januar 2015

DRESS, WEEK 2/52.



I uke 2 hadde to av de viktigste i mitt liv bursdager, og jeg fikk brukt en silkekjole som betyr mye for meg.







Kjolen er arvegods av min grandtante Dila, som så mange andre kjoler jeg eier, og kvaliteten, som resten av hennes kjoler, er upåklagelig. Jeg synes fargekombinasjonene er fantastiske fine, og dette er en kjole som er like fin til hverdag som til fest.
Jeg må bare huske å ta den ut av skapet oftere.



Her stylet med vintage belte, og brune Charles Jourdan pumps. Og blå strømpis.

Haljina, sedmice broj 2.

A DAY IN HIDDEN PARADISE.




En dag i juli pakket vi maske og snorkel, kjøpte, noe som kjentes som en tonn med, vannmelon på marked og dro avgårde.




Vi kom til det store magiske huset på Murvica, med betong gulv, gamle antikke møbler, og lekerom over alt. Og viktigst av alt, der venner ventet på oss.



Der kunne vi slappe av og se på havet, gynge og lese Donald og leke med to søte gutter ved navn Tonko og Franko. Denne dagen har jeg lyst å vise dere mer av.

Følg med.










Dette er Murvica, en liten steinhus landsby rett utenfor Bol, der vi elsker å være. Vanligvis tar vi båten ut dit, det har vi gjort siden jeg var barn, og holder oss på stranden, men nå er vi så heldige at vi har fått oss venner som eier et eget hus her, og som i tillegg er utrolig bra folk.









De heter Lea, Mate, Tonko og Franko og de gjør oss glade!








Huset deres er helt fantastisk. De har flere store terasser, der det er lov å søle, og hengekøyer overalt, magiske lekerom og, ikke minst, en kvinne i huset som jeg liker og respekterer. 









Rett nedenfor huset, gjennom en vindrueåker, kommer man seg ned til paradiset.











Der kan man være, så og si, uforstyrret, og bare kose seg på stranden og rulle i bølgene.







Og etter en dukkert, blir man servert både en, og to, og tre ganger, og dagen blir til natt, og det gjør absolutt ingenting, for vi har det så fint og drømmer om å flytte inn her. 

Dere skjønner hvorfor, ikke sant? 

Jednog toplog julskog dana, spakovali smo maske za ronjenje, kupili tonu lubenice na pijaci i uputili se prema Murvici, i nasim prijateljima. Lea i momci, novo su poznanstvo, ali nam se vec strasno svidjaju. Dan je prosao u trenu, u magicnoj kuci, punoj antikviteta, igracaka i dva super decka. Nismo ni primjetili da je stigla noc, a nama se jos nije islo kuci. Radujemo se da se vratimo u posjetu. 

MONDAY.

En ny uke er her og nå begynner vi virkelig å merke at dagene blir lengre og lengre. Hele fem minutter hver dag, leste jeg ,ett sted, forleden. Det må være den fineste nyheten:

Lyset.

I helgen hadde vi en skikkelig jentehelg, vi overnattet hos mamma og Beba, mens Geir jobber og jobbet.

Og endelig var det start på turnsemesteret også.

Jeg møtte min beste venn, det gjorde godt.

Jeg sendte melding til en venn, jeg ikke har sett på lenge. Hun svarte, og det gjorde godt.

Jeg begynte å følge Heges fotoside på Facebook, følgte med på Astrids oppussing, og tilbrakte timer foran macen og diverse salg på nett. Jeg klarte å stå imot og ikke klikke noe med meg hjem. 

Og så ble jeg syk. Jeg fikk feber og det hele, som gjør at kroppen føler seg helt overkjørt. Men jeg er bedre idag. Så det lover godt. Men jeg har ikke planlagt noe fremover, bortsett fra at jeg gleder meg å komme meg i lyset. 

THREE ARCHITECTURE LINKS.


foto: Lars Petter Petersen, D2.

Tre fine linker til de arkitektur interesserte:

 Artikkelen om trapper i D2.  

De 10 mest oversette kvinner i arkitekurens historie. 

Valerio Olgiatis private bildesamling. 

 


Vi besøkte flere av Olgiatis prosjekter på vår Sveits tur. Disse fortjener nok en egen bloggpost.

MONDAY.

Fint akkurat nå:
En tilbakekommen katt! Jeg var så redd, Ledenko var på vift i hele fem dager.
En avtale med meg selv om å fortsette å være en bevisst forbruker.
En helg som gav skikkelig energi påfyll.
En bekreftelse på månedlige avtaler med en beste venn.
En osteopat time. Ingen erfaring med slikt her i huset, jeg er spent. Og desperat.
Forhåpentligvis bedre form på hele familien, selv stakkar oldemor Beba er blitt smittet.
Girls. I kveld.
At vi går mot lysere tider.


Lysere tider i sikte. Tenerife. Desember, 2015.

Og ting som ikke er så bra:
Februar nærmer seg, og som alltid, vokser panikken i meg.
Som om jeg gang på gang, på gang, må innse at han er borte.
For alltid.
Som om det aldri kommer til å synke inn.
Og det er spesielt ille rundt disse tidene.
Jeg savner min pappa. 

LONG BREAKFASTS, LAZY AFTERNOONS, CANDLELIGHT DINNERS.







På fredag fikk vi fineste firkløveren vi vet om på besøk.
De tok med seg snille barn, godt humør med smittsom latter, masse god mat som de hadde lyst å tilberede for oss. 
Vi har savnet de. Så det ble mye av sånt.







Og masse klemmer.
Power nap-ing i sofa etter en hard fredag. 
Og enda mer klem og kos.







Jentene gikk, som alltid, godt overens.
Geir prøvde, uten hell, å slå de i stigespillet. 
Og iøpet av helgen var de veldig flettefine.







I mange timer gikk de inn i dyrelegerollen og badet var forvandlet til dyreklinikk.
Etterhvert måtte vi voksne til pers, også, som pasienter.
Og så danset de, som gale, as well.







Eneste skjær i sjøen var at Ledenko ikke har kommet hjem på noen dager, så vi gikk ut og lette. Hengte lapper og håpet på det beste. I mens trøstet vi oss med pinnekjøtt fra Fosen. ( Jeg håper, håper, håper katten vår kommer hjem.)







Vi hadde så masse å ta igjen,
så nettene ble sene.
Og når helgen var over, var jeg litt meg, for jeg skulle ønske jeg kunne ha dem på besøk oftere. 

Ovaj vikend proveden je sa dobrim prijateljima.
Dugi, bogati dorucci, lijencarenje na sofi, mazenja, igranja, plesanja, pletenje pletenica, strasno dobra klopa i razgovori koji ti griju srce.

Treba mi ovakvih trenutaka sada. Srcu treba topline. 

MONDAY!

Det er kaldt, mørkt og veldig glatt ute.
Da hjelper det å tenne i peisen, pakke seg inn i Røros ullpledd (i tillegg), sette seg med kopp varm te og lage en mandagsliste i påvente av Arvingene.

Fint just nu:




- den fine mannen i huset hadde bursdag i går, og ble vekket med kake på sengen. Resten av dagen tilbrakte vi med aking og byggeplass befaring på Lian, før vi avsluttet med en super hyggelig familiemiddag i Elgeseter. Du kan forresten følge Geir på instagram, han heter @nyveibakken og poster masse bra.

 - Joan Didion som Celine modell. Fotografert av Juergen Teller. Why not?


- MUBI. Beste nyttårsgave, beste kvalitetsfilmer.
Fikk endelig sett Francis Ha. Nydelig. Se den, du også.



- NRK slår til med to bra seriestart denne januar, Broadchurch ( so freaking exciting) og Arvingene ( so freaking crazy) 

- Prøve ut Alma´s, nytt restaurant tilskudd i Trondheim, med resten av jobbjentene på onsdag.

- Telle ned dagene til vi får helgebesøk av denne fantastiske gjengen. Som vi gleder oss. 

 

Vani je mrak i zima, ali nas ove sedmice ipak ceka par svijetlih tacaka. Geir je upravo slavio rodjendan, u srijedu rucavamo u novom restoranu sa imenom Alma, Joan Didion je super kao Celinina covergirl, MUBI je dar sa neba, a petak nam dolazi najbolja posjeta koju znamo.

KIAN + UNA.







Jeg tenkte at det ikke fantes en bedre måte å starte uken på enn å hylle et nytt og vakkert vennskap.
For det var utrolig rørende å se to små mennesker ta hverandres hånd, uten forbehold, og fryktløst utforske ukjente landskap.
Kian har vi ikke sett på veldig lenge, men noen mennesker blir man bare instant glad i, og han er et slikt ett menneske.









Løpe mot bølgene i Punta Brava.
Gå opp i trærene imellom fuglene på Loropark,
og i ettermiddags solskinnet i Puerto de la Cruz.







Rusle hånd i hånd på tivoli,
en i den røde capsen sin og hendene på ryggen, den andre med den røde nisselua sin.
Una tok rollen som "storesøster" meget seriøst.







Resten av familien er også en fin gjeng.
Vi ser de så altfor, altfor sjeldent. Tenk at vi måtte hele veien til Tenerife for å være sammen.
Nå er det bare å håpe at det ikke går altfor lang tid før neste felles fiskemiddag.



For vi liker de skikkelig godt.
Og Kian tror jeg liker striper, like godt som meg.

Kian i Una kao da se godinama poznaju.
Jer neka nova prijateljstva vrijede zlata.  

DRESS, WEEK 1/52.



Årets første kjolebilde er tatt på Playa de Las Teresitas på Tenerife; en fantastisk hvit sandstrand utenfor Santa Cruz. Fargesettingen på stranden var topp, og jeg falt hardt for disse små stripete garderobepaviljongene. Vi matchet hverandre perfekt.

Kjolen min er fra Lindex sin Holly & Whyte kolleksjon og jeg har brukt den overalt de siste par år. Jeg er jo så glad i striper og denne har mange av de.  



Boje na plazi pokraj Santa Cruza, Playa de Las Teresitas, bile su divne. A nasla sam i mog partnera iz snova; svlacionice i ja, bili smo savrseni match. Ja obozavam pruge. U svim fazonima, i svim bojama. Prva haljina ove godine je iz Lindexove Holly & Whyte kolekcije, i ima tonu pruga. Obozavam je.

HIGH HOPES.

Hva jeg håper for i 2015:

Jeg håper at mennesker vil være snillere mot hverandre i 2015.
Jeg håper at øynene våre vil være åpne nok til at vi skal kunne se hverandre, at hjertene våre vil være åpne nok til at vi vil kunne respektere hverandre, at kjærligheten vil seire over hatet, at medmenneskeligheten vil overvinne egoismen.
Jeg håper at verden skal være mer rettferdig, at vi skal behandle alle barna likt.
Jeg håper at vi skal ta bedre vare på den eneste planeten vi har.

Jeg håper at 2015 vil være snill mot oss.

Jeg håper at min familie, mine venner og meg selv holder oss friske.
Jeg håper at jeg får masse tid med alle disse som står mitt hjerte nært. 

Nytt år føles alltid som en fresh start. Jeg pleier å elske denne, jeg pleier å være full av energi.
Mitt år i år startet med en lungebetennelse.
Jeg håper at jeg finner styrke til å ikke la meg knekke når ting ikke går min vei. For man kan ikke alltid velge.
Man må gjøre det beste ut av det.

Årets intensjoner er som følger:

Være mer til stedet, og sette pris på de små, viktige ting i livet.



Dette innebærer å tilbringe mer tid med barnet mitt; hun er den viktigste.
Se henne for den hun er, respektere henne, alltid være på hennes side. Forstå henne og være hennes venn. Legge vekk telefonen når hun snakker til meg, glemme jobben min i det øyeblikket jeg jeg henter henne.

Lese flere bøker. Legge vekk telefonen, igjen. Listen over bøker kommer.
Lese løveungen bøker med Una, det er så gøy.

Se flere filmklassikere. I Geir sin armkrok.(Takk Guro!)
Komme meg flere ganger på kino. Elsker kino. Vil se denne.

Reise mindre.
Denne er vanskelig, men nødvendig, både med hensyn til miljøen, lommeboken og hverdagen. Vi setter oss altfor lett på et fly. Jeg har  dog lyst å se New York.

Begynne å danse! Jeg har akkurat sendt en mail til Let`s dance.
( se punkt under: gjøre-ting-jeg-ikke-kan, selv om Geir kaller meg for den fødte danser)

Få gjennomført og sluttført jobbene jeg holder på med.
Jeg liker å ha det organisert rundt meg, jeg liker å ha målet klart for meg, og kunne evaluere i ettertid.

Være mer ute.
Med Una. Terskelen skal ned. For to dager siden bygde vi snødamer i hagen. Det regnes som fullverdig uteopphold.

Fortsette å være en bevisst forbruker.
Jeg kommer til å fortsette med kjøpestopp i år også, en variant dog, for jeg trenger en del ting nå. Det er befriende med kjøpestopp og jeg anbefaler det på det varmeste.

Klemme på alle de små babyene som vennene mine har fått, og kommer til å få. Gleder meg.

Bli overrasket, og oppdage og oppleve nytt; smaker, musikk, gjøre ting jeg ikke har gjort før.

Spise sunt. Sunnere.

Drikke mer champagne. Livet er fullt av motsetninger.



Være en god venn. (Og så for min mor og min mann.)
Mesteparten av mine nærmeste venner bor i Oslo og i utlandet og det er av og til veldig kjipt. Jeg har lyst på besøk. Og på Rørostur, Tuvs. En av mine absolutt beste venner bor i Trondheim og vi ses altfor sjeldent. Jeg vil være en god venn for henne og prøve å endre på dette. Og så vil jeg sende sms og mailer til venner som sier at jeg savner de. For det gjør jeg.

Fortsette å blogge.
Jeg har planer om både portrait of a child-, ukas kjole- (!) og flere "et foto i timen"- innlegg.

Elske.
Denne er ikke vanskelig. I det hele tatt.

Håper at 2015 er snill mot oss alle.
Fortell meg om dine intensjoner.

Keeping our heads,hopes and heels high!

FRIDAY.

Årets andre fredag er her, jeg er så klar for et nytt bloggeår og jeg håper inderlig at du vil følge med.

Her er årets første fredagsliste over det fine:

- Å bla gjennom bildene fra våre solfylte uker på Tenerife, sånn som dette under med fantastiske, røde Cesar Manrique skulpturen og en liten badenymfe. Jeg gleder meg til å dele flere bilder med dere.


Tenerife 2014.

- Å møte alle jeg har savnet etter to uker i utlandet, blant annet katten Ledenko og mine kollegaer

- Å åpne julegaver da vi kom hjem. Så masse fint vi fikk!

- Å glede seg til bacalao middag med Mette og Nils i morgen

- Å feire min kjæreste mamma sin bursdag i går

Og det som har gjort meg lei meg er: påvist lungebetennelse på fredag, Unas omgangssyke i natt og angrepet på Charlie Hebdo, pistolen mot blyanten. Så meningsløst.


Sarajevo 1984.


Drugi petak ove godine i ja se radujem da vam pokazem slike sa suncanih Tenerifa, da dobijem subotnje goste na bacalao veceru, da proslavim mamin rodjendan u nedejelju (bio je juce) i da otvorim zadnje novogodisnje paketice. Ono sto me cini tuznom je napad na Charlie Hebdo, upala pluca koju doktor misli da imam i Unina tempratura.

nadja

nadja

35, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits