februar 2009

TATA 5


Lykke p 40kvm. Det gr helt fint an det. Ikke noe problem. Sarajevo 87.

TATA 4


Min mamma og min pappa. En gang p 70-tallet. Glade folk.


Mamma og pappa mttes en gang p 70-tallet.
Pappa var p vei til sommerferien og sin davrende kjreste i Split, og mtte mamma da han tok hvilepause et sted p Kroatia kysten der mamma feirerte med sin mor. De kjente hverandre gjennom fellesbekjente men pappa hadde visst aldri vurdert mamma som en aktuell kjrestekandidat. Hun var jo bare et barn, hun var 15. Men denne sommerkvelden danset de, og de ble forelsket. Pappa droppet stakkar kjresten som ventet i Split og nr de kom tilbake til Sarajevo ble de et par. Siden da har de holdt sammen. I 1978 etter 7 rs dating ble det gifteml. Ogs kom jeg og lillebror til verden.

Mamma og pappa er stor inspirasjon for meg. De sttter hverandre like mye, de er like nysgjerrige p hverandre og like forelsket den dag idag. Jeg hper Geir og jeg har det slikt etter 30 rs ekteskap.


HVA SYNES SVIGERMOR OM ROSAHETTE?


Hei datter! Se, her, ja, det er meg, mammaen din! Una p St. Olavs,
3 dager gammel, den gang hun ikke hadde noe navn og veide 3 kg.


Sist min koselige svigermor Ingunn var p besk var Una 4 dager gammel. Ganske fersk alts. Hun klarte ikke fokusere med ynene, klarte ikke holde hodet, klarte ikke reise seg p magen. Det var generelt lite hun klarte. Hun hadde en type grt og ingen variasjon i lydene hun lagde.Hun hadde en ttesekunders hukommelse.

N derimot er veslejenta blitt storpia. Hun snakker i vei, manipulerer oss med sin grt, griper og snur seg, og er s ufattelig nysgjerrig og sosial at det er ikke til holde ut. Ogs har hun vokst 10 cm og nesten fordoblet vekten sin! Det kaller jeg utvikling. Blir veldig artig hre hva Ingunn synes.





Min lille luring. Una frer en lang monolog om Lanzarote.

TATA 3

Pappa har alltid vrt damenes mann.
Rart for meg se gjennom bilder fra hans liv og hans ungdom.. Den gangen han ikke var min pappa og mammas kjreste.. Merkelig. Og fint samtidig. Kan hende Una kommer til grave i mine gamle fotografier og sprre meg om min frste kjrlighet..


Avsluttningsball p gymnasiet, Sarajevo1967.
Pappa som pikenesJens. Litt Woody Allenish.
Bra stil. Se jenten til venstre med freakyeye.

OUT WITH MY GIRL

Nei, ikke med Una. Hun er jeg sammen med heeeele tiden. S nok er nok.
N skal Tuvs og jeg svmme p Pirbadet, og etter det blir det et glass vin eller to ute. Frossen morsmelk er nemlig satt til tining. Blir veldig rart gjre noe bare for meg selv for frste gang.
Jeg har jo vrt masse fra Una tidligere ogs, men ikke ute med jentene. Blir sikkert superbra.

BLAKE

Du vet du er blitt gammel nr du begynner synes at den kjekkeste i Dynastiet er Blake.
( Sist du s p serien var Blake p alderen med dine besteforeldre. Ikke aktuell i det hele tatt, alts. N derimot.)
Det er faktisk veldig artig se serien p nytt p NRK1.
Noen vil kanskje si jeg har for mye fritid...?


foto: Krystle og Blake Carrington. Dynastiet.
Se det blikket. Han er kjekk. Hehe. Hehe.

TATA 2


Kroatia, sommeren 1959. Familien Sahbegovic p sommerferie.Jeg elsker
fargene, bestemors badedrakt, jeg kan nesten hre vinden i furutrrene og
fr lyst hoppe i havet. En fin solskinnsdag. h, sommeren, kom snart, please!

SIRI HAR FTT SOLEN SIN


Siri strler om kapp med solen i Kroatia, 2007

I dag kl.09.49 har Siri Sol og Amund blitt foreldre til
den etterlengtede babyen sin.
Lillegutten viste seg vre stor: 4414g tung og 51cm lang.
Vi gleder oss mte han.


Una er helt i hundre over nyheten! Vi ogs.Gratulerer!

EN MESTER ER GTT BORT


foto

Norges strste arkitekt Sverre Fehndde i dag.


Foto av Den nordiske utstillingspaviljongen i Biennaleparken i Venezia.
Dette prosjektet gleder
jeg meg veldig til se. Se lyset. S fantastisk flott.

TATA 1

Som sagt feirer pappa r p mandag. Hver dag i en uke fremover tenkte jeg poste et bilde fra hans liv. Det blir mange bilder i lpet av et 60 r. Vanskelig velge 7 bilder som skal representere et helt menneske. I alle fall et menneske som pappa. Mange viktige yeblikk, noen vi aller helst vil glemme og veldig mange huske.


Min varme, vakre og gode farmor. Baba Dika.
En person som har formet pappa til den han er.

MITT FAVORITTLANDSKAP P LANZAROTE






Bde Geir og jeg elsket La Geria-omrdet p Lanzarote.

Vingrdene i disse svarte vulkanske fjellsidene, med halvsirklete levegger i lavastein, er virkelig et vakkert syn. Unas Brio Happy vogn passet perfekt inn i det monokrome landskapet.
Og vinene smakte veldig godt.

KULT!

Jeg ble glad nr Sigrid B. -aka Siggelicious- postet et av mine bilder p D2 bloggen sin. Hennes blogg er en av f blogger jeg liker flge med p. Kul dame. Hennes post gjorde i alle fall at veldig mange var innom bloggen i helgen. Morsomt.

HEI ARNE!


Partykjolen jeg arvet av grandtanten min.

YUMMY MUMMY I HAUTE COUTURE

Hret mitt ser ikke ut for tiden, og jeg aner ikke hva jeg skal gjre med det. Jeg vendte meg til Det store Internettet for inspirasjon og hjelp, og skte etter Anja Rubik ( husket den finfine korte sveisen hennes og ville se den igjen)
Ogs fant jeg denne fantastiske billedserien som Miles Aldrige hadde gjort for italienske Vogue.
Ganske stilfull Mummy, m jeg si.
Mtte le litt, her jeg gr med flekkete ammeklr og uflidd hr.
Men jeg fikk veldig lyst p stsje meg opp og ta en drink.
Blir bra med middag hos Kari og Aslak i kveld.

Og jeg synes at Una er mye stere enn babyen i serien.







Vogue Italia ?The Vagaries of Fashion?
model: Anja Rubik
photographer: Miles Aldrige

Fantastiske Nick Knight har fotografert Anja for nyeste nummer av britiske Vogue. Super kult. Black and White. Lp og kjp.

N ER SIRI RASTLS

P Lanzarote fikk jeg sms fra Siri Sol om at pedikyren er tatt og at hun n offisielt er klar for fde.
En uke senere og 5 dager p overtid, begynner Siri, med god grunn, bli temmelig utlmodig.

S n synes jeg at lillegutt ( som jeg liker kalle lilleJens) kan vre litt snill og komme ut.
Jeg krysser fingrene for deg, vennen min!


I natt skjer det. Hper jeg. Siri og Amo bli foreldre.

NYTTRSBALLET OG DEN SKJNNLITTERRE VERDEN

Etter at jeg begynte jobbe p Agraff har jeg vrt med p noen av mitt livs mest uforglemmelige fester. Ofte har det vrt fester der man skulle kle seg ut. Og nr man kler seg ut, bruker man vanligvis lang tid p ordne seg, og da blir man vanligvis s brisen at festen blir ekstra artig.


Ingvild som Amy og jeg som Audrey.
Birgits sin 30-rsdag og Celebrity fest.

Forrige fredag var det duket for Agraff sitt rlige Nyttrsball.
Vi kunne ikke vre med siden vi solte oss i Syden, men resten stilte opp.
Det gode med at nyttrsball arrangeres i februar er at man har ftt tid glemme julebordene, fylleangsten og "aldri igjen"lfter. I fjor hadde vi Kina fest, der vi, i tillegg til det nye ret, feiret innleveringen av en arkitektkonkurranse i Kina.
For rets ball var reglene for antrekk slike:
Det er KUN SKIKKELSER FRA DEN SKJNNLITTERRE VERDEN som blir tillatt. Og tegneserier nr ikke opp her. Derimot godtas karakterer fra eksempelvis Bibelen, da den har skjnnlitterre kvaliteter. Historiske skikkelser som Hitler, Mao, Ludvig XIV osv., aksepteres ikke. Man m alts bruke litt skjnn i valg av karakter, spesielt fordi reglene er uklare og uten streng logisk konsekvens. Dette er en del av kosen. Nr dere s har valgt skikkelse, anbefaler vi at dere gr inn i rollen med liv og lyst og iver og overskudd. Noen sitater som er betegnende for din nyervervede personlighet br drysses rundt i lpet av aftenen. I det minste ser vi gjerne at det drysses n gang.

Hres jo ufattelig morsomt ut, og kjenner jeg mine kolleger rett, s har de tatt reglene serist og fulgt dem. Jeg har ftt hre litt om festen, og det gr rykter om bde en fantastisk Raoul Duke og en fantastisk drueklase.
Oppgaven er jo ikke helt lett, jeg lurer p hvem jeg ville vrt dersom jeg skulle gtt p den selv. Jeg holder en knapp p Den lille prinsen (med Geir som Sauen hans. Eller eventuelt Rosen.)
Hvilken skikkelse fra den skjnnlitterre verden ville du vrt? (Guro, dette br vre lett for deg)
Prinsessen Villikke har enn ikke sendt meg noen bilder, slik at jeg bare kan poste bilder fra forrige rets Kinafesten. Jeg gleder meg dog se de nye.


Tao med innleverte masterplanen vr.

Gro, Birgit og jeg. Kinablomstene.
Marit og Maren.

Siri, Marit, Per Arne og Marianne
fr den tradisjonelle
"kinesiske" LongIslandTea-seremonien.

FANTASTISK SLUMBIKKJE



foto: fra filmen


Igr var det tid for babykino igjen og denne gangen fikk vi se Slumdog Millionaire.
Filmen handlet om tre gatebarn i Mumbai, og deres skjebne, p godt og vondt. Om overlevelsesinstiktet og om hvordan det harde livet for s mange oftest er den beste lremesteren.
De store ynene hos tre yngste hovedrolleinnhavere var til tider for mye for en nybakt mor bre, men filmen mestrer glimrende aldri la oss bli for triste, selv om trene blir fremprovosert bde en, to og tre ganger. Men hpet og troen p at rettferdigheten og, ikke minst, kjrligeten seirer, holder oss klistret til kinostolen.
Man kjenner India p kroppen nr man ser filmen; fargene, luktene, og nr det hele avsluttes med en ekte Bollywood dans p perrongen, fler man seg en opplevelse rikere.

Filmen slipper heller ikke taket, episodene fra de barnas liv gr p repeat i hodet mitt dagen lang. Nr man vet at dette er virkelighet for millioner av barn i verden, skulle det bare mangle ikke f sove en natt eller to.

For oppveie det hele, m jeg prve tenke "glade" India tanker.. musikken, dansen, maten, teen, elefanter, Darjeeling Limited.. Og ikke minst den fantastiske sommerfesten vi hadde i fjor, da Bollywoood for ordentlig kom til Ilsvika.


Ekte indiske heltinner, Maren og Anja.


Turban er ikke bare lett. Sonny sliter.


Men dansen gr bra for Siri.


Og Marit.


Og meg.
Alle foto:Maren Todal

VILLA NILSEN/BORGEN I ARKITEKTUR N

I nyeste nummeret av Arkitektur N er Geir og Olavs Ranheim-boligen presentert.


1bak3
Et finere og mer representativt bilde av prosjektet sees her. foto: Geir Brendeland

A TRIP DOWN MEMORY LANE


Min pappa, en gang p 70-tallet


I kveld og i morgen er Una og jeg p Rissa og besker mine foreldre. Det er jo alltid veldig koselig, men denne gangen har jeg en jobb jeg skal gjre.
Min far fyller nemlig seksti r den 02. mars.
Alle som kjenner meg vet hvor hyt jeg elsker han, og dere vet ogs at vi ikke har hatt det lett de siste rene p grunn av sykdommen han har.
Derfor blir denne feiringen meget viktig, men samtidig litt vemodig. Han har sagt at han ikke nsker noe stor fest, men kjenner jeg han rett ( og det gjr jeg) blir han nok glad for oppmerksomheten han fr. Jeg m bare finne en riktig mte gjre det p.
S n har Una endelig sovnet, og jeg har funnet frem ekser med gamle bilder og brev vi skrev til hverandre i krigsrene 92-94.
Det blir en lang og flelsesladdet natt.




Et av mine absolutt favorittbilder fra vrt
bryllyp i Kroatia i 2007. foto: Maren Todal


Pappa frer meg til seremonistedet,
Bol p Brac i 2007. foto: Maren Todal

TRUE COLOURS P UNAS YNE


Unas gre yne. Men hun er st, da.


Geir og jeg er to motsetninger. I alle fall nr det kommer til utseende.

S nr vi ble et par og bestemte oss at vi skulle dele vre liv sammen, og gjerne anskaffe oss en kidd ogs, var stor spenning knyttet til hvordan dette lille menneske kommer til se ut. Selv i bryllupstalen, stilte min far det sprsmlet; kommer barnet til ha rdt eller svart hr, brune eller ble yne, lys eller mrk hud.

N er jo Una vrt her i snart 2, 5 mned og yenfargen er fortsatt en gte. Dyp, mrkeblgrgrnn med brunlig skjr... Og vi lurer s veldig hva det blir til.

Tr du gjette?


Geir, en ekte Harding. Eller Skotte. P kontoret.


Meg, Balkanjenta. Med Julie p Oslotrikken.

DESEMBERBARN


Una ser etter lyset og solen. Som vi gleder oss til vren.

MARKED I TEGUISE

Vi tok vr rolle som Sydenturister meget serist.
Skal det vre, s skal det vre.
Allerede dagen etter ankomsten meldte vi oss p en arrangert tur til Teguise, tidligere hovedstad p Lanzarote.
Una hadde sin frste busstur uten noen form for sikkerhet, verken bilbelte eller bilstol. Jeg lurer p om sol og varme gjr at folk generelt fler seg mindre engstelige..
Byen blir markedsfrt for sin sndagsmarked, noe vi fort fant veldig uinteressant og vi trillet raskt vekk fra selve markedet og inn i sm bygater. Vi ble imponert over hvor konsekvent byggeskikken og fargebruken var; hvitt, svart og grnt, og bare to-etasjes bygninger. Lett jobbe p byggesakskontoret der.

Og allerede denne dagen fant jeg antrekket som kom til prege hele turen: Det nye svart-hvit skjrtet matchet de hvite veggene og lava steinen utmerket.


Ingen barnebilstol til meg??!


Pappa passer p.


Eneste vi fant interessant p markedet var appelsinjus (h,
de er s gode, de appelsinene!) fra markedets beste salgsstand.


Jegnsker meggrnne redobber.


Skjrtet og veggen.


P veien. Lett trille.

LITTLE MISS SUNSHINE


Una tffer seg med sailor-smukk og
nyanskaffet solhatt og rosa solbriller.
Lille frken Solskinn!

CHARTERFEBER


P vei til Syden. Vrnes, Trondheim kl.07.20

Nye turister p vei inn

God natt bjrnedrakten!


Sommerklr til trk


Unas nye uro; palme og solparaply


Una i Apollo-verden


Krangel mellom solsengene

Aguazul


Det er helt OK med Sangria


Ettermiddagstur


Min mann matcher palmene

TILBAKE TIL VINTERLANDET

Tilbake fra Syden. Vi hadde en merkelig og fin tur.
Det er helt utrolig at man kan fly i 5 timer og s vre ute i solen ved bltt Atlanterhav og palmer.
Jenten har endelig ftt litt lys p seg, hun m ha trodd verden var et mrkt,mrkt sted vre. Ikke barebare solskinn vre fdt i desember i Norge.
Men p Lanzarote ble bjrnedrakten parkert i nederste skuff og solbriller ble anskaffet. Det var deilig ikke mtte kle 5 ullplagg p henne hver gang vi skulle ut. Temperaturen var mildt sagt behagelig, s en eller to sydenturer anbefales p det sterkeste i vintermnedene.
Lanzarotes vulkanske natur er sterk og vakker, vill i sin tomhet, muligens det nrmeste mnelandskap jeg kommer til g p. Lanzarotes turist natur er meget sterk, men ikke s vakker, full av ville engelskmennene som heller burde blitt sendt til mnen.
Vi fikk litt vel mye CharterFeberflelsen av og til, s vi leide en fin, hvit spansk bil og fikk kommet oss vekk fra den flelsen.
Det koseligeste var vre sammen, mamma, pappa, Geir, Una og jeg.
Og Una fikk virkelig opplevd mye. Hun lrte blant annet puste i vinden.
Jeg poster heller litt bilder fra turen, for bilder sier vel mer enn 1000 tulleord fra en trtt, ammende dame.


foto: Vr lille globetrotter

SUN, HERE WE COME

FRA DETTE


foto: Rros, 2008


TIL DETTE


foto: Stranden i Kroatia, 2006

THE SKY MATCHING.THE SILO MATCHING.UNA










foto: En ettermiddag i januar

THE ONLY THING THAT ROCKS HERE IS MY RED LIPSTICK


foto:Una rocks!

Det er utvilsomt en omvending f barn. Heldigvis s fr man 9 mneders karantene fra fest og fyll, s man fr ikke abstinenser av sitte hjemme og ikke vre med der det skjer. Man savner det heller ikke s mye, bare litt.
S mens mine venner, som Maren har tredagersfest-uker, har Una og jeg helsestasjonskontroller, bekkentrening og barselstreff.
Vi har mtt utrolig mange hyggelige mennesker, Una og jeg, etter at hun kom til verden. Har ftt oss en god del bekjentskaper som jeg tror kommer til utvikle seg til vennskap. Jeg har bestemt meg se dette som en mulighet f meg nye venner, ikke det at det er noe galt med de nvrende. Det er bare det at det slettes ikke er sikkert at de fr noe utbytte av diskutere Unas ammesyklus og gulpemengder med meg. De ville sikkert giddet, men de ville nok ikke likt det.
Det morsomme med ukas barseltreff var stedene der vi skulle mtes.
P mandag hadde Stephanie ordnet barselstreff p Stors, byens beste rockested. Vi rakk ikke det treffet, men jeg skulle s gjerne ha sett 20 beibiser p Stors.
Tirsdag var vi p barselstreff p Ricks. Jeg har et vagt minne fra Ricks og det fra r 2000. Det var min bursdag og Nina hadde bestemt seg spandere tequila p meg og at vi skulle danse p bordene.
Og n er det alts Una som fr meg ut p alle disse stedene. Komisk.
Ikke mye partyfakta her i hjemmet, nei. Ingen av partyklrene passer heller.
Men rd lebestift, den gir jeg ikke slipp p.



Vtservietter i vesken. Bleier i vesken.
Rd lebestift p leppene. Ricks, here we come!

PASSFOTO! AND THE DREAM CAN COME TRUE

Vi har begynt drmme oss vekk til varmere og lysere strk. Og for at disse drmmen kan bli til virkelighet, m veslejenta f sitt eget pass. S n har vi vrt til fotograf og p politiet i s mange minus grader, at det forflge en drm aldri har fltes mer viktig.

Fotografbesket var helt enestende, og jeg har hatt latterkrampe helt siden vi har ftt Unas passbilder i hnden.
Politibesket var like morsom..i alle fall samtalen med politimannen i skranken.
Han: Hyden p barnet?
Jeg:Hmmm. Lengden? Hun var 56cm for 3 uker sden..Skriv 60cm.
Han: yenfarge?
Jeg: Haha. Det ville jeg ogs likt vite...N er det dypble, med litt grnnskjr, men legen mente de kom til bli brune.
Han: Ok, bl-grnn-brune...flerfarget.

Jeg gleder meg slikt f det paset i hnden! Dersom det kommer fr helgen, drar vi! Da kan jeg le hele veien til syden.


foto: Schrder Unas passfoto.
Fargene p scanen ble,
mildt sagt, litt rare

YOU MADE PANNEKAKEMINISTEREN PROUD

Jeg fikk akkurat vite at mine kjre Agraffere har vunnet enda en konkurranse, denne gangen for Rockheim Park. Jeg viste ikke engang at vi var med, s mye for holde seg oppdattert i mammapermisjon. Se forslaget, med det kule navnet "Aha > Minor Square, Major Sky".

Geir og Olav mtte Milj- og utviklingsministeren Erik Solheim p Svartlamon Barnehagen igr. Det var visst et hyggelig mte og han var en sympatisk fyr. Spiste masse pannekaker og talte s fint til barna. Jeg synes barnehagen er blitt skikkelig bra, vi vurderer sende Una dit, nr den tid kommer.
Her er noen bilder fra interiret.












foto: David Grandorge

LATTER OG KOS








Se p Una her! Hun mangler bare l i den ene, og fjernkontrollen i den andre hnden. S kul.

Her gr kveldene med Flight of the Conchords episodene. Blir mye latter av se p de gutta. De er et hakk morsommere enn bde Geir og Stuart. Slr fortsatt ikke Una. Men funny er de!

VOKSEN FILM P BABY KINO

Babykinoen i forrige uke var en morsom opplevelse. Gulping, bsjing, promping, og ikke minst grt preget en lyssatt kino sal. Heeerlig.
Jeg var super fascinert av oppleget, og Una var i alle fall fascinert. av alle lysene i taket ( Er det noe alle barn digger? Lys?)
Vi s Revolutionary Road og jeg elsket den. Filmen er basert p romanen av Richard Yates og reggisert av Sam Mendes (American Beauty).
Jeg ble selvflgelig helt delagt av den, men jeg liker pine meg selv. 50-talls perfekte estetikk er alltid en nytelse se p.
Kate Winslet var helt enestende og traff meg rett i hjertet som April Wheeler. S vakker, og s ufattelig trist. Plenty of people are onto the emptiness, but it takes real guts to see the hopelessness.
Geir lurte p om jeg tenkte p oss nr jeg s ekteparet Wheeler. Jeg svarte: Nei.
Men man skal jo passe seg.


"I wanted IN. I just wanted us to live again. For years I thought
we've shared this secret that
we would be wonderful in the world.
I don't know exactly how, but just the possibility kept me hoping.
How pathetic is that? So stupid.
To put all your hopes in a promise that was never made.
Frank knows what he wants, he found his place, he's just fine.
Married, two kids, it should be enough. It is for him. And he's right;
we were never special or destined for anything
at all."

ALLE GODE TING ER TRE

Lykken vil ingen ende ta i disse kalde februardager: Idag kom bestevenninnen min tilbake til byen for godt ogs! (eller i alle fall frem til sommeren)
S i kveld blir det gjenforening!
TigerTuva merket finanskrisen p kroppen i likhet med s mange andre arkitekter, og kommer derfror tilbake fra hovedstaden til NTNU.
Og jeg m innrmme at jeg er ganske fornyd med det.
Tuva, Kari og jeg har vrt bestevenner siden vidergende skole. Treklveren.
For feire 12 rs vennskap og at vi endelig er i samme by igjen (og kommer til vre det lenger enn en langhelg), poster jeg et gammelt,gammelt bilde.


foto:Unger, klare til g out dancing.

KULE - JENTEN

Una blir kulere og kulere for hver dag som gr. Skikkelig tffing. N er det nest helt utrolig tenke p at hun i ni mneder var inne i magen min. Uvirkelig, h?


foto: Una tffer seg


foto: Una i magen, ca 1 mned fr hun kom ut.
Magen var like stor som den strste vasen i huset.

SUNDAY SUPRISE


foto: Stuart Dickson prver la vre le


Nr min kjre kom hjem igr kveld etter en lang sndag p jobb, hadde han med seg en stor overraskelse. Han hadde med seg STUART.
Min gode venn Stuart. Vi mttes nr jeg studerte arkitektur p KTH i Stockholm i 2002.
Jeg husker fortsatt vrt frste mte, latteren, stemningen.
Han tok en Billy Elliot dans for meg (likheten var slende), og jeg var solgt.
Etter den kvelden har vi holdt sammen.
Og n er Stuart p besk! Han skal vre gjesteforeleser p NTNU og fortelle om Greame Massie Architects arbeid p fredag. Den forelesning har jeg tenkt meg p.
Og Geir og han har alts holdt det hemmelig for meg at han kommer, bare for overraske meg. Jeg er ikke s glad i overraskelser, men denne var god. Og jeg ble s glad.
Og kanskje litt engstlig over hvor flink Geir er
" ikke fortelle sannheten"
Una ble sjarmert i senk av Uncle Stu, hun ogs.


foto: Fra en av gjenforeningsturene, i Stuarts leilighet i Edinburg.
Fra venstre Kari,
meg, Olav,Trina og Stuart som slr p lyset.

BANGKOK LYKKE

Nr jeg gikk gravid med Una fikk jeg en meget bra vane.
Det var spise sndagsmiddag p Bangkok Caf. Super thai mat til super priser. Vi passet veldig p ikke gjre det for ofte og dermed delegge magien, derfor ble beskene redusert til sndager.
Det beste med disse sndagsmiddagene var egentlig mte venner ute. ( noe som ikke er helt selvsagt nr man er hygravid og Trondheims gater er dekket med is)
N uten mage, har jeg beholdt den gode tradisjonen. Idag var Marianne i byen. Una og jeg mtte henne til middag. Jeg skulle nske Marianne bodde i byen her. Jeg savner henne veldig.
Men n skal jeg ikke tenkte p at hun bor i Oslo og jeg i Trondheim, jeg skal leve i yeblikket og vre glad. Og mett.


foto: Marianne i BA. Hun er s nydelig p dette bildet.
Jeg kjenner historien bak, men kunne godt funnet p
flere scenarioer. Kanskje jeg gjr det en dag..

ARKITEKTOPPROP MOT MASSEDELEGGELSENE P GAZASTRIPEN

"Det er med sinne og fortvilelse vi n er vitner til Israels massive angrep p Gazas sivilbefolkningen og byer."
Se hele oppropet p Agraff sin hjemmeside.



foto: Jan Christian Srlie, SPOT FOTO

TI KNIVER I HJERTET- OG HJERTET MITT VOKSTE

Una er vanligvis en skikkelig solstrle. Det er sjeldent hun gir lyd fra seg, annet enn latter-skrik og artig, men uforstelig babysprk. Vi har skjnt at vi har vrt heldige og banker i bordet ved enhver anledning.
S nr hun plutselig en kveld begynte skrike trstels, ble vi vettskremte. Lyden av hennes grt, skar seg i hjertet mitt, og smerten jeg kjente da var ulik all smerte jeg tidligere har kjent(inkludert Fdsel!)
Det at hun er s bitte liten, s skjr og at hun har verdens strste og nydeligste yne som fyltes med trer, gjorde det hele helt uutholdelig.
Jeg hadde s lyst at hun skulle fortelle meg hvor det gjorde vondt, for mine tanker lp raskt av grde til bde den ene og den andre katastrofescenario. Geir var kritthvit i ansiktet, han ogs, og det gjorde meg enda mer redd.
Verden min raste sammen. Hele mitt liv passerte i revy foran ynene mine, og jeg s meg selv for alltid trist og delagt og alene.
Una ble helt fin og rolig etter en liten stund. Den kvelden kjentes de minuttene som en evighet.
I realiteten var det ikke noe bekymre seg over.
Men jeg ble ikke den samme etter den kvelden.
Jeg tror det var frst da jeg skjnte hvor bunnels og stor den kjrligheten er. At den er helt spesiell. At jeg har ftt noen som jeg alltid kommer til elske over alt p jorda og sette foran alle og alt annet. At jeg lett kunne gtt i dden for henne og ikke overlevd dersom noe skjer henne.
For noen dager siden fikk vi beskjed at en god kollega har mistet sin lille gutt i kreft. Jeg kjenner til det kjempe mot kreft, de siste rene har pappa frt en kreftkamp, og jeg har flt at hele livet mitt avhenger om denne kampen lykkes eller ei.
Mine tanker gr til min kollega Erik og hans familie. Jeg hper de takler det og jeg hper de overlever. De har en gutt til som de m vre sterke for.
Og n vet jeg at jeg kommer til gjre alt som str i min makt for vre her for Una, for vokte, mate, lre, passe, synge, busse, elske. For alltid.
N var dette veldig dramatisk, men slikt kjennes det. Verken mer eller mindre. Helt merkelig, og mektig. Den kjrligheten, alts. Og jeg er fortsatt skremt.

foto: Una, 3 dager gammel.

HEI PAPPA!

Vi savner deg!
Er ikke det rart, at bare en natt vekke fra deg kan fles som s lenge. Kyss fra jentene dine

P.S. N har vi vrt borte fra Geir i to netter og det kjennes fortsatt like merkelig. Jeg er ikke noe klengete person, men n gleder jeg meg til vi blir en liten familie i morgen igjen.


foto: Una p stellebordet p Rissa

DREAMING OF JENNY

Jeg m fortelle litt om Jenny.
Jenny er en utrolig morsom, st og flink Kristiansund-jente som jeg studerte arkitektur med i Trondheim.
Hun er bitte liten nr det kommer til strrelsen, men veeeeeldig stor nr det kommer til vesen. Hun lyser opp et rom nr hun kommer inn. Og hun er, til vre s liten, ufattelig stor i kjeften. P en god mte.
Jenny er ikke redd si hva hun mener. Til tider veldig hyt.
Ikke sjeldent viser hun diva-takter.
Hun har ufattelig god smak nr det kommer til fashion. Jeg misunner henne mange av hennes fantastiske plagg.
Jennys siste kreative syselsetting, (foruten vre arkitekt) er lage helt nydelige smykker.
S n poster jeg et bilde av den vakre dama med smykkene.

nadja

nadja

32, Trondheim

Velkommen!Vi har blitt litt eldre siden vi startet, men vi liker fortsatt de samme tingene: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits