januar 2013

FEBRUARY. SOON.

<3

BLACK AND WHITE LOVE.

Jeg tok en titt på våre favoritt kopper for tiden og oppdaget at vi må være i en skikkelig svart-hvitt fase. Bare se her:


Hvem sin er denne, mon tro? Hun lærer bokstaver og vi digger Arne Jackobsens font.


Denne er min favoritt fra Marimekko. Jeg elsker prikker! Takk Tonje!


Geir må så klart ha Mummipappa kopp. 


Og får vi besøk, serveres kaffen i denne finfine koppen.


For en lystig gjeng! (Kanskje blir det mer farger på oss nå når våren kommer.)

Nase favorit solje u zadnje vrijeme. Nigdje niti jedne boje. Mozda se sve bude sarenije kad dodje proljece.

PORTRAIT OF A CHILD. 3/52.



I København Zoologiske Have. Luften er iskald, men hun er varm, for hjertet hennes banker så fort. Hun elsker dyr. Har alltid gjort. Mer enn dukker, kjoler, biler, anything... det har alltd vært Una og dyrene. Dette er lykke!

U zoloskom vrtu u Kopenhagenu. Vani je hladno ali ona je vruca. Od uzbudjenja i srece. Obozava zivotinje. 

INSTAUPDATE ON A SUNDAY.




Herlig søndagskaos i heimen.

Hei! Her går dagene unna, heldigvis mot vår. Det er allerede blitt lysere!
Jeg trener om dagene; jeg er så heldig at jeg har blitt med i en treningsgruppe for bekken og rygg og det er ganske bra greier. Jeg trenger det.
Una er Una, sosial og snakkesalig, smart og sta, uffatelig sta...og lite spist. Og superfin i Skappelgenseren som moste Solfrid strikket til henne.
Geir er snill, og han gav meg en iPhone i nyttårsgave(hurra!) Så nå er også jeg endelig å finne på instagram under navnet @unanane

See you there!




Kisses!

Nedeljni snapshoots na instagramu. Nadji me, ja sam @unanane.

WE <3 COPENHAGEN.



Vi har vært i Køben og feiret et bursdagsbarn, et brudepar(!!!), gått ute i sol (og vind), shoppet, hilst på dyrene og spist og drukket herskaplig. Vi kan ikke si annet enn at vi ELSKET DET! Vi kommer tilbake.



Kopenhagen, pravo nam se svidjas! Vidimo se sigurno uskoro opet.

PORTRAIT OF A CHILD. 2/52



 Lørdag. Drommedar. Søt chilli. Puslespill. Ratatouille. Liten pike, stor konsentrasjon.
Kom gjerne med København tips til oss, vi reiser i kveld!

Subota. Kafica. Slagalice. Mala curica, ogromna koncentracija.
A sada: Kopenhagen!

LIKE THE SUN MISSES THE FLOWERS IN THE DEPTHS OF WINTER.

Det er SÅÅÅ kaldt ute.
Så vi holder oss stortsett inne. Vi fyrer i peisen.
Ser på blomster som minner oss om en annen tid og pusler vårlige puslespill.
Vi spiser taco med Ivar og drømmer et varmere sted, drar på overnattingsbesøk hit der boblevann drikkes, og har fine samtaler med denne frøken som kommer på overnattingsbesøk selv. Det funker godt, det.
Og det som også er fantastisk, er at imorgen setter vi kurs mot København med fineste besta og co.

Det er fryktelig lenge siden jeg var i København, og har du tips blir jeg kjempe glad. Kom med de!









Vani je strasna zima. A mi sanjano o nekim toplijem predjelima i drugim vremenima. Ali kao sto pjesma kaze: Zima, zima e pa sta je, ako je zima nije lav... Zapalili smo vatricu u kaminu, gledamo cvijece i slazemo slagalice, jedemo taco sa rajom i sutra idemo u Kopenhagen. Iako su temprature vrlo slicne ovoj nasoj okrutnoj zimi, radujemo se mnogo.

A DAY IN THE LIFE.

Jeg liker hverdager. Men jeg liker helger enda bedre. 
Helg er som en meget god hverdag, da man får kost seg ekstra mye.
Så en lørdag i november dokumenterte jeg nesten hele dagen vår, og jeg tenkte at vi kunne ta en titt.

08.30-10


Jeg liker å sove om morgenen. Det gjør vår datter også. Flaks!


Hvis jeg later meg lenge nok, kommer den fineste mannen og serverer kaffe på sengen.


Den tar jeg to slurker av og, med litt dårlig samvittighet, kommer meg opp til frokostbordet. Elsk!

10-12


Vi sitter og spiser lenge. Veldig lenge. Jeg tror helgefrokoster er på min top10 aktivitetsliste!


Una sitter ikke så lenge ved bordet om gangen. Det er jo så mye annet artig å finne på.


Som å hoppe i sengen. Med turndrakten på. Som en slags oppvarming.

12-14


For på lørdager er det nemlig turntrening i byen, så vi tar trikken innover.


Denne lørdagen får Una et brev i posten. Fra selveste julenissen.


Og vi rusler i solskinnet. (Og av og til, i vinden, eller i regnet, eller i snøen)


På turn er det vanligvis mye løping.


Og årets juleforestilling øves inn.

14-17


Etter treningen rusler vi i byen. Får nye venner.


Ser fine ting.


Og noe av det koseligste på lørdager, er å havne på Bakklandet. Trondheim er fin! Og nana også.


Tidligere kunne vi gå innom Etter min morfar. Dette var desverre siste lørdag de hadde åpent. Snufs.


Der kunne man møte fine og flinke Ingrid Riddervold som alltid smiler til kundene.


Og det var lett å finne noe vakkert å ta med seg hjem.


På lørdager er vi sultne og vanligvis er vi på Somma, men det hender vi prøver noe nytt også.


Og så liker vi å si hei til beste frisøren i byen.


På Solsiden hopper vi enda litt mer. Viktig, det der, med hopping.

17-20


For når vi er skikkelig slitne kan vi hvile oss i oldemor sin seng og se på barnetv.


Og med Una hos sin beste- og oldemor, kan mor og far sette på partymusikk.


Og ordne krøller i håret.

20-24


Dette hender ikke så ofte, men en sjelden gang kommer vi oss faktisk ut. Tale og Bjørnar inviterte.


For den eminente og super kule miss Sophie Lloyd var i byen.


Hun snurret plater så bra at hele verden snurret i hodene våre. Og det var fint, det.

TORRES.



Birgit og Arne har en katt som heter Torres.
De har også to fantastisk fine gutter som heter Brage og Vetle.
Idag tapte Liverpool, men vertskapet var ikke sure. Tvert imot.
Og Torres, han ble foreviget av Una. 


Brage.


Og Vetle.


Og mens gutta så på fotball...


sto Torres modell i Birgits armer.



 
Det var en finfin søndag, dette! 

DAGENS 110113.

Årets første dagens er egentlig en gårsdagens. Da hadde mannen bursdag og vi skulle på date. Og da måtte jeg jo pynte meg litt.

Blusen er fra Vero Moda. Og så var det nye skjørtet, da. Det er fra Maria Westelind og er mitt første nettkjøp fra utlandet. Det er i ull, og det passer bra i disse kuldegradertider, i perfekt grå farge og perfekt fasong. Love it! Jeg tror det blir mitt nye hverdagsplagg, det. Men siden gårsdagen var festlig anledning, måtte jeg piffe opp antrekket med øredobber fra Frøken Dianas Salonger og ordentlige glitre sko.







Nova suknja, nova ljubav.

O SOLE MIO.

Idag har Geir bursdag! Så vi skal synge for han og vi skal feire både han og min mamma.
For hvordan ville vi hatt det uten de? Grusomt! Det ville være som å leve uten solen, det. Ikke bra. 

Så ta en sang for en du er glad i, idag!


Venezia, august 2012.

Danas je Geiru rodjendan. Pjesmica je odpjevana.  

JULEKALENDEREN.



I år, som ifjor og alle andre år, hadde vi vår hjemmesnekra julekalender som gikk helt til nyttaften. Men med så mange gaver som desember bringer med seg (bursdager, og jul og nytt år), bestemte vi at årets julekalendergaver ikke skulle være små ting, men heller noe vi kunne ha i lang tid fremover, og med høy emosjonell verdi. 


Una er veldig glad i historier og hun husker så utrolig masse, så for å hjelpe hun enda mer på veien, kjøpte vi et finfint album.


Hennes album. 


Og inni den, limte vi inn hele sommeren vår.


Bilde for bilde, minne for minne,  hver dag i denne kalde desember måneden.


Og det varmet godt, skal jeg fortelle deg. Det ble en fin kveldsaktivitet ved bordet og vi gleder oss veldig til neste sommer nå allerede. Kanskje vil neste julekalenderen  bestå av dette prosjektet?

Pravljenje ljetnog albuma, grijalo nas je cijeli decembar.

A PORTRAIT OF A CHILD.

Når både fine Bleubird og fine Vigdis starter på et så flott et ukentlig prosjekt, bestemte jeg meg at jeg skal slenge meg med. Hver uke, i året 2013, altså i 52 uker, skal jeg poste et portrett av Una. Så kanskje akkurat disse bildene blir julekalendergaver til neste år.
Til vi får tak i kameraet og får lastet over bilder, annonserer vi bare dette ukentlige prosjektet med et gammelt portrett. 



Kanskje har du lyst å være med?

Projekat za 2013. Sedmicni portret moje princeze. 

WHILE MY GUITAR GENTLY WEEPS.

Geir og jeg satt og snakket om at snart begynner Halvbroren på NRK, og så sa jeg at Maskeblomstfamilien og Herman var mine favoritt Lars Saabye Christensens bøker.
Og så sa Geir: Men hva med BeatlesDen er den fineste og den beste.
Og den; den har jeg ikke lest.
Men jeg har hørt masse på The Beatles, og snart utviklet samtalen seg i retning av favoritt Beatles sanger.
Hans var Hey Jude, som på en måte så minnet han om at barndommen kom til å ta slutt.
Hvis jeg må velge er mine Elinor Rigbyfor jeg gråt alltid av den siden den skjuler i seg all verdens ensomhet og Lucy in the Sky with diamonds, for Lucy er kanskje verdens vakkereste navn, og sangen er kul og det fascinerte meg sånt at de refererte til LSD. Og kanskje Strawberry Fields Forever. Eller kanskje dette her var en helt umulig valg å ta...

Så på denne lørdagen, her er George og the Beatles med denne nydelige sangen, enda en stor favoritt.

Har du en Beatles favoritt?
Og skal du se Halvbroren?

Pricamo o Beatlesima i o favorit pjesmama. Tesko je odabrati. Koja je tvoja?

HANDS UP IN THE AIR LIKE WE DON´T CARE.

Det blir lysere og det er helg. Hands up for det!
Med denne ( men også denne) i bakhodet, logger vi av for helgen.

Hands up za vikend i za svijetlija vremena! 

POPELKA.

Før jeg kom til Norge, hadde jeg aldri sett Tre nøtter til Askepott.
Men min gode venn Tuva, innviet meg mer enn gjerne i den norske juletradisjonen, for jul er ikke jul uten vår heltinne Askepott. Tuva kan historien utenat, hver minste detalj og hvert ord som utveksles. Og nå er det altså bestemt at Una også skal innvies i klubben. Det begynte allerede for 2 år siden. Og i år satt de i sofaen igjen, med krona på hodet og godteriet i skåla, de (kommende) prinsessene mine. En finfin tradisjon, dette, og et tøff forbilde, Askepotten.

Er du avhengig av Tre nøtter til Askepott for at julen skal bli komplett?





P.S. I år har jeg tenkt å fortsette på lista, husker dere challengen min? Det var jo veldig artig, og det var enda artigere at noen av dere var med. 
Så bli med, kom igjen! Nytt år, nye bloggutfordringer.

Vi har allerede fortalt om:


1. Hvem vi er- Hei!

2. Stedet jeg kommer fra


3. Min bestevenn


5. Hvem jeg var for ett år siden

Så det er mange fine punkter som gjenstår, og over helgen skal jeg fortelle om en person som jeg beundrar. Jeg gleder meg. Gi meg et pip, dersom du er med!

Una i Tuva, moje dvije princeze, gledaju Pepeljugu i sanjaju o nekom princu. A ja planiram nastaviti moju listu, sjecate li je se?

TO LOOK LIFE IN THE FACE, ALWAYS, TO LOOK LIFE IN THE FACE AND KNOW IT FOR IT IS. TO LOVE IT FOR IT IS.



Og nå er det nye året her. To tusen og tretten. Det høres unektelig flott ut og vi er veldig forventningsfulle. Vi har planer og vi har håp.

Vi håper på mer tid.
Tid for oss selv. Og mer tid til venner og fjas, mer latter og mer dans, mer overskudd og god helse.
Vi håper på færre trassanfall og enda flere kos-øyeblikk og enda flottere piruetter.
Vi kan jo alltid håpe at året 2013 blir året vi endelig begynner å leve sunnere, Ooog... kanskje, til og med, begynner å trene.

Vi vet allerede om spennende ting som skal skje på jobb, vi håper det blir utfordrende, for vi liker utfordringer. Vi vet  om to oppussingsprosjekter som er under planlegging, og om flere gode folk som skal si ja til hverandre i året som kommer. Så det skal reises og  og danses og skåles for kjærligheten.
Brendeland og Kristoffersen skal feire at de er blitt 10 år gamle, og allerede i januar har 3 av de aller fineste bursdag, ikke minst Ingunn som tar oss til København. Vi planlegger å bruke penger mer fornuftig, men jeg ser at det ikke passer helt bra å skrive det på samme rad med tur til København ( ..i salgsmåneden januar...)

Året 2012 har vært fint. Det har vært mange oppturer og noen nedturer.
har vært slitne. Jobbene har vært krevende på en god måte, og hverdagskabalen har ikke alltid gått helt opp.
Vi har konstatert enda en gang at vi har de beste vennene i hele verden og at familien rundt oss er uerstattelig. Vi har fått oss noen nye venner. 
Vi har blitt bedre på turn, og språk, og på å skrive bokstaver.
Vi har ikke lest de bøkene vi har hatt lyst til, men de står tålmodig i bokhyllen og venter på at det blir deres tur.
Vi har hatt mange gode middager, drukket mange gode viner, og funnet nye musikkfavoritter.

Det har ikke gått en eneste dag i året 2012 at ikke jeg har tenkt på min pappa. 
Og selv om sorgen er blitt mer levelig, har den også blitt mer tilstedeværende. Den er som en stum smerte som bare er der. Av og til, har sorgen tatt med med like stor kraft som i månedene etter at det hadde skjedd, men tiden har, uten tvil, hjulpet til. Jeg har funnet måter å takle det når det skjer; når sorgen tar meg, så er det akkurat som en elv som brer seg i meg, varm og urofremkallende, men jeg vet at jeg klarer å puste meg gjennom.
Fortsatt er det sårt, og uforståelig og det føles like tomt som for snart to år siden. Jeg, som har vært så  redd for at følelsene, minnene, selv sorgen kom til å forsvinne, vet  idag at det aldri kommer til å forsvinne. Og det er helt i orden. Jeg vil ikke at det noensinne skal kjennes greit at han ikke er her, og jeg kommer alltid-allltid-ALLTID til å savne han. 
I alt jeg gjør, og i alt Una gjør, blir det alltid en tilskuer som mangler, en brikke som er blitt borte. 
Jeg klarer nå å huske han mer og mer slik han var mens han levde. Og sykehusdagene er blitt litt fjernere.

Idag, mens en liten jente danset i gullskjørtet sitt til nyttårskonserten fra Wien, la jeg blodrøde roser ved hans hvite stein. Det var så stille og kaldt på årets første dag, og isen som knakk under mine sko, overdøyte de tårene som trillet. Jeg har lært meg å gråte stille.
Og jeg vet nå at de dagene det er vanskelig å stå opp av sengen, skal jeg bruke jeg på den lille familien min, på venner, til å lære, til å reise, til å leve. For det ville han likt. 

Så jeg har planer og håp for 2013. Enn du?

..AND A SPARKLY NEW YEAR!

Photobucket

With lots of love!

hits