februar 2010

SICK

Det er tungt for et mors hjerte å se sin lille blomst være så syk som Una er nå.
Ørene verker, feberen stiger, hun høres ut som en gammel sjømann og alt Una vil er å ligge i sengen og kose. I går ble denne mammaen har så redd at vi måtte en tur til legevakten. Men herr Legevakt sa at alt Una trenger nå er antibiotika og kos. Mye kos. Det er forferdelig å være på jobb, og ikke med henne, men jeg vet at hennes pappa gir henne den beste omsorgen. Han er nemlig også syk og trenger mye kos selv.






Moja mala Unana nikako da ozdravi. Usi bole, grlo boli, glavica boli, tempratura je visoka, a cak ni keks i cokolada ne pomazu. Kaze doktor treba joj samo antibiotika i puno, puno mazenja. Njen tata je bolestan i on je prava maza, tako da su dva pacienta danas sama kuci i samo se maze.

LITTLE FLOWER



Una skulle egentlig gått i karneval i morgen. Planen var å enten låne snille Odin sin trolldrakt som flinke mammaen hans har sydd, eller gjøre det enkelt og forvandle Una til en liten blomst. Vis skulle kle henne i grønn strømpis og body, og pynte med blomst på toppen av toppen. Men sykdomen ville det anderledes så vi får trøste oss med blomsten i håret, Elle i fanget og antibiotika i skjeen.


Una je danas trebala ici na karneval u vrticu. Medjutim, bolest nas je sprijecila. Plan je bio obuci curicu u zeleno i na glavu staviti jedan veeeeliki cvijet. Ali zbog glupe temprature, moramo se tjesiti sa malim cvijetom u kosi, antibiotikom u flasici i Elle-om u rukama.


COOLEST KID IN THE CITY

...(som i Oslo City), fylte år i går. Han heter Teodor, men Una og jeg kaller han Teo.
Vi savner han hver dag, og skulle gjerne gitt han en bursdagsklem.
Teo er Unas reisekamerat, og jeg synes det begynner å bli på tide med ny reise.








foto: Teodor og Una i Palermo, Buenos Aires.

Teodor, kojem mi od milja zovemo Teo, puni danas prvu godinu.
Nedostajes nam puno, mali Teo, nadamo se da cemo uskoro imati priliku dati ti rodjendansku pusu. I mislimo da je vrijeme za jedno novo putovanje.

WELCOME TO OUR DINNING/LIBRARYROOM!

Velkommen til den nye spisestuen/ biblioteket vårt!
( Litt sånn som hos Sloanes, kjære..Nå er det bare å invitere på middag.)
Billy passet heeelt perfekt til veggen, de fleste bøkene er på plass, dog ikke den endelige plassen sin,
men målet var å kvitte seg med pappeksene. Målet er oppnådd og jeg elsker å bo her! Selv frosne rør får meg ikke til å skifte mening.
( Og på søndag hadde vi vårt første besøk, av fine Siri og fine Olai.)








Dobro dosli u nasu novu trpezariju/ biblioteku! Haha.
Ikejine Billy police pasu ko salivena, knjige su na mjestu, kutije su u podrumu, i ja obozavam zivjeti ovdje! Cak i sa zamrznutim cijevima, obozavam zivjeti ovdje!
(U nedelju smo imali prvu posjetu finog Olaja i fine Siri.)

WINDOW-DANCING&WAVING

video:l1230765

Det er ikke lett å være Una om dagen. Liten, snørrat og med høy feber, verden er ikke så snill.
Men med litt musikk og vindustitting blir alt så mye bedre. Da kan man danse og vinke til forbipasserende( Legg merke til reaksjonstiden til den litt reduserte Una, det går minst 10 sekunder fra jenten på gaten vinker, til Una skjønner at hun burde ha vinket tilbake..)
...Og senere i kveld nådde febermåleren 40 grader, så i morgen ringer vi legen. Og vi står sikkert i vinduet og vinker. Vink tilbake dersom du går forbi!

Ovih dana nije bas lako biti Una. Zacepljena, i sa visokom tempraturom, tesko je naci utjehu i zabavu. Ali gledanje kroz prozor uvijek pomaze. Uz dobru muziku covjek moze malo plesati guzom, i mahati prolaznicima.(Obrati paznju da je proslo 10 sekundi od kad je Una vidjela djevojcicu na ulicu, do kad je skontala da treba mahati...(ne, nije lako biti mali i imati 40 tempraturu.)

TEMPERATURE DIFFERENCE







En febersyk liten kropp. Blanke øyne og behov for kos. Mye kos. Og søvn. Mye søvn.
Gradene ute viser store minustall, mens tempraturen inne stiger. Nesten 40 grader.



Jednu malu curicu muci visoka tempratura. Potrebna joj je puno, puno mazenja, ljubavi i puno sna. Temratura vani pokazuje nove rekordne minuse, dok tempratura unutra doseze skoro 40.

SUNDAY MORNING

Første frokost i den nye leiligheten...
Ved det nye frokostbordet.
Med nytt utsikt.
Men med samme gamle, gode gjengen.
Una storkoser seg, og er, som sine forelrde, et ekte frokostmenneske.



















Prvi dorucak u novoj kuci...
..za novim stolom..
Jedna mala godspodjica uziva...

Uz fin pogled. I u dobrom drustvu.

SUNNY MORNING

Solen har så vidt begynt å komme inn i husene våre. Det kjennes godt.
Her i Elgeseter koser Una seg ved bordet, og det gjør ikke så mye å få sollyset i øynene.
Vi håper at våren kommer snart, for alt blir så mye bedre med litt lys og varme.


foto: Elgeseter, 20.02.2010.

Sunce se napokon pocelo pojavljivati u nasim zivotima.
Nadamo se da ce proljece doci brzo, jer sve je bolje sa malo topline i suncevih zraka.
Una uziva kod nane i dede za kuhinjskim stolom, ne smeta joj sunce sto joj ide u oci.

DAGENS 100219



Frøken Maren gav oss vår følelse med sin outfit idag. Det blomstrede skjørtet fra H&M er fantastisk.
Men det er langt ifra vår i Trøndelag. Fredags badere slo til idag også. Rosakledde gutter og tøffeste jenten av alle trosset minusgradene og hoppet i fjorden.
Dagen var litt trist siden vår Bjørnar forlater oss for en periode...han er nok snart tilbake. Og han ble feiret med hederbæring og kaker. Det skulle bare mangle.



Fina gospodjica Maren dala nam je proljetni feeling sa svojom cvjetnom suknjicom. Ali vrijeme je sve drugo od proljetnog. Minusi su i puse jak vjetar. Ali to ne sprijecava djecake u rozom, i najhrabriju curu na svijetu, oni skacu u more, bez obzira na vjetar i minuse.

ENERGIBUNT & ARKITEKT

Per Arne, partneren i Agraff, arkitekturfaglig ansvarlig og den beste sjefen, har nå også blitt modell. Han henger rundt på diverse busskur i byen i bar overkropp og i iskaldt vann. Mannen er et multitalent. Les mer om historien bak på vår supre Agraff bloggen.


foto: Maren Todal.

Moj sef i partner u Agraffu, multi je talenat. Trenutno visi na velikim plakatima po cijelom gradu, u kupacim gacama i na vellikim minusima. Nadamo se da nece zamjeniti arkitektur sa zivotom modela.

HAPPINESS?

For nøyaktig to år siden var Geir og jeg i Marraakesh.
Morgener var fylt med honnigsmak i munnen, dagene med solstråler på huden, ettermiddager med rosa skyer, bønnerop og sandtåke, netter med god vin og slangetemmere. Fullstendig lykke.
I dag tenkte jeg at  jeg på mange måter var mer bekymringsløs da, muligens lykkeligere. Pappa var friskere, jeg hadde mer overskudd og jeg hadde fått sollys på kroppen. ( noe jeg virkelig mangler nå.)
Men jeg hadde ikke Una. Og hun og pappa kunne ikke tulle og leke og kose med hverandre. Kanskje hadde jeg andre bekymringer også, bekymringer jeg nå har glemt. Rart det der, med selektiv hukommelse og følelsen av lykke.
Men den uken i Marrakesh var sannelig fullstendig lykke.






Prije tacno dvije godine Geir i ja proveli smo sedam dana u Marrakeshu. Bili su to dani ispunjeni cistom srecom, suncanim jutrima sa ukusom meda, danima sa suncevim zrakama po promrzlom, zimskom tijelu, rozim popodnevima i eksodicnim nocima punim vina i magije.
Cini mi se ovih dana da sam mozda bila sretnija prije dvije godine, ljudi oko mene osjecali su se bolje prije dvije godine.
Ali opet nije bilo Une. Dedo joj nije mogao  pjevati partizanske pjesme, nismo imali nikoga gledati kako uzima svoje prve korake, niti maziti i drzati za rucicu. Mozda i nisam bila sretnija, mozda sam i prije dvije godine imala briga, koje sam danas zaboravila. Sve u svemu, niti mogu, niti bih se mjenjala. Ni za sta na svijetu. ( Ipak par detalja rado bih promjenila.)

OUT WITH THE OLD. IN WITH THE NEW.

Den fine gamle leiligheten vår ble vasket ut. Og overtatt. Ha det, blokka!
Vi kommer på besøk, Bjørnar.






Nas stari stan juce je opran, zakljucan i predan Bjørnaru. Fino nam je bilo i vidimo se uskoro, neboderu.

I den nye råder kaos, men det er så lyst. Og så luftig. Flyttekassene står fortsatt rundt omkring, sengen er for tiden i stuen, men rosene er på plass og det samme er den nye enorme bibliotekveggen.








U novom stanu jos uvijek je haos, ali je tako svijetlo i prostorno. Sobice ce biti super. Jedva cekam!

All jobbing med oppussining av leilighet og ny barnehagetilværelsen tar på. Jeg kan bare tenke meg hvor sliten Haris er... Hold ut, vi er snart i hus.


Taj silni rad i novi dan u vrticu umaraju, i Hare je tako umoran. Izdrzite, skoro smo gotovi!

PREPARATIONS.



Forrige uke når pappa jobbet og mamma var syk, tilbrakte Una hos verdens beste nana og dedo. De besteforeldre der får alltid smilet frem, og leker frisør når det trenges. Manikyr får hun også. De øvde på å leke gjemsel med Una( ikke noe problem!), sitte stille ved bordet (uten at alt havner på gulvet..) og å rydde etter seg.( med varierende hell)
All den øvingen for dagen idag, nemlig den aller første barnehagedagen!





Una ima najbolju nanu i dedu na svijetu!
Cijelu proslu sedmicu cuvali su macu, i Una se ni s kim ne zabavlja tako fino kao sa njima.
Dedo joj je sredio frizuru, uradio manikuru i pokazao se kao sampion uspavljivanja uz stare partizanske pjesme. Nana je ucila da ne baca absolutno sve sa stola, da ne dira struju, i pospremi iza sebe. ( Una se nije pokazala kao odlikas.)
Od danas je Una u vrticu, tako da ce je sada drugi uciti kako da se ponasa, ali ja vjerujem da ce joj njeni nana i dedo strasno nedostajati.

LOVE.LOVE.LOVE.


Kjærlighet er å stå like oppreist i vinden og holde like tett om hverandre etter 30 år.

Her i heimen er vi ikke så vante med Valentines og Morsdag feiring.
Men vi lever etter regelen at All you need is love.
Og love, det er så meget, det. Som for eksempel å prøve å være gode mot hverandre. Selv om man er så sliten at man knapt kan snakke. Selv om man har tusen bekymringer i hodet. Eller, rett og slett, veldig vondt i hodet. Kjærlighet er å ville hverandre godt. Jeg vil min fantastiske mor og min fantastiske mann bare godt. Men det er ikke sikkert jeg alltid klarer å være like god som jeg skulle ønske. Men la det råde ingen tvil: Jeg elsker dere (+ Una, pappa og Haris)  overalt på jorden!
Håper alle de som elsker og alle mammaene har hatt en finfin dag!


Kjærlighet er å få et bekymret blikk og høre beroligende ord når man tråkker på sin brudekjole. F.eks.



Kjærlighet er å gi. Det er min mamma veldig god på.

Mi bas i ne prakticiramo slavljenje Valentinovog i dana Mama. Nije da nemamo sta da slavimo. Moja mama najljepsa je mama na svijetu. Moj muz najbolji je muz na svijetu. I eto danas, kad se slave isti dan, zelim svim zaljubljenim i svim mamama Sretan njihov dan! All you need is love. Ja moje ne bi mjenjala ni za sta na svijetu.

OUR OLDOLD KITCHEN

I dag har jeg pakket ut flyttelasset. Jeg har brukt lang tid på å sette ting inn i det nye kjøkkenet vårt. Det føltes godt.
I mens har Geir vasket ut den gamle leiligheten vår. Det er litt vemodig.
Jeg tenker mye på tiden når vi kjøpte leiligheten i blokken, på hvordan den var. Tiden. Og leiligheten. Og på hvordan vi var. Og hvor mye vi elsket det gamlegamle kjøkkenet vårt. Hvor mange timer vi brukte ved det lille kjøkkenbordet. Når det ble helt nytt og hvitt lærte vi oss å elske det raskt.
Jeg er sikker på at vi kommer til å trives i det nye kjøkkenet også. Jeg har faktisk planer å bruke det hyppigere enn alle tidligere kjøkner jeg har hatt.
P.S. Jeg spurte Geir om det var trist å si farvel til blokken og leiligheten, men så sa han at det var så tomt, og vi var ikke der lenger, så det var ikke så trist alikevel. Fin tanke. Det er menneskene som danner et sted. Nå bor vi i bakken. Og Bjørnar får flytte inn i gamle leiligheten på mandag.




foto: Det gamle, gamle kjøkkenet. En gang i 2005. / Nasa stara kuhinja, 2005.

Danas sam ja raspremala novu kuhinju dok je Geir prao staru. Cudan osjecaj: Odjednom nova kuca, nova kuhinja, novo sve, a opet se nekako sve cini poznato. Stari stan tako je prazan i nista nase vise nije tu, tako da ga i nije tuzno napustiti ga.
Ipak fino je sjecati se sretnih i bezbriznih vremna provedenih u njemu. Svih sati za stolom u kuhinji...
Sada imamo novu kuhinju, i novi sati su pred nama...

NEW CHAIRS

I Elgsetergate. Ikea, selvklart. Una prøver og godkjenner.
Og det er skikkelig stas med samme lenestol som onkelen.







SCENER FRA ET EKTESKAP

Lek er lagt til side, og det er bare work,  work, work som gjelder. Ikke teamwork desverre, så ekteskapet er ganske ensomt for tiden. Men leiligheten blir kjempe fin. Planlagt innflytting er i helgen.
















Par scena iz nase sadasnjice. Igracke i igra su spakovane, sada se radi dan i noc sa cijeljem useljenja za vikend. Drzite fige.

BASTARD!

Unas fadder Lorenzo Bini er så flink. Nå er hans prosjekt Bastard Store blitt nominert til beste interiør prosjekt av Arch Daily. Det er stort, det. Og så velfortjent.
Bastard Store er stedet for de kule, se flere bilder her. Og stem stem stem! Som Lorenzo sier ...there are still 5 left, but there´ll only be 1 winner!
Og jeg sier: Let it be our Bastard!






foto:  Giuliano Berarducci & studiometrico

Unanin kum Lorenzo Bini pravo je kul tip. Sada je nominovan za najbolji interijer godine od Arch Daily-ja, za svoj
Bastard Store. Vrlo zasluzeno. Vidi vise slika ovdje, i glasaj ovdje. Jer kao sto Lorenzo kaze:  ...there are still 5 left, but there´ll only be 1 winner!
A ja kazem: Let it be our Bastard!

P.S. Ja sam bolje.

MR. CT. SPINALPUNKSJON. ANGIOGRAFI.

Og en haug med blodprøver. ( ...og jeg som er så glad i sprøyter og blod!)
En hel dag, en natt og en halv dag til på sykehuset.
Skikkelig dr. House feeling, (Siri, jeg måtte le!), med superlegen og disiplene hennes, inkludert Gøril Snorroeggen.
Mammas hånd å holde i mens en 10cm nål går tvers gjennom ryggmargen, mens dedo passer Una, og Geir og Haris utfører siste finish på nyleiligheten.
Jeg har jo ikke tid til å være syk.
Jeg vil heller være med Unaen min. Jeg vil heller være i ny leiligheten. Jeg vil heller ha overskudd til å titte innom alle de fine bloggene jeg pleier å følge med på.
Jeg er bedre idag, og i morgen kan jeg sikkert mer enn idag.
Og jeg må bare få si en ting om flyttingen på søndag: Det gikk glimrende! Og: Takk! Besta, Ingvar, Hare, Hege, Joffa, nana, dedo, Bebi, Johannes, Marte, Marit, Gro, Sevrin, Pål, Siri og Lars. Takk for muskelkraft, godt humør, god mat og boller! Og spesielt  takk til lille Olai, helgens yngste flyttedeltager.


foto: Una tøyser med dedo i Elgseter gate.

Zadnje dani bili su vise nego uzbudljivi, jer nam je jos uzbudjenja u zivotu potrebno. Ja sam zavrsila u bolnici sa mojom vrtoglavicom, pa mi je radjeno sve od MRa, CTa, da bi zavrsili sa punkcijom kicme, sto nije bilo ni malo prijatno. Sva sreca da imam najbolju porodicu na svijetu, gdje me jedno drzi za ruku, drugo cuva Una, a brat i muz zavrsavaju stan. I na kraju, nije nadjeno nista alarmantno. Poruka ljekara je Lezi i smiri.
I cim sam je dosla kuci, tata se vratio nazad u bolnicu, ovaj put samo da potpise papire, ali sve u svemu, bolnice nam je dosta. Iduca bolnica, treba da bude tatina Svedska.
Ja cu sada leci i smiriti, jer nemam ja vremena za ovo.

THE FLOOR





Nymalt gulv.
Jeg gleder meg å se det! Tror det blir supert, selv om det er en midlertidig løsning. Alt er litt midligertidig for tiden. Heh.



Nas tek ofarbani pod! Jedva cekam da ga vidim. Svijetlo sive je boje, i iako znamo da nece trajati vjecno, mislim da ce biti bas super.

GOOD MORNING WORLD!

En blid liten frøken med litt av en sveis hilser på verden utenfor. Og forteller besta hva hun ser. Og nå har, til og med, jeg begynt å se lysere på ting.
God morgen!







Mala, vesela curica sa ludim frizom pozdravlja svijet vani. I prica besti sta je vidjela.
Dobro jutro svima!

VIKING

Jenten er fått utrolig fine Viking støvler av besta idag.
Hun har tatt hele 7 skritt alene, og vært i perlehumør i hele dag. Hun var  nok ekstra glad over å se besta igjen. Vi andre også.
Besta, Ingvar, Haris, dedo, nana og Geir har alle stått på og står på fortsatt.
Jeg lærer meg å la andre gjøre jobben.


foto: Nye Viking støvler blir sikkert gode å ha i barnehagen.

Besta je donjela ove Viking cizmice za viking djevojcicu. Sada joj trebaju cipalice jer je danas citavih 7 koraka prohodala. Svi jos uvijek rade, osim mene, koja sjedim ovdje sa griznjom savjesti.

UNA-TORNADO

Mens mamma har vært syk og pappa har jobbet, har Una laget kaos i Elgeseter. Så snille besteforeldre til Una er, som lar hun holde på.
P.S. Una er idag 14 måneder og vi kan si det høyt nå: Endelig så går hun! Ikke akkurat så veldig tidlig, men Hey, why hurry? Fotodokumentasjon kommer med bedre form.

Dok sam ja bolovala, a tata i dajdza radili, Una je pravila haos u Elgeseteru. Isprobavala je kuhinjski pribor, svu svoju odjecu, i kupila sa sobom sve sto bi joj se naslo na putu. Nas mali tornado. Hvala nano i dedo na neizmjernoj pomoci.
P.S. Una je danas napunila 14 mjeseci, i mozemo sa vama podjeliti radosnu vijest: Una hoda! Nije uranila, ali cuj, cemu zurba... Dokumentacija slijedi. Uskoro.



Hun har prøvd ut diverse kjøkken redskaper.


Prøvd ut og tatt på hodet alle plaggene hun eier.


Og generelt tatt med seg alt hun kom over! Se denne skumle tornadoen nærme seg...

LUCKY. UNLUCKY.

Jeg er så heldig.
Min bestemor bretter kjolene mine på soverommet, min bror maler leiligheten, min mann vasker leiligheten, min datter får verdens beste oppvarting av mine foreldre, mens jeg, vel, jeg sitter her med tredje kaffekoppen for dagen. Alt hadde vært perfekt hadde det ikke vært for hodepinnen. (Hmm, når jeg tenker meg om, er kanskje ikke kaffe det beste for hodet heller, men jeg kjenner det på meg at : En kopp til, så blir alt bra! )
Hva hadde jeg gjort uten de gode menneskene rundt meg?


foto: En gang forrige vinter. Med verdens beste nana på Rissa. I morgen kommer enda en bestemor.

Koliko sam ja sretna. 
Bebana slaze haljine, moj brat farba stan, moj muz pere stan, moja kcerka uziva sa najboljim nanom i dedom na svijetu, a ja, ja sjedim ovdje sa trecom soljom kafe od jutros i nadam se da ce glavobolja nestati...
 

VERTIGO

Jeg elsker denne plakaten, jeg elsker Hitchcocks film fra 1958, jeg elsker stilige frøken Kim Novak...men jeg hater å være svimmel. Hater! Stakkar James Stewart.

PLAN

Uken startet med friskt mot og en detaljerplan for ukedagene.
Men nå er jeg så svimmel, at jeg verken får male, jobbe. Eller danse. Lege neste!
Derfor er den nye revidert og lappene står tomme og avventer hva legen sier.
Heldigvis står resten på, og gjør flyttingen mulig.



Plan za sedmicu vec je prekrsen. I vec par puta revidiran. Trenutno sve od cetvrtka pa nadalje stoji prazno, jer mi se sad tako manta da moram doktoru. Sva sreca da imam dobrog bratra, roditelje, Bebu i muza. Da je do mene, sve bi propalo. Drzite fige da me nesvjestica popusti.
nadja

nadja

32, Trondheim

Velkommen!Vi har blitt litt eldre siden vi startet, men vi liker fortsatt de samme tingene: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits