januar 2014

FRIDAY, AND THE TIME FLYES ON.

Åh dere, det er fredag igjen!
Flyr ikke dagene og ukene av gårde i dette nye året?
I morgen sier vi farvel til januar og hei til februar, og det kjennes nesten litt for snart.




I går fant jeg et bilde av Una i vinduskarmen; i de samme vinduene som nå, med de samme kosedyrene som nå.. Den samme jenten. Men så mye, mye mindre.
Flyr ikke årene av gårde?
Nesten umerkbart, er hun blitt så stor at hun skal skrives inn på skolen i februar. Helt villt.

Siri Sol minnet meg på at vi i år, har vært arkitekter i hele 10 år! T I  Å R ! ! !
Det er ganske villt, det også.
Jeg føler meg så ny, både i faget og i mammarollen.
På mange måter, tror jeg at det kan være sunt også.
Å føle seg ny, ikke for sikker, ikke for komfortabel. Det gjør at jeg synes at jobben er spennende og utfordrende, både i "jobben-jobben" og den jobben hjemme.
Vi sier at det er sunt, kan ikke vi det?

Denne januar har det ikke vært nedbør i det hele tatt.
Men det har brent og det har vært flodbølge.
Villt og usunt, og jeg liker det ikke så godt.

Det jeg derimot liker godt er:
at jeg har klart å gjennomføre kjøpestopp i januar
at jeg har blogget mer
at lyset er tilbake
at vi skal få møte Blomsterfamilien i helgen
at Una skal prøve skøyter på Leangen
at Ingvild Telle har begynt å lage inspirerende fredagslister på den nye bloggen sin
at jeg har oppdaget en helt ny blogg, A World of Mike
Kate Moss, som har fylt 40 år i januar
Byplan Oslo sine nettsider om byutvikling
at jeg skal møte 4 venner jeg ikke har sett på, så altfor lenge, i februar

Jeg glemte det nesten, men det jeg liker skikkelig, skikkelig godt, for tiden, er True Detective.
For en utfordrende serie.
For en stemning, skuespillerprestasjoner, for en dialog.
For en musikk. Og for en intro.
Se den nå!!!

Og planen for helgen, det er å spise masse godteri!
Hva med dere?

 

Ponovo petak, i ponovo shvatam, kako vrijeme brzo leti. Ne samo dani (zar vec opet petak!),
ne samo mjeseci ( zbogom januare, dobro nam dosao februar!),
vec i godine.

Za vikend i za februar, imamo fine planove. Izmedju ostalog jesti slatkise, gledati true detective, posjetiti nanu i Bebu, probati klizaljke. 
A ti? 

THE TIGER AND LEDENKO.



Det fine med å ha hjemmekontor en halv dag, er å kunne henge sammen med disse to kattedyrene.

Ekstra plus radnog dana kuci, je biti sa ove dvije macke. Tigrom i Ledenokom.

PLAZA DE LA IGLESIA.







Tenerife, desember 2013. Røde julestjerner. Ray ban solbriller. Min jenta og jeg.

Tenerife u decembru. Crveno cvijece, suncane naocale, i moja cura i ja. 

PORTRAIT OF A CHILD 4/52.



Vi er Svarte Per hekta! Taperen får et Chanel merke i fjeset. Jeg fikk aldri lært meg smokey eyes, så det er greit å bruke øyenskyggen til noe fornuftig. Una, derimot, har lært seg skikkelige pokerfjes. Ikke på bildet over, men ellers, altså. 

Igramo karata dan i noc! Gubitnica nije bas presretna.

A PHOTO AN HOUR, SUNDAY JANUARY 26TH.

Astrid inspirerte meg til å ta ett foto hver time i går.
Jeg klarte ikke å begrense meg, så det ble flere foto enn ett.  Jeg har gjort noe lignende før.  J
eg syntes at det var en utrolig morsom måte å dokumentere dagen på. 
Så på denne mandagen, kan vi sammen se hvordan søndagen vår så ut.

 





Una kom løpende over i løpet av natten, og vi våknet alle tre i sengen vår. Klokken var nesten 9, og jeg var heldig nok til å få lov til å ligge i sengen enda litt lengre, og se på mørke forvandles til lyset. 
Himmelen var rosa. Fra stuen hørte jeg kaffekvarnet og radio, og Unas latter. I det øyeblikket følte jeg meg ordentlig heldig. 
Jeg følte meg enda heldigere når Geir kom inn med en kaffekopp til meg, som jeg fikk drikke opp i sengen.









Når jeg kom meg opp, var dette synet som ventet meg. Øysteins blyant- spillet er det som gjelder for tiden. ( Takk Reidar og Mette!)
Frokosten ble inntatt imellom fargeblyanter og skumle monstre.

 



Vi voksne syslet i heimen. Planen for søndagen var å henge opp bilder. Det ble ikke gjort.
Men dagene er blitt så mye lysere nå, solen kommer inn og blomstene kaster skygger, og det gir meg mer energi. Så de bildene skal nok komme seg på veggen etterhvert. Nå er de båret ut i stua, og de stirrer stygt på oss. Jeg gleder meg veldig til vi er ferdige.


 



 

Katten og Una havnet i slåsskamp Jeg vet ikke hvem som startet krangelen, men katten bet.
Da måtte Una trøstes, og eple og fim var nok.
Og så kom nana på søndagsbesøk. Jeg laget cevapcici,
en slags bosniske kjøttboller, som vi serverte i pitabrød og med yoghurt. Vi spiste en tidlig middag denne søndagen.

 







Grunnen til det, var at vi hadde en plan: Vi måtte nemlig prøve skøyter!
Una fikk de kvelden før, fra gode venner som lar oss arve slike gode ting. Til tross for iskald vind, sto hun der, i Ila parken, som Bambi på isen, og klarte seg faktisk ganske så bra. En del fall ble det, og jeg skal se etter blåmerker på kroppen hennes i dag, men hun syntes, at det var veldig morsomt. Og det er det aller viktigste. Så skøyting må vi prøve igjen.
 





Det var fryktelig godt å komme seg inn i husvarmen. Det begynte å bli mørkere ute. Vi tente i peisen. Unas kinn ble fort røde og varme.
Katten ville kose; mer kosete katt en Ledenko skal man lete lenge etter.
Skillingsboller ble laget. Det er ikke ofte jeg baker. Men siden jeg dokumenterte dagen, måtte jeg skryte på meg litt bakeskills. Gode ble de.




Og så dusjet Una. Tok med seg playmobil til det gule rommet vårt. Men ikke alle playmobilmenneskene, bare de med svart og brunt hår. Den jenten der har skumple controllfreak tendenser. Og hun klarer lett å tømme en hel varmtvannstank.
Det var koselig å gre det lange bustete håret hennes foran peisen. Hun samlet opp litt energi, og plutselig ville hun danse.
Med glitre danseskoa på og Eminem på radioen ble det full show foran speilet, med Ledenko som publikum.


 



 

Og så lot jeg de to være igjen hjemme. De kan å kose seg, de to der.
Jeg gikk ut i isende kald luft og kom meg på en fantastisk yoga trening. Jeg pustet dypt inn på veien.
Og når jeg kom meg i det grønne huset med de rare lysene i, logget jeg av dokumenteringskjøret, mens kvelden ved peisen fortsatte.

En finfin søndag.

Cijela nedjelja, svaki sat, po slika, dvije.
Divna nedjelja.  

FAMILY PHOTO 110114.

Hva hender når man tar med venner med til Bakkegata 11 på besøk i Brendeland Kristoffersen sine nye lokaler? Jo, siden de vennene kjennes som familie, forsøker man selvfølgelig å ta en (to, tre) familiefoto.
Det er ikke så lett å få sju mennesker til å stå stille. 








Bakkegata 11, for to uker siden. 

Sa prijateljima, koji su kao porodica. Prije dvije sedmice. U Geirovim novim lokalima. 

FRIDAY!

Det har vært en hektisk uke, og mer hektisk blir det fremover. 

Men vi liker det vel slikt.

Det som er viktig da, er å huske å puste. 

Jeg har fått meg en app på telefonen som heter mindful, som minner meg på akkurat dette: Breathe in, breathe out.
Det funker utmerket.

 

Og mens vi først snakker om apper, kan jeg tipse dere om camme, etter anbefaling fra fineste Maren. Perfekt for å ta selfies- with no hands! Ja da, jeg vet at selfies er så last year, men praktisk kan camme enda være.

 

Denne uken satte jeg meg ned en kveld og lagde en musikkliste ( Hurra for lister! )over gammel musikk jeg ikke har hørt på lenge, og ny musikk jeg har lyst til å teste ut. Men absolutt ingenting fra listen trigget meg. Så jeg er i villrede, og trenger hjelp. Kom med dine beste musikk tips.

 

Nå kom jeg på at jeg igjen må sjekke spillelistene til Heidi Furre, for den dama der, har en god musikksmak. Hun har forresten fått en ny blogg, og jeg liker den like godt som den forrige hun hadde. Bra jente!

 

En annen bra jente ble desverre borte fra oss denne uken. Jeg ble så utrolig lei meg når jeg hørte at Anbjørn Sæthre Håtun døde. En jente som var så strålende vakker og så full av liv, at tanken på at hun skulle dø virket utenkelig, selv når hun åpent fortalte om den fæle sykdomen kreften er og om hvor skjørt livet er.
Kjipe, fæle, elendige kreften, en drittsykdom, du som bare tar. Dra til h?.! 

Breathe in, breathe out.

 

For å feire livet og begynnelsen av helgen, tar jeg med mannen ut på middag i kveld. På date, rett og slett. Og resten av helgen skal vi prøve å slappe av, henge opp bildene og spille Svarte Per. 
 

Håper at du får en fin fin helg.

THE SKY OVER TRONDHEIM.





Åh, sollyset er endelig tilbake.
Og det skal sies at lyset er i Trondheim er virkelig vakkert.
Spesielt vakkert er det når det soler seg i Nidelven.
Og når jeg kan nyte den i godt selskap.

Sunceve zrake cine me sretnom. Mala curica cini me sretnom. Slike izlaska sunce su od jutros. Toliko je bilo lijepo, da ih moram podjeliti sa vama.

PORTRAIT OF A CHILD, 3/52.



Du, ååå du...så flink du er blitt til å turne.
Bevis for at øvelsen gjør mester. Fra å være redd for høyder, til å bli en skikkelig ape. På en- to- tre. År.

CHRISTMAS EVE.

Besta Ingunn fyller år i dag.
Vi savner henne masse, og jeg tenkte at bursdagen var en fin anledning å samle opp fine øyeblikk fra sist vi var sammen. På selveste julaften på i det lille huset på Løyning. Og fint var det.

 


En lang, deilig frokost.


Aksepott og sofakos.

En helt på kjøkkenet. 

 

Mens vi andre slappet av.
 


Juleprogram er spennende det.


Og plutselig var det på tide å pynte oss.


Selv de uten juleklærene (kofferten ble igjen på Flesland) klarte seg.

En spent liten frøken som sirklet rundt juletreet.

 


Det kan man jo godt skjønne...


Bordet var fint dekket og maten var fantastisk! Melkesuppe, lutefisk, torsk, creme caramel. Nam!


Og så var det e n d e l i g dags!


Julenissen og hennes ganske så tålmodige hjelper.


Som øvde seg på leseferdighetene.


En hardtarbeidende nisse kunne endelig hvile seg.


Det skal sies at gave seremonien sluttet med gråt og utsagn: Nei, ikke klær igjen! Jeg hater ull!


Men det skulle man ikke trodd.


For det var også utrolig mye glede og latter.


Og kos.

Og alle ullgavene ble glemt når hun til slutt fikk perle med besta.


P.S. Og nå i disse minusgrader, er vi alle takknemlige for akkurat de. Ullgavene.

Gratulerer med dagen, besta!


Besta Ingunn danas slavi rodjendan. Zadnji put vidjeli smo je za bozicno vece. Nedostaje nam, pa se tjesimo ovim slikama iz tople kucice na Løyningu.

NOW I CAN'T WAIT FOR ALL MISTAKES WE'VE YET TO MAKE.








Nytt år nye muligheter.

Jeg har grublet på dette innlegget lenge.
Om hva mine tanker rundt, om hva mine håp og frykter for det nye året er.

Det ligger en forpliktelse i et nytt år.
En forventning til det.
Om alt som muligens kan komme til å skje.

Men jeg er blitt "stor nok" til å skjønne at det nye året også vil bringe dårlige dager.
Dumme dager.
Travle og actionfylte, "bare-må"-dager.
"Jeg-duger-ikke"-dager. 
Dager da man ikke vil engang stå opp av sengen.
Dager da savnet blir for stort.
Dager som er kjedelige.
Dager som starter så altfor, altfor tidlig.

Jeg håper selvfølgelig på gode dager.
Jeg drister meg til å ønske meg fantastiske dager.
Til å ønske meg netter som man ikke vil skal bli til dag.
Helg som er rolige og late.
Morgener som starter sent med en kaffe i sengen, og morgener som startet tidlig med små hoppende føtter som vil opp av sengen.

Målet er å møte de alle på best mulig måte.
Hver og en av de.
For de dårlige kommer, og det er i møtet med de, utfordringen ligger.
Det å faktisk klare å stå opp, selv om man bare vil være under dyna... ikke skuffe, ikke dvele.
Ikke føle at man ikke strekker til, selv om det vil være dager der man gjør akkurat det; ikke strekker til. 
Målet er å ikke dvele for lenge, ikke kjenne på skuffelsene for lenge, ikke ligge under dyna for lenge.

Men sorgen, den beholder jeg. 
Den er min.
Og jeg omfavner den.





For fantastiske dager vil også komme. 
Jeg vet det.

Vi er så heldige at vi har ubeskrivelig bra familie og venner. 
Året har startet fantastisk med to besøk, og allerede to nye som kommer i februar. En februartur til Røros er i boks. Og alt dette med de aller beste vennene man kan ønske seg. De gir meg energi, de gjør meg glade, de gjør at vi danser. 
Derfor er nyttårsintensjonen ( et fint lite begrep jeg "stjal" fra Hege) å omgås med disse enda mer.

Jeg kommer til å skrive til venner, som er langt bort fra meg, og si at jeg savner dem. 
Og vi må bli bedre kjent med Unas søskenbarn i Bergen, Amund og Isa, som vi ikke har sett på altfor lenge. Feire min bestomors Beba 80 års dag. Dra på jentetur med mamma og Una. 

Jeg gleder meg til lyset er her igjen. Til å være ute. Jeg gleder meg allerede til sommeren, selv om det er altfor tidlig til det.

Kloke Astrid (som jeg mistenker for å virkelig kunne det der med å kose seg) har som mål å koke en ny middagsrett fra en kokebok en gang i uken. Geir og jeg ( Geir har hovedkjøkkenansvaret i heimen) er enige om å koke en middag fra kokeboken en gang i måned. ( Viktig å holde det realistisk.) Januar månedens nye rett ble Boef Bourguignon, åh så godt det var!

Nyttårsintensjonen er legge telefonen fra meg oftere.
Å gå over fra en gammel nokia mobil til iPhone ifjor har stjålet mye tid fra meg. Og selv om Instagram fortsatt er en favoritt, begynner jeg å bli litt gal av all infoen, all inputen, all inspoen vi hele tiden bombarderes med. Jeg tappes for energi av alle inntrykk jeg mottar stadig vekk, og jeg må prøve å finne roen igjen.

Jeg har mye mer lyst til å blogge oftere igjen. Sortere tanker, skrive ned historier, minner som bor i meg, og som Una kan lese når hun blir stor. På mange måter trenger jeg den for å beholde forstanden fra tid til annen, for å slippe følelsene ut, for å rydde i rotet. Jeg har lyst til å bygge videre på denne digaitale albumen vi har, komplementere den, med blant annet, mer fra  Venezia turen, flere sommer minner, og mer fra Tenerife turen. Og så har jeg lyst til å printe alt ut alt sammen, i slutten av året. 
Jeg håper du følger med. Jeg setter stor pris på hver en kommentar, fra gode, gamle kjente, og fra fine, nye, ukjente.  Og jeg lar meg imponere av de flinke bloggvennene mine, som jeg skulle ønske jeg kjente på ordentlig.

Jeg vil begynne å bruke min speilreflekskamera igjen, jeg må børste av støvet fra den først.
Jada, den er tyngre og mer klumplete å bære på en en slim liten telefon, men jeg tror jeg trenger litt tyngde i livet, og i vesken min.

Jeg har et annet mål med dette nye året.
Målet er å bli en mer bevisst forbruker. I år har jeg kjøpestopp. Av mange grunnen, blant annet disse. Og det kjennes riktig, og riktig deilig. Mer om dette siden. 

En ting jeg ikke bør spare på, er å investere i egen helse.
Det er jeg så dårlig på.
Jeg har startet et yogakurs om søndager. Men igår klaffet det ikke.
Og så dukket den dårlige samvittigheten og den dårlige selvfølelsen opp veldig raskt. Løsningen ble en halvtime på yogamatta med en amerikansk instruktør på youtube.
Funket på både samvittigheten, selvfølelsen, og jeg tror, til og med, at det funket på magemuskler, for jeg kjenner disse idag.

Jeg skal bli flinkere til å kjenne på at jeg er flink. Likte så godt denne listen til Mariell. 
Jeg liker jobben min så godt, og jeg gleder meg til å ta tak i nye spennende utfordringer. Gleder meg å fortelle dere om disse.

Jeg skal høre på gammel, glemt musikk og oppdage ny musikk. Og jeg vil lese flere bøker enn i fjor. Listen er lang. 

Dere leste at jeg skrev "liste". Jeg har nemlig begynt å skrive lister igjen.
Jeg elsker lister! E L S K E R. Jeg har bare forsømt de litt.
Nå er de kommet inn i livet mitt for fullt, og det er så bra. Jeg har skaffet meg en hemmelig (som Una ville sagt) liten bok, og jeg benytter meg av notat appen på telefonen. Også har jeg oppdaget Listebloggen, som er en sann inspirasjon for alle som elsker lister.

Geir og jeg har også snakket om å planlegge bedre. (Der kommer blant annet listene mine inn.)
Vi kan ikke bare kaste oss på enhver tur vi har lyst til.
Vi må bli bedre på hverdager.
Små tiltak gjelder: finne frem klærene dagen før, planlegge middagene, betale regninger i tide. Fra neste måned prøver vi ut blant annet dette.

Emily Henderson skrev en inspirerende innlegg om hennes nyttårsfortsetter, som blant annet handlet hennes kjærlighets liv. Jeg blir inspirert. Geir og jeg går i den 7.ekteskapsåret og, overtroisk som jeg er, blir jeg litt redd. Jeg elsker han og jeg håper vi holder sammen for alltid-alltid.

Og når det gjelder den lille, største kjærligheten i mitt liv, så må jeg begynne å ikke gi meg så lett når hun står på sitt. Hun har så sterk vilje, den jenta der, at det er vanskelig for meg å ikke gi meg. Jeg skal prøve å endre det mønsteret.
Ellers så tror ikke at det går an å elske henne mer enn jeg allerede gjør.
Men jeg gleder meg utrolig mye til å bli enda mer kjent med henne.
Og i år blir hun skolejenten Una. 

Jeg er mildt sagt spent. 
Håper at du vil følge med oss.
Og kanskje heie litt på oss, også?

P.S. Hva er dine nyttårsintensjoner? 

 

GLIMPSES - MOMENTARY OR PARTIAL VIEWS.







Jeg er litt trist idag. Noen sånne dager må man også ha.
Kanskje savner jeg mammaen min litt vel mye. ( Hun kommer hjem imorgen, juppi!)
Eller kanskje jeg bare er litt sliten etter masse jobbing denne uken.
Kanskje er tomrommet etter all moroa vi hadde i helgen stort.
Jeg vet at morgendagen, mest sannsynligvis, blir bedre. Imens trøster jeg meg med noen glimt fra den fine helgen vi hadde.
En helg som innebar masse dansing og kos med to fine og smilende voksne venner, en fantastisk burdagsmann og tre nydelige jenter.
Og en katt så klart. Katta var med, hele veien. 











Danas mi nedostaje moja mama.
Tjesim se me sjecanja na fenomenalni prosli vikend.
I cinjenica da cu mamu vidjeti vec sutra.

PORTRAIT OF A CHILD, 2/52.



På sin pappas bursdag, med gode venner på besøk, fletter i håret og islandsk ull mot kroppen, knapper du knappene dine selv, før vi skal ut i kulden (-19 grader!!!) og komme oss på turn.

PORTRAIT OF A CHILD 1/52.



Åh, here we go again.

Året startet på beste mulig vis, med venner fra Oslo på besøk. Teodor og Una fikk leke sammen i solen, mens vi voksne fikk pratet til sent, sent sent om kvelden. Med andre ord, en super første uke, og en portrett av barna i solskinn på Gamle bybrua foreviget av Siri Sol.

Nova godina, novi projekat. Sedmica broj jedan: dvoje malih prijatelja, u gradskoj setnji obasjani zimskim suncem.

MÅNDAGS PEPP.







Jeg er klar for deg uke 3!
Etter en helg med noen av de morsomste store og små jeg vet om, og den beste mannen i verden, som er blitt et år eldre, har jeg masse energi for å møte en (meget) kald hverdag.
Og denne uken har jeg store forhåpninger til.
Jeg har nemlig bestemt meg å ha forventningen til hver en dag. 

Inkludert en mandag.
Så gullneglelakken er på. Og på tirsdag skal Una, Anna og jeg se på Frost. På onsdag skal vi overnatte hos Beba. På torsdag kommer mamma, og på fredag skal vi feire Sissel. 
Det skjer mye artig på jobben, og selv om gradstokken viser mange minus, har jeg endelig lært å kle på meg. 

Håper du har planene for uken klare! Fortell meg gjerne om de. 





FAMILY PHOTO 040113.



En av nyttårsintensjonene jeg har for 2014 er å møte de fine menneskene jeg har i mitt liv, enda oftere. Og året har startet helt fantastisk. Første helgen i året fikk vi besøk av Siri Sol og Teodor og det var så ubeskrivelig bra. Hele to år har gått siden de sist var på besøk, og til og med solen skinte for de.
Og nå i helgen kom Wanja, Jonny og jentene og ble hele helgen. Det ble en weekend less ordinary.

(Og tre av helgene i februar er allerede vennebooket! Vi må ha vært snille i fjor, for å fortjene det her! Hurra! )



Jedna od nasih zelja za novu 2014 godinu je da provedemo vise vremena sa ljudima koje nam puno znace. Prvi vikend dosli su nam Siri Sol i Teodor na spavanje, ovaj vikend Jonny i cure prespavali su kod nas. A vec tri vikenda u februaru su rezervisana za dobre prijatelje. I to nas toliko raduje! Hura!

HOME IS WHERE THE HEART IS.



Ingunn har vokst opp på Løyning og gården drives fortsatt av familien.
Det er uttalige historier og tradisjoner som fyller hjertene, husene og landskapet på Løyning.
Etter mange år i Haugesund flyttet besta tilbake til Løyning og til sin gamle hytte.
Men så bestemte Ingunn og Ingvar seg for at de trengte et nytt hus. Og på Løyning skulle de bli.



















De kjøpte en gammel hytte, og Geir (og litt jeg) tegnet et tilbygg til de. Og det ble så flott!
Kontrasten mellom gammelt og nytt.
Det høye og det lune.
Koselige hemsen.
Masse sengeplasser.
Utsikten til det store landskapet som vi alle etterhvert kjenner så godt.
Og ikke minst alle små tingene, de små skatter, som Ingunn har masse av, og som gjør et fint hus til et varmt hjem.
Skatter som settes ut med kjærligheten og som var spesielt fine denne julen.

Fint, ikke sant?





























Svekrvina nova kuca. Bozicno nadjidjana.

PORTRAIT OF A CHILD 52/52.

 

Fjorårets siste bildet måtte selvfølgelig postes i dag, på nyårets første ukens siste dag.
Og det måtte selvfølgelig være av Una i finstaset på fjorårets siste dag, ikke sant?

Jeg har bestemt meg å fortsette dette prosjektet til neste år også: Et bilde av mitt barn, en gang i uke, hver uke, hele året.

Jeg håper at du har hatt en finfin første uke i det nye året.
Og kanskje vil du være med på årets utfordring også?
Eller kanskje på den morsomme utfordringen Glamourbibliotekaren har?





Projekat Portret mog djeteta zavrsen je za proslu godinu. A mozda se nastavi i u novoj 2014.
U svakom slucaju, zadnja portret morao je biti Una u njenom najljepsom izdanju na zadnji dan prosle godine. Joj, koliko volim to dijete!

PORTRAIT OF A CHILD, 51/52.

 

I uke 51 reiste vi til Løyning og til bestas nye hus. Der var det veldig koselig. Og koseligere ble det når besta og Una bestemte seg å lage seigmenn og vaffelrøre med kanel.

U 51.sedmici otisli smo posjetiti bestu na Løyningu. Bilo nam je super. Posebno kad su nam jos cure napravile kolacice.

PORTRAIT OF A CHILD 50/52.



Nye år, nye muligheter, er det ikke det man sier?

Med dette fargerike bildet av Una på Mr. Bean tivoliet i Puerto de la Cruz (Unas favorittsted og favorittsyssel under hele Tenerife ferien), nærmer vi oss slutten på Portrait of a Child prosjektet.

 

Nova godina, nove mogucnosti!
Sa ovom slikom Une sa ringispila u Puerto de la Cruzu, priblizavamo se kraju Portrait of a child projekta.

....AND A HAPPY NEW YEAR...





I går tok på oss de fineste klærene og tilbrakte kvelden sammen med den nærmeste, og kjæreste, familien for å feire inngangen til det nye året.
Jeg er håpefull, som alltid. Gleder meg til å fortelle dere om mine planer (og drømmer) i 2014.

Og jeg (og vi) ønsker deg alt det beste i året som akkarat har begynt! Hurra for 2014!







Juce smo se sriktali i najeli, i dobili finih poklona, i nagledali vatrometa, i bili sa najdrazim osobama na ovom svijetu.
Ja se iskreno nadam da ce ova, tako svijeza, godina biti dobra, i za tebe, i mene, i sviju nas.
Nek nam bude sretna! 




Unas kjole er gave fra Keka og Vlado i USA, og er fra Janie and Jack, som lager utrolig fine barneklær. 

nadja

nadja

35, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits