UNA.dos.tres

Orden er noe vi mangler for tiden.
Det er så mye å tenke på, at hjernen bare kapitulerer og aktiviteten viser en rett, ubevegelig strek.
Vi skal pusse, male, bygge, pakke, kaste gammelt, kjøpe nytt, flytte, vaske, vaske en gang til, gi nøklene til Bjørnar, prøve å ikke belaste besteforedre altfor mye, være foreldre til Una, gjøre en god jobb og fortsatt være oss selv. Det går jo ikke.
Men dette bildet av en vegg fra villa Majorelle i Marrakesh gir en slags håp.
Om en fremtidig orden. Og harmoni.
(Og jeg elsker fargekombinasjonen også.)

P.S. Skal orden oppnåes, må jeg slutte å blogge, og heller pakke nå. Ha en god kveld alle sammen!


foto: Fra caféen, Villa Majorelle, Marrakesh 2008.

Previse je toga u mojoj glavi, tako da je mozak jednostavno prestao da funkcionise. Aktivitet pokazuje ravnu crtu, Elvis has left the building. Trebamo renovirati, smirglovati, sparhtlovati, molovati, pakovati, baciti, kupiti, preseliti, oprati, oprati jos jednom, ici na posao, pokusati malo popustiti nanu i dedu, biti Unini roditelji, i u svemu tome ostati normali. E pa, ne moze!
Ova slika iz ville Majorelle iz Marakesa, daje mi nadu da ce jednog dana moj zivot imati red. I biti harmonican. P.S. Da bi postigla zeljenu harmoniju, (I naravno, red.)odoh raditi. Nadam se da je vas vikend bio vise harmonican od mog.

Det er ikke lenger noe tvil: Vi har en snakkende baby!
Fra før av lagde Una nam-nam/mam-mamma lyder, for mamma og mat henger jo sammen.
Også kom bæææ og vau, vau...litt tilfeldig og for alle levende vesen fra dyreriket.
Men forrige uke kom et helt klart DEDO! Bestefar ble rørt, det samme ble vi. Dedo-utropet ble oftest etterfølgt med et gledes rop. (Åh så fantastisk det er når et barn blir så ubetinget glad, når hele ansiktet lyser opp, og når det eneste som forventes tilbake er et smil! )
Og så idag, når pappa G kom hjem, kom det et klart TATA ut av Unas munn.
P.S. Det er tidligvis gutter som fanger opp Unas oppmerksomhet, for det virker som om dajdza/ onkel/ også ble registrert i ordforrådet i forrige uke. Og det er virkelig ikke et enkelt ord å uttale...



Sada vise nema sumnje: Nasa mala beba prica!
Nam-nam/mammama vec dugo su u modi, najcese povezani sa velikom gladju ( Mama i klopa su jedno te isto...ah, kako logicno...) Bæææ i vau vau koristi se za sve zivotinje, bez obzira da li je to maca, cuko ili papagaj. Ali ove sedmice, bez sumnje, igovoreno je prvi put: DEDO! Jasno i glasno. I mnogo puta. Svaki dan. Najcesce uz fantasticne usklike: ddde-dddo, de-ddo-dedo!
Danas kad je tata G. dosao iz Londona, usklici su nastavili, ovaj put zvucali su kao TATA.
A cini se izgleda ja su muski jako popularni u Uninom zivotu, jer i dajdza se zove jasno i glasno. A svi znamo da dajdza nije jednostavna rijec za igovoriti.

Ta meg hit.
Og la meg være alene der i noen timer.
Eller døgn...

Drømme get-away er dette lille tehuset i Tetsu som Terumobi Fujimori har tegnet. Oppe i et kirsebærtre. Hvor fint er ikke det? Og hvor fredelig virker ikke det?
For flere drømmeaktige små hu se her. Og her.

P.S. Jeg er på jobb. Una er hos Per og Kari. I morgen skal jeg på dagstur til Halden( Noen som vet noe om Halden???) Og Geir kommer hjem. Også er det helg. I overmorgen.
Jeg sa at denne uken blir bedre enn forrige...






 Odvedi me. Ovamo. I ostavi samu. Na par sati.Ili par dana...

Projekte Terumobi Fujimorija mozes vidjeti ovdje.
P.S.Kari i Una danas su skupa, dok sam ja na poslu. Sutra ja putujem u Halden, Geir dolazi, a prekosutra je vikend. Juppi. Rekla sam da ce ova sedmica bita bolja?

Her i huset er det noen som gjør som pensjonister:  
...Flanell pysjamas med rutemønster er det nye favorittantrekket.
...Noen sover dårlig.
...Våkner tidlig.
...Lager småkaker for blodsukkeret er lavt.
...Furter lenge ved vinduet. Alt var jo så mye bedre før.
...Ler av egne vitser.
...Går med gåvogn.
...Passer på Pippi, Hana og Maja.
...Spiser gullerot; For det sier legen er godt for synet.
Og ja, pysjamas er på hele dagen.

P.S. Med noen menes en. Resten jobber og sliter. Og holder på å bli gale. Men det hjelper at noen er så søte som de er.

Ny uke, nye muligheter. Mer søvn og mer magedans. HippHipp for det!
Jeg har fått skikkelig dilla på turkise og mint farger. Som dette fine kortet fra Synlig, og min nye favoritt neglelakk fra MakeUpStore som heter Dolly. Det er klart at uken blir bedre med Dolly!



Nova sedmica, nove mogucnosti! Vise nocnog sna. I vise trbsnog plesa-OMG! Hipp-Hipp-Hura za to!
Ja sam postala luda za svim tirkiznim nijansama. Na cestitkama, ili na laku za nokte. Lak se zove Dolly, a Dolly uvijek cini svaki dan boljim.

Resten av Agraff og jeg. Finn meg om du kan!

Agraff har fått sin egen blogg!  Det var på tide, sier jeg bare. Følg med oss som går på luft her.
P.S. Agraff goes Byåsen i kveld, for å feire en fin jentes leilighet! Jeg kan desverre ikke være med, men jeg tenker på dere, Marte. Kos deg!

Moja firma Agraff je dobila vlastiti blog! Juppi! Pratite nas ovdje.

Måneden begynner med feiring av vår 2. bryllupsdag, der en liten gjest har sneket seg inn på siden.


Og enda en fin gjest titter gjennom skyene og sier hei den dagen.


Egg står på frokostmenyen.


Til Unas store glede.


Såååå trist når egget er spist opp.


Bestefar er god å ha.


Det samme er resten av gjengen!


Una og mamme er mye sammen. Lange morgenstuder er skikkelig kos.


Men kos er også alenetid, som mamma bruker med sine to favorittjenter.


Pappa får alenetid,han også, og feirer Frederik med en super båt-feiring.


Ninchen ankommer Trondheim. Det er ett par år siden sist, og det er fantastisk.


Nina er mest opptatt av Unas små føtter.


Vi har en gutt å feire.


Han er blitt så stor at han selv passer på lillebroeren.


Giraffen hans er også stor.


Å samle disse barna våre er ikke lett.


De rødgrønne vinner valget.


Og vi tar Fosenferga over til ..





Stokkøya!


..der vi får servert deilig mat og Una er et deilig lesende barn..


..og vi har det alt i alt ganske deiligt.


Una henger mye i Elgesetergate.


Der er de snille med henne.


Mamma får en smyk start på jobben, 2 dager i uken, og systematisk unngår fredagsbadingen.


Guroen min kommer.


Og fadder Marianne kommer.


Og Stine og Kasper møter vi. (Rene Osloutflytting til Trøndelag denne måned, kan man si.)


Men Trondheims damene er også så gode å ha. Synnøve & Odin og Kari & Per er på besøk.


Og barna liker seg i hverandres selskap.






Den store dagen her, og mamma får sjampis i sengen, lys på kaka og en haug med konvolutter.


Besteforelde er kommet på frokost besøk.


Jeg får bursdagskyss.


Og kos fra Una.


Og Kari og Per som dekker til til verdens beste bursdagslusj.


Kvelden avsluttes med gode venner som skåler for meg.


Og enda flere kyss.


Fine september måned avsluttes med vinkveld med fine Tuvs.


Og en annen fin liten frøken får oss til å smile hver dag og gleder seg til oktobermåned!

Englefjes serverer nydelige sommertoner her.
For oss som sitter på jobb på en søndag...og lengter etter sommernetter.



Za one zeljne ljeta, slusajte ovo.

Enhver jente trenger litt rosa i sitt liv. Her er mitt nyeste innslag. Den er laget av 70-talls gardiner og av flinke Marit. Det gjør at jeg elsker den enda mer!
Innflyttingsgave fra meg selv til meg selv. Fiiiin?
P.S: Geir og jeg koste oss skikkelig i går. Bursdagsfeiringen startet på Credo, for så å slå følge med en meget sjarmerende Sherlock Holmes. Høydepunktet var alikevel 8-timers sammenhengende søvn, i og med at Una var på overnattingsbesøk hos besteforeldre. Vi lo litt ( mye! ) av oss selv: Når vi kom oss hjem i 23-tiden, satte vi oss på sofaen, så på hverandre med stort spørsmålstegn og spurte forsiktig: Seng? Øyblikket senere kom svar: Jaaaaa! 30 sekunder etter at vi la hodet på puten, snorket Geir. Hahaha. Småbarnsforelde, altså... ( Neida, kjære, du snorker ikke...)



Moj novi jastuk, poklon meni od mene za useljenje.
Moja Marit sasila ga je od zavjesa iz 70-tih. Svakoj curi treba malo roze boje u svom zivotu, slazete li se?  P.S. Geirov rodjendan prosao je super. Vecera, Sherlock Holmes, i, sto je najbolje od svega, 8 sati sna, bezprekida!

For en fin søndag dette har vært.  ( Og bedre blir den, med Geir sin sopprisotto på menyen.)
Jeg tror  også at Una har kost seg. Hun sov i ett strekk til kl. 07.29, det var en slags rekord, det.

Hun hadde samlet energi under natten, så alle lekene lå strødd utover hele gulvet i rekordfart.

Tornado Una!
Tornado Una! Sve igracke razbacane su u roku od par sekundi!


Etterhvert spiste vi på fjernkontrollene.
Nakon sto smo razbacali igracke, presli smo na jedenje daljinskih.


Og hadde en lang frokost/lunsj og kammet håret. Med både børste og kamm.
A zatim smo se cesljali i sa cesljom i sa cetkom. I naravno, probali kojeg su ukusa.


Den frisyren til Una begynner å ligne en mer og mer hentesveis.
Sta reci o Uninoj frizuri?

Siden det idag var bare 10 minus grader, mannet vi oss til en tur ut.

Før Petter gikk Monsterbakken sin, gikk vi Monsterbakken vår og hilste på våre nye naboer. De var kule.
Posto je danas samo minus 10, odlucili smo se pomoliti nos vani. I odsetati do nove kuce.


Ennå det var mildere idag, var det ikke akkurat varmt og tårene trillet.
Ali i na 10 minus, potekle su suzice od zime.


Etter en liten lur, fikk vi besøk av Kari, Per og OIa.
Per, Kari i Ola dosli su nam u posjetu.


Una var så glad over å få besøk av noen i hennes egen størrelse.
Una je bila presretna sto se napokon igrala sa nekim njene velicine.


Ellers så har vi sett litt på TV ( Vi savner Drømmehagen!).
Gledali smo TV.


Una har hjulpet mamma å pakke( Les: Rydde ut av pappeskene)
Una mi je pomagala u pakovanju.


Vi har utforsket verden. Å titte ut av vinduet er favoritt tidsfordriv.
I skupa smo gledali kroz prozor i istrazivali svijet.


Og vi har badet, så det sprutet.
A onda kupanje, gdje je Una pravila valove koji su potopili cijelu kupaonu.


Og så plasserte mamma Una i skittentøyskurven. Det pleier ikke pappa å gjøre. Og det var sååååå gøy!
Mama je smjestila Unu i vrecu za prljavi ves, i to je bilo tako smiiiiiijesnoooo!

Nå sover Una og jeg sitter her og tenker at jeg elsker henne så høyt.
Og at hun er blitt til en utrolig morsom kid.

Una sada spava, a ja razmisljam da je volim do neba. Da je ova nedelja bila savrsena. I da je Una svakim danom sve smjesnija i smjesnija.

Det er kaldt i Trondheim for tiden. Skikkelig kaldt.
En slik kulde gir røde kinn. Og alt man har lyst å gjøre, etter å ha kommet seg inn i varmen igjen, er å nusse de kinnene. Masse. Masse.

Vani je minus petnest. Od minus petnest, obrazi se zarumene. A onda sve sto covjek zeli raditi je ljubiti crvene obrazcice. Cijelo vrijeme. Puno. Puno.

For en utrolig koselig Nyttårsfeiring!
En familiegreie, i år, og like bra det.
Lille frøken var omgitt med folk som er utrolig glade i henne. Vi fikk servert utrolig god mat. Bestefar sørget for utrolig bra partyeffekter. Vi hadde utrolig bra utsikt over byens fyrverkeri. Vi fikk enda flere utrolig fine gaver.
Og vi våknet utrolig glade og uthvilt dagen etter.


Klare for ett nytt år!


Men først: Flere klementiner, takk!


Nana var nydelig i prinsessekronen.


Og når Una var ferdig med herjing på bordet, fikk vi servert verdens beste middag.


Glemte å ta bilde av den gode maten. Men min Beba, husket jeg.


Haris og Hege innleder gaveseremonien. Mange partyeffekter ble det i år.


Det sørget denne mastermind-en for.


Disse blir nok en vinner på neste fest, Haris!


Også matcher de fyrverkeriet perfekt!


Og neste morgen en strålende uthvilt frøken gjør årets første dag perfekt.