februar 2014

BITS AND PIECES OF A BIRTHDAY WEEKEND.


Barnet og bursdagsbarnet.

Det var en helg for litt siden, da den fine mannen vår fylte år, og alt han ønsket seg var besøk av gode venner og opplevelser. Vi fikk venner på besøk og det ble en opplevelsesrik helg. Planen nå er å feire neste bursdagsbarn, Jonny, i Åre i mars.

Det er bra med burrsdager og det er bra med planer.


Solen skinte Geir til ære, og byen var vakker i det rosa lyset.


Bursdagsfrokost. Nesten som Brekfast at Tiffany's.


Fine Wanjavennen med kaffekopp i hånden.


Det er ingenting bedre enn frokoster som varer i mange timer.


Jentene koste seg i den nye lange sofaen vår.


Og den kunne romme enda flere.




Una har alltid vært veldig glad i Wanja. Her fikses flettene.


Og så måtte vi ta en tur inn til Bakkegata og kontoret til Geir.


Og en tur til Drommedar for å ta en søt chilli. Hei, hei!


Vel hjemme, lagde vi den morsomste rosa kaken. Hver gang vi så på den, fikk vi latterkrampe.


Men bursdagsbarnet var fornøyd, og blåste ut et syngende lys. (med god hjelp.)


Det var veldig hyggelig å ha med flere på laget når man spiller Svarte Per.


Og når man nyter god mat.



Og snakker om viktige og mindre viktige ting til langt ut på natten.


Det ble en nydelig burdagshelg, som gjorde både bursdagsbarnet og oss andre glade.

Prije nekoliko sedmica Geir je slavio rodjendan, i jedino sto je zelio je da ga posjeti prijatelji koje nije dugo vidio i da se zajedno dobro provedemo. Zelja mu se ostvarila.

FRIDAY.

Kan jeg få lov å bytte ut denne uken her mot en ny en?
Den har ikke vært mye å skryte av, men den har også inneholdt utrolig fint innskrivingsøyeblikk. 
Nå gleder vi oss til helgen, der mye skal tas igjen.

Idag fikk vi hjertemargens og hjertegodteri og rosa is på kontoret.
Det ble med dette, for denne Valentines.
Ute var det fullstendig Texas istad, starring en stjålen bil, folk som prøvde å starte den og, ikke bare en men, to politibiler. Ekkel action på en fredagskveld.
Akurat nå sitter Geir på motsatt side av bordet og er langt inne i et spennende prosjekt han jobber med, vi drikker vin og hører vi på David Ackles, etter tips av Harald Are Lund. Anbefales.

Det jeg også kan anbefale denne uken er wannkes.com, for den interiør interesserte.

Lena og guttas Berlin opplevelser, for den reiselystne. De har tilbrakt en hel måned i den fine byen, og det er lov å bli misunnelig. Jeg er det.

Jeg har lyst å lese mammarådet, som de flinke bloggedamene i Norge har skrevet, blant annet Susanne, Vigdis og Carina, en personlig favoritt.

Jeg har også lyst å gå kledd i Delpozos kolleksjon neste høst. Sånn som denne her, eller den, eller den. Og så klart denne. Siden jeg har måttet holde meg hjemme med sykt barn denne uken, har jeg faktisk fått følge med NY fashion week. Ikke så ofte det skjer, lenger. Det var ekstremt mye fint å se og glede seg til, For en jente med kjøpestopp.

Og så har jeg oppdaget en ny, men anderledes fashion blogg, les om Barbro fighting the depressing. With style.

En ny skuespillerfavoritt oppdaget jeg også. Jennifer Lawrence. Jeg har likt hun tidligere, men etter å ha sett Silver Lining Playbook, elsker jeg henne. Bra dame!

Og nå kommer jeg til å gå til andre siden av bordet og kysse mannen din. Jeg ønsker dere en god kveld, og en fantastisk fin helg!


Una, katten og utsikten. En morgen i februar. Kanskje blir morgendagen lik...

FAMILY PHOTO, DECEMBER, EL TEIDE.



Åh, det kjennes som om vi drar oss gjennom ørkenen for tiden. Den omgangssyken har vist uforventet muskelstyrke. Den sammen med forkjølelsen den mannlige delen av familien har, gjør oss til litt av en trekløver. Men snart finner vi vel vår brønn. Og da skal alle spylakene vaskes, huset skal ryddes, jobb skal tas igjen.... det skal bli godt, det.
Det som virkelig skal bli godt, er å se lille, store jenten være i form igjen.


El Teide, en gang i slutten av desember i fjor. Ganske så storslagent.

Ova bolest je kao hodanje kroz pustinu bez vode. Ali naci cemo valjda uskoro nas izvor vode, i malo se od svega odmoriti. Unana je to stvarno zasluzila.

PORTRAIT OF A CHILD, 6/52.



Dette bildet er fra forrige uke da alt var solskinn og sang. Nå er hverdagen alt annet enn solskinn. Selv skyene er kommet. Una er bleik som snø med en ike eksiterende appetitt. Vi andre går fortsatt og gruer oss for eventuell smitte. Men mest av alt gjør mammahjertet mitt vondt av å se den lille solstrålen min, ikke ha energi til en gang å leke. Det er først når barn blir stille, at man setter veldig pris på alt støy de lager. Snart er hun oppe og synger igjen, det er jeg sikker på.



Unana je bolesna zadnja tri dana. Prosle sedmice moja suncica je pjevala na sav glas, a sad je ovo tako slomilo. Izgubila je apetit, povraca, energije nema. Nadam se da ce brzo proci.

HELLO MONDAY.



Vi sier hallo til en ny uke, etter en ganske så røff natt.
Una har spydd utallige ganger, og vi har vasket, tørket tårer og trøstet på beste mulige måten vi kan. Men det er hun som er helten.
Nå er vi hjemme, det er 2 timer siste spytokt, og vi krysser fingrene at det er over og at det ikke er smittsomt.

Spysyken er kanskje den verste, verste sykdommen vi vet om!
Men det har vært flere hendelser i det siste som har gjort oss trist og sint:
Sarajevo, Tuzla, Zenica, Mostar og flere bosniske byer har de siste dagene blitt preget av voldsomme demostrasjoner. Selv om jeg er lei meg for alle brente bygninger, biler og arkiver, er jeg enda mer lei meg for folket. Et folk der en av seks sulter, og hvor offisielt arbeidsledighetstall er 700 000 arbeidsføre uten jobb. Det er lett å forstå misnøyen, frustrasjonen og ønsket om å endre noe. Blir det noe endring, er det fortsatt for tidlig å si.
Philip Saymour Hoffmann, den kuleste skuespilleren, døde i forrige uke. Damn, også! 
Jan Guldahls sitt utspill gjør meg både sjokkert og trist. Det er godt å se at flere synes det og tar avstand.


Det vi derimot liker, er at pappa G har vært på tur i Praha og tatt med seg masse fine gaver. 
Og når vi ikke lenger er kvalme, skal vi spise opp hele sjokoladeboksen!









Kuci sa bolesnom Unom. Cijelu noc je povracala, sad se situacija malo smirila. Nadam se da je krenulo na bolje. Tjesimo se poklonima koje nam je Geir donjeo iz Praha, mada jos ne mozemo jesti cokoladu.
Pored bolesti, prosle sedmice pogodila nas je:
situacija u nasoj Bosni i Hercegovini
smrt Philip Saymour Hoffmana
izjave Jan Guldahla, norveskog doktora, koje je tesko citati kao nesto drugo osim rasizma. 

SARAJEVO, 7th OF FEBRUARY.

Sarajevo, 7.februar 1984.
Sarajevo, 5. februar 1994.
Sarajevo, 7. februar 2014.

Min Sarajevo.







Moje misli su ovih dana stalno upucene Bosni i Hercegovini, i mom Sarajevu. Mojoj rodbini, i mojim prijateljima.
Da li je doslo vrijeme za bolju buducnost? 
Ili ipak ne?

EL TEIDE.







En av de mektigste opplevelsene på Tenerife turen var utflukten vi hadde til El Teide. 
Kjøreturen til selve nasjonalparken var en opplevelse i seg selv; fra tropisk sommer, våren, den rødlige høsten, gjennom tåket, gjennom skyene og helt opp til solen og et månelandskap. Og i enden av det hele ventet en snøkledd vulkun.

For meg handlet turen til El Teide også om noe mer. 
Når jeg for ca 6 år siden overrasket mine foreldre med å vente på rommet deres i Puerto de la Cruz (Pappa ante overhodet ingenting, han trodde jeg var på firmatur på Røros, og gjett om han ble overrasket), var El Teide en naturlig utflukt vi måtte få med oss. Mamma og pappa hadde vært der tidligere, og pappa var så entusiastisk over at han skulle ta meg med dit. Når han ble entusiastisk, forvandlet han seg plutselig til et barn. Et glad barn. Han var allerede syk da, veldig syk, men han hadde en utrolig evne å legge smertene til side, bite tennene, og smile.

Vi leide en bitteliten hvit bil som tok oss opp alle svingene, pappa elsket å råkjøre på svingete og trange veier. Landskapet var så ubeskrivelig vakkert at vi måtte stoppe på veien. Utkikkspunktet raget over flere århundre gammel sko med store trær, og i horisonten kunne vi se Atlanterhavet. Et perfekt bildemotiv, med andre ord. Pappa og jeg hoppet på og stilte oss på en lav vegg, og tok på oss det beste smilet vi hadde. Vi var så lykkelige, men det var vi nesten alltid når vi var sammen. Mamma knipset. Vi lo av den snømannen noen hadde laget, de måtte ha tatt med seg snøen hele veien ned, fra vulkanen.
Og så gikk vi tilbake til bilen, og bilen, den var der. Men resten av innholdet i bilen var borte. Sekkene, veskene, lommebøkene, mobiltelefonene og kamera. For første gang i vårt liv, hadde vi blitt ranet. Pappa lo, mamma fortvilet, vi snudde bilen, kjørte de krappe svingene ned, vinket til vulkanen i det fjerne, og tilbrakte resten av dagen på politistasjon.

Formen til pappa gjorde at det ble ikke flere lange kjøreturen den gangen, og jeg fikk aldri opplevd vulkanen han var så imponert over med han.
Derfor var det spesielt å endelig få kjøre gjennom tåken og opp til den klare blå himmelen, gå på dette månelandskapet, la se forføre av fargene, puste inn den friske luften, kjenne på de lette steinene. Uten han. Med mamma, Geir og Una. Og som så mange ganger tenkte jeg at han burde ha vært der. Med oss.













El Teide er, med sine 3718 meter over havet, Spanias høyeste fjell og Altanterhavets høyeste punkt. Den er tredje største vulkanen i verden, og er aktiv, men heldigvis sovende. Siste utbrudd skjedde i 1909. Nasjonalparken El Teide er på UNESCOs verdensarvliste og er en av verdens mest besøkte nasjonalparker. Ikke så veldig rart, spør du meg. 

















Nasa tura na vulkan El Teide. Najvisu planinu u Spaniji, i najvisu tacku na Atlantiku. 
A jedino o cemu sam ja razmisljala je da tu ljepotu ne mogu dozivjeti sa mojim tatom. Iako smo jednom davno pokusali. 

PORTRAIT OF A CHILD 5/52.





Lilli og Una tegner for det harde livet.
Det er veldig hyggelig å ha med venner hjem.
Vi prøver å gjøre det så ofte vi kan.
Da blir det ofte pusling, tegning, show, litt krangling og mye latter.

Male princeze, crtaju princeze. Una i njena prijateljica Lilli.

DAGENS 030214.



Ganske så mandagspepp og klar for en ny uke!
I kort svart kjole fra Bik Bok, rutete skjorte fra Buenos Aires, hvite, tykke strømper ( det er kaaaldt ute!) og nye sko fra B&Co som jeg liker skikkelig godt.
Det røde flettebelte har tilhørt min bestemor Beba.
Ha en finfin mandag!







Spremna za ponedjeljak!

***



HELLO FEBRUARY.

Februar blir den store vennemåned.
Kjempe snart skal vi møte bestevennen og hennes familie. Selv om vi bor i samme by, tilltater ikke jobb, hektiske hverdag og spysyke barn at vi sees så ofte som vi skulle ønske. Men i morgen er dagen, og vi gleder oss masse.  
Til helgen kommer Mare og Fred på besøk, vi har ikke sett de siden i sommer. Og Birgit og gutta har ikke sett de på enda lengre tid. Siden de alle har lyst til å møtes, har jeg planer om en søndagslunsj for de store jentene og de små gutta. Geir er i Praha i helgen, så vi får klare oss alene. 
Bare noen uker etter drar vi til magiske Røros og min enda mer magiske Maren. Hun åpner sitt hjem under Røros martnan og det må være drømmevinterferie for både store og små.
Og så på tampen av måned, kommer det besøk fra Sveits. En søt stor og to søte små.
Det blir la dolce vita.

På onsdag skrives Una inn på skolen, og hjertet mitt banker fortere bare jeg tenker på det.
Det må være februarens høydepunkt.

I februar skal mamma og jeg spise ute. Jeg tenkte på Credo, hun foreslo Eld. Vi får bestemme oss snart. Og så skal vi lage en ny rett fra en av kokebøkene våre. En av nyttårsfortsettene våre.

Jeg skal drømme videre om den rosa Ganni kåpen, men skal holde ut og ikke kjøpe meg noe i februar heller.

Vi skal fortsette å se på True Detective og se ferdig sesong to av Girls. Lenge leve HBO!

Jeg skal ringe denne bestevennen, og denne bestevennen.

Og så skal vi alle jobbe masse i den nye måneden. Det skjer villt mye spennende på jobben for tiden, og jeg merker at jeg får skikkelig masse energi av det.
Det, og selvfølgelig av lyset.
Det er nå lyst når vi står opp, og planen for februar er å prøve å være oppe enda tidligere. Vi er altfor mye B-mennesker, det jentebarnet og jeg, til mannens store fortvilelse.

Så da sier jeg GOODBYE JANUARY, du har vært fin, men nå er du over.



GOODBYE JANUARY.

Planovi za novi mjesec su:
Upisati Unu u skolu.
Jesti rucak u restoranu sa mamom.
Posjetiti Maren u Rørosu.
Dobiti posjetu iz Osla i iz Svice.
Gledati Girls i True Detectiva.
Zabavljati se na poslu.
Ustajati ranije.
Uzivati u svijetlosti i suncanim zrakama.

nadja

nadja

34, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits