februar 2016

MONDAY.


Vi har hatt en River maraton denne helgen. Det er andre gang jeg ser denne BBC krimserien , og jeg elsket den like mye denne gangen. For selv om en forbrytelse skal lses, er dette frst og fremst en historie om savn og om kjrlighet. 

Og siden jeg har vrt hjemme med kranglete kropp, har jeg hatt ogs ftt sett hele SKAM, og jeg skammer meg overhodet ikke! NRKs ungdomssatsing var et forfriskende gjensyn med fjortis-flelsene, og samtidig en til tider skremmende innblikk i hvordan den nye generasjonen har det. S likt, og s anderledes. Ligger du i sengen med influense, ta laptop i sengen og se den! Sesong 2 kommer straks.

S n trenger jeg rett og slett flere rd og tips om det neste jeg skal se br vre. Bring it on!
 

FRIDAY.

Denne helgen skal vi vre hos min mamma, siden formen ikke er p topp enn.
Det blir en skikkelig girlpower weekend. Med Idol, Voll grd og masse snop.
Og River maraton.


Dette bilde av min farmor, den lille i midten, med sine sstre dukket nylig opp. Girlpower der ogs.

Geir sin form derimot er p skikkelig topp, da han endelig, endelig skal se ManU spille hjemmekamp, sammen med David. Det er en drm som gr i oppfyllelse, og noe vi jentene virkelig unner gutta.

En annen som ogs fikk drmmen sin oppfylt, er Danis Tanovic, bosnisk regisr som vant sin andre Slvbjrn i Berlin i forrige uke. Filmen heter Death in Sarajevo, og en av hovedrollene spilles av denne damen her. Jeg blir s stolt og glad nr folk som har vrt gjennom mye gjr det bra. 


Og s blir jeg tilsvarende lei meg og s fryktelig skuffet over noen, de som muligens ikke har vrt gjennom mye, som oppfrer seg s drlig. Mye kan sies om holdninger som forandrer seg, og hvor mye det skremmer meg, for jeg har opplevd det en gang fr. Sven Henkriksen oppsummerer det egentlig ganske bra i denne kronikken her: "Rasismen som drysser ned over smkaker og broderte duker er farlig. Den virker s uskyldig."

Men for avslutte med p en hyggeligere mte, her er tipset til en liten filmperle. Jeg lo s jeg grt. Se den. Av mannen bak Francis Ha. Se den i samme slengen.

NRUcm9Qw9io

Planovi za vikend:
Biti sa mojim curama, jer su muski na futbalskoj utakmici u Manchesteru. 
Gledati Idola i Rivera.
Smijati se filmu While were young
I radovati pobjedi Danisa Tanovica na Berlinskom filmfestivalu

Plus, gledati stare slike. Kao ovu od moje babe Dike sa svojim sestrama.

MONDAY.

Denne uken skal frst av alt dreie seg om bli frisk,



spise grnt



puste med magen og nyte at solen skinner



og bake flere brd.

I helgen prvde vi denne oppskriften, og kan anbefale den p det sterkeste.
S godt, s enkelt!

Planovi za ovu sedmicu jednostavni su. Skupiti sto vise snage, jesti sto zelenije, i praviti sto vise svjezeg kruha i radovati se proljecu koje se blizi.

PORTRAIT OF A CHILD. PART 6.

Det er p tide avslutte "portrait of a child" for ret 2015


Uke 45. November startet med disse tre fininger i samme seng. 


Uke 46. Her er 6-ringen p Gamle bybru. 


Uke 47. Om ettermiddagene gjorde 2.klassingen lekser. 


I uke 48 kom besta for feire bursdagen til Una.


Og vi dro til Rros for henge med denne finingen.


I uke 49 spilte vi kort.


Og spilte prins p teaterscenen.


Uke 50.  7-ringen i Haris sin fang.


Uke 51. Juletider var fine.


Og i uke 52 sa vi Farvel til det gamle ret fra Beba sitt fang.

Zimski portreti jedne male mace. U raznoraznim krilima, na sceni i na mostu, radeci zadacu, sama i sa rajom. 

ROUND AND ROUND THE BURNING CIRLE. ALL THE SEASONS: ONE, TWO, AND THREE.



Frste gang han sa at han ville reise til sin mor i Vroms, svarte jeg: Men moren din er, pappa, det vet du jo, hun dde for veldig mange r siden. Da ble han sint og ville ikke snakke med meg mer og Cecilia om ringe etter en drosje. Jeg vet ikke om drosjen var ment til han eller meg, og Cecilia trakk p skuldrene og fortsatte med det hun holdt p med, og etter en liten stund hadde han glemt alt sammen. Andre gang han sa at han skulle til sin mor i Vroms, sa jeg: Men jeg vet ikke helt hvordan vi skal komme oss dit, det er ikke sikkert at hun er der, og han s p meg lenge, hva er det du sitter og sier, og s ba han Cecilia ringe etter en drosje. Da han den tredje gangen sa at han skulle til sin mor, ville jeg ikke at han skulle rope p Cecilia, og jeg ville ikke hre mer om drosjen, jeg ville heller reise med han til Vroms.

Linn Ulmann, De urolige




I gr var det akkurat 5 r siden min pappas hjerte sluttet sl.
Selv etter 5 r er det vanskelig bli fortrolig med at det har skjedd.
Fr jeg skriver det ned, m jeg alltid manne meg opp, og nr jeg har gjort det, bruker jeg lang tid p la det synke inn. 
Fortsatt kan det kjennes uvirkelig. 
Fortsatt kan han kjennes s nr. 
Og fortsatt sitter de siste ukene i meg, som om de akkurat har skjedd. 



I dagene (eller var det ukene?) fr han dde, ble han stille. Han som alltid pratet, ble stum. Borte. Fra oss. Lite kontakt. Desto mer smerter. 
Vi satt ved sengen, stk pannen, masserte beina, fuktet munnen. 
Det fltes som s lite, og hadde man kunne gjort noe som helst mer, ville man ha gjort det p et blunk. Det var ingenting mer gjre. 
Bortsett fra kjenne en elv av uro i kroppen, og frykt for tiden som vi viste skulle komme, mens man satt musestille i det stumme, mrke rommet.
Eneste lyden han lagde, var da han grt av smertene. Eller nr han drmte. Ingen ord, bare lyder. Mamma og jeg hvisket rundt. 

Men noen dager fr hans dd, ropte han plutselig : Mamma!
Mamma!
Ikke kjrlig, men ordentlig forskrekket.
Jeg var ikke der, mamma hvisket det til meg.
Hva han s, og hva han ble redd av, vil vi aldri f vite.

Hans mor, min baba, dde mange r fr han. Hun hadde verdens mykeste hender og verdens mykeste sjel. Hun luktet p roser, som hun lagde saft av, og hadde en svak stemme, som aldri noen sinne ble hevet. Hun var egentlig en liten fuggel. Bde pappa og jeg elsket hun s hyt. 
Var det henne han s, henne han drmte om, og skremte det han s masse? Betydde det at han mye heller ville vre her med oss, til tross for smertene og stumheten. Det er slikt jeg fortsatt kan finne p  gruble p. Enn jeg har alle svar p hva han hadde valgt, det var aldri noe tvil, det var alltid oss som var det frste valget. Til tross for smertene. Det var derfor stumheten var s vanskelig godta. 

Og nr disse merkedagene kommer, kjennes de siste dagene s nre.

P.S. Linn Ulmann skriver s vakkert om hennes siste tid med sin pappa, Ingmar Bergman, i boken om sin oppvekst "De urolige".

Juce je proslo pet godina od kako je srce moga tate prestalo da kuca.
I nakon pet godina, nekada mi se cini tako blizu. Tu. Pored mene.
A kad su ovakve godisnjice, posljednje vrijeme s njim kao da se sad desava.
Sav strah, svi osjecaji koji su u meni stvarali uluju tih dana.
I sva tisina.
I njegovi tihi jauci.
Tesko mi je jos uvijek prihvatit kraj. 

nadja

nadja

36, Trondheim

Hei og velkommen til vr lille blogg! Vi er en liten familie p tre, og frken Una p 4 r styrer vrt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er ogs veldig st. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits