for redd. Og han var allerede borte. Jeg har angret p det siden.

To dager fr han dde, skulle hodet mitt CT sjekkesfor frste gang etter at utposingen ble oppdaget.Muligens var jeg mer bekymret da enn jeg er n, jeg vet ikke, jeg husker ikke. Jeg vet, i alle fall, at vi forlot rommet til pappa, mamma og jeg, og at hun satt og ventet p meg under hele underskelsen. Dette skjedde i Bevegelsessenteret, den hvite teglbygningen p andre siden av Kvinne og barn klinkikken, der Una ble fdt.

Jeg husker at jeg akkurat i disse, stilleminuttene i den CT maskinen syntes utrolig synd p moren min. Der hun satt i venterommet.

Jeg husker at vi unnet oss en kake etter denCT underskelsen, en etterlengtet pause, en hverdagsinnslag, i den tette sykehushverdagen livet vrt hadde blitt. Jeg mener huske at det var en ostekake med kirsebrsaus. P kantinen p Hjerte og Lunge. Bygningen der pappas hjerte ble fikset p bursdagen min ret fr.

Sykepleieren Vigdis p SLB hadde da forsikret oss at hun ville passe godt p pappa mens vi spiste den kaken. Kanskje visste hun at mamma ville ha godt av frisk luft. Hun hadde ikke forlatt rommet til pappa p mange dager Kanskje hpet Vigdis at luften ville endre ansiktsfargen hennes fra grtt. Jeg husker ikke om det hjalp. Nr vi kom tilbake etter en time eller s, hadde Vigdis badet pappa. Hun hadde mellomkort, svart hr. Han hadde s godt av det badet. Hun var en engel.

To dager etter dde min far.
Min bror kysset han.
Jeg torde ikke engang se hans vei.

Jeg husker s mange historier fra et hvert av byggene p St.Olavs hospital i Trondheim. Det nye sykehuset inneholder allerede s mange minner. S mye av meg.

En katalog av historier.
Historier som jeg skulle nske at jeg slapp huske. Men ogs historier om hp, historier om latter.
Historier om en kamp. Hstorier om mot.

De kommer alle tilbake. Til meg. Minnene. Nr jeg ligger der p den harde plastsengen, med en nl inn i min arm, varm i hele kroppen.

For hvor mange ganger ble ikke min far kjrt inn i disse maskinene? Hvor mange ganger ventet ikke han p en etterflgende samtale med en lege? Samtalene som sjeldent var like hyggelige som mine samtaler med doktor Cappelen er. For en helt min far var.

Jeg hper at trene mine ikke vil gjre dagens CT bilder uskrarpe.

THAT `70s SHOW, WEEK 12/52.






I love, love, L O V E denne beige dressen som jeg fant p Fretex for et par r siden.
Kari-en min mtte sy ut buksen, og n kan jeg endelig ha den p. Den glir rett inn i sesongens motebilde som er sterkt preget av 70-tallet. Det er ikke slikt at klarer flge med (motebildet, alts), men denne gangen flte jeg meg faktisk ganske s update. P rene har jeg min grandtante Dilas 70-talls redobber og p fttene brune pumps fra Charles Jourdan.
Dressen viste seg til fungere perfekt som utstillingspningsdress, men mer om dette siden.

Odjelo iz 70-tih, Dijanine nausnice iz 60-tih, i Charles Jourdan cipalice iz 80-tih. Funkcionisalo je super za otvorenje vazne izlozbe.

THAT FEELING.

Nr man fr hele 48 timer med to bestevenner, som kjenner en inn og ut, kanskje, til og med, litt bedre enn en kjenner seg selv. Og nr maten er god, og vinen glir ned, og samtaleemne boksen er utmmelig. Nr man m tvinge seg selv i seng, for man har ansvar for barn som kommer til st opp tidlig neste morgen, men s viser det seg at man hadde ingenting bekymre seg for, for disse barna, de gr like godt overens som mdrene gjr. Ja, alts.. that feeling.







Jeg har hatt en nydelig helg med to jenter som jeg har kjent lenge. Veldig lenge, faktisk. Hun ene kom til det grnne huset fra Oslo, den andre kom fra den andre siden av byen. Og s hadde vi en sleepover party. Dagen etter ble det frokost p Alma Mater, og det ble en ny sleepover, denne gangen i Blomsterbyen, med alle barna. N har den ene reist, og den andre rydder sikkert huset etter en helg med fullt hus. Og jeg sitter her litt tom.


Plutselig savner jeg Geir, min mann.
Og s tenker jeg p solformrkelsen. Den jeg ikke fikk se. Og hvor lenge det er til neste gang solen skal dekkes av mnen.
Og jeg tenker p min far. Som jeg aldri kommer til se igjen.
Hvorfor er det slik at etter slike helger, kommer tomheten og sorgen?
Er det bare et tegn p at vi lever?

Sa dvije najbolje prijateljice. Cijelih 48 sati. Luksuz.

FRIDAY!

I dag fr jeg jeg overnattingsbesk av to av mine aller, aller, aller beste venner.
Boblevann og blomster er kjpt inn, bord p Una er reservert og jeg gleder meg vilt!
Min kjre mamma passer Una mens Geir svinger seg i Paris, og jeg svinger meg med Tuva og Kari. Hvor snillt er ikke det?

For feire bra damer, her er tre fredags linker:

En rrende filmsnutt fra feiringen av 8.mars i Sarajevo, krigsret 1993.

Woman in Architecture. Faktaopplysninger.

Selv kjendiser er feminister. S klart!


When we were kids. 1998.

Veceras moje naj, naj, najbolje prijateljice dolaze na sleepover party. Jedva cekam!

(ALMOST) DRESS OF A WEEK, 9/52

Uke 9 forble ikke kjolels, men kjolestuntet ble ikke dokumenter.
De to skjrtdagene derimot ble det.
Det svarte skjrtet fra Pull&Bear bruker jeg hele tiden!



Nr jeg skal pynte meg litt ekstra til jobb, har jeg p Jenny Skavlans krage.
Den er kjempe fin til min favoritt mrkebl genseren.



Skjrtet fungerer utmerket til en russisk opera kveld.
Ogs denne gangen med en krage over en Cubus-bluse. Fra H&M.

ALMOST THERE.



h for en sndag det har vrt.
Bl himmel, solskinnet som speilet seg i vannet, tusenvis av skjell plukke med hjem, en blid liten frken som gikk rundt med kamera og dokumenterte, og masse hopp og sprett. Og hurra for vren!






















































ysand, sndag 15.03.2015

Ova nedjelja je bila fantasticna! Koliko samo svjetlost znaci!

DRESS, WEEK 10/52.



N skjer det!
Solen skinner, dagene er lengre og jeg kan lukte vren i lufta.
Og det lukter godt, dere!

Emma Sundt har et vropprr p bloggen sin og oppfordrer alle til male verden i farger.
En fin, fin oppfordring synes jeg.







En tidlig vr antrekk: Blomsterkjolen fra H&M, sko fra Bianco og hatt og veske fra H&M.

Dani su duzi i suncaniji.
Haljinica puna poljskog cvijeca.
Uskoro je tu.
Proljece.
Vec se osjeca u zraku.

BLUE WEEKEND GLIMPSES.





h, s mye lettere alt i livet kjennes nr solen skinner og man kan lage ferskpressest juice av blodappelsiner.

Zivot jeg puno laksi, kad sunce sija i narandze su slatke.

DRESS, WEEK 5/52, WTIH SOME GIRL POWER.





Dagen etter dagen, er det riktig vise fram de damene som str mitt hjerte nrmest.
Dette gjelder, frst og fremst, en liten frken, med stlvilje, klovnetendenser og lik kjole som min.
Men ogs min bestemor Beba og min mamma Selma.
Jeg er uendelig glad i disse, og alle de andre smarte, sterke og ste jentene som gjr mitt liv bra!
Takk for det!





Dragim damama, sretan 8. mart!

FRIDAY.

h dere, jeg har akkurat kommet hjem fra Tsjaikovskijs Eugin Onegin. P russisk.
For en fantastisk opplevelse!

Flere ting merke seg p denne fredagen:

Kjoler p The white Pepper, og s disse p H&M.

Kjoler for sm jenter designet av Margherita Missoni.

Lilli p besk,deter fantastisk p en fredag.

Jentene som kler seg ut og danser.

Alt var bedre fr?

VelkommenSyria.Skriv under! N!

Hadja Tajiks penhjertige innlegg.Flott dame!

glede seg til 8.mars. Husk det er p sndag, folkens!

Una sine tegninger!




Nesto fino ovog petka:

Tsjaikovski opera sa mamom i Bebom- Rani 8.martni poklon

Lilli u posjeti, i puno plesa

Proljetne haljinice i 15 stepeni u zraku

Unini crtezi

DRESS, WEEK 6/52.



En gang i tiden, nr jeg var yngre, hadde jeg skikkelig slyfedilla. Jeg hadde glemt slyfene litt, men kom p min gamle kjrlighet nr jeg fikk p meg denne fine kjolen fra Zara.
P fttene har jeg den utrolig behagelige nyttrsgaven fra min mamma, ballerina sko fra et spansk merke som heter Wonders. S gode g i.





Zaboravila sam koliko sam volila mashnice, pa me ova haljinica iz Zare posjetila na to.
Savrseno pase uz najudobniji novogodnisnji poklon od moje mame, spanske baletanke.

THE MARCH LIST.

  1. Bli bedre kjent med flere i klassen til Una
  2. Dra til Voll grd
  3. Lne Hvordan Mulvarpen fikk seg bukser- for skuespillerinnen
  4. G over fra Lveunge til Leselve bkene
  5. HreSerialp poscast
  6. Se p House of Cards med min mann
  7. Dra p date
  8. Invitere venninner til lunsj ute i Midtbyen
  9. Overnatte p hotell- Tuva kommer i slutten av mars
  10. Vrrengjringen- Begynne med "ting detox"
  11. Bake knekkebrd
  12. Begynne med juice, n som jeg arvet en juicemaskin
  13. Lage granola
  14. F resultatene p matintoleransetesten jeg tok
  15. Se en Oscarnominert film- Birdman str verst p lista
  16. Kjpe bker p Mammutsalg
  17. G med kjole- Ofte, men minst en gang i uken
  18. Hre p Radka Toneff- n som platespilleren virker
  19. Sende pakker i posten; flere fine venner har hatt bursdag
  20. Jobbe med et spennende skriveprosjekt...

Veldig inspirert av Listebloggen, og hennes vinterliste, her kommer min marsliste. Utrolig ambisist ha 20 ml i en hverdag som nesten ikke gr opp, men det str, stortsett, bare hyggelige ting p den lista, s det burde vrt greit.

Jeg lurer p om du vet om:
Gode juice oppkrifter
Flere filmer jeg br se
Tips til kvitte seg med alt det overfldige vi omgir oss med
Og om Rica Nidelven fortsatt har den gode frokosten sin?

AMONGST THE QUIET THINGS AND ALL THESE EMPTY STREETS I FOUND A WAY TO REAPPEAR.



I dag skulle min pappa blitt 66 r.

Jeg hadde nok holdt meg vken til klokken slo 12 i gr natt, for prve vre den frste som sender han gratulasjons sms. Jeg hadde tapt for min mor, som allerede hadde rukket gi han gratulasjons kyss.Om morgenen ville jeg ringt, sunget og vi ville ledd. Vi hadde lagt planer; Middag p Credo, eller skal mamma lage noe?
Bare Una er med, s kan det vre hvor og hva som helst, ville han sagt.

I et annen historie, en alternativ en, snn som denne, ville han ikke ha vrt syk.
Han hadde vrt seg selv.
Sterk. Energisk. Morsom.
Og nr vi endelig fikk mte han, ville jeg gitt han et klem. Hardt. Langt.
Det ville ikke vrt noe vemodig ved den klemmen, slik det ofte var med klemmene mellom oss. I de rene jeg visste han var alvorlig syk, var enhver en klem en pminnelse p at jeg er en klem nrmere til miste han.

I en helt annen historie, et annet liv, hadde vi kanskje aldri rmt fra Sarajevo. Hvordan hadde bursdagen hans sett ut da, i byen han elsket s hyt? Det blir for vanskelig forestille seg.

Jeg har ingen reele alternativer. Intet annet liv.

Fakta er:
Han var syk og klemmene mellom oss var vemodige, men ogs fulle av kjrlighet.
Uerstattelige, kanskje fordi vi visste det vi visste.

Han hadde blitt 66 i dag.
Han er ikke her.

Una er her.
Han ble s vidt kjent med henne, men elsket henne med hele sitt hjerte.
Hun var to r nr han dde.

Hun kan fortsatt si at hun savner han, selv om jeg vet at hun ikke husker han.
Av og til, mister jeg ogs minnene.
Det skremmer meg.



Men dette er ogs fakta:
Nr Una sover, sover hun alltid p siden, med begge hendene under ansiktet sitt.
Akkurat slik som han gjorde.



Danas bi moj tajo napunio 66 godina.

U nekom drugom filmu, sa drugim scenarijom, u nekom drugom zivotu, sada bi se radovala da ga, poslje posla, sretnem, poljubim, stisnem jako, jako, jako i cestitam mu. Njegov dan.
Kad bi mogla da biram, u tom alternativnom filmu, bolest ne bi postojala.
Onda bi svaki poljubac izmedju nas bio protkan srecom.
Jer kad je bolest prisutna, kao sto se to desilo nama, svaki poljubac sadrzao je u sebi i trunku tugu.
Znali smo da je svaki bio jedan blize rastanku.

A zamisli tek ovaj ludi alternativni scenario: rat se ne dogodi, i tata svoj rodjendan slavi u svom voljenom gradu Sarajevu. Tolika fikcija, da je tesko i za zamisliti.

Svi ti poljubci, sva ljubav izmedju nas, nezamjenjiva je. Iako protkan tugom, svaki je toliko iskren. Mozda bas zbog onog sto smo znali. Ali pak, sto je on bio onaj sto je bio.

Nikakva alternativa ne postoji.
Nema scentarija broj dva, nekog drugog filma, drugih zivota.

Moj tata danas bi napunio 66.
Moj tata danas nije sa nama.
Nedostaje mi do boli.

Una je tu.
I spava na isti nacin kao on, okrenuta na stranu, sa rukicama ispod glave.
Da me podsjeti, kad zaboravim.

To je moja alternativa.

Amongst the quiet things
And all these empty streets
I found a way, I found a way
To reappear...

DRESS, WEEK 8/52.



Denne kjolen minner meg om min pappa.
Jeg fikk den av han.
Jeg hadde den p meg i hans begravelse.

Siri Nilsen og hennes ord minner meg om overleve for fire r siden.

I gr var jeg p hennes konsert i min Lanvin kjole.





Haljina koja me podjeca na mog tatu.
Za koncert pjevacice cija me svaka rijec podsjeca na mog tatu.
Lanvin haljina za Siri Nilsen koncert.

PARQUE GARCIA SANABRIA













I hjertet av Santa Cruz oppdaget vi en nydelig grnn oase, anlagt i 1926 og med det klingende navnet Parque Garcia Sanabria. Det fltes som oppdage en skikkelig skatt, s vi dro p skattejakt.











Vi bde fant frosk, og vi kysset en.
Prinsen, han kom ikke, men vi hadde en nydelig dag ut i det grnne.
Hvis du er i Santa Cruz, anbefaler jeg at du tar deg en tur dit.
















U Santa Cruzu, otkrili smo jednu pravu zelenu oasu, park Garcia Sanabria.
Nasli zabce, cak i poljubili jednog, ali princ se nije pojavio.
Bez obzira na to, dan vani u zelenilu bio je divan.

nadja

nadja

36, Trondheim

Hei og velkommen til vr lille blogg! Vi er en liten familie p tre, og frken Una p 4 r styrer vrt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er ogs veldig st. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits