januar 2017

A NEW ERA.



For 7 r siden malte vi gulvene gre. 



Og fylte huset med bker, og andre ting vi setter pris p.



Satte alle skoene p plass.



Og fant husets midtpunkt. 



Det er faktisk 7 r siden vi tok trikken fra Ila og blokken vr...



...og ble beboere i en ny bakke. Som etterhvert ble vr bakke.



Der kunne Una boltre seg p det store teppe jeg har arvet av min familie.



Hun syklet rundt. 



Eller fant ro...



I lesekroken i stua.



Eller p rommet sitt. 



Der kunne hun rote s mye hun selv ville. 



(Hun rotet mye ellers ogs.)



Og om kvelden sovnet med sin enhjrning-ballongen.



Nr vren kom, blomstret det i hagen.



Venner kom p besk.



Og rundt bordet var familien samlet.



Vi har uten tvil hatt noen solskinnsdager i vr bakke.



Fra Una var ett til n har dette vrt vrt hjem. 
Una sitt hjem. Bildene over er tatt i perioden januar 2010 til mai 2010.

N er vi blitt fire og idag ble vi rekkehus eiere, og en tid begynner.
Det fles spennende og samtidig vemodig. Men er ikke det et godt tegn, tegn p at man har vrt lykkelig?

MNDAGS PEPP. WEEK 5.

Vi oppsummerer forrige og legger planer for denne uken. Den blir spennende. 

Forrige uke fikk vi en fin pakke i posten, og der l en super liten gave fra Inga til Stella. Takk, Ingvild!



P onsdag dro Stella og jeg over fjorden til en vakker gammel grd.



Og var med p et spennende byplan mte med de beste folkene. ( Er ogs  glad for dette bilde av meg og babyen, det blir ikke s veldig mange av de. Takk, Grete! )



P fredag viste Trondheim seg fra sin beste side, det var rett og slett magisk, og jeg tenkte at vi var utrolig heldige som bor i en s fin by og med den utsikten her. Og det neste vi gjorde den morgenen var dra p privat visning i en fantastisk byleilighet. 



Og s var det stas f helgebesk av Geir sin gode venn Trond og  de fine kidsa hans. Fint  bli kjent og vise frem byen. Brattra strandpromenaden, Pirbadet og Rockheim sto p "to do" liste. 



I helgen har Stella bevist at hun er et ekte B-menneske. Som sin mor. 



P sndag ville Constantin gjerne si ha det til Stella fr de drar p Adventure of a lifetime, en seksmneders tur til Costa Rica.

Og vi ogs skal p noen serise adventures i tiden fremover: 
Vi skal mest sannsynlig vre med i en budrunde i morgen. 
Vi m ske USA visum fr Trump slr seg enda mer rabiat.
Jeg skal begynne p en ny bok og endelig bli ferdig med 2016-listen. 
Vi skal ordne rommet til Stella-bella. 
Men, frst og fremst, m Una bli frisk.
 
 

BITS AND PIECES OF A JANUARY WEEKEND.



P lrdag vknet jeg med tre fantastiske kids, en tiger og to tigerunger ved siden av meg i sengen. En hyst dramatisk dag p dyresykehuset som hadde flyttet til soverommet. 



Babyen var ikke ved min side. Den var nemlig i Wanja og Jonnys fang. 



Fr vi alle flyttet oss til bordet med deilig lrdags bursdagsfrokost. S fint ha huset fullt! 



Etter hvert kom vi oss ut til vintert sola. Vi gikk langs Osloveien. 



Og mellom sm fargerike hus p Hospitallkkan. 



Til byen. Der gikk vi en tur innom Shine. 



Og Wanja koste seg med blskjell. 



Hjemme hadde tulipanene hadde pnet seg i lpet av dagen. 



Og det var tid for litt spilling. ​



Og mye kos. 



Fr vi tillot oss spise pizza i sofaen mens vi alle s p film. Noen ganger er det lov. 



Og selvflgelig tok vi en gjengen i speilet-selfie. Denne gangen med Stella istedenfor Ledenko.



Nr sndagen kom ville vi jentene bare kose. 



Una og Wanja har jo vrt bestiser lenge. 



Og n prvde Stella sjarmere Wanja i senk. 



Mens jentene kledde seg i karnevalklr, som vanlig. 



Men s desverre mtte gjengen dra tilbake til Levanger, og snen mtte mkes.



Det ble bare Stella og meg i sengen igjen. 



Og selv om lyset over byen var fantastisk, fltes det litt ensomt etter en perfekt helg.



Men alt ble bra nr jeg har dette! Og med s fine venner, som bloggen har gitt oss. 

Savrsen vikend proveden sa dragim prijateljima. 

FRIDAY.

I dag er fredag den 13., ullykkesdagen. Jeg har i lpet av mitt liv vrt mer eller mindre overtroisk og liker ikke fredag den 13, sorte katter som gr over veien og knuste speil. Una oppdaget etter skolen idag at hun sannsynligvis har mistet sin telefon (bursdagsgaven som hun har ventet lenge, lenge og tlmodig p) og hun er helt utrstelig. Jeg prvde forklare henne at det bare er en ting, og at det finnes tusen andre ting heller bli lei seg for, men jeg forstr at det er kjempe kjipt. Hun har vrt s forsiktig med den, s hun har rett og slett hatt veldig uflaks. Vi fr hpe at det slutter med denne episoden p fredag den 13. 

Min fredag derimot, den startet harmonisk p gulvet, med kaffekoppen og en liten miss sunshine ved siden av meg. 



Andre fine ting:

Vi har bestilt flere viktige vr reiser. 

Geir har ftt pasta maskin i bursdagsgave, dermed skal det lages pasta i helgen. 

Team Bachstad har beskt min venninne Line Ramstad, som jobber med karenfolket og driver organisasjonen Gyaw Gyaw. Line er minst like blid som Stella, et av de beste menneskene jeg kjenner, og gjr en s viktig jobb, at det bare er ta hatten av. Line er landskapsarkitekt og vi mttes p 2000-tallet p Agraff. Jeg satt med smil og trer om hverandre under NRK gjensynet med Line. Se det, du ogs. 

Vi har tatt p oss fine spanske klr, helgen til re. Vi venter nemlig finfint besk, og gleder oss veldig. 



Vi gr mot V R og i dag er ogs National Tulip Day. Det er ingen tull  omgi seg med tulipaner. Det veier opp for fredag den 13., tenker jeg. 



Novi vikend, kojem se jako radujemo. Samo da prezivimo petak 13. Una je vec izgubila svoj telefon, i neutjesna je. Ako se zavrsi na tome bit ce dobro. Ja jos uvijek doista ne volim petke 13., crne macke i razbijena ogledala. Tjesi me cinjenica da je danas dan tulipana, to mi se dopada puno vise nego petak 13. Nadam se da ce vas petak i vikend proci dobro, i bez vecih nesreca. 

HURRA!




En- to- tre og vi roper H U R R A 




for denne fine mannen har bursdag idag.  

Geir danas slavi rodjendan! 

MNDAGS PEPP. WEEK 2.


Klar-ferdig-start!


Endelig er vinteren her. 


Men p biehotellet p Lian, str det mye ledig. Fint, ikke sant?

Etter en helg med oppstart av vinterkaktiviteter, winterwonderland hadde endelig vist seg frem s vi tok med vognen og akebrettet og tok oss en lang tur til Lian, og feiring av min kjre mor, er vi n klare for uke 2.

Frste ordentlige hverdagsuken, liksom. Fles litt som en test. Vi hper den blir bra, selv om den blir travel for oss:

- Stella skal p ny kontroll p helsestasjon og det blir spennende
Utviklingen fysisk (hun er bde lang og rund) og motorisk er helt enorm. N er det hendene som gjelder!

-Jeg skal lunsje med de gode byplanjentene og bli kjent med min barselgruppe, ogs skal jeg igang med bekkentrening. Og gjre ferdig den store 2016-listen. 

- Jeg skal lese ut min bok, og Una skal lese ut sin, s skal vi sammen begynne p Harry Potter

- Una skal for fullt i gang med alle sine aktiviteter, feire to av jentene i klassen og  f den nye nabojenta p besk. Puh, det blir travelt.

- En stor avgjrelse angende en reise skal tas

- Geir skal ha diplomsensurer med sine studenter, ogs fyller han r p onsdag! Hurra!


Til det skal gaver ordnes og kjoler skal tas p. Her er Stella p nanas bursdag.

- Og s kommer Jonny og jentene p helgebesk. Firedobbelthurra!


Det blir fantastisk. Disse "januarfeiring av Geir" helgene er blitt en god tradisjon. 

Det var vr uke 2, dere, den frste ordentlige hverdagsuken, liksom. En test.


Men vi skal klare det!

Er dere godt i gang med hverdagen og har planlagt uken?

Sedmica broj 2 godine 2017 bit ce puna desavanja. Mi smo spremni!

THE DAY WE CHAISED THE SUN AND CATCHED A DREAM.

Vi bor p hotel Tropical, og det er karnevalens tid p Tenerife.
Naturen har sltt ut i en eksplosjon av farger, landskapet er stort og festen er igang til langt ut p natt. Una har ftt en flamenco kjole og svinger seg i det, akkurat slik som hun gjorde da hun var liten. Vi har vrt her i 3 dager, og jeg klarer slappe av ganske godt.

Allikevel klarer jeg ikke la vre tenke at det er testdagen snart. Jeg er spent, men mest av alt gretten. Gretten fordi jeg ikke kan spise manchego ost, og serrano skinke, og drikke god spansk vin. Ikke fr jeg fr tatt en graviditetstest, og det kan ikke skje fr om tre dager. Det kjennes som en evighet. Det er en evighet.

Hele planen med Tenerife var glemme alt, komme  til sollyset etter en lang og tung vinter, nyte tid med Una og familien og danse til karnevalsrytmer. Og n nr jeg venter, er det vanskelig glemme noe som helst. For nr vi setter oss ned, drikker jeg mineralvann og lengter etter en tidsmaskin.

Tre dager. Tikk-takk. Tikk-takk. 

Jeg gjr akkurat det jeg ikke skulle gjre, og leser p babyverden.no og barnimagen.no og alle disse nettsidene man helst ikke skal lese p. Google sk:     Tidlig graviditetstest    -    Hvor tidlig positiv     -     Negativ, s positiv       -        Erfaringer

Og s kommer frykten. 
For jeg er ikke bare gretten, jeg er ogs redd. Redd for at det ikke har gtt denne gangen heller. ( Hvorfor skulle det g denne gangen?!) Redd fordi det er vanskeligere riste av seg skuffelsen for hvert nye nederlag. Og redd fordi jeg vet at dette er et av de siste forsk kroppen min orker g gjennom. Men det er ikke s farlig, tenker jeg, for jeg er realistisk og sterk og takknemmelig, og nr det endelig er avklart og de tre dager har gtt, skal jeg glemme alt dette og spise manchego til jeg blir kvalm.

Jeg bestemmer meg starte tidlig. Dag 12. Altfor tidlig, jeg vet, men se en negativ test kan virke ok p meg. Da er jeg forberedt og blir ikke s skuffet nr realiteten slr inn. Nr testen blir negativ skal jeg bare klemme Una ekstra godt slik at tristheten ikke tar meg. Kanskje ta et glass vin. Og minst fem cortadoer p rad.

Jeg kjper en test uten si noe til verken Geir eller mamma. Og tidlig, tidlig p dagen, mens musikken fra Plaza Charco fortsatt kan hres, str jeg opp og tar den. Jeg vil bare bli ferdig med det. Finnes ikke spent, vil bare vite. Komme over det.

S jeg tisser p pinnen, pussser tenner, brster hret. Gltter p testen, inger strek. Men s kommer det utrettelige hpet som lar tvilen komme meg til gode: Det er jo bare dag 12.
Og s, nr jeg ser nyere etter kan jeg s vidt se noe.
Er ikke det en svak, svak lilla strek som jeg skimter der? Eller er det ikke det?
For alle graviditetestene jeg har tatt i rene vi har prvd bli gravide, har jeg aldri innbildt meg en strek.
Det er en strek der! N! Denne gangen!
Men den er fryktelig svak. Samtidig har tiden jeg har brukt p  lese diverse forum lrt meg: en strek er en strek.

Jeg gr ut til Geir mens solen begynner titte frem. "Baby, ser du en strek her?"
" Jaaaa....."  svarer han tvilende.
 Ja! Nr han har ristet svnen av seg, virker han helt bestemt. Jeg fr et stort, stort kyss.

Jeg tar med testen i veska og viser den til mamma under bordet i frokostsalen. "Ser du en strek?"
"Den er veldig svak. Er du sikker p at den gjelder?"
En strek er en strek, sier jeg.

Jeg skriver til klinikk Hausken, og fr til svar om ta ny test om noen dager.
Det er fortsatt tidlig, skriver de.

Men jeg er glad. Og jeg er ikke den som pleier vre optimist.
Jeg vet at streken kan vre en kjemisk graviditet.
Jeg vet at det er tidlig.
Jeg vet at det kan g fryktelig galt.
Men jeg har ikke sett en stek p nesten 6 r. S uansett hvordan det gr denne gangen, viser denne streken at det er mulig.

Dagen etter tar jeg en ny test, og igjen ser vi en ekstra strek. Det er vanskelig bedmme om den er blitt  sterkere, men n vet jeg at jeg er gravid. Og jeg tenker at n, n orker jeg alt igjen. Og alt det kroppen min har vrt gjennom, har vrt verdt denne flelsen.
For jeg vet at det vokser et nytt liv i meg.  
Et sann mirakel.  
Jeg vet n at det er mulig.



Denne dagen, den 9.februar 2016, kjrer vi til yas vestligste punkt, Punta de Teno, et fyrtrn, med stortsltte fjell landskapet p den ene siden og det uendelige Atlanterhavet p andre.  Amerika er det neste stoppet, og det er ingenting i sikte i horisonten. Bortsett fra solen.





Vi m rekke se solen g ned i vest.





I oss brer vi en hemmelighet, som er s fantastisk og s stort, men fortsatt veldig srbar.
Men en strek er en strek og det er mulig.
Alt er mulig.

S vi smiler til hverandre.
Solen gr ned raskere enn vi forventer, og vi rekker det bare akkurat.
Det er s ubeskrivelig vakkert. 

Vi er en ekstra person i bilen men ingen andre enn oss vet det enn.







Vi jaktet etter solen, og rakk det.
Men enda bedre: vi jaktet etter en drm og den gikk i oppfyllelse.

I desember, 10 mneder etter at vi s solen g ned i vest, var vi tilbake p Tenerife.
Med vr egen lille stjerne, Stella.
Hun fyller 3 mneder i dag.
 


Selv etter en haug av graviditetstester virker det fortsatt uvirkelig. Geir nummerer dagene. 
Apotekarene tror at vi har gtt fra vettet, og det samme gjr vaskedamene. 

Nakon toliko godina nadanja i iscekivanja, druga crtica napokon se pojavila. Na Tenerifama, u eksploziji boja i uz ritme karnevala, u februaru prosle godine saznalismo da novi zivot raste u meni. Tog dana odvezli smo se do najzapadnije tacke na sjevernoj obali da pogledamo zalazak sunca, krijuci jednu tajnu o kojoj smo samo mi znali. Ganjali smo sunce, a tog dana uhvatili smo ono o cemu smo sanjali toliko dugo. 
Deset mjeseci poslje, sa Stellom smo se vratili na Tenerife. 
Danas puni 3 mjeseca. 

#gravid #nskebarn #barnimagen #baby #endrm #travel #reise #tenerife #prverr #familie #lkjrlighet

CHRISTMAS MONTH.

Desember og julen i 2016 ble annerledes.
Ikke bare hadde vi i r ftt vr helt egen lille stjerne, vi fikk ogs en 8-ring i hus, masse familie p besk og en eksotisk julefeiring. Jeg tenkte at vi kunne se litt nrmere p dette:

Desember kom, men verden hadde ikke s mye magi glede seg til.



Hos oss startet de fleste desembermorgener p det beste settet, mykt og rolig.



Vi s amaryllisene blomstre, og fulgte med p Glamourbibliotekarens adventskalender.



Vi fulgte ogs irvrig med p Snfall, alle sammen, og bakte boller i protest mot Winters bolleforbud. 

I r pyntet vi ikke. Eneste julestjernene var Stella og stjernen p ringen min.



I rene tok vi kirsebr redobber. 



Og fylte huset med blomster. 



Finest av alt var allikevel nr huset ble fylt med folk. 



Og hele familien kom for hilse p Stella og feire Una. 



Una fylte nemlig r, og feiret med pianospill, grt og dyr p Voll grd. 



Og hun fikk sn i gave til bursdagen!

Besta fylte hus med god lukt av julebakst.



Og Una begynte fylle den nye tegneboken sin med fantastiske tegninger.



Vi pakket gaver i gull. 



Og skrev takke- og julekort til den store gullmedaljen. 



Noen av gavene i r var, rett og slett, mer tid sammen; som f.eks. felles ukemiddager. 



Og noen av gavene som vi fikk var ordentlig myke og fine. 



En dag inviterte Kari til pepperkakehus konkurranse. 



Vi tok utfordringen alvorlig.



Og bakte i vei. Desverre vant vi prisen for "beste ikke fullfrte hus".

Og s kom den 18. og vi reiste. 



Det var Stellas frste julemorgen, og magetrening sto p programmet. 



Juleantrekket var klart. 



Og vi store jentene pyntet oss ogs. 



Vi tok bilder med Atlanterhavet i bakgrunn



som vi sendte til alle kjre og kjente med nske om en god og fredelig jul.



Og s begav vi oss p eventyr ut i byen.



P Tenerife er mottoet  "more is more"., og jeg elsket det. 



Mamma var selvflgelig med, og kvelden ble fin, med god mat og flotte gaver. 



Den flotteste gaven kom med flyet fra London, nemlig kusinen Hanna.

Det er s masse mer fortelle fra turen vr, men det fr vi ta en annen gang. 

SNOW ON THE GROUND.

Da vi sprang ut i hagen bak huset, var bakken dekket av et tynt lag vassen sn.
"Vi burde ikke g i den", sa Jem. "Se, hvert skritt du tar, bruker opp snen til ingen nytte. "

Jeg snudde meg og s p de utflytende sporene etter fttene mine. Jem sa at hvis vi ventet litt til, kunne vi skrape det hele sammen til snmann. Jeg stakk tungen ut og fanget opp en stor snfille. Det brant.

"Jem, snen er varm!"

"Neida, det er den ikke, den er s kald at det brenner. Men ikke spis den, da, Scout, du bruker opp sne til ingen nytte. La den falle p bakken. "

"Men jeg har lyst til g i den."

"Vet du hva? Vi kan g over til frken Maudie og g i hennes sn."
                                                  Utdrag fra "Drep ikke en sangfugl", av Harper Lee. 


Trondheim, januar 2017. Se, hvert skritt du tar, bruker opp snen til ingen nytte.

Det nye ret er her.
Og litt snn som Scout over beskriver det  kjennes muligheten et nytt r gir.
Som nykommet sn.
Et uskrevet blad.
Man vil la det forbli urrt, holde p hpet, og samtidig vil man lpe inn i det, oppleve spenningen. 
Man hper at ret blir til nytte, at det blir bedre et bedre r for verden enn 2016 var.
At vi fr laget en snmann av den snen p bakken, og at vi fr mange kalde, brennende snflak i ansiktet som gir oss spenning og gode opplevelser. 

Det nye ret er alts her.
Slutten av det forrige tilbrakte vi p et helt annerledes sted, der vi sovnet til lyden av blgene og vknet av sollyset i ansiktet.
N har vi byttet ut sol med sn, og vi synes at det er deilig starte hverdagen.

Jeg er s full av ord i meg, men fr sjelden tid til skrive de ned.  Hper at dette endrer seg for jeg har behov slippe de ls.
Dette nye ret 2017, med den lille stjernen, som ender seg for hver dag som gr, og den lille familien min, en knipe med gode venner, en takknemmelig hverdag som ogs vil inneholde en del spenning.  

Jeg gleder meg.
Hper jeg finner tid til ordene.


Tenerife, desember 2016.

Nova godina je ovdje. Kao snjeg kojim jos niko nije prohodao, netaknuta, puna nade da ce biti bolja za ovaj ludi svijet od 2016. 
Radujem joj se.

nadja

nadja

37, Trondheim

Hei og velkommen til vr lille blogg! Vi er en liten familie p tre, og frken Una p 4 r styrer vrt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er ogs veldig st. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits