mars 2010

GLA PÅSK!



Jeg kommer til å tilbringe fem dager uten Una for første gang i mitt liv, og jeg har på følelsen at savnet blir stort. Una skal kose seg med besta og familien på Løyning, mens jeg skal være med min pappa mens han opereres i Uppsala.

Jeg ønsker alle skyfrie dager, appelsin i solveggen, kald øl om kvelden og en velfortjent ferie!




Ååååå, Unaaaaaaa.....mamino zlato.

Prvi put bit necu biti sa Unom cijelih pet dana. Misllim da ce vrijeme jako sporo proci, i vec mi ludo nedostaje. medjutim ja znam da Una uziva sa svojim tatom i bestom, dok ja drzim fige i maminu ruku u nadi da ce tatin oporavak u Uppsali dobro proci.

POSTUPANICA

Nå på søndag hadde vi en liten familiebegiventhet hjemme hos oss.
En bosnisk familiebegiventhet.
Vi skulle feire at Una er begynt å gå. Og det feirer vi ved å la Una tråkke i salaten, hehe, i kakene. Kakene får dermed Unas fotavtrykk. I disse gode småkakene har oldemor gjemt mynter. Og de som får en kake med  mynt skylder Una en gave.
Det var en fantastisk familiesøndag og Una elsket å være midtpunktet. Og ja, hun kommer til å få mange gaver, oldemor hadde nemlig gjemt hele 7 mynter i småkakene.


Zagazi maco! U hurmasice. Beba je bila zaduzena za pravljenje hurmasica.


Una , sretna sto je ponovo obukla stramplice i sto je gotova sa hladnim hurmasicama.


Dok se hurmasice peku....


Kad dedo mazi...


... maca uziva.


Unino stopalo. Zamalo...


Prvi novcic nasao je dajdza.


Dajdza Hare i Hege.


Una je promjenjila toaletu. I pravi se vazna, ignorise nas ostale.


Haljinica joj se slaze uz teta Selmu. Krenule su cure u setnju.




Svi na okupu. Una u centru. Paznje.

FOREVER.





Dette har vi gjort type FOREVER, kjennes det som. Tatt bilder med selvutløser av oss selv, hehe, og planlagt reiser. Og reist. Bare se her:
P.S. Jeg gleder meg allerede...


Bergen 1998.

Tuvu i Kari kao da poznajem vjecno. I uvijek nam je divno skupa. Kao i obicno i veceras smo se slikale. I planirale putovanja. Jedva cekam.

S+P+LOVELY BOY


Vi fikk besøkt Stine og Peter i den fantastisk fine leiligheten deres.


Der ventet verdens skjønneste liten gutt, som bare ville kose.


..Og utrolig lekre cupcakes. Mmmmmm....


Vi kommer gjerne på besøk igjen, sier Una. Hun er nemlig litt begeistret for kosegutten Kasper.

SE STINE SINE FINE BILDER FRA DAGEN HER.

Napokon smo uspjeli posjetiti Stine i Petera u njihovom novom stanu juce. Una je i dalje zaljubljena u Kaspera, Kasper u Unu, a ja u Stinine mufinse. Mmmmmmm....

UNA WITH HER SHOPPING BAG



Una og mamma har vært og shoppet idag. Una gikk helt bananas og ble stolt eier av hele 3 kjoler. Og en topp. Finfine Fretex klær og to kjoler fra denne flinke jenten her. Hadde jeg vært rik hadde jeg kjøpt hver og en kjole Ingrid lager.
Også spiste vi en tonn med kake i Mariannes, Tonjes og Lucs selskap.
Og nå kommer Tuva.
Åh, kjoler, kake og favoritt jenter...god dag.


foto: Una viser dagens fangst :)

Una je shopala kao luda danas. Tri nove haljinice i sada smo skroz spremni za ljeto! Steta sto je dan toliko siv i sto mi se cini da smo dalje od ljeta nego juce...

REMEMBER!

EARTH HOUR!
Slå av lyset nå! Snart!


Una på vei til å slå av lyset!

HAVE A NICE DAY.



De beste ønskene fra en jente med en sokk og glimt i øyet + resten av familien. Klem.

Curica sa jednom carapom i vragolastim osmjehom zeli vam fin dan! Pusa.

DAGENS 100325






Vi surfer videre på nostalgibølgen, og tar frem enda en arvekjole.
Denne elsker jeg. Den har noe Mad Men-ish over seg, og jeg elsker jo Mad Men.
I kveld skal jeg på diplomfesten og feire flinke Tonje & co. Jeg gruegleder meg: Det er år og dag siden jeg var student, og det blir rart å stå i baren og kjenne nesten ingen. Men det er bare nesten, for verdens beste Marianne er i byen, og jeg fortjener en fest.
Og mens jeg prøvde kjolen til kvelden, holdt resten av Agraff på med dette:



Surfamo na valu nostalgije: za vecerasnju festu jos jedna stara haljina iz Sarajeva. Podsjeca me malo na stil iz Mad Men-a, a to bas i nije lose. Geir i Una ostaju kuci, a Marianne i ja idemo slaviti novopecene arkitekte. Cestitam!!!

UNA BUBAMARAC



Unas nye leke er mamma muligens mer forelsket i enn det Una er. Den lager så søt t-t-t-t-t-lyd når man drar den etter seg. Og at det er en marihøne er ikke å forakte heller. For jeg elsker nemlig marihøner.
Min lille marihøne Una er full av nye triks..hva noen uker i barnehage gjør med en...Geir og jeg ler oss i hjel av alt det nye hun tar med seg hjem.
P.S. Jeg vet ikke om dere sier det i Norge, men vi pleier å si at marihøner bringer lykke...





Nije lako bubamarcu, zum-zum-zum-zum...
Moj mali bubamarac pun je novih folova. Mislimo da je vrtic kriv za to, i umiremo od smijeha.
Unina nova igracka je slatka mala Briova bubamara. Ja obozavam
bubamare.
A kazu i da donose srecu.

DAGENS 100324

En nostalgisk dagens. Arvekjole fra favoritt grandtanten. Kjolen bar på små hemmeligheter. Føltes som en liten hilsen. Den varmet. Kjolen passet perfekt med 70-talls gangen vår....som vi tenker å beholde...kanskje....



Nostalgija. Dijanina haljina. Sa malim tajnama. Kao da je to bio jedan mali pozdrav. I zid u nasem novom-starom hodniku koji me strasno podsjeca na Visnjik.

KVAKK KVAKK

Denne fine anden ønsker alle en god tirsdag.
Den bærer U-nas forbokstav på brystet og har sommerfugler og blomster over hele seg.
Takk, Kari, du gjør meg glad. Selv om anden, stregt talt, er Una sin.






 
Etter tips fra Marianne! Hahaha.

Fin dan, zeli vam ovaj mali patik.
P.S. Nana nas je podjestila na djeciju pjesmicu: Dobro jutro djeco, vjerujte bez sale, otvara se skola za pacice male... Trenutno Unin favorit.

HELLO!



Una og jeg hilser den nye uken med frisk mot og friske farger. (Og smil, så klart. )
Og akkurat når jeg trodde at dagen ikke kunne bli bedre kom gutten med de fine øynene innom kontoret, nana og dedo passet Una mens jeg trente pilates, og min kjære støvsugde. Nå er det bare til å møte tirsdagen med samme positive innstillingen.
P.S. Leste dere artikkelen i D2 om barn, merkeklær og foreldre som vil at barna skal matche dem... Jeg følte meg ikke akkurat truffet, men i dag, ja, idag måtte jeg le. Una og jeg i hver vår Sonia Rykel plagg. Hahahahaha.





Una i ja pozdravljamo novu sedmicu sa osmjehom, i napunjenim baterijama i nadom da nam proljece brzo dolazi. I zarkim bojama naravno. I to pomaze.
Danas je bio fin ponedjeljak. Una se fino provela u vrticu, ja sam uspjela trenirati dok su nana i dedo pazili Unu, a stigli smo u usisanu kucu. I da, jos je i mali Olai bio u posjeti, a njegove okice uvijek me raspoloze. P.S. Una i ja smo se danas pravo slagale, svaka u svojoj Sonia Rykel kreaciji. Hahahaha.

BOLLER!

Denne helgen ble det helt andre boller, og vi koste oss skikkelig.


Selv om snøen ersattet solen i det vi ruslet fra loppemarkedet, lot vi det ikke påvirke humøret.


Både Una og mamma hadde tatt på seg striper. Den fine kjolen kom fra Sverige med nana og dedo.


Mens pappa G så kamp, koste jentene seg. Og bakte boller.


Una hadde såååå lyst på boller. Men vi måtte vente på de fineste gjestene.


De fineste gjestene del 1.


De fineste gjestene del 2.


Ola serverte nydelig mat, også. Og Una har ryddet i bakgrunnen, som dere ser av bildet.


Søndagens yngste gjest.


Tusen takk for et hyggelig besøk. Vi elsker dere. Og vi elsker gavene dere hadde med.


Nå skal vi spise resten av boller. Og drikke enda mer saft.


Huff, nei, det skal vi ikke! Vi skal ta et glass vin, være glade for at ManU vant og enda mer glade for at andre sesong av Mad Men er i hus. ( Takk, kjære!) 

Jutrasnje sunce, brzo je zamjenjeno sa snijegom. Ali mi nismo dopustili vremenu da nam pokvari raspolozenje. Obukli smo nase najljepse haljinice, Una svoju novu, sto su nana i dedo donjeli iz Svedske, i pekli BOLLE. Slatke kiflice, od kojij je covjeku pravo muka, kada ih pojede koliko sam ih ja pojela. Medjutim necemo dopustiti ni tome da nam pokvari raspolozenje. Bila je ovo perfektna nedelja, sa divnom posjetom dragih prijatelja, dobrom klopom( niko mi nije kriv sto sam se prijela, sem mene same!), puno poljubaca izmedju Une i momaka, pobjedom Man U-a, i sada cemo zavrsiti sa casom vina i novom sezonom Mad Mena. <3

SUN IN THE MORNING

Sol ute, sol inne... utrolig. Jeg er i sjokk. Og så glad.
Una og Geir triller i solskinnet, jeg drikker god kaffe, etterpå blir det bollebaking og besøk av kjæreste familien fra Blomsterbyen. Og kl. 14.30 skal Geir se årets kamp.
Jeg elsker søndager. I alle fall de solfylte.





Ljudi, desilo se nesto nevjerovatno: Sunce sija!!! Ne mogu da vjerujem. Ovo ce biti super nedjelja. Sunce, Kari i momci, Loverpool- ManU, dobra klopa. Ovakva bi svaka nedjelja trebala biti...suncana.

SPRING!

Det er første vårdag idag! Una er glad.



Og jeg,  jeg ler meg ihjel.



Prvi dan proljeca! Hahahahahahaha!

CUPBOARDS WITH PERSONALITY



Er ikke disse søte??? De skal få flytte inn på soverommet vårt etter et malingsstrøk eller to. Jeg synes de har skikkelig personlighet, har litt lyst å gi de navn.. forslag?
Nå har vi sovet i 2 omganger, spist fruktsalat til frokost, og skal bade i Pirbadet. Og kjøpe maling til mine nye venner. Og viktigst av alt, skal vi besøke nana og dedo som er tilbake fra Sverige.


foto: Å ta bilde av oldeBeba og Una er ikke lett.  Beba var på besøk, og igår hadde vi besøk av våre
nye naboer. Vi elsker både Beba og naboene. Guttene heter Silas og Buster er 3.5 og 2, perfekt!

Uslikati Bebu i Unu i nagovoriti ih da budu mirne, gotovo je nemoguce. Bebana je bila u posjeti,  a juce smo se upoznali i sa nasim novim komsijama. Obozavamo i Bebu, i komsije, posebno dva djecaka od 2 i 3.5 godine, i vec vidimo da ce Uni dobro doci raja sa prvog sprata. Ono sto je lako uslikati su moje nove komode, zar nisu slatke? Sa malo farbe, uselitce se u nasu spavacu sobu. Nakon sto se Geir i Una probude idemo kupiti farbu, plivati i naravno posjetiti nanu i dedu, koje smo pozelili do neba.

FIIIIIIIIIIIN..

..fredag ønskes alle med denne ufattelig vakre sangen.



Zelim vam fin petak i fin vikend uz ovu nevjervatno finu pjesmu.

LE CORBUSIER & UNA

Det eneste bygde prosjektet til arkitekturmesteren Le Corbusier i Latin Amerika, Casa Curutchet, finnes i nærheten av Buenos Aires. Og når 20 arkitekter drar i bryllup til et arkitektpar, ble det selvfølgelig en utflukt til legeboligen. Noen av oss valgte å bruke tiden på shopping istedet...


De ivrigste av alle, inkludert min mann og datter ble med og Una fikk oppleve sin føste Corbus bygg.


Hun sjekket detaljene nøye..


..både inne...


og ute..



Og hun fulgte godt med når Koco fortalte om prosjektet.


Huset ser fantastisk flott ut.


Jeg angrer nesten at ikke jeg fikk sett det...men jeg fikk tross alt kjøpt 5 par nye sko.


Jedini projekat koji je Le Corbusier izgradio u Juznoj Americi nalazi se u blizini Buenos Airesa. Kad 20 arkitekata dodje u Buenos Aires da proslavi Marit i Koca, naravno da se taj projekat mora vidjeti. Neki od nas izabrali su shoping, ali moja Una poslusno je obavila svoju prvu arkitektonsku ekskurziju. Provjerila je detalje, i eksteriera i interijera, i zakljucila, Le Corbusier se zasluzeno zove mesterom arkitekture.

MY PERSONAL BABUSHKA

Jeg har en viss uro i meg for tiden.
Jobbene våre hoper seg opp, vinteren vil ingen ende ta, også tar sykehusbesøkene på, både mine, Unas og pappas. Jeg gleder meg til påsken, ennå jeg ikke helt vet hvordan den blir.
Men en ting er sikkert, vi går mot vår, til tross fra tonnevis av snø som har kommet de siste dagene. Og Marianne og Tuva kommer.
Like før forrige påskeferie tok vi dette bildet av Una ( og disse). Hun er seg selv. Bare litt mindre. Nå er hun blitt så stor. Hun babler i vei, vifter med hendene og løper rundt. Hun elsker fortsatt å bade, men i kveld rakk vi ikke det engang før søvnen tok henne. Barnehagehverdagen tar på. Så mange nye inntrykk.
Men i morgen, Una, lover jeg deg at du skal få bade. For til tross for alt stresset, blir jeg rolig av deg. Selv når du skriker. Og løper. Og kaster konsekvent alt fra bordet på gulvet. Og river alt du møter på veien. Selv når du våkner kl.6.15, og det er umulig å få deg til å sove et kvarter lengre. Selv når du er kjempe urolig, er du det som gir meg roen i disse urolige tidene.


foto: Una mars 2009.

Malo je previse uzbudljivih desavanja u nasim zivotima. Bolnica, poslova, seljenja. Pevise briga. A opet sva sreca da smo mi MI i da imamo jedni druge. Ne bih se mjenjala ni za sta na svijetu.
Unina slika je od prije tacno godinu dana. Toliko je narasla a opet je skroz ista. Samo malo brza, trceci okolo, ruseci sve pred sobom i bez prestanka brbljajuci. Ona je moja snaga. I moj mir. U ovim nemirnim vremenima.
P.S. Ovo je tajni pozdrav nani i dedi.

WEDDINGDRESS PART ONE




Jeg syntes at det var helt fantastisk gøy å gifte seg. <3 
Og det var veldig gøy å lete etter en kjole. Så gøy at jeg fant fire.
Jeg reiste til London to ganger i jakten på den perfekte, og kom hjem begge gangene med en.
Kjole. Ingen av de ble brukt til slutt på den store dagen. Men gøy var det.
I London ved Angel fant jeg litt av en skattekammer, med gamle hatter, gullsko, tweedjakker og viktigst av alt kjoler. Hvite kjoler. Fra 50 tallet, 60 tallet, 70 tallet....Jeg brukte en hel dag i den butikken, og kom tilbake dagen for enda en gang å tilbringe evighet alene i drømmeverden.
En av kjolene på bildet ble selvsagt med hjem. Den har åpen rygg og nydelige sløyfer og en smal-smal midje. Den var lenge en het kandidat for vår store sommerbryllupsfest. Men en annen kjole vant.

Ne mogu da vjerujem da su prosle 2. 5 godine od naseg vjencanja. Kao da sam juce trazila onu pravu vjencanicu, eh, kako sam se samo zabavljala. Meni nikada nije bio problem naci haljine, tako da sam i za svoje vjencanje nasla cetri. Samo jedna bila je na kraju ona prava, ostale tri cekaju neku drugu priliku. Slike su iz Londona, u jednom malom second hand butiku punom blaga i bijelih haljina u kojem sam ja provela vjecnost. Haljina na zadnjom slici visi u ormaru.

FALLING APART.



Litt sånn som dette kjentes de dagene da Una var dårlig.
Som om hele verden raste sammen. Alt det fantastiske man har faller fra hverandre. Og ukene uten søvn, får deg til å tenke det verste. Tårene sitter løst.
Men nå er heldigvis alt bra igjen, og vi kan bygge og bygge og bygge...
Vi har til og med kjøpt oss Lego klosser.

Dani u bolnici sa Unom, bili su grozni. Imala sam osjecaj kao da se cijeli svijet rusi, i nestaje, bas kao na ovoj slici. Noci bez sna, cine svoje, i covjek misli najgore. Ali sada smo napokon dobro, i mozemo da da gradimo i da se igramo. Cak smo si kupili i Lego kockice.

JOURNEY

Min pappa og min mamma er på vei til Uppsala og sykehuset  idag og jeg krysser fingre og tær, snur meg rundt meg selv 3 ganger, hopper, feller en tåre, ber stille og ber høyt ennå jeg ikke tror på Gud, og håper av hele mitt hjerte at alt går slik det skal.
De er gode på reiser, min mamma og min pappa. Sånn som når de dro på bryllupsreise i den lille bilen på bildet, hele veien til Spania. Og det er langt det. Det skal sies at de stortsett bodde i den lille bilen også, i løpet av måneden reisen varte.




 foto: Spania, 1978.

Moji mama i tata na putu su za Svedsku. Ja bih voljela da sam s njima, i cijelo tijelo, glava i srce je s njima svakim korakom. Nadam se da ce sve proci dobro. Jer ih volim do neba.
P.S. Mama i tata inace su jako iskusni putnici. Kao ovdje, 1978, na putu za Spaniju, u malom fichi! Daleko je od Sarajeva do Spanije. U fichi!

HOT!

Akkurat når jeg tenker tanken at miss Moss har mistet draget, dukker slike bilder opp. Hot, Hot, Hot!
Jeg er veldig lite hot for tiden, hehe, men det skyldes bl.a. de nye metrene med snø som veltet over oss i helgen. Så det er tilbake til ullundertøyet for min del.
Men jeg har like strømper som Kate... har bare ikke brukt de ennå...


foto: kate-moss-by-willy-vanderperre-vogue-uk-april-2010/ source: fashiongonerogue.com


Miss Moss ne prestaje biti hot. U Trondheimu pada snijeg, tako da smo se mi vratili vunenom vesu, stramplama i debelim djemperima. Ne bas tako hot!

WEEKEND

Denne helgen var endelig helt, helt fantastisk. Bestefar og Mette kom, tanten og kongen kom, vi spiste god mat, shoppet, møtte Stine og Kasper, feiret Kari, feiret gode nyheter. Det var helgen sin det.
Satser på flere sånne i tiden fremover. Og gleder meg til ny uke.


En liten jente fikk være midtpunktet hele helgen og hun nøt hvert sekund av det.


Med tanten vinket hun til snøen, fuglene og trikken og koste masse.


Når Una sov koste vi voksne oss med middag og  historier.

P.S. Una fikk også sitt første kyss av Kasper på lørdag!

Rart å tenke på at sist bestefar og Mette så Una var i november, vi skulle til Buenos Aires og..
hun var så stor:



Ovaj vikend imali smo posjetu od svekra i njegove drage, tetke Siri i njenog dragog. Proveli smo, znaci vikend u velikom drustvu i Una je dobila svu paznju koju zasluzuje.

GÅRSDAGENS 100313

Det har vært en fin helg.
Og på fine helger må man selv også være fin og gå i skjørt. Skjørtet er fra Fretex. ( Igjen.. Fretex klær...Sukk, sier min mor.)
Og når man har fine gjester må man ta frem de fineste fatene og de fine nye Marimekko serviettene.






Vikend je bio fin. A kad je vikend fin, onda se i covjek fino osjeca. A kad se covjek fino osjeca, onda je zeli biti fino obucen. I jesti iz finih tanjura. Uz fine salvete. I finu hranu.

HEI!

Ha en finfin kveld!



Zelimo svima dobro vece!

BIRTHDAYGIRL

Jenten i midten på bildet har verdens fineste smil og det godeste hjertet. Henne skal vi feire i morgen. Men det er idag hun har bursdag. Glad i deg vennen.



Djevojka sa najljepsim osmjehom na svijetu slavi rodjendan danas. Cestitam, moja najdraza Kari.

UNAS WALL- IN PROGRESS

Min vegring mot å sette spikeren i veggen er borte. Ny leilighet gir nye muligheter og både sauene fra Løyning og Geirs Sarajevo akvarell henger over Unas seng nå.
For flere fine eksempler se the selby.
Husk, ikke bli frustrert over hvor lett disse menneskene får det til å virke. Det er ikke lett. Vi hadde funnet de perfekte loppisrammene, fremkalte bildene, rammet de inn, også tok det en evighet før en spiker traff veggen. Men nå, altså...



Moj strah od eksera u zidu je nestao. Unin zid prva je zrtva, i Geirov akvarel Sarajeva i janjad sa Løyninga vec vise iznad Uninog kreveta.
Za vise savrsenih primjera zidova, domova i ljudi, pogledaj the selby.

SPISEPLASS <3

Her i huset eeeelsker vi å spise god mat. Flinke mannen er en mesterkokk og jeg er en glad og takknemlig gjest. Og Una har arvet våre gener.
Men i det siste har det å spise vært vanskelig for noen av oss.
Appetitten til Una er ikke eksiterende, og det hjelper ikke at jeg vet at hun få i seg maten.
Vi har aldri hatt slike utfordringer tidligere, men nå er hun altså syk og lite keen på mat.
NIB har en oppfordring på sin side om å vise frem spiseplassen, og det kunne jo ikke passet bedre, hehe, siden vi ikke får spist og ikke har vi fått jobbet med oppussingen heller.
Men her er spiseplassen, i alle fall, så langt vi er kommet.


Vår spisestue er en salig blanding. Av funksjoner, siden den også fungerer som bibliotek, og
leseglade frøken Una elsker å søle grøt over bøkene vi drar frem. Også er den en salig blanding av
stoler, inkludert Chair One, gamle Eames kontorstol (såå comfy) og TrippTrappen. Bordet er fra Ikea.


Biblioteket har sin egen grønn stol. Og sin egen blå leselampe. Tito plaketen henger høyt. I hjertet.


Den lille frøken som sitter ved bordet heter Una og har etter det dumme sykehusoppholdet hatt lite lyst
på mat. Men det kommer seg vel snart, får vi håpe. Det var i alle fall fint å se kaninen og gjengen igjen.


Vi gjør vårt beste. Og trøstespiser mens vi venter på Unas apettit å tilbakevende...


Bildene er tatt før både lampa og speilet kom på plass. Men vårt fine teppet ser dere en glimt av her.


Og slik så det ut etter at flinke mannen, borret litt. Det nye huset er så lyst, og jeg elsker virkningen
 av det store speilet imellom de to vinduene. Huset er så smalt at gjennomlyst er riktig ord å bruke.
t

En hortensia har vi også fått i hus. Og mannen er seriøst forelsket i denne blomsten.

Par slikica iz trpezarije.
Nazalost jelo nam nije bas jaka strana odkako smo se vratili iz bolnice, to jest, nekima od nas nije bas jaca strana...Unin apetit kao da je nestao bez traga, i sad se moramo dobro truditi da ga nadjemo i vratimo nazad.

TONIGHT.

I kveld kommer Unas tante Siri med kongen, og vi gleder oss. Det blir så godt å få besøk, og det blir artig for de å se hvor stor Una er blitt. Besten og Mette kommer også, men det skjer først i morgen.
I kveld føler jeg meg ikke helt supert etter angioundersøkelsen, den var passe ubehagelig. Og enda verre er det å grue seg til resultatene.
Jeg klarer dog ikke å slutte å forundre meg over medisinens fremgang, og at de faktisk hadde et kateter i meg som fulgte blodstrømmen fra lysken til halsen på under et minutt og at de klarte å ta bilde av alle blodkarene i hodet. Fascinerende og skremmende.


Denne fine jenten kommer i kveld. Bildet er fra julen 2008 og Una og Siris første møte.

Veceras dolazi Unina tetka Siri. Jedva cekamo. '
Bice to napokon nesto fino u danu koju je proveden u bolnici. Radjena mi je angiografija, i bilo je zastrasujuce kao sto sam se i plasila. A s druge strane, ne prestaje me fascinirati napredak medicine, u roku od 20-ak sekundi uspjeli su uvuci tanki katetar od prepone do vrata, kroz aortu, i snimiti svaki mali, minjaturni krvni sud u glavi. Nevjerovatno.

BACK. ON TRACK.

Vi er endelig tilbake. På rett vei.
Tilbake i hus. Og tilbake på nett.
Feberen er borte. Snøen smelter og imorgen kommer tanten. I morgen skal jeg også gjennomgå en angiografi, og det høres helt grusomt ut, så ønsk meg lykke til.


En fornøyd liten frøken trives med å være tilbake på rommet sitt.

Napokon smo zavrsili sa bolnicom. I sa tempraturom. Napokon smo nazad na shinama. Nazad kuci. I nazad na internetu. Mala curica presretna je sto je opet u svojoj sobi sa svojim igrackama i sa nanom i dedom. Snijeg se topi, dolazi proljeci, a sutra nam dolazi i tetka Siri. Sve u svemu, idemo prema svijetlijim vremenima.

ST OLAVS.

Takk for oss. Dere er flinke og hyggelige og best, men vi håper vi ikke sees snart igjen.
Una har vært maks uheldig og har fått bakterie og virus oppå hverandre, men nå skal vi hjem og passe på lille frøken, skrive opp all mat og drikke hun får i seg, og gi henne tonnevis med kos. Jeg har også blitt smittet og jeg kan ikke åpne det høyre øye i det hele tatt, og det venstre delvis. Men så lenge Una er frisk, hva gjør vel litt hovne, røde og vonde øyne.






 

Draga bolnico! Hvala tii puno na svemu, super ste i najbolji ste, ali nam vas je dosta i mi sad odosmo kuci. Nadam se da se ne vidimo uskoro. Una je bolje, i sve sto joj sad treba je puno ljubavi, klope i tekucine. Drzimo fige da je ovaj virus popustio. Ja ne mogu otvoriti desno oko, a lijevo je polu zatvoreno, ali nema veze, sve dok je Una bolje.

ARISTOCATS

Vi er nå på St. Olavs og Una er mye bedre idag. Det kjennes som verdens tryggeste sted akkurat nå, når man er liten og syk. Flinke leger og snille sykepleiere, men nå er vi slitne, så vi satser på en feberfri natt. Vi fordriver tiden med gamle Disney klassikere på youtube. Hadde jeg hatt krefter så hadde jeg danset til denne:



Jos uvijek smo u bolnici ali Una je puno bolje danas. Tempratura je spala, i nadamo se da se blizimo kraju. Ovdje nas paze i doktori i sestrice, a zabavljaju nas i stari Disney klasici, kao ovaj. Da imam snage, jos bi i zaplesala.

PLEASE!

Lille bubamara er ikke frisk ennå.
Det begynner å ta på den lille kroppen, og helsen til mor og far merker påkjenningen også. Med godt over 40 i feber, måtte det en ny legevakt tur til, og enda flere legebesøk venter oss idag. Bare Una blir frisk snart. Please! Nå er det nok!


foto: Una, august 2009.

Unana jos nije dobro. Sa temraturom preko 40, vec trinesti dan, mislimo da je stvarno vrijeme da nas se bolest rijesi. Danas nas cekaju novi nalazi i doktorske posjete, i mozemo se samo nadati da ce maca brzo ozdraviti.

IN PROGRESS- UNAS ROOM

Ting tar form. Sakte, innimellom jobbene, høy feber og tette neser, men sikkert.


Una, som elsker å lese, har fått en egen liten lesekrok.


Hun liker den kjempe godt!


Men viktigst av alt, har Una fått humøret oppe.


Smilet er tilbake, men feberen slipper ikke taket. Snart, håper vi, snart..


Imens kan Una slappe av i kroken med et gammel speil, puter fra Marrakesh,  et bilde i gullramme
av jenten med blomsten, som fascinerte meg når jeg var liten, og masse gode historier. <3

Dopustam vam da provirite u Uninu sobu. Una je dobila sobstveni mali kutak za citanje. Sa starim ogledalcem, jastucima iz Marrakesha, i slikom djevojcice sa cvijetom, koju sam ja obozavala kao mala. Jos milion stvari moramo srediti, ali najvaznije od svega je da maca ozdravi. Uz bolesnu Unu, nemoguce je bilo sta uraditi. Dobra vijest je da se osmijeh vratio na Unino lice, i da tempratura pada.
Blizimo se kraju. A kad bolest prodje, onda rad.

<3

Den aller beste pappa i hele verden fyller år i dag.
Du er uerstattelig.
Og jeg føler meg så heldig over hver dag jeg får tilbringe i ditt selskap.
Jeg elsker våre diskusjoner, jeg elsker dine emosjoner, og jeg elsker hvordan du elsker Una.
Jeg elsker deg!




Najdrazi i jedini tajo, Sretan Rodjendan!
Ti si nezamjenjiv i ti si samo moj.
Znam da mi Unacini veliku konkurenciju, ali ja te ne dam nikome.
Cijenim svaki cas proveden s tobom, cak i onaj ispunjem diskusijom ili malom ljutnjom, cijenim tvoje misljenje, tvoj intelekt, tvoje emocije, cijenim tvoju brigu za ljude oko tebe, i za svijet. Obozavam nacin na koji se druzis s Unom,
price koje joj pricas i kako je uspavljujes sa starim partizanskim pjesmama.
Volim te do neba!

COULORFULL. DAGENS.







Jeg vil ha SOOOOOOOOL!
Men siden solen glimter med sitt fravær, trøster jeg meg med at vi går mot lysere tider. For det merkes. Og mars måned kom overraskende på meg, i år igjen, men den er hjertelig velkommen. ( Marianne og Arne, gratulerer med dagen, som var i februar!)
Det går mot lysere tider i heimen også, håper vi. Una er muligens på bedringsvei, mens resten av familien Sahbegovic er desverre blitt smittet. Og i helgen kom Guro og lyste opp tilværelsen. Hun er min sol. Det var så fint å se henne.
En annen ting som hjelper når solen mangler, er farger. Fine, solfylte, fargerike bilder fra Buenos Aires, bilder av høye heler mot bar bakke, og min nye genserkjole fra Sonia Rykel.

Treba mi sunca! A sunca, nigdje. Ako nista drugo dani postaju sve duzi I sve svijetliji.
Situacija kuci isto je tako svijetlija; Una je, nadamo se, malo bolje, ali je uspjela zaraziti ostatak porodice Sahbegovic.  Za vikend nas je posjetila Guro, a ona nam dodje kao i sunce.
Jos jedna stvar sto pomaze kad su dani sivi, je gledati suncane slike iz Buenos Airesa, sanjati o stiklicama i asfaltu bez snijega, i oblaciti se u odjecu zarkih boja, kao moja nova Sonia Rykel haljina.

nadja

nadja

32, Trondheim

Velkommen!Vi har blitt litt eldre siden vi startet, men vi liker fortsatt de samme tingene: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits