mars 2014

MONDAY.


En ny uke og Una organiserer igjen...

Jeg vet at jeg gjentar meg selv, men tiden alts: Den strekker ikke til.
Det har vrt gode dager, lyse dager, og det skjer uhyre mye spennende p flere fronter.

Den siste uken har jeg jobbet masse med gjre Ravnkloa, Trondheims svar p Bergens fisketorg, til et bedre sted vre. Veien er lang, men vi er igang. Du kan se forslagene p hvordan det kan komme til se ut i fremtiden her. Eller stemme frem din favoritt her. Eventuelt kan du legge igjen en liten kommetnar og fortelle meg hvem er din favoritt.

Den siste uken har jeg blitt mildt sagt sjokkert over artikkelen i DN om hvor mye fotballgutta tjener. Noe er galt i verden. De tjener altfor, altfor mye. Geir har stttet galskapen og tatt med Una p tippeligas pningskamp, mellom Rosenborg og Viking, hvor Una endte opp med heie p Viking. P Lerkendal. Snn kan det g, nr man er egen som hun er.

Den siste uken har jeg flt akutt behov kose masse med Una. Hun har ikke vrt i topp form, s det har vrt fint kunne gjre litt ekstra stas p henne. Alt dette i mellom sykt mye jobb, s det er bra hun har en bestemor som stiller og steller p hyt niv.

Vi har, s og si, knekt lesekoden, selv om hun fortsatt kan bli utlmodig og prve gjette seg frem til et ord eller to. Dette skjedde ved hjelp av Lveungen bkene vi lnte fraBibilioteket. Jeg anbefaler de p det varmeste. Una synes at de er kjempe morsomme og setningene er akkurat korte nok til at hun holder konsentrasjonen oppe.

Jeg anbefaler dere ogs se filmen om Patti Smith, Dream of Life. Ny d e l i g.

En anbefaling jeg selv fikk som jeg selv fikk, og som jeg likte var hre p Agnes Obel. S fint, og helt uforstelig at det har gtt meg hus forbi.

Vi har forresten den siste uken ogs bestemt oss at en annen ting i vre liv er forbi, nemlig den store bokhyllen vr skal bort.
S vi har satt igang et prosjekt.
Planen er gjre ferdig prosjektet denne uken.
I tillegg til lese mer.
Ogkose mer.

Hva er dine planer?

P.S. Jeg har siden jeg skrev dette, klart f tett-tett hals og 39,5 i feber. Ikke bra, s n tar jeg kvelden. Og jeg tar gjerne imot tips om hva som funker for bli kvitt forkjlelsen.



PORTRAIT OF A CHILD 11/52.



I uken 11 kom vinteren tilbake.
Noen var glade, andre var mindre glade.
Snmannen i hagen var i alle fall fornyd.

P.S. Forresten, har dere sett Frost?

U 11. sedmici zima nam se vratila.
Neki su joj se radovali.
A neki ne.
Snjesko Bijelic u nasem vrtu, bar je izgledao zadovoljno.

FLAMENCO DRESS AND SEASHELL.



Sndagssyssel.

P med flamenco kjolen og blomst i hret.
Frem med skjellene.
Sorter.

Men nei, vent litt, p med finskoene ogs.
Fortsett sortere.

Vi har en fin jente som liker pynte seg, og som liker organisere og sortere.







Nedeljna zabava.
Sortiranje skoljkica.
U flamenco haljinici. I lakanim cipalicama.

Imamo jednu curicu, sto voli da se sredjuje i sto voli da sredjuje i uredjuje.

RROS.































En helg i februartilbrakte vi p Rros.

Der serverte Maren gode frokoster, og introduserte Nils for oss.
Vi hilste ogs p ystein for frste gang, ogp Eon igjen.
Vi luktet bl og var mette p sveler etter magiske timer i bakgrder under Rrosmartnan.
Og vi kjrte med reinsdyr rundt tjernet!

Tusen takk for oss, Rros.

Jedan egzotican vikend u snjeznom Rrosu. 

THIS IS WHAT IM THINKING OF, AND I NEED YOUR HELP.







Tenker litt p dette....
Ganske mye faktisk. Innimellom alt annet.
Sist jeg gikk for det, s det snn her ut.

Hva tenker du?
Ja? Eller nei?






READY OR NOT?

FRIENDS.


Vi har vrt s heldige den siste tiden og hatt masse besk av mennesker vi elsker over alt p jorden.
For det er lite som slr kvalitetstid med noen av vre absolutt beste venner.

Frst kom min bestemor, og Unas oldemor, Beba p overnattingsbesk. Vi dro til Sponhuset og spiste vafler, og alle jentene vknet sammen i den store sengen morgenen etter. S koselig!





Og s fikk vi celebert besk fra Sveits. Ninsen ankom endelig til Trondheim rett fra Lutry med sine to sjarmtroll. De er virkelig til spise opp. Tffe, kule Oda er om mulig enda mer rampete enn sin mor, og Oskar er nydelig. Det var s kjekt for Una ha to sm besk og enda kjekkere for mor ha en stor p besk. Det ble mye vin og mye prat, i god, gammel og s kjent stil.





Bare noen dager etter at Nins og barna dro, kom gulljenta Tuva, og gullchampisen mtte selvflgelig sprettes for feire dette! Jentene dollet seg opp og lakkerte negler, vi turnet, spiste veldig god mat, gikk oss en tur i solen i Tusselypa og fikk slappet skikkelig av. Kvalitetstid med stor K.


Unas venninne Anna har ogs vrt masse p besk i det siste. Ikke bare p hjemmebesk, vi dro nemlig p kino for se p Tingeling. Stor suksess!



Og sist men ikke minst, kom Siri, Lars og Olai p besk og endelig var vi i balanse: Tre gutter, vi regner selvflgelig med Ledenko, og tre jenter henslengt i den store sofaen. Skikkelig bra sndagssyssel.



Tuuuuusen takk for besk alle sammen! (Og tusen takk for den fine monstertegningen som henger p vr kjleskap, Nina og Oskar!)
Og n, n er jeg i Oslo og lper mellom alle vennene mine. Beste treningen min sjel kan f.

Mart jeg bio veliki mjesec za posjete. Velikih i malih. Mladih i starih.

PORTRAIT OF A CHILD, 10/52.



Her er Una, p toppen av Vttakammen, s stolt, s stolt.
Forrige sndag gikk vi en tur. Vi brukte altfor lang tid, det var srpevr og vi ble vte bde p beina og p hodet, slik at alle uteklrene ble kjrt p full guffe i vaskemaskinen med en gang vi kom hjem.
Men fy, s godt det gjorde! Det komme seg ut. komme seg til toppen.
Vi m gjre det oftere.

Na vrhu planine. Mokra, prljava, malo smrznuta, i dosta umorna, ali tako ponosna.

THE DREAM OF SPRING SUDDENLY GOT BURIED UNDER THE SNOW.



Hei dere!
Forrige ukers tulipaner har visnet og snen har dekt byens tak og gater.
Vren synes langt vekke n. Men Una jubler. Hun bygger snkvinne og snlykt og aker ned bakken.
Og nr Una jubler, kan ikke jeg vre sur.

I tillegg s gr det rykter om sol i Oslo og dit skal jeg jo alledere p onsdag s kanskje jeg ikke har noe klage over.

Ellers er planene for uken:
Jobbe masse, dette blir en spennende uke
Forberede en viktig forelesning ( Jeggruer meg alltid til forelse)
Ta igjen tapt tid med Geir ( h som jeg savnet han)
Fortsette med 28 days of pilates ( Det gr ikke hver dag, men noen dager gr det)
Ta med Una og Anna p kino for se p Tingeling
Overnatte hos tre fine venninner p tre dager
Ta en kaffpause med enda flere fine venner
Se to utstillinger i Oslo som jeg har gledet meg masse til ( Helst med denne dama)
F VIP besk p sndag
Finne ut nr Ledenko br kastreres

Hva er dine planer for uken 10?



Snjeg jeg prekrio ulice, trgove i krovove, ostaviograd bijel i sahranio nase snove o proljecu.
Ali Una se raduje, pravi snjeska bijelica i sanka se do obdanista, a onda ni ja ne mogu da budem tuzna, ne, kad je ona tako sretna.

Uostalom za par dana idem u Oslo, a tamo je, prica se, najavljeno suncano vrijeme.



LIEBSTER BLOG AWARD.

Jeg har ftt en bloggpris fra selveste Carina p Sandaker.
Carina er en av mine absolutt favoritt bloggere, s jeg ble veldig lykkelig og, ikke minst, ydmyk over ha ftt en slik en fin omtale fra henne.

Her er sprsmlene jeg ble stilt:

1.Hvorfor startet du blogg og har den blitt slik du trodde den skulle? Evt hva ble annerledes?



Jeg var s sent ute med , i det hele tatt, vite hva en blogg er.
Jeg husker at jeg ble introdusert for Sigrid aka Siggelicious og at jeg ble kjempe fascinert. Gjennom henne begynte jeg forst at det eksisterte en hel verden der ute i det store nettuniverset. Lite viste jeg at jeg skulle bli en del av denne.

Men s ble Una fdt, og der sto jeg med et barn som opptok hele meg og mine hverdager, men ogs litt alene. Jeg kunne jo selvflgelig ha lrt meg bake i permisjonen, men jeg syntes at det var artigere dele den fantastiske tiden og Unas utvikling.
Hvert smil opplevdes som et under, og det var s godt vite at Unas besteforeldre og at mine bestevenner kunne ta en del i disse sm mirakler som fylte mine dager. Og at de kunne bli kjent med denkuleste jenten jeg vet om.

Jeg er, den dag idag, s glad for at vi har det digitale albumet se tilbake i, jeg kan for eksempel finne ut nr hun begynte sitte p pappa Gs skuldre, og smile siden hun fortsatt gjr det.

Eller drmme meg vekk tilreisemlene vre, og nske atnoen skulle kidnappe meg.



Til begynne med var bloggen ment til vre en intern greie, men etterhvert s vokste den seg strre i den forstand at jeg har mtt noen veldig fine mennesker gjennom den.Mennesker jeg setter stor pris p.
Selv om man i en blogg leverer en liten del av sitt liv, vet man alikevel nok til vite at man bokstavelig talt er p nett.

Det var kanskje den strste overraskelsen med bloggingen, og den fineste.
Og jeg har flere p blogglisten min, som jeg har til gode til treffe.


Wanja og jeg. Oktober 2010.

Min pappa ble syk. Og han var syk lenge.
Nr sykdommen ble for ille, ble bloggen mitt fristed. En fin ting, en fin opplevelse om dagen, en setning, et bilde, dokumentasjon av at livet ikke var bare vondt.


Una og dedo. Hnd i hnd.

Men s dde min far. Og bloggen ble enda viktigere.
For kunne skrive ned det jeg var redd for glemme.
Jeg kunne skrive ned i stedet for si hyt. Jeg kunne skrive om sorgen uten fle at jeg belastet omverden med den.

Men bloggverden var s omtenksom og snill, og de kommentarene som er kommet fra folk jeg aldri har mtt, har reddet meg og min forstand mange ganger.Det at folk er innom og legger sm spor etter seg, er s koselig og betyr masse, spesielt nr jeg skriverom ting som er vanskelig skrive om. Tusen, tusen, tusen takk for det.
Og det at disse kommentarene skulle bety s masse, var kanskje litt overraskende for meg.


Min pappa og jeg.

2.Hva gjr du for hente deg inn nr du mister kontrollen og helst vil gi opp/flykte/spise en diger boks iskrem?
h for et vanskelig sprsml.
Jeg lper ikke, selv om jeg ser for meg at det m vre en fantastisk mte nulle ut tankene p.
Vanligvis setter jeg p musikk. Hyt. Jeg kan skrike eller grte for f det ut. ( Jeg er en av de som tror p at det overhodet ikke er sunt holde ting inne)
Noen ganger kan jeg kaste ting p gulvet. Akkurat dette har en fantastisk helende virkning p meg.
Nr jeg er mer sivilisert, kan jeg prve f det p avstand; bestille sushi, ta meg et glass vin, snakke med min mann.
Jeg trstespiser ikke is, men det kan hende en sjokolade fr lide hvis vi har en i skapet.


Utsikten vr.

3. Hva er din hemmelige drm?
Min, ikke s, hemmelige drm er dra til New York. Jeg fikk et lfte om bli tatt med dit, i 30 rs gave, og lftet er enn ikke blitt innfridd.

Min ordentlig hemmelige drm er kunne synge.
Det kommer ikke til skje.
Jeg eier ikke sangstemme, men kan se hele opptreden min for meg, og jeg bde synger bra og ser bra og sensuell ut.

4. Pleier du fortelle folk at du blogger?



Tja...
Jeg pleier ikke skjule det.
Men det er ikke det frste jeg sier.
Vanligvis er det Geir som forteller det til folk uten videre.
Jeg har faktisk sagt det p et jobbintervjuet.
Og jeg fikk jobben, til tross for at jeg er 34 r gammel blogger.


5. Hvor lenge har du fulgt bloggen min/flger du bloggen min?
Jeg husker ikke nr jeg oppdaget deg, Carina, men jeg er fryktelig glad for at jeg gjorde det.

Du er en av de unike stemmene, du har et sprk som i all sin enkelhet rrer ved noe dypt, dypt i meg.
Dine ord vekker flelser i meg, flelser jeg kjenner s altfor godt uten at jeg selv har ftt satt ord p de.

Du rusker opp i fordommene, du fr meg til rdme og til nikke. Veldig ofte fr du meg til grte, for du er s flink til beskrive kjrlighet uten at det i det minste blir kleint.

Du er uten tvil en av mine absolutt favoritt blog getaways, og hver gang jeg oppdager at en ny post er kommet, blir jeg s glad.
For du er kort og godt (som tekstene dine) fantastisk med ord.

Og jeg har p flelsen at du er fantastisk ellers, s du er en av de p blogglisten min som jeg har planer om mte i det virkelig livet.
Jeg liker deg.


6. Hva er ditt bloggnavns opprinnelse?
Hva skal man liksom kalle en blogg?- ble sprsmlet Geir fikk servert en januar kveld nr jeg bestemte meg med starte med det her.
Og etter litt grubling, kom vi p det geniale navnet: UNA.DOS.TRES.
Det lille underet som var skyldig i bloggdebuten heter, dersom du ikke viste det, Una.

Og jeg m innrmme at jeg er ganske fornyd med bloggnavnet.


Her har du oss: Una og dos og tres. foto:Wanja.

7. Er menn sexy med hr under armene, er kvinner det?
Ja, jeg antar det. Har aldri grublet s mye over dette. Jeg tror ikke at opplevelsen av seksualitet henger s mye sammen med hr eller ikke hr, under armene.


Muligens med hr under armene. August 2010.

8. Hvordan vil dine venner beskrive deg? Tror du det er annerledes enn slik bloggleserne dine vil beskrive deg?



Jeg hper at DE vil beskrive meg som en lojal venn, en som de aldri tviler p, en som er god til lytte og gi rd uten overkjre de. ( Kan hende jeg overkjrer, noen ganger, men det er bare nr jeg blir engasjert.). De vil beskrive meg som diplomatisk, litt spekulativ, veldig pratsom. Blid?
De vil beskrive meg som irriterende, notorisk sen...allltid.
Litt vinglete, og at jeg har vanskeligheter med bestemme meg.
Har jeg rett?



Jeg ogs lurer veldig p hvordan blogglesere ville ha beskrevet meg.
Kanskje noen vil hjelpe meg finne det ut?

9. Anbefal meg en by og hva jeg br gjre der.


November 2009.

Buenos Aires. Uten tvil. Bare leve helt vanlig og digge det.
Ellers er Paris alltid en god ide. Man kan late som om man er med i en fransk film.
Og Stromboli. Dersom man virkelig er ute etter en spesiell opplevelse.

P.S. Du skjnner hvorfor mine venner ville beskrevet meg som ubestemmelig...


10.Fortell meg noe jeg ikke vet!
Jeg kommer til Oslo i neste uke, kanskje vi kan ta en kaffe, Carina?


Og s skal staffetpinnen videre.
For ta reglene frst, s og si, klipt og limt fra Carina: Du som takker ja, skal lenke til meg og lime bloggikonet p din side. S kan du svare p mine sprsml og om du vil, sende de videre til utvalgte bloggere. Velg ut et knippe bloggere du synes fortjener en pris (ikke velg de "store"bloggene) Til slutt m du legge igjen en melding hos den utvalgte bloggeren.

Teak tray weekdays, er bloggen til kunstneren Lena og hennes Knut. Sammen har de utrolig god smak og to veldig fine gutter. Jeg liker alt ved bloggen deres, som er rlig, fin og kul. I vinter bodde de i Berlin og reiseskildringene derifra, br du f med deg. Jeg har mtt Lena tidligere, og jeg gleder meg veldig mte henne igjen.

Ting som gjr en glad er en blogg som gjr meg glad.
Ingvild skriver fint, hun tar finfine bilder, hun har Bergens fineste lille jente, jeg tror, rett og slett, at Ingvild er et like fint menneske som bloggen hennes er.
(Og, i tillegg, er hun flink sy.)

Ekstremt bra, utrolig fint er en grnn favoritt. Hanne er blitt mamma n, og ble, om mulig, enda kulere med kul p magen. Og s har hun annonsert at hun vil blogge mere i tiden fremover, s det er all grunn til klikke seg inn p denne ekstremt bra, utrolig fine (og kloke) bloggen.

Hege har en fotoblogg. Bildene hennes sier Meirenntusenord. Men foruten bildene er Hege ogs flink med ord. Og hennes kommentarer har vrt s viktige for meg, for hun vet desverre ogs nok om sorgen. De har gjort at jeg har flt meg mindre alene.


Listebloggen, er en helt ny og genial oppdagelse.
Jeg digger lese denne damas lister. De er morsomme. Og nyttige.
Takk for inspirasjon for begynne med lister igjen!


June skriver vakkert.
Om sorgen. Livet. Og altdet i mellom.
Bloggen hennes heterDagen i dag er er morgendagen du drmte om i gr.


Et dryss kanel
, er s st, s st.
Hun sier selv at hun er som oftest ifrt et smil, alltid et skjrt eller en kjole og at hun synger for seg selv.Jeg tror henne, og fr lyst til synge med.


Kanskje i morgen?Mest fordi jeg misunnelig p Inger sin tur ( Inger sine turer) til New York.
Neida, det er mange flere grunner til at jeg liker denne bloggen her. Dama kan synge, hun liker reise og har en kjreste som heter det samme som min.
Bra dame, med andre ord!

Og sprsmlene dere fr er:
1.Hvorfor startet du blogg og har den blitt slik du trodde den skulle? Evt hva ble annerledes?
2.Hva gjr du for hente deg inn nr du mister kontrollen og helst vil gi opp/flykte/spise en diger boks iskrem?
3. Hva er din hemmelige drm?
4. Pleier du fortelle folk at du blogger?
5. Hvor lenge har du fulgt bloggen min/flger du bloggen min og hva liker du med den?
6. Hva er ditt bloggnavns opprinnelse?
7. Hvilken er din favoritt film? Favoritt sang? Og favoritt bok? (hurra for tre-sprsml-i-ett)
8. Hvordan vil dine venner beskrive deg? Tror du det er annerledes enn slik bloggleserne dine vil beskrive deg?
9. Anbefal meg en by og hva jeg br gjre der.
10.Fortell meg noe jeg ikke vet!

Jeg gleder meg lese svarene deres!




SANTA BABY.





Av og til kan jeg kjenne at jeg ikke er helt i kontakt med meg selv.
Utfordringene p jobb, savn, tidsklemma, en unge som fortsatt kan f trassanfall uten advarsel p forhnd, forventningene som andre eller jeg selv legger p meg,stress, flelse av ikke strekke til og nakkemuskler som er umulige strekke ut.
Samtidig som man holder masken og smiler fint. Samtidig som man spiller en rolle. En rolle som til tider er s avvikende fra kaoset i meg, at den kan vre vanskelig spille.
Slik er det.
Av og til.
Men med mine nrmeste, da slipper jeg masken ned. De fr se trer. Jeg kan sette ord p frustrasjon eller flelsene fr de vokser seg altfor store. Jeg kan vre urimelig (ogs), og samtidig ikke bli dmt.
Og de fr meg til fle meg elsket, til fle en enorm nrhet. De fr meg til le.

Disse totalt tullete julebilder legges ut i anledning SAVNER-DEG-MIN-KJRE.
Geir er i Bukuresti frem til lrdagen, og dagene er litt mindre morsomme uten han.
Heldigvis har vi nana og Beba som stepper inn, steller for oss og underholder oss.
Una og jeg er noen virkelig heldige jenter.

P.S. Ja, s var det antrekket... Geir utkledd som fjsnisse p Lyning. Jeg har p meg skinnskjrt, prikkete strmper og Ingunn sin hvite trye. (Slik blir juleantrekket nr man forveksler kofferter og finstasen forblir p Flesland.)


Geir je u Bukurestu, i vec nam nedostaje. Dani su manje zabavni bez njega.
Lude slikice su snimljene na bozicnu vece, kad je Geir bio Djeda Mraz za djecu sa imanja. Santa baby.

PORTRAIT OF A CHILD, 9/52.



Tradisjon tro, ble slutten av februar markert med aldri s liten dyrenes karneval i barnehagen.
Vi var innom bde en sommerfugl og en ulv, men havnet til slutt p det gode, gamle, trygge valget. En hvit kanin. Som flere andre ste sm.

Karneval u obdanistu, i nakon mnogo razmisljanja ( i leptir i vuk, bili su alternativa) odlucili smo se da budemo jedan mali zeko. Kao i prosle godine.

A PHOTO AN HOUR, FEBRUARY 22TH.

Fine Astrid inspirerte meg til kjre ett foto i timen igjen.
Det ble selvflgelig flere enn ett, og jeg er s glad for det.







Jeg vknet sent i Maren sitt store soverom, med utsikt til Europa og sommerlige prikkete kjoler.
Jeg brukte litt tid til friske opp mine geografi kunnskaper.
Bde solen som skinte gjennom vinduene og tulipanene vitnet om at vren snart er her.
Resten av gjengen var p kjkkenet og pnsket p noe.
Men ikke Una og lven. De lekte i stuen.








Nils og Maren, aka kjkkengjengen, serverte verdens beste frokost.
Jeg sto p en stol og instagrammet det hele fra oven. Og s satte jeg meg ned og nt det.
Alle fikk hashtagge bildet med akkurat den hashtaggen de ville.
Fr Una og lven satte seg foran en skjerm, og de voksne foran en annen.
Marit Bjrgen vant og jeg grt.








Vi var sent ute.
Vi skyldte p Marit Bjrgen.
Og s sa vi farvel til Nils og Maren, og beveget oss mot tivoli. (Og s kalt for Stromboli.)
Der kjrte jentene biler. og der hadde de et dragetog som var veldig populr.
Litt skummel, men mest gy.








Da vi hadde brukt all energien og pengene p tivoli, ble vi invitert til en utrolig hyggelig bakgrd.
Der ventet Eirin, Erik og Eon med bl og plser.
Og sn til lage snengler i.
Men mest stas av alt, var nok f leke med Eon igjen.







Siden dette var vr siste dag, mtte vi f med oss litt til av den magiske martna stemningen.
S vi tok farvel med Eon, og kom oss ut i gatene.
Rros er ganske fin, kan man jeg trygt si.







Bakgrdene var min favoritt.
Der ble det sunget, man kunne spise fleskpannekake (eventuelt ta en uten flesk), drikke kaffe fra blet, se p hestene.
Jeg var lykkelig.Det var Una ogs.
P Apotekergrden hadde de et lykkehjul, og Una vant en sauebjelle.
Jeg s for meg at alle togpassasjerene p vrt tog kom til vre veldig glade for det.
(Vi klarte heldigvis gjemme bjella unna, fr vi satte oss p toget)








For snart mtte vi rusle ned Pippigaten til vr egen Pippi-Maren.
Si farvel til alle sm tingene i det fine hjemmet hennes vi hadde klart rote ut av skapene og hyllene.
Pakke koffertene. Ta med lven.
Og bevege oss hjemover.


*





P vei mot toget s vi standen som vant prisen for rets beste stand, nemlig det lille rde huset med smultringer.
Vi kjpte ingen, men vi tok med oss brente mandler og god laks hjemover.
Vi gav Maren og Nils en klem, fant vrt tog og vinket farvel til Rros.



Nr vi og lven ankom byen, hadde dagen blitt til natten.
Men det gjorde ingenting, for vi var s glade og uthvilte og det var tross alt bare lrdag, s vi kunne sove lenge i morgen ogs.

Subota u Rrosu.
Od budjenja sa pogledom na kartu Evrope, do super dorucka uz norveske olimpiske medalje, ringispila i zmajeva, igranja u snjegu, i suncanog popodneva. Pa do puta kuci, u vozu, sa jednim lavom.

FRIDAY.

Hei dere, det er fredag. Hurra for det.
Forrige uke hadde vi besk av noen av de beste vennene vi har. Denne har vi bare vrt oss, og dette likte jeg spesielt godt i uken som var:

Jeg gjenoppdagetNouvelle Vague.Hvordan har jeg kunnet noensinne glemme de?

Una og jeg hadde det s hyggelig p middag til Unas venninne fra barnehagen, Anna og hennes mamma Camilla. Hurra for hverdagsmiddager med venner!

Jeg fikk endelig tid til ordentlig se p alle forslagene til minnestedet for 22. juli. Og jeg fikk settNasjonalgallerietom samme tema.
Vinnerforslaget stakk i hjertet, og sret ble nesten for dypt. Hva synes dere?

Det som ogs stakk i hjertet var denne lille filmen her. Den vekket en del minner i meg, pnet en del gamle sr. Men du br absolutt se den, den tar bare1 minutt og 34 sekunder.

Jeg fikk med meg Oscar gallaen. (I alle fall kjolene.) Jeg elsket blideLupita Nyong, som var nydelig i den lysebl prinsesse kjole fra Prada. Liker den dama der, spesielt etter ha hrt hennes tale her.

En annen dame som jeg liker, og som alltid taler og skriver klokt ,er Carina. Og hun gav meg en blog award! Lykke!
Tuuuuusen takk, gleder meg svare p sprmlene, Carina.

Apropos bra damer, husk 8.mars i morgen.
Vi ses i toget?

YOUR LOVE ALONE IS NOT ENOUGH. WHEN TIMES GET TOUGH, THEY GET TOUGH.





















Noen dager er verre enn andre. Noen dager er bare ikke bra.

Det verker i hodet, og det verker i brystet.
I hjertet.

Og jeg savner rusle gatelangs p Bol, kjenne varmen fra steinen, oppdage stadig nye smug. Jakte skygge.

Men det savne, hjelper meg lite.
Jeg tar en paracet istedet, s fr jeg hpe at morgendagen blir bedre.










Bol, sommer 2013.

Neki dani gori su od ostalih.
Kao ovaj. Danas.
Kad me boli glava, i srce.

Nadam se da ce sutra biti jedan bolji dan.

THE TRUFFLE.






Fascinerende, morsomt og veldig, veldig kult.
Spanske Ensamble studio bygger fine ting. Truffle house er en av de, men sjekk ogs de andre prosjektene deres, blant annet denne.

Et arkitekturtips fra meg til deg, p en onsdag kveld!






Spanski Ensamble studio fascinira.

PORTRAT OF A CHILD, 8/52.





Titt-tei!
Vi har vrt p fantastiske Rros og beskt fantastiske Maren, opplevd sre og spennende Rrosmartnan og spist den strste rosa sukkerspinn ever.
Whats not to like?

(Gleder meg vise dere flere bilder fra turen vr snart.*)

U sedmici broj 8, imali smo zimski raspust, i spremili se za Rros gdje smo, izmedju ostalog, nasli najvecu rozu secernu vunu. I uzivali.

HELLO MARCH.



N er det mars, dere, og den er mer enn velkommen.

Disse to frste mnedene i re har gtt s himla fort og de har vrt gode og milde mot oss.
Februar var den store vennemned, mned da vi fikk masse besk langveisfraog mned da vi dro langt p besk.
Februar var mned da jeg fikk kjenne p sorgen litt hardere enn til vanlig, mneden min pappa dde for 3 r siden.

I mars er planen finne roen hjemme.
Fortsatt skal vi omgs med de fine folkene rundt oss, som vi holder nr, men vi skal vre litt mer tilstedet i hverdagen ogs.
Vi skal kjpe blomster, vaske vinduene s lyset kan slippe inn, finne frem vrgarderoben, henge opp bilder p veggen, lese ut en bok eller to.
Se p Lesekorpset og MK-X, og ve.

Og nr, nr lyset vekker oss om morgenen og solskinnet varmer ansiktet, er det faktisk ogs lov begynne drmme om vren som er p vei.

Ha en fin mars, venner!
Har du noen spesielle planer?





Dobro dosao, mart!
Budi dobar prema nama.

PORTRAIT OF A CHILD, 7/52.



Den store innskrivingsdagen var kommet.
Omgangssyken stoppet ikke Una. Med fletter og hestekjolen, passe bleik, men modig gikk hun opp trappene p den rverdige skolen.Ventet i k. Hilste p rektor. Spurte om hun kunne bruke en bl blyant istedenfor rd, mens hun skrev Una med store bokstaver, litt p skrtt.

S til hsten skjer det. Vi har ftt en skolejente.


Blijeda, ali hrabra.
Cekala u redu, upoznala rektora, upisala svoje ime plavom olovkom (nije zelila crvenom) sa velikim slovima, malo ukoso.
U jesen, nasa curica postaje prvacic.

ABOUT THE SMALL THINGS. AND LIFE.



Nr jeg rydder Una sitt rom.
Setter p plass de sm tingene og delegger de sm fortellingene hun legger rundt seg.
Samler skjellene hun har plukket p stranden i en skl, de gull myntene, euroene, i en annen.
Mens bambien p hyllen ser p meg med de store ynene og jeg retter opp bildet av henne og hennes dedo.
Slr av lyset.

Jeg savner han slikt.
Mens jeg gjr alt dette.
I hverdager.

Nr han dde, hatet jeg fredager.
Hver og en, hele det frste ret tok nesten livet av meg.
N har tre r gtt, og fredager er blitt greie, de.
De er bare en dag i uken. Igjen.
Fredager er starten p helgen.
De siste fredagene har vrt fine.
Vi har tilbrakt de med folk vi er glade i.

Men det rydde Una sitt rom.
Samle skjellene hennes i en skl.
Rette opp bildet av de to vennene, den lille jenten og hennes bestefar, hvorav den ene ogs var min beste venn.
Vite at han aldri kommer tilbake. For ta en del i alle de sm fortellingene hun har lyst dele med han.
Det gjr vondt.
Plutselig.
Og alikevel alltid.

I morgen er det min pappas bursdag.





hits