januar 2016

JANUARY LOVES.


foto: mamma & Nadja, 1984.

På fredag fylte min mamma 60. 
Siste 60. årsdagen jeg feiret var min fars. Han ble ikke flere år enn 62. 
Våre liv hadde vært annerledes, og bedre, hvis han var med. 

Samtidig var det ingen tvil om at mammas bursdag skulle feires. For det var det han absolutt ville ha gjort. Og jeg vet han ville ønsket at vi gjorde det for henne, selv uten han. Så på lørdag samlet vi en hel gjeng med bra mennesker vi har i livene våre og sa "Hei, vi setter pris på deg" til den personen jeg elsker over alt på jorda. Og det kjentes godt ut. Og kunne si det. 


Volimo te najvise na svijetu. I tri puta oko ledja. 

Og som om ikke en viktig burdag i jauar var nok, fyller også mannen jeg elsker år idag. Gratulerer med dagen, baby! Du er den beste mann og pappa!



CHRISTMAS TIMES.



Først kom disse to fine helt fra Hardanger.



Og vi kunne nyte gode frokoster.



Og grøt med masse sukker og kanal på, midt på dagen.



Av og til, kom vi oss ut til ruskeværet og så etter fugler.



Akte.



Una og besta.


 
Og besta og Ingvar poserte i fantastisk flott solnedgang.



Og inne foran juletreet.



På juleaften kom nana for å inspisere den enorme mengden gaver.



Og Beba var selvfølgelig med.



Etter Hardanger pinnekjøtt middag, var det tid for lille nissen å dele ut gaver.



Vi fikk tatt et familiebilde også!



Og fire generasjoner jenter var samlet på et sted.



Det gjorde meg så glad.



Ellers sløvet vi masse i sofaen, med Donald og ikke minst Julekongen. Verdens beste julefortelling!



Vi lagde pepperkakehus.



Og Geir lekte Santa igjen.



Rødstjerne skinte på toppen av treet vårt.



Etter at Ingunn og Ingvar reiste, fylte vi huset med denne gjengen.



Gutta var glade i Donald, de også.



Mens jenten med soveposen fant seg et lånekosedyr.



Og fikk mange klemmer av Una.



Vi voksne fikk nydelig mat.



Og spilte Scrabble til det ble altfor, altfor sent.



På nyttårsaften dro vi til Elgeseter.



Fant en varm plass i Bebas fang.



Delte ut de siste nyttårsgavene.



Og hold oss våkne helt til klokken slo 12. Første gang for noen.



Og på første nyttårsdag så vi på nyttårskonserten og koste ekstra godt med nana. Fin tid!

Bozicni raspust sa bestom i Ingvarom. Jelka, dugo spavanje i jos duzi dorucci, sankanje, tona poklona i jedan slatki mali i veliki deda mraz, cetri generacije cura, cijela porodica Attramadal- Einbu u nasoj sofi, i igranje Scrabbla do kasno u noc. A onda Nova godina u Bebinom i naninom krilu. I prvi vatromet! 

MONDAY LIST.

Den aller første mandagslisten i 2016!
Hurra for den!

Det har vært første skoledag, og første dag på jobb. Første trapp-istedenfor-heis-forsøk. Første hverdagsmiddag i form av pasta carbonara.
Første brødet bakes i kveld. Første drommedar kaffe venter i morgen. Det samme gjør det første jobb møte. Første teaterøving.
Og mammas 60 års dag! På fredag. 
Livet er altså for fullt i gang. 



Idag har jeg kjent på takknemlighet over:
- å ha en mann som baker brød og tar Una med på skøyter på Teisendammer i isende kulde, på en mandag
- at den første uken er en litt rolig uke på jobb, før det braker løs for alvor
- gamle og nye vennskap
- og mest av alt, for at jeg har en mamma som min

Jeg er takknemlig og spent over at våren er den neste årstiden.
Jeg trenger lys. Og jeg trenger farger.



Derfor skal jeg lakkere neglene i rosa og ha på rosa leppestift, begge julegaver fra min kjære mann, som vet akkurat hva jeg trenger. Leppestift og en bysykkel!
Denne julen, og folk rundt oss, har gitt oss fantastiske gaver, og vi er mer mette og fornøyde enn vi kunne drømt om. Derfor skal vi nå gi til Lars og Katrin, for de trenger sokker og skjerf når de snart skal til Lesbos. Bor du i Trondheim, og har lyst til å bidra, er dette en fin mulighet. 

Noen av gavene jeg setter mest pris på er bøker, og de fikk jeg masse av. Jeg gleder meg til å lese, og jeg satser på å lese mer faglitteratur denne våren. Det er herlig å se hvordan Una er blitt en skikkelig leseløve. Det er Jørn Lier Horst sine detektivbyrå- bøkene det går i. Så koselig å høre høytlesing fra sengekanten.

Hva er dine planer denne uken? Og har du leseplaner for våren?



Bildekilder finner du på min pinterest-mappe.


Prvi ponedjeljak u novoj godini. Prvi dan skole, posla, prvi pokusaj you-tube yoge, prvo klizanje, prvi sastanci, zakasnjeli poljubci...i u petak jedan 60. rodjendan.

HOPES AND RESOLUTIONS.



Helt siden jeg var et lite barn, har jeg simpelheten elsket følelsen av en ny start som det nye året bringer med seg.  
Med årene har dette som tidligere var en ren kjærlighetshistorie, forvandlet seg til en love-hate-relationship.

Jeg liker fortsatt at man får lov å telle fra 1 igjen; den første dagen, første måneden, første helg. Første bursdagsbarnet, som for meg alltid er et spesiell et, nemlig min mor. Første dag på jobb med ren pult og ryddig skrivebord. Nyttårs fortsetter; om sunnhet, hverdagsrutiner og flere bøker.
Nyttårs håp og nyttårs planer; om reiser og om hvile. Håp om fred.
Det fine med det nye året er at det nemlig føles som om det er lov å håpe.
Håpe litt ekstra stort, kanskje ekstra naivt. Men det er lov. 

Også til den hat-delen i mitt forhold til "det nye året." 
Jeg klarer kanskje ikke å håpe så stort som jeg engang kunne. Og det gjør meg trist. Kanskje har jeg hatt for mange planer det ikke har blitt noe av, kanskje har verden i ået som gikk vært altfor jævlig til at jeg klarer å forestille meg at året som kommer vil bli bedre. Jeg vil så gjerne, håpe, og jeg gjør det, på liksom, men frykter det motsatte av det jeg håper for.



For 2015 har ikke vært et godt år for verden.
At så mange av våre hjerter kan bli så kalde, så mistenksomme, så hatske, gjør meg redd.
For hvis vi, som har absolutt alt, kan kjenne på disse følelsene, hvordan kan vi da undre at andre som har så altfor lite, kan gå til angrep?
Det lover ikke godt for verden.

For noen dager kom Sylvi Listhaugs med forslag om krav for 4 år med skole eller jobb før familiegjenforening kan finne sted. Jeg finner det hjerterått. Dette fordi jeg har vært der selv, og jeg kan på ingen som helst måte forstå at noen som helst ville vært tjent med at min bror og jeg vokste opp uten en far. Syria, flyktningskrisen, hatet, gjorde alt så nært igjen, og spesielt dette som jeg skrev i forbindelse med mine første 20 år i Norge. 

Jeg håper at verden klarer å vise seg varm i 2016, jeg håper det så inderlig for Unas skyld. 



For jeg vil så gjerne at hun skal vokse opp i en verden der vi ikke ser ned på noen. Det må være det minste. 

Hun vokser så fort, altfor fort nesten.
Kanskje hater jeg de nye årene, fordi akkurat dette blir så synlig når alt skal oppsummeres og telles sammen.
Og vi går i pluss.
I år også.
Til tross for fjortis tendenser, og litt av et temperament.
Vi går så absolutt i pluss!
Med kos, og operasynging, ballettdansing, og høytlesing, lange svømmetak, fine skolestunder og rolige morgenstunder.
Og masse tanker, et helt hav av tanker og planer.
Vi prøver så godt vi kan å henge med.

Så til neste år, blir det fotballtreninger, en stor jentepysjamasfest er allerede planlagt, og det blir  ansvar for en middag i uken fremover.
Alt skal selvfølgelig gjøres selv.
Og det er godt, og rart, og altfor snart, kjenner jeg. Jeg blir stolt.



Selv om verden har hatt et kaldt år, har vi blitt holdt varme av våre venner og familie.
Så masse bra folk rundt oss gjør at livet blir bra!
Nå i det nye året, skal vi prøve å ta være på disse skattene rundt oss, på en bedre måte. Min mor, som er det første bursdagsbarnet, står øverst på listen for å tas vare på. Uten henne hadde hverdagen vår ikke gått opp. Være bedre kjærester, er også lurt å prøve å være.

Når ens form ikke er på topp, får man ikke gjort alt man skulle ønske. Jeg har funnet ut at det er helt greit. Å la vare. Å si nei. Det er ingen som vil meg vondt og jeg trenger ikke prestere hele tiden. Den erkjennelsen er gull verdt.

Vi har jobbet mye, kanskje altfor mye. Men det har vært utrolig gøy. Geir på skolen, med disse flotte, engasjerte studentene, og jeg med å samle byplantråder i En blå tråd. 

Og vi har reist mye, kanskje alfor mye. Men akkurat dette er så gøy at vi aldri kommer til å slutte. Det blir flere reiser i 2016, mange av de inkluderer gode venner. 
Kalenderen for 2016 har begynt å fylles. Og vi skal prøve å fylle den med bare gode opplevelser. 
Vi håper at året ditt også blir fylt med det samme!

nadja

nadja

36, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits