januar 2011

HOW OLD ARE YOU, BLOG? 2 YEARS OLD!!!

video:mvi2457


I dag er bloggen blitt en toåring.
Den er mye mer tålmodig enn en gjennomsnittlig toåring, for alt det rare mellom himmel og jord jeg får lyst til å dele med den, fester seg til den, uten protest.
Den har vært god å ha, denne bloggen min.
Som en slags dagbok, der små hverdagshistorier blir notert, der jeg klarer å skrive en positiv ting hver eneste dag, og som gjør at tunge dager oppleves lettere. Den er en positiv sfære, der gleder blir delt  og det onde og dumme ikke eksisterer. Der verden rundt meg sees med litt friskere øyne, selv om det av og til er vanskelig å, til og med, se klart. Jeg vet at jeg har så mye godt rundt meg, Una og min kjære mann, min familie, venner i verdens klasse. Jeg vet også at jeg har mye å glede meg til, Unas nye ord, hennes nye betraktninger, nye dancemoves, nye reiser vi skal foreta, nye (og gamle) kjoler jeg kommer til å gå i om våren.
Og når bloggen, i tillegg til å få meg til å ikke miste fokus, har gitt meg fantastiske nye vennskap og  varme kommentar som gjør en regntung dag litt lysere, kan jeg ikke annet enn å si: Hipp Hipp Hurra for bloggen! Takk bloggen, og takk alle dere fine som leser den og legger igjen gode ord.

P.S. Dette er fortsatt mainly en blogg om en utrolig artig liten frøken ved navn Una, som er så god og ufortsigbar og ærlig og uredd og som er så glad i oss at jeg ofte er våt i hele ansiktet etter en kosestund med henne!

Danas je blog napunio drugi rodjendan. Moj stalni, vjerni prijatelj sto slusa sve sto mu zelim reci i sto ima puno vise strpljenja od bilo kojeg dvogodisnjaka na svijetu. U mom slucaju, blog je terapija. Pomaze mi da prozivim svaki dan markirajuci da se cak i onim najtezim uvijek nesto lijepo desi. Ponekad je tesko vjerovati u tu, ali pokusavamo odrzati fokus. Una, u svakom slucaju, svaki dan cini vrijednim. A i vi sto citate ovaj blog, svojim komentarima, cinite da on prezivi. Sretan rodjendan Blog!

 

THIRSTY.

video:mvi2601

 

Hahaha... Una, altså. Drikker og spytter, sommeren 2009.
2 liter vann om dagen skal jeg og begynne med. 

Una pije i pljuje, ljeto 2009. Ja od sutra pocinjem sa 2 litre vode dnevno.

GO´ DAG.

Det er ikke alltid livet byr på bare gode dager. Men det hjelper veldig at en solstråle synes enhver dag er en god dag. Da kan man ikke annet enn å bli litt mer glad.

 

BIRTHDAYS..

2 fantastiske damer har fylt år de siste dagene uten at vi har fått sagt gratulerer! Men vi har tenkt masse på dere, min tante Aida og Unas besta Ingunn! Vi savner begge. Masse.


Nadja&Aida, 1980.


Una&besta, desember 2010.

2 fantasticne dame imale su u par zadnjih dana rodjendan. Sa malim zakasnjenjem: Sretan rodjendan, moja Keka i Ingunn, Unina besta! Nedostajete nam, obje. Puno.

UNA. SEPTEMBER 2010.



OLIMPIA ZAGNOLI. SMALL TALK.

Italienske Olimpia Zagnoli snakker om barndom, inspirasjon og illustrasjon. Fiiiint. Via Bastards.

Talijanka Olimpia Zagnoli prica o djetinstvu, inspiraciji i ilustraciji. Nice!

EVERYDAY MOMENTS.

Una og jeg har tilbrakt de siste dagene hos nana og dedo på Øya. Der har jeg fått tilgang til tusenvis av små bildeøyeblikk som de har fanget i løpet av forrige året. Her er de. I nesten kronologisk rekkefølge, verdifulle små hverdagsglimt av 2010. By nana og dedo.
























Una, 2010. Av nana og dedo.

ACCESSIBILITY.








Sommer 2010.

Fremkommelighet er ikke eksisterende idag. Is,Is,Is overalt. Farlig, farlig, farlig...som Una hadde sagt.

Pristupacnost i sloboda hoda vise u Trondheimu ne vaze. Svuda samo led, dusu dao za kosti lomiti.

LINE.


Line med barna. Og skjønneste Arn Le Mo, Unas nye kjæreste.

Av og til, finnes det folk her i verden som virkelig utgjør en forskjell.
Av og til, finnes det folk som setter seg selv til side, for å hjelpe andre. Som har et hjerterom stort nok til å huse ett helt barnehjem, som har evnen til å lytte, evnen til å føle med, evnen til å lære. Det er i møte med disse, jeg føler at vi vokser.
Jeg kjenner en slik jente.
Jeg har villet skrive om henne tusen ganger før, og hver gang jeg setter igang, får jeg det ikke helt til. For Line har det største smilet av alle jeg vet om. Det er ubeskrivelig. Når jeg begynte å jobbe på Agraff, var det hun som tok meg imot. Alltid med et smil og hundre klem på lur. Åpen og varm som få, hun gjorde hverdagen vår på Agraff god.
Men hun ville mer. Så i 2008 sa hun opp sin trygge og godt betalte stilling som landskaparkitekt i Norge og sammen med Yashar og Andreas reiste til Thailand og lille landsbyen Noh Bo på grensen til Burma. Der bygget de dette fine prosjektet for de foreldreløse karen flyktingbarna.
Guttene fortsatte å bygge storarkitektur, mens Line ble igjen i Noh Bo og kaller det idag for sitt hjem.
Jeg savner Line.
Men jeg er uhyre stolt av det hun har fått til. Sjekk bare Widow prosjektet hennes.
Hun bygger hus, bygger broer mellom kulturer og får oss til å stoppe opp ett lite øyeblikk å tenke på noe annet enn vår egen selvopptatthet. Det er kanskje derfor så vanskelig for meg å skrive om det Line holder på med, jeg som er til de grader oppslukt av Una, og design og fine kjoler. Kanskje blir vi alle veldig små i forhold til de store tingene Line oppnår hver dag i jungelen. Kanskje er vi uvant med å bruke så store ord for å beskrive noen, men av og til så må det til. Besøk bloggen til Line, og legg igjen en hilsen. Støtt prosjektene hennes eller bli fadder dersom du har muligheten. For verden trenger folk som Line. Verden hadde i alle fall blitt ett verre sted å være uten de. Og gjør som Line alltid gjør: SMIIIIIIL!


foto: Line Ramstad.

Moja prijateljica Line napustila je svoj dobro placeni posao arkitekta u Norveskoj i preselila se u tajlandsku djunglu na granici prema Burmi. Tamo radi sa izbjeglicama i djecom iz sirotista. Line mi svakodnevno nedostaje, a u isto vrijeme, cini me toliko ponosnom. Uistinu vjerujem da je svijet bolje mjesto za zivjeti, dok ima ljudi kao Line.

SLOWDANCING.







Una har sannelig ikke vært helt i form de siste dagene. ( lik en eller to andre rundt omkring, virker det som). Da hjelper det litt å ha en venn å se Pingu med. Idag har formen blitt såpass mye bedre at Una insisterte å ha på seg kjole og danse. Kjolen kom på, men dansen var ikke av det mest energiske slaget. Men imorgen er vi i skikkelig danseform, skal du se!





Unana je bolesna. Povracanje, vec cetvrti dan. Juce su Per, Kari i dajdza bili u posjeti, i pravili nasoj bolesnici drustvo. Danas je,cini nam se, malo bolje. Insistirala je da obucemo haljinicu i da plesemo skupa, mada nam ples i nije bio bas kakve energicne vrste.

MILANO DAYS. AND SOME BASTARDS.

MILANO DAY 1.


PappaG ble vekket med kake og lys i sengen, og straks bar det, til hans store forbauselse, ut i luften...


...og noen timer senere hentet vi nøkler og en kopp espresso i denne kaffebaren i Milano.


Nøklene ledet opp en trapp..


Til denne fine leiligheten.


Der denne gutten bor, 37 år eldre enn på bildet.


Siden det var stordag, tok vi på oss finklærene...


..og gikk ut i natten;


beundret de pyntede trikkene,


..tenkte at neste gang må vi sjekke inn på UNA hotel,


..men først måtte vi finne en frisør. Valget falt på frisøren med navnet Jack.


Og med nyklipp, kunne vi endelig møte Lorenzo og vise fingeren til Børsen.


Etterpå gikk vi til verdens fineste Zuccabar, der drinkene var gode og kelnere gikk i hvitt.


..og når klokken begynte å bli sent..


..var det på tiden med en ordentlig siciliansk bursdagsmiddag. Skål!

MILANO DAY 2.


Dette var dagen for røde hatter.


Etter frokost hoppet jeg rett i i  bl.a. en Roberto Cavalli kjole. Den forble i Milano..


men litt shopping, og mye vindusshopping ble det.


Vi gikk tilbake til vår sicilianske Ottimofiore,


og vi var mye mer fornøyde enn Geir her gir uttrykk for.


Maten var nemlig ypperlig, (Pasta ala Norma 4ever <3, altså!)


Vi elsker Sicilia, også.


Ute var det en nydelig dag.




Og Milano er en nydelig by.


Duomo-en i solen.


Milano blir enda bedre siden Lorenzo jobber som arkitekt der,


og vi gikk byggeplassbefaring på ett av prosjektene.


Til slutt besøkte vi Bastard store, enda ett av prosjektene.


Der er Claudio sjef, og de har en skatebowl inne på kontoret.


Ikke rart prosjektet vant prisen for Building of the Year 2009. These bastards know how to do it.


Etter litt hvile,


og en kopp te,


møtte vi Claudio og Lorenzo på verdens koseligste Trattoria.


Det ble en topp kveld, og en topp Milano tur. Men det var topp å klemme Una når vi kom hjem også.

Nakon sto smo Geira iz kreveta odvukli na ajrodrom,  jos uvijek pospanog i sokiranog, nasa talijanska afera je pocela. Geirov najbolji prijatelj, the talented Mr. Bini, zivi u Milano, i bio je nas domacin cijela tri dana, dok su nana i dedo cuvali Unanu. Milano nam se pokazao sa svoje najbolje strane, cak je i sunce sijalo. A da ne spominjemo haljiname i klopu...

I TOOK MY RED HAT AND MY HUSBAND TO MILANO.


















More to come. Much more...

3 THINGS. ONLY.

...straks...

1.

2.
Det gjør ingenting, kjære; 39, 40 eller 100, jeg elsker deg over alt på jorden.

...Og

3.


1. Geir =40!  2. Volim ga do neba!  3. Sutra ujutro letimo. Cao Una!

UNAS ROOM.

NIBs utfordring for januar er barnerommet.
Ikke en lett oppgave, siden dette er rommet som er i stadig forandring; fra morgen til kveld. Nye bilder henges på veggene,gmale rives, nye dukkevenner som flytter inn og gamle som flytter ut.
Tilstanden er: konstant ommøblering.


Det her er Una. Hun bor her. Det samme gjør Ming.

Una er glad i å lese. Derfor fikk hun tidlig sin egen lesekrok. Skulle gjerne hatt den selv.






Trekassene fra Ikea ble malt og brukes som bokhylle, hestestall, sittebenk, utkikkspunkt, gjemmested.

Bord og stoler er også Ikea+lakk. Akvarellbildet  har pappa G malt og fulgebildet er loppisfunn.
Det samme er togknaggene. Kjolene byttes ut stadig vekk.


Når mørke senker seg, slår vi på sopp lampen...

...og Bambilampen...


..og er klare for søvn i den lille sovekroken omgitt av bilder som betyr mye for oss og gir oss trygghet.

God natt!

55!

Fineste og eneste mamma!












Jedina! Najdraza! Mama!

FRIDAY!

Vi ønsker dere en god en!

Zelimo vam fin petak!

OUTFITS. 2010.

Måtte 2011 bringe enda mer glamour og kjoledager i våre liv!

Nek nam 2011 donese jos vise dana u divnim haljinama i glamura.







FISH SOUP.



Du trenger dette:
300g blåskjell                                      2 sjampinjonger
2 ss god oliven olje                            4 dl kremføte      
1 løk                                                       1 1/4 liten fiskekraft eller fiskebuljong
2 dl hvitvin                                             100 g smør  
150 g laks eller ørret                           150 rensede reker
150 g hvitfisk                                         2 ss finhakket basilikum    
1 gulrot                                                   2 ss finhakket gressløk 
1 fenikkel                                               2 ss finhakket persille 
1 liten biten sellerirot                          salt og nykvarnet svart pepper
1 liten purre

Dette gjør du:
1. Skill og skrubb blåskjellene i kaldt vann. Sjekk at de er friske.
2. Varm olje i en stor kjele. Finhakk løken, og ha den sammen med skjellene. Hell over hvitvinen. Legg på lokk, og la skjellene koke i ca 1. minutt til de har åpnet seg.
3. Del fisken i små terninger.
4. Vask og skrell grønnsakene. Skjør gulrot, fennikel, selleri og purre i strimler, sjampinjongen i skiver.
5. Ha grønnsakene og fløten over blåskjellene sammen med fisken. Hell over fiske kraft. Kok opp og rør inn smøret. Tilsett rekene og urtene.
6. Smak til med salt og peppep.
7. Server! Med brød til.

Så enkelt, sååååå godt! Takk til Trond Moi og Toralf Bølgen.

Mmmmmm, najbolja riblja supa na svijetu! I tako jednostavno!

THE NEXT BIG THING?

Den neste Voe? Hmmm....vi satser heller på en ny Julian Assange.


Iduci Julian Assange?

JULEFJAS.

En av de absolutt beste dagene i heeele julen var JULEFJAS dagen. Store og små venner som bare stikker innom. Dette bli en tradisjon.

Jedan od dana u ovom bozicnom odmoru, pozvali smo nase prijatelje na cijelotnevni dernek. Za velike i za male. Una je bila Pipi, i u posjetu su jos dosli Olai i Johanne iz Osla. I nama su dosli prijatelji iz Osla, i nakon sto su klinci otisli na spavanje, odraslo cavrljanje produzilo je u kasne nocne sate.
Super dan!





Pippi kjedet seg veldig i påvente av de første gjestene. Alt hun ville var å vise frem huset sitt!




Når Olai kom, ble huset bebodd med en gang. Og det ble fart i sakene.




Siri og Lars fulgte med Olai, og fint var det for oss voksne.


Og, så kom disse fine damene og fikk servert ferske boller. Marianne og Birgit.


Jeg hadde pyntet meg med rød sløyfe i håret og Tuva koste seg med Una.


For Tuva hadde også tatt seg turen. (Så bra med Oslo venner på Trondheims julebesøk<3)


Una fikk også besøk finfint Oslobesøk. Una og Johanne lagde de lekreste rettene sammen.


Og fine mamma Hilde glidde rett inn i vårt hjem og våre hjerter.


Med resten av familien.




De små frøknene svingte seg vilt til musikken, før de hvilestund med Pingu. Se Johannes stoooore øyne!


Og etter barnas leggetid, var det de voksnes tid. Marianne, Geir & Tuva. Mine kjæreste kjære.


Og siden Una var ikke tilstedet for å passe på, ble Pippihuset testet med to beste Pippier i hele verden!

IN THE ARMY.



From now on, it´s all work work work. Da passer min nye Isadoras In The Army bra.

NEW YEARS EVE.

I min familie er det nyttårsfeiringen som er det store. Vi har nyttårs tre, nyttårsnisse, nyttårsgaver, nyttårsmiddag og alt det andre julen dreier seg om. Og Una får som fortjent begge feiringene, og dobbelt opp med gaver.



Vi fikk pyntet oss igjen og tok turen til nana og dedo. Sredili smo se opet, i krenuli nani i dedi.




Dedos fang ble inntatt ganske raskt. Dedino krilo brzo je zauzeto.



Fineste oldeBeba var ekstra fin. Beba u novogodisnjem izdanju.


4 generasjoner. 4 generacije.




Una fikk kost seg med gaveåpning. Og vi fikk kost oss som publikum.
Una je uzivala u otvaranju paketica, a mi smo uzivali u njenoj sreci.


Haris og Hege var selvfølgelig med. Hare i Hege bili su naravno tu.




Og etter legging fikk vi andre kost oss med mat. Masse mat.
A nakon sto je zaspala, mi ostali uzivali smo u klopi. U puno klope.



De voksne ville også ha gaver, og gaveutdeling trengte en nisse. Nissen trengte varme sko. (Juppi!)
A onda je red dosao i na nase poklone.J a sam bila deda mraz, a deda mrazu trebaju tople cizme.




Etterhvert måtte gavene prøves ut. Svi smo morali izprobati poklone.




Og plutselig slo klokken 12 og det nye året var kommet til oss. Velkommen, skal du være.!
I onda iznendada dodje nam i Nova Godina. Dobro dosla!

P.S.  Foruten de fantastiske skoene fikk jeg hele bloggen i bokform i gave av denne mannen. Her snakker vi flere tusen siders gave... Tusen <3-lig. Jeg elsker deg.



2011.

Jeg har en ting for oddetall.
Jeg liker de rett og slett mye bedre enn partall.
Jeg tror jeg blir lykkeligere av å sitte på rad 3 enn rad 4. Ingen logikk der, men slik er det av og til. Nummer 13 har heller aldri skremt meg.
Derfor vil jeg så gjerne tro at jeg blir ett hakk lykkeligere i mitt 31.år og at 2011 blir et enda bedre år.
2010 var fint det, men det var også veldig kontrastfylt. Bloggen er en utelukket positiv sfære, men de som kjenner meg, vet at ikke alt var bare fint. Av og til, byr livet på utfordringer, og man må, rett og slett, leve videre. Så godt man kan. De er de som kjenner som gjør livet så mye mer levbart også.
Nytt år byr på nye muligheter.  Håpet er å ta vare på de. Mye spennende skjer fremover. Men jeg akter å fortsette med de fine tingene fra 2010; Una kommer til å stå i sentrum i år også, alle de gode stundene med familie og venner( helst enda flere), flere reiser til nye steder, mer god mat. Også skal jeg trene, begynne i ny jobb(!), lære å kjøre bil, lese 1 bok pr.måned, rydde i skapet, danse enda mer med Una og sørge for at hun har det bra og mye annet. Mest av alt gleder jeg meg nok til 365 nye dager med Una, Geir og resten av familien. 2011 må bare bli bra!



HAPPY NEW YEAR!

Vår lille familie ønsker alle sammen ett fantastisk nytt år. 2011 høres veldig flott ut, håper det blir det!


















foto: family portraits 2010.

Nasa mala obitelj zeli Sretnu Novu Godinu. 2011 zvuci fino, nadam se da ce i biti.

nadja

nadja

32, Trondheim

Velkommen!Vi har blitt litt eldre siden vi startet, men vi liker fortsatt de samme tingene: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits