februar 2015

DRESS, WEEK 4/52.

Denne gaven fra Geir til 33-årsdagen min, må være min all-time-favorite kjole. Den redder de litt gråe hverdagene, den er så comfy, stripete, varm og fin. (Litt som kosekatten Ledenko.) Jeg håper jeg aldri sliter den ut!





Ova Sonia Rykiel haljina bio je Geirov poklon za moj 33. rodjendan. Obozavam je, i zimi zivim u njoj.

EASTER BLISS.

Påsken i år kommer tidlig, og våre planer er klare.
Det blir Løyningspåske i år, som i fjor, og denne gangen skal jeg også være med. 
Vi har allerede begynt å glede oss. Mest av alt til å se alle store og små, som Isa og Amund, men også til å gå på ski, sitte i solveggen og være i det fine hjemmet til Ingunn og Ingvar. 
































Løyning, påsken 2014.

MONDAY.





Endelig mandag, kan man kanskje si! Og jeg velger å tro at denne uken kommer til å bli bra. 

Skolen startet for fullt etter vinterferien, og det er første gang vi får prøve veileda lesing. En liten bok er blitt med hjem, i sekken, og store og små gleder seg. En helt ny verden har åpnet seg, nå når bokstavene endelig gir mening og danner ord. 

I dag er det Nora sin bursdagsfeiring, og på onsdag er det vennegruppebesøk til Osvald; livet som første klassing er ganske sosialt. 

Vi voksne kommer til å bruke torsdagskvelden for å få med oss denne forelesningen. Gleder meg.

Og på fredagen skal jeg på Siri Nilsen konsert, noe jeg både gleder og gruer meg til.

Forrige fredagen hadde vi en etterlengtet datenight, og fikk se The imitation game. For en historie. Jeg fant ut at jeg virkelig savner å gå på kino oftere, noe som resulterte i klippekort til Kosmorama i mars. Men først i kveld, skal jeg se gjennom alle Oscar kjolene. 




Nova sedmica, nove mogucnosti. Una ce biti jako drustvena, Norin rodjendan danas, i posjeta Osvaldu u srijedu. Dok cu ja vece provesti gledati Oscarske haljine. A ti?

PORTRAIT OF A CHILD, 2015, PART 1.

I går kveld pratet Geir og jeg om hvordan man virkelig merker at tiden går nå som man har barn. Hvordan det forandringen på Una er synlig, fra uke til uke. Hvordan hun, på så ufattelig kort tid, har gått fra å være vår lille babygirl til å bli den store skolejenten vår.
Derfor bestemte jeg meg å kjøre Portrait of a child serien igjen.
Prøve å fange tiden, sakne den litt, risse inn disse øyeblikkene, i hjertene våre, før de er omme, før forandringen inntreffer, før vi glemmer, feste de på film, for ettertiden.

Så her kjører vi, Part 1, 2015:



Vi startet året og uken 1på Tenerife. Målrettet og varme, i kroppen og hjerte.



Uken 2 var bursdagsuken. Det er ingenting som får Una til å smile like mye som en god fest.



I uke 3, fikk vi finfin besøk og fletter i håret.



Skolen var i full gang, og i uke 4 kom skolekameraten Selma. Jentene holdt en danseshow.



Uken 5 ble preget av omgangssyke, masse kos & kosedyr, og Teodor & Siri.



I uke 6 prøvde vi oss på ski, og samlet på istapper og fikk røde kinn på Lian.



I uke 7 var det karneval på skolen og Una var vampyr.



Og vi gamlingene, vi prøver bare så godt vi kan å følge med på disse fantastiske endringene....

Gledajuci je kako raste, kako se na njoj vide promjene, sedmicu iz sedmice, odlucila sam da moram, i ove godine, pokusati uhvatiti ove dragocijene momente, prije sto nestanu, zauvijek. Zato ponovo radimo Portrait of child- seriju.

DRESS WEEK 7/52.

Jeg savner mer tid til blogging, det å besøke alle de virtuelle vennene jeg liker, og skrible ned tankene mine, og redigere bilder. Tiden strekker desverre ikke alltid til. Jeg har jo lovt meg selv at jeg skal gå i kjole minst en dag i uken, og det har jeg klart å holde. Her er dagens kjole! Lørdag er bydag, og i dag betydde det middag på Ristorantino Italiano med jentene mine. Men før jeg dro, fikk jeg et stort kyss av mannen, som også snek seg inn på bilde.






Kjolen er en salgskupp fra Zara; takk mamma! Utrolig behagelig å ha på, og jeg liker fargekombinasjonene så godt. Brune tight er fra Cubus og sko fra Din sko.


Det begynner å lukte vår i luften, lyset er tilbake, men det er ennå ikke så varmt. Derfor har jeg også på meg favoritt mørkeblå ullgenser fra Shine og den ultimate livredderen fra Cala&Jade.

Danasnja haljinica, sa rasprodaje u Zari. Subota je provedena u gradu sa mojim curama. U zraku vec mirise proljece, ali temprature su jos uvijek ispod nule. Ako nista drugo, postaje sve svijetlije i svijetlije svakoga dana. 

FEBRUARY LIGHT.

Bunnløs lykke er ikke et fyrverkeri

den er stille som snø, stille som snø

som februarlys og tulipaner

som venter sakte med alt sitt vakre på å dø







Jeg leter ikke mer,

for smilet ditt er tatovert

i hjertet mitt og jeg kan aldri bli blind igjen

I dag er det fire år siden min pappa døde.
I dag er jeg tom.
Hul på innsiden.

Verken tårer eller ord vil komme.
Selv ikke sorgen. Fyller tomheten. 

Bare en slags rastløshet.
Som overtar tanker, lemmer, som legger seg som en stein i magen. 

Vi legger roser på graven. Røde, rosa, hvite. Og et hjerte. Av roser.
Venner kommer, og går. Klemmer gjør godt. Meldinger fra de kjære som er langt vekke gjør godt. 

Jeg tenker at fire år, f i r e år, er lenge.
At Una nå har levd det dobbelte av det hun levde den dagen han døde.
At hun går på skole, leser og skriver, har nye venner, nye fakter, kan nye vitser. 
Og at hennes minner om han svikter, at jeg ikke klarer å følge det opp, gjøre det jeg sa jeg skulle gjøre; la hun bli kjent med han selv om han er borte. 

Det er lenge, men det er kort.
Jeg kan den dag idag våkne og tro at det hele var en vond drøm.
Jeg kan fortsatt savne han vilt sterkt i små hverdagslige situasjoner. 

Og samtidig kan jeg føle meg så ufattelig tom.
Sånn som nå.
For en urovekkende følelse.  

Cetri godine su prosle od kako moj tata nije sa mnom.
Sa nama. 
Sa Unom.
Duplo dugo je zivjela danas, od onog dana kad je on umro.
Krenula u skolu, naucila citati, krenula na sekciju glume, dobila nove prijatelje i jos mnogo toga.
Zivjela.
Zivjeli.
Bez njega.
Ovakvi dani cine me tako praznom. 
Prije sam bar mogla biti beskrajno tuzna. Puna suza, rijeci koji bi kao ventil pustili da se bol olaksa.
A sad tako prazna.
Nervozna.
Nikakva. 

DRESS, WEEK 3/52.

I uke 3 hadde vi det beste besøket vi vet om, og jeg tok frem enda en gammel klassikker.
Denne har jeg ikke arvet, jeg kjøpte den til meg selv på en bruktbutikk det året jeg bodde i Stockholm. Den kostet, så og si, ingenting, men er blitt hyppig brukt de siste femten årene. Så hyppig at den, til og med, måtte repareres.
Den gjør meg alltid så glad og minner meg om det fine Stockholms året
og den fine Stockholms gjengen.





Stara haljina. Iz Stockholma. Sto budi uspomene. 

..I´LL TELL YOU MY SINS, AND YOU CAN SHARPEN YOUR KNIFE...

Alltid fantastiske David La Chapelle, danseren Sergei Polunin, musikk av Hozier og litt av ett rom. Akkurat nå, skulle jeg ønske at jeg kunne danse av meg sinne, og mine følelser. På godt og vondt.

FRIDAY!

Etter en hektisk uke, preget av en finfin Oslo tur og omgangssyke, på omgang(!), ser vi frem til en rolig helg. Forhåpentligvis blir vi endelig friske og raske. Fredagen den 13. har ikke skuffet i år heller, jeg har vært kvalm og veldig, veldig lei meg. En venn har gått bort, og igjen står en liten familie som må finne seg i være sterke. Det vekker tusen februarminner. Jeg skulle ønske at jeg, som Una, kunne omgi meg med alle hunde-kosedyrene mine og se på Lady og landstrykeren. Jeg innbiller meg at det ville ha hjulpet. Men siden jeg ikke har noen kosedyr, skal jeg legge meg ved siden av jenten min, og klemme litt ekstra hardt på henne. Klem litt ekstra på de du er glad i, du også!

 

Jos uvijek nas muci mucnina, a vijest da je jedan drag prijatelj izgubio borbu sa rakom, i da i ovaj februar jedna zena i dvoje djece moraju nauciti da ponovo disu, ucinili su ovaj petak, pravim petkom 13. Da se bar kao Una mogu okruziti sa svim cukama, i gledati Mazu i Lunju... Mislim da bi bar malo pomoglo.

EASY WHEN HARD.

Akkurat denne uken skal masse gå i hop. Da er det bra å ha middagsplanene klare.

En sikker vinner i heimen vår, er pølsegrateng.
Enkelt, godt, for store og små, og nokså sunt.
Når dagene er ekstra stressende, synes jeg at det er ok å spise noe som ikke manner til kamp. ( Vi har nemlig et barn som ikke er suuuuuper glad i mat. Eller, det vil si, hun er glad i visse retter, som kan telles på en hånd) Denne pølsegratengen er en av de, og den gjør at hun får i seg litt grønnsaker, egg og, i tillegg, sier Nam! I en travel hverdag, må man, av og til, si seg fornøyd med dette. 

Sånn gjør vi:


Egg. Jeg tar to. Går sikkert fint med tre.


Rør inn matfløten.


Grønnsaker, squash, brokkoli, blomkål, gullrot. Jeg er nødt til å kutte de i små biter, pga frøken kresen. 


Kok fullkornpasta. 

 
Kutt grillpølser i biter og stek. Bland sammen med pasta med grønnsakene. 


Hell over matfløten og egg. Ha litt ost over og stek på 225 grader i ca en halv time. 


Det blir skikkelig godt! Og enda bedre med en salat til.


Og selvfølgelig god fruktdessert etterpå.

Norvesko jelo zvano gratinirane virsle. Unin favorit.

OSLO VISITORS.



Denne helgen var vi så heldige å ha besøk fra Teodor og Siri Sol. Den årlige.
Jeg føler meg så heldig som har venner som setter seg på et fly og trosser stormen for å tilbringe en grå helg med oss i Trøndelag. 
De gjorde den, i alle fall, mye mer fargerik.







Barn, altså! Så utrolig tilpasningsdyktige. Og gode frokoster. Elsker, elsker, elsker helgefrokoster!





Stormen Ole kom på besøk. Una og Teodor var klare.







Tøffe som vi ørnjenter er, trosset vi stormen, besøkte Vitenskapsmuseet og spiste på Ågot Lian.





Det var godt å komme inn i varmen, tenne i peisen, og skravle til sent på natten når barna gikk i seng.







Når morgenen kom, kjente vi alle på babyjenten sparke, og to små venner slappet av i sofa, før gjestene dro sydover. Det var en fornøyelse å ha dere her, Siri Sol og Teodor! Vi ses snart igjen. På Fornebu!

Siri Sol i Teodora ni oluja nije sprijecila da dodju iz Osla i druze se sa nama ovaj vikend. 

JULY. AUGUST. SEPTEMBER.



I juli tok vi på oss vingene og fløy til mitt hjemland, og min by Sarajevo. 



Der lot vi Suzie lage et portrett av Una, og tilbrakte formiddagene i hennes fantastiske atelier.



Og så ruslet vi rundt i byen fra morgen til kveld, fra moskehager til vinbarer.



Med oss på vift, hadde vi storfint besøk. Tuva og Erlend var i byen sammen med oss!



Som alltid, ville Una tilbringe all sin tid i dyrehagen, Pionirska dolina.



Jeg bestemte å la håret falle. Hei, hei!



Og en av dagene dro vi på utforskertur til Travnik, der vi fant den fargerike moskeen. For et rom!



Men så ble det tid for å endre scenografi. Vi kom oss til Bol og den lille terassen med utsikten. 



Om morgenene ruslet vi ned vår bakke, til morgenkaffe på Marinero.



Når solen skinte var vi på stranden. Når det regnet gjemte vi oss under paraplyen.




I juli var vi kjempe gode på å ta selfies. 



Og tilbrakte masse tid med Hana og Edina. Det var utrolig verdifull tid. 



Skogen var like magisk, som alltid. Elsker dette stedet!



Disse to fine folk var også der. Vi drakk vin på stranden og gikk på en dobbeltdate. 



Una og Maren var strandbabes, vi lånte pedalino og hadde det gøy.

Besta og Ingvar kom til Bol. Og det er fint å være en hel gjeng.



Spesielt fint var det for Una, å få masse bestakos. 



En dag dro vi til Hvar med besta, og Una fikk prøve seg på en 1700-talls scene. 



Vi hang på Mendula. Og mens vi ventet på maten, tegnet vi. 



Vi spiste så masse godt. Hele tiden. 



Una ville ikke tilbringe tid på land, og på båtturen på vei hjem var hun ofte stille og sliten.



Ellers lekte lille blomsterpiken enten alene, med gjengen sin eller med fine Hana.



Og disse to venninnene var, som alltid, uatskillelige.



Beste filmen vi så på utekino var X-men, og mamma og jeg fikk med oss flere uteteater forestillinger.



Vi var gode på selfies i august også.



Og en ettermiddag tok vi ferga over til Split for en overnattingsdate. Jeg var i det romantiske hjørnet.



Split var grønn og parkene fulle. Vi, derimot, tilbrakte mestparten av vår tid på grønne restauranter.



Fantastisk fin by, Split!



Vi ruslet gjennom byen til klokken ble masse. Jeg i mine vide busker.

Og vi koste oss fra morgen til kveld. (Og så såååå mye som vi spiste.)



Tilbake i Bol, nøt jeg synet av alle de flotte damene i livet mitt. 



Samra tok oss med ut på byen. Det endte selvfølgelig med et nattbad. 



På stranden møtte vi enda flere kjentfolk; Lara, Lea, Lana og Elvis. 



Og familien fra Hardanger kom på dagsbesøk til øya. Se så happy Una er for å være med storjentene.

En av dagene i august akket snorkel og vannmellom og dro på besøk..



til dette magiske huset i Murvica.




Vi....



..ble, om mulig, enda mer glad i denne store jenten.



Etter at neglene ble malt grønne og rosa, var plutselig sommerferien over og vi måtte si farvel til Bol.



For denne store dagen hadde kommet! Og mammahjerte var rørt og stolt.

Vi tegnet inne og tøffet oss ute.



Tok følge med Lea til skolen og gjorde lekser om ettermiddagen. 




Og så kom fineste venn med fineste lille gutt og en baby i magen på besøk. Lykke.



Vi plukket plommene fra hagen og så på E.T. Litt skummel for Una, tusenmillioner minner for meg.



En tann datt ut, og en annen følgte med under frokosten. Jeg savnet å kunne dele det med pappa.

Også så var vi på Tullekattesnutene konsert under Pstereo Piknikk. Fine greier.



Vi var ute i naturen, og tok med oss natur inn.



Høsten var vakker i sine tusen nyanser av gull. Vi nøt den med venner eller alene. 



Noen av høstturene resulterte i masse godt. 



Nils og Maren kom på middagsbesøk og fikk servert sopprisotto.



September og bryllupsdagen startet med en magisk aften på M/S Bjørnvåg. 



Vi hengte elger og fisker på kjøkkenveggen, og besøkte de søteste kattepusene til Haris og Hege.



Vi tegnet masse. Både de store og de små. Stortsett jenter, men også dyr.



Vi ruslet langs elven og så himmelen speile seg i vannet. Og vi danset.



To flotte konstruksjoner gav nytt blikk på bryggene i Kjøpmannsgata og jeg var stolt. 



Vi hadde alltid friske roser hjemme, men den fineste rosen i september var Tonje som fikk sin Olivier.



Jeg var ikke i toppform, verken fysisk eller psykisk, men en gave fra min kjære gjorde meg glad.




Nabolaget var fint, og vi var så glade da lille Lamija fra Sarajevo kom på besøk.



Vi savnet gamle barnehage venner, og tok de ofte med hjem. Anna og Lilli.



Etter skolen var lille hunden sliten. Om helgene digget hun rosa, og vi besøkte Blomsterbyengjengen. 



En morgen i slutten av september ble jeg vekket av disse to finingene. Med kake,sang og det hele. 



Jeg ble nemlig hele 35, og det måtte feires om kvelden med 18 bra jenter. Bra avslutning på septemer!

HELLO NEW WEEK, AND HELLO FEBRUARY!



Hei en ny uke og hei en ny måned. Tenk at februar er her...

Og da må det være lov å begynne å drømme om vår.
Og om de magiske haute couture kjolene.
Som denne blomsterdrøm fra Chanel. Tylldrømmen fra Giambattista Valli.  Babydollen med den gjennkjennelige sløyfen fra Viktor og Rolf. Skjørtene til Raf Simons for Dior. Eller dette til Ulyana. Og denne fantastiske fløyels lille-lange sorte fra Valentino.

Og se gjennom kolleksjonene er en nyttig måte å drømme seg vekk på. 

Resten av uken blir det lite tid til å drømme.
Det blir masse spennende happenings på jobb, og en full timeplan venter også lille frøken Una.
Det nærmeste drøm vi kommer er en kinodate vi har med Tingeling og Anna på onsdag.

Men til helgen derimot, kommer Siri Sol og Teodor og det er er et helt år siden de var her. Vi gleder oss og teller ned til det.

Håper du har noe å se frem til denne uken også. Det er viktig, det!  

THERE WAS A TIME, EVERYBODY WAS AROUND AND I WAS DANCING WITH YOU.

For et par år siden dro Geir og jeg på bryllupsbonanzatur til Europa. 
Først feiret vi kjærlgiheten i Sveits, før vi dro til et slottsbryllup i Tyskland.
Der skulle min gode venn Mathias-Mausi endelig få sin Sophie. 



Her er de to, finingene! 



Og dette er Stuart, min aller, aller beste venn fra Stockholmstiden. 
Året jeg var på utveklsling i Stockholm var ett av de beste i mitt liv.
Det året fikk jeg venner for livet. Vi har klart å holde kontakt gjennom alle disse årene i ettertid. 



Selv om det kan gå flere år mellom hver gang vi møtes, kjennes det ut som om det ikke har gått over en dag siden. Her er to venner, og en ekskjæreste-venn. Ola, Stuart og Øystein.




Og her er den nye mannen min og the newlyweds.



 Og dette er Mausi og Dominik, mannen som sto ved Mausis side og bak alle disse bildene.


Det mest fantastiske med å møte gjengen igjen er at det hver gang blir helt fantastisk, ubeskrivelig gøy.
Det kjennes som om vi er 25 igjen.
Og det eneste vi gjør er å nynne på Annies Heartbeat og danser hele natten. 


 photo mausi_zpszhjqlfc2.gif*

Og så tuller vi, sånn som her. Og får helt nye venner. 

 

Og vi går aldri i seng før klokken er altfor mange, før føttene verker av dansing og magemusklene verker av latter, og før vi både har grått, løst verdensproblemer og gitt hverandre nye løfter.
Akkurat som når vi var 25.

Prije par godina, na Mausijevom i Sophienom vjencanju sreli smo staru bandu i postali 25 ponovo. 
Tako je zabavno biti 25. Bar za jednu noc. 

nadja

nadja

35, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits